Håndtering og bruk av hest; hva er riktig?

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med en hest jeg har på helfor. Hun er nokså viljesterk, veldig følsom, og ser spøkelser overalt. Hun løper aldri ut, og er grei å stoppe, og blir hun skremt av noe er det ikke sånn at hun løper avgårde, men hun reagerer voldsomt i kroppen, noe som fører til at jeg kjenner en del på stress når vi er ute på tur, fordi jeg aldri vet hva hun kan bli skremt av, og hva jeg kan forvente meg.

Hun har holdt på med en del ting som andre kaller for å teste meg ut. Blant annet har hun stoppet opp helt, og nektet å gå videre, nektet å løfte beina sine for meg under stell, og heller flyttet seg bort fra meg så snart jeg nærmer meg beinet, osv. Har brukt opptil en halvtime på å få renset høver.

Folk rundt meg sier at jeg må være tøffere med henne, fordi hun er en type som krever en bestemt rytter. Hvis ikke vil hun tro hun kan bestemme over meg, og at hun ikke kan stole på meg. Så klart vil jeg ikke at det skal skje (selv om det nok allerede er litt slik, i og med at hun tuller en god del med meg).

Jeg har blitt bedt om å klaske til henne når hun flytter seg istedet for å løfte bein for meg, og være veldig streng. Det har jeg gjort, selv om det har kostet meg mye, men det har likevel tatt skikkelig lang tid å få henne til å gjøre som jeg vil.

Når hun har stoppet opp på tur og nektet plent å gå videre, har jeg fått beskjed om å ri med pisk. Den er jeg ikke glad i å bruke til annet enn å kile litt på rumpa for å dytte fram, men det har ikke hjulpet, heller ikke skjenkler og stemme, så da fikk jeg streng beskjed om å rappe til henne skikkelig på rumpa for å vise henne at jeg mente alvor, og da gikk hun. Etter det har jeg ikke måttet bruke pisken mer enn et par ganger, og heldigvis for det, for det river meg i hjertet.

Men hva gjør man? Jeg har ingen ønsker om å behandle en hest på denne måten, men det er altså slik hun er vant til å ha det hos de som har hatt henne til nå, og de påstår at det er dette som kreves for at hun skal kunne brukes. Folk på stallen sier at man skal huske at det er store, sterke dyr, de tåler masse, bare se hvor tøft de behandler hverandre i flokken. Man må snakke deres språk.

Jeg har denne drømmen om å kunne håndtere og bruke hesten på en helt annen måte, uten tvang og bruke av metoder som gir smerte, men at hun lystrer fordi hun ønsker å samarbeide. Skal jeg holde på slik som dette er jeg ikke sikker på om jeg ønsker å ri mer.

Jeg har aldri vært nødt til å bruke så sterke virkemidler mot en hest før, fordi hester jeg har hatt med å gjøre tidligere har vært roligere, tryggere og mer medgjørlige. Denne hesten her er en utfordring. I innhegningen er hun en engel, og jeg kan stå og kose med henne i evigheter. Der inne slapper hun av, og "slipper meg inn".

Når jeg forsøker å si noe om hvor sterkt jeg misliker denne måten å håndtere hest på, og hvilke tanker jeg har om hvordan jeg ønsker å ha det, så himler folk med øynene og spør om jeg har forlest meg på horsemanship (kan man egentlig forlese seg på sånt? ). Dette er folk som bruker både sporer og pisk aktivt.

Jeg finner ingen som kan gi meg råd og innspill om hva jeg kan gjøre for å håndtere denne hesten bedre, og hva jeg kan gjøre for å få henne til å ville samarbeide uten bruk av metoder jeg misliker. Finnes det noen her som har tips til f.eks lesestoff eller filmer (ikke engelsk hvis det ikke er tekstet på norsk), eventuelt instruktører eller kurs?

(Jeg har ikke noe sted å longere henne, ellers ville jeg gjort det. Bruk av godbiter som belønning er uaktuelt, for hun mister helt fokus, og bare tigger og går helt oppi meg for å få mer.)

Anonymous poster hash: b2c50...af9

[Gjest Gaea]

Jeg synes problemstillingen er ''enkel og grei''. Aldri straff en hest med mindre den utgjør en fare for deg eller andre (f.eks. går deg ned).

Først og fremst er det en fordel å vite at det ikke er noe fysisk galt som fører til at hun ikke vil gå, løfte ben o.l. Hesten min har vært helt fæl å ta spesielt bakben på når han hadde plager med bekkenet. Han har også bukket en del og nektet å gå i en periode da han hadde vondt i ryggen.

Dersom det ikke er noe fysisk galt hjelper det aldri å straffe. Klart, du kan få en hest som adlyder fordi den er redd for konsekvensene - men hvor koselig er egentlig det da?

Å være skvetten kan komme av flere ting, blant annet; a) hun har ikke lært at det hun skvetter av faktisk ikke er farlig. Miljøtrening og masse ros hver gang hun gjør noe riktig (om det så bare er et lite hakk bedre enn forrige gang) er viktig! b) hun føler seg generelt utrygg. Hester er flokkdyr, så du må kunne ''erstatte'' flokkfølelsen. Ikke ved å være en dominerende ''leder'', men en trygg og likeverdig venn. Slikt tar tid! c) hun har rett og slett ikke lyst til å være med deg. Det betyr ikke at hun ikke liker deg, bare at det du har å tilby (trening, tur o.l.) ikke er like attraktivt som det ''hjemme'' kan tilby (flokk, mat, ting som faktisk er essensielle for hestenes liv). Slikt kan også bygges opp, ved å gjøre det du vil gøy og verdt å forlate det andre for.

Ingen hester er frekke, tester ut o.l. De gjør det som gagner dem mest, som ganske ofte er det motsatte av hva mennesker ønsker å gjøre med dem. Man må gjøre seg selv og sine planer så attraktive som mulig, det eneste andre alternativet er å true/skade frem en annen respons.



Jeg kjenner mange som lærer bort positiv banetrening, som har timer/kurs om frihetsdressur, kroppspråk, læringspsykologi m.m. Selv har jeg lært mye av akademisk ridekunst, som jo er banetrening - gjennom det har jeg fått masse kunnskap om hvordan hester lærer, fungerer, hva som er motiverende og hva som ikke er det. Hvor holder du til? Kan nok anbefale noe om jeg vet det, men er mest kjent med folk på Østlandet da.

Ellers er det masse du kan lese og se på... Skal lete opp noen linker.

PS; det er bare å sende meg en PM om det er noe mer du lurer på/ønsker å høre noen tanker rundt. Har alltid tid til å bable om hest.

PS 2; hester behandler ikke hverandre ''røft'' i et flokkliv. Store, sterke dyr eller ei - det eneste de krever av hverandre er sin egen plass om de vil det (dermed er det ikke ''slemt'' av oss å kreve det samme - m.a.o. hesten får ikke gå deg ned) og de i høyere rang krever ofte mat om maten er begrenset. De bruker mye kroppspråk, unngår påføring av smerte med mindre det er nødvendig. De kan der i mot lekesloss o.l., som mennesker ofte ikke klarer å skille. Det finnes også hester som går unødvendig mye til angrep, gjerne pga. usikkerhet og dårlig språk (tenk paddockhest som plutselig skal gå i flokk).

PS 3; vi er ikke hester. De aller, aller fleste mangler totalt evnen til å korrigere på riktig tidspunkt, med riktig kraft og på rett måte (ikke at det pleier å være nødvendig heller - hesten ser ikke på deg som en hest heller... Men om man først skulle latt som om man var en hest altså).

Endret 14. november 2014 av Gaea

[AnonymBruker]

Hun har ikke tillit til deg. Hun stoler ikke på deg. Du er nok litt for "veik" rundt henne og tar ikke ansvar/kontroll. Det betyr at du må bli tøffere i deg selv (ikke mot hesten). Du må være mer bestemt og trygg på dine handlinger og vise hesten at du er en trygg person som kan ta kontroll i alle situasjoner. Være en god leder.

Så jeg er enig med deg. Straff er feil å bruke.

Anonymous poster hash: 04035...bd1

[Gjest Gaea]

Det er litt begrenset hvor mye tid jeg har til å finne frem ting, man har funnet frem noen sider der du sikkert kan finne litt interessant tekst, youtubevideoer, bestille filmer/bøker om du vil, etc.

Denne har jeg sett for en stund siden selv. Mener å huske at den er bra, den blir også anbefalt titt og ofte av folk jeg kjenner.

http://www.carolynresnickblog.com/

Carolyn har blant annet noe som kalles ''Waterhole Rituals'' som er noen veldig fine metoder for å sterke båndet mellom hest og menneske. Kan skrive mer på PM om ønskelig.

http://mitpferdensein.de/international/wordpress/being-with-horses/

http://stinaherberg.com/

http://www.hempfling.com/

Mer treningsrelatert så anbefaler jeg Bent Branderups videoer; http://www.bentbranderuptrainer.com/online-videos/

(rundt om i landet er det også en del instruktører og kurs)

http://epona.tv/

De har mange fine videoer om trening, helse, biomekanikk, m.m.

http://dreamvalley.no/

Her har jeg vært praktikant, mye å lære der! Hun arrangerer kurs i blant også.

Her er et eksempel på en trener jeg kjenner som er flott å bruke om du holder til på Østlandet (hun driver både med behandling, kroppspråk m.m., akademisk ridekunst); http://hesteglede.com/


''Problemet'' er vel at det sies lite ''gjør ditt, gjør datt'' i videoene til personene nevnt over; det er jo fordi alle problemstillinger og hester er unike. Men man kan likevel få noen nye tanker og ideer som man kan prøve ut etter å ha sett på/lest litt.

Avslutter med å si at jeg håper du ikke følger de andres råd - det er helt tragisk at majoriteten av folk som har hest har null peiling på hverken hestens behov, instinkter, hvordan de lærer, kan motiveres, og så videre... Så ikke vær redd for å skille deg ut, det er ikke noe annet enn positivt.

[AnonymBruker]

Hun har ikke tillit til deg. Hun stoler ikke på deg. Du er nok litt for "veik" rundt henne og tar ikke ansvar/kontroll. Det betyr at du må bli tøffere i deg selv (ikke mot hesten). Du må være mer bestemt og trygg på dine handlinger og vise hesten at du er en trygg person som kan ta kontroll i alle situasjoner. Være en god leder.

Så jeg er enig med deg. Straff er feil å bruke.

Anonymous poster hash: 04035...bd1

Det høres fornuftig ut, men hvordan blir man mer bestemt og en god leder? Jeg har aldri lært det, og heller aldri vært nødt til å markere meg sterkt med andre hester. Hvordan er man tydeligere og tøffere, liksom?

Anonymous poster hash: b2c50...af9

[AnonymBruker]

Marr: tusen takk for mange gode tips, og fine linker!

Jeg kommer absolutt ikke til å høre mer på de som forteller meg at jeg må straffe hesten min når hun ikke gjør som jeg vil. Særlig ikke etter å ha sett den første filmen du linker til. Jeg har kjent langt inn i margen at det er så feil, og jeg hater å tvinge henne, særlig hvis det involverer smerte for henne.

Jeg skjønner at jeg blir nødt til å bruke veldig, veldig mye tid på å lære å håndtere og bruke hesten på en annen måte enn jeg har gjort til nå, men jeg må nok ha hjelp, tenker jeg.

Det er nok ikke noe fysisk som hindrer hesten i å løfte bein for meg. Hun løfter dem uten å mukke når han som eier henne gjør det, og når hovslager er her. Hun tuller kun med meg. Det at hun løfter bein for eier kan jo henge sammen med at hun forventer straff for ikke å gjøre det, men jeg vet med sikkerhet at hovslageren ikke bruker slike metoder, så da vet jeg ikke helt.

Hun er også undersøkt av veterinær før jeg fikk henne på helfor, og det ble ikke funnet noe galt noe sted.

Jeg må få satt meg ordentlig inn i alt materialet i linkene her, så håper jeg at jeg greier å få gjort noe med problemene våre. Sender deg en PM etter hvert hvis jeg har behov for innspill.

Anonymous poster hash: b2c50...af9

[AnonymBruker]

Forresten: hun er nok veldig avhengig av flokken. Hun går ikke veldig gjerne ut av gården med meg alene, men hun går da. Hun er veldig nervøs hele tiden, kikker mye rundt seg, og kan stoppe mye opp og stirre inn i skogen, utover jordet osv. Går vi forbi hus er hun kjempenervøs, puster fort og høyt, og ser ut som hun er veldig nervøs for at det skal skje noe der. Kommer det en person ut av en dør skvetter hun til. Så ille at hun prøver å snu hvis vi er alene, og kan også bli sånn at hun hopper litt rundt/bukker, men litt bedre hvis vi går med andre hester. Da er hun veldig nervøs, men går etter de andre hestene, men veldig raskt, og vil gjerne småtrave for å komme seg raskt unna.

En dag vi gikk på tur med en annen hest, og kom tilbake til gården, ville jenta jeg red sammen med gå en ekstra runde, mens jeg gikk mot gårdsplassen med min hest. Da ble hun veldig urolig, selv om vi jo var hjemme igjen hos de andre hestene. Men de var i innhegningen, et godt stykke fra der vi befant oss, og hun ble alene med meg på gårdsplassen. Det ble litt bedre da jeg bandt henne fast for å sale av, men hun var rimelig urolig, fram til jeg satte henne inn til de andre. Sånt synes jeg er veldig slitsomt, men det kommer vel av at hun er utrygg.

Jeg skjønner jo at hun gjerne vil være sammen med flokken sin framfor å være alene med meg på tur, men hvordan kan jeg gjøre rideturen såpass lystbetont for henne at hun synes det er mer ok å bli med? Jeg skjønner at første bud er at hun må lære seg å stole mer på meg, men det er vel ikke sikkert hun synes tur er morsommere enn å være med de andre hestene selv om jeg greier å fiske opp i den biten?

Anonymous poster hash: b2c50...af9

[AnonymBruker]

Forresten: hun er nok veldig avhengig av flokken. Hun går ikke veldig gjerne ut av gården med meg alene, men hun går da. Hun er veldig nervøs hele tiden, kikker mye rundt seg, og kan stoppe mye opp og stirre inn i skogen, utover jordet osv. Går vi forbi hus er hun kjempenervøs, puster fort og høyt, og ser ut som hun er veldig nervøs for at det skal skje noe der. Kommer det en person ut av en dør skvetter hun til. Så ille at hun prøver å snu hvis vi er alene, og kan også bli sånn at hun hopper litt rundt/bukker, men litt bedre hvis vi går med andre hester. Da er hun veldig nervøs, men går etter de andre hestene, men veldig raskt, og vil gjerne småtrave for å komme seg raskt unna.

En dag vi gikk på tur med en annen hest, og kom tilbake til gården, ville jenta jeg red sammen med gå en ekstra runde, mens jeg gikk mot gårdsplassen med min hest. Da ble hun veldig urolig, selv om vi jo var hjemme igjen hos de andre hestene. Men de var i innhegningen, et godt stykke fra der vi befant oss, og hun ble alene med meg på gårdsplassen. Det ble litt bedre da jeg bandt henne fast for å sale av, men hun var rimelig urolig, fram til jeg satte henne inn til de andre. Sånt synes jeg er veldig slitsomt, men det kommer vel av at hun er utrygg.

Jeg skjønner jo at hun gjerne vil være sammen med flokken sin framfor å være alene med meg på tur, men hvordan kan jeg gjøre rideturen såpass lystbetont for henne at hun synes det er mer ok å bli med? Jeg skjønner at første bud er at hun må lære seg å stole mer på meg, men det er vel ikke sikkert hun synes tur er morsommere enn å være med de andre hestene selv om jeg greier å fiske opp i den biten?

Anonymous poster hash: b2c50...af9

Tror du må stole mer på deg selv, bli mer sikker. Hesten fanger nok opp signaler, og ser ikke på deg som en leder. Som leder vil jeg si en som tar avgjørelser, en som er konsenkvent, sikker, og gjør alt med den største selvfølge. Tviler du på noe av dette så vil også hesten tvile på deg. Jeg tror hester tester ut, men ikke for å være slemme, men for å teste ut om du kan ta avgjørelser, og se om du er sterkere mentalt enn seg selv som noe den kan stole på.

Ville fokusert veldig mye på bakkearbeid, turer til fots, longering og bare få en sterkere forståelse for hesten og deg selv sammen med den. Bli kjent på en annen måte enn alle forteller deg, og fra hesteryggen. Glem alle tips som kommer fra snobbete folk som operer på samme måte, som tror veien er å være streng, med sporer og pisk. Ta tips fra en person du vil være! Hestemiljøet er det verste jeg vet! Og alle staller har disse menneskene som tror de sitter på fasiten og er verdensmestere fordi de konkurrerer eller klarer å true en hest til å adlyde (straff) Det er ikke det godt samarbeid og hestehold dreier seg om. Det er ikke de som setter seg i respekt på den måten at hesten adlyder fordi den ikke vil ha et slag med pisken over rumpa, bli skreket til og dyttet på. Ja, det funker nok, men godt samarbeid vil det aldri bli. Så ikke hør på de andre. Stol på deg selv, men gjør det med selvsikkerhet! Det er så mye en hest kan lære deg, lytt til den istedet enn å gjøre det som forventes av alle.

Har hest selv som jeg fikk da den var føll. I dag har vi en dyp forståelse og respekt for hverandre. En følelse som er ubeskrivelig og det er kanskje klisje, men selv uten utstyr så føles det som vi er en, og det er slik det skal være. Det er du hesten skal høre på, ikke trusler, og straff. Og det fungerer. Har man tro på seg selv, så vil også hesten ha det. Er man nervøs så vil også hesten være det. Det er en fin gjenspeiling som avslører veldig mye. Fortsett å jobbe på måten du føler for, bare bli ordentlig kjent først!

Anonymous poster hash: ccbfc...f32

[AnonymBruker]

Det høres fornuftig ut, men hvordan blir man mer bestemt og en god leder? Jeg har aldri lært det, og heller aldri vært nødt til å markere meg sterkt med andre hester. Hvordan er man tydeligere og tøffere, liksom?

Anonymous poster hash: b2c50...af9

Det er ingen fysisk teknikk. Du må gå i deg selv og spørre hvorfor du er så usikker. Hesten speiler deg. Når du er utydelig, usikker og nervøs blir hesten dette også. Gå tilbake noen skritt og gjør det du er trygg på og behersker og gå forsiktig ut av din komfortsone litt etter litt. Pass på at du opplever mestringsfølelsen i alt du gjør.

Anonymous poster hash: 04035...bd1

[absinthia]

Mange bra råd over her.

I din situasjon ville jeg prøvd meg frem med klikkertrening. Det er ikke sikkert at det skjer noen kjempestore under, men det styrker båndet mellom dere.

[AnonymBruker]

Tusen takk for veldig fine råd og tips!

Kan man klikkertrene en hest uten å gi godbiter? Hun blir helt tullete av godbiter, og mister all fokus. Holder det med ros og klapp istedet?

Anonymous poster hash: b2c50...af9

[absinthia]

Tusen takk for veldig fine råd og tips! Kan man klikkertrene en hest uten å gi godbiter? Hun blir helt tullete av godbiter, og mister all fokus. Holder det med ros og klapp istedet? Anonymous poster hash: b2c50...af9

Kommer an på hva hun liker. Det som er greit med godbiter er at det kan gis veldig kjapt. I steden for å skaffe deg en klikker kan du forresten bruke stemmen i steden for ( eller sammen med en klikker) og si f.eks Jaaaa... i en glad tone, rett før belønningen.

Selv om hun mister all fokus av godbiter til vanlig så kan det tenkes at hun blir flinkere til å fokusere på å gjøre ting slik at hun får en godbit etter litt trening. I begynnelsen legges lista svært lavt, så du lærer henne først og fremst at hun får en godbit straks når du gir et gitt signal, så utvikler du det derfra.

Les litt om klikkertrening. Det er ikke viktig om det du leser gjelder hester eller andre dyr, da det er hovedtrekkene som gjelder uansett. Viktig å legge opp til at hun lykkes mest mulig. Best læring får en når eleven lykkes i ca 80% av tilfellene enten det gjelder folk eller dyr.

Skal finne en video til deg, bare vent litt.

Endret 16. november 2014 av absinthia

[absinthia]

En liten innføring i klikkertrening med hest:

[absinthia]

Her er en til som handler om sikkerhetsrutiner:

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men først og fremst fordi jeg har sett det utenfra.

En fantastisk flott jente fikk en hest på fôr, men som ble skremt en av de første gangene på tur da hesten ble skremt av en bestemt ting og stakk ut med henne. Jeg har vært på tur med henne gjentatte ganger senere, og jeg ser nøyaktig hva som skjer. Hun spenner seg noe helt enormt på hesteryggen, spesielt når noe hun tror hesten kan reagere på nærmer seg, holder pusten, stivner i hendene og gir hesten alle signaler om at dette er farlig. Hun merker det over hodet ikke selv, selv ikke når noen sier det, for hun er så fokusert på at hesten er redd og kan stikke. Jeg har selv vært på tur med denne hesten, og da er hun overhodet ikke redd eller nervøs.

Hvordan man skal endre situasjonen, vet jeg ikke, men jeg tror det er viktig at man innser hvilken påvirkning man selv har på hesten, hva man selv gjør dere oppe og kanskje mindre på hesten? Når jeg rir en nervøs hest er jeg bevisst på å ikke se på det som kan skremme den, jeg passer på å puste dypt inn og ut og ikke være anspent i beina, samtidig som jeg rolig gir de vanlige beskjedene om å gå forbi. Hvis hesten stopper, eller forsøker å snu, så korrigerer jeg rolig hesten i riktig retning, venter litt, for så å gi en ny beskjed om at vi skal gå fremover. Jeg gir meg ikke før hesten gjør det, men jeg legger ikke mer press på hesten enn normalt. Den får tid til å tenke, jeg får tid til å puse og slappe av. De første gangene dette skjer, får hesten snu og begynne på hjemveien når den har tatt noen skritt fremover. Dette som belønning.

Anonymous poster hash: eb0c9...680

[AnonymBruker]

 

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men først og fremst fordi jeg har sett det utenfra. 

 

En fantastisk flott jente fikk en hest på fôr, men som ble skremt en av de første gangene på tur da hesten ble skremt av en bestemt ting og stakk ut med henne. Jeg har vært på tur med henne gjentatte ganger senere, og jeg ser nøyaktig hva som skjer. Hun spenner seg noe helt enormt på hesteryggen, spesielt når noe hun tror hesten kan reagere på nærmer seg, holder pusten, stivner i hendene og gir hesten alle signaler om at dette er farlig. Hun merker det over hodet ikke selv, selv ikke når noen sier det, for hun er så fokusert på at hesten er redd og kan stikke. Jeg har selv vært på tur med denne hesten, og da er hun overhodet ikke redd eller nervøs.  

 

Hvordan man skal endre situasjonen, vet jeg ikke, men jeg tror det er viktig at man innser hvilken påvirkning man selv har på hesten, hva man selv gjør dere oppe og kanskje mindre på hesten? Når jeg rir en nervøs hest er jeg bevisst på å ikke se på det som kan skremme den, jeg passer på å puste dypt inn og ut og ikke være anspent i beina, samtidig som jeg rolig gir de vanlige beskjedene om å gå forbi. Hvis hesten stopper, eller forsøker å snu, så korrigerer jeg rolig hesten i riktig retning, venter litt, for så å gi en ny beskjed om at vi skal gå fremover. Jeg gir meg ikke før hesten gjør det, men jeg legger ikke mer press på hesten enn normalt. Den får tid til å tenke, jeg får tid til å puse og slappe av. De første gangene dette skjer, får hesten snu og begynne på hjemveien når den har tatt noen skritt fremover. Dette som belønning. 

Anonymous poster hash: eb0c9...680

 

Det du sa er helt riktig, helt fram til det i uthevet skrift. Da lærer jo hesten at dette er noe farlig.

Anonymous poster hash: fd568...6e3

[AnonymBruker]

Jeg tror også at du må se på deg selv litt utenfra og tenke over hvilke signaler du sender. Har du vurdert å la noen filme deg med hesten, f.eks. i situasjoner du vet blir trøblete som ved hovstell?

 

Et mer konkret tips rundt stell, still hesten opp et sted der den ikke kan bevege seg unna når du skal stelle hovene. F.eks. langs et gjerde/vegg. Prøv å ikke spenn deg eller nøle for mye når det nærmer seg hovstell, bare pust dypt og gjør det rolig og bestemt! Ikke åpne for "diskusjon" med hesten, just do it!

Anonymous poster hash: ab848...24c

[AnonymBruker]

Denne tråden hadde jeg glemt! Så rart å lese her igjen nå, over et halvår etter at jeg startet den.

 

Det har gått veldig framover med oss, altså. Vi har mye bedre kommunikasjon nå, og å kødde med meg under stell har hun helt sluttet med. Men det tok tid! 

 

Det første jeg gjorde, var å gå i meg selv. Jeg sorterte ut i hvilke situasjoner jeg ble engstelig, hvorfor, og hva jeg gjorde da. Jeg startet med situasjoner som oppsto under stell. Hun ville flytte seg unna meg når jeg skulle løfte et bein, og allerede da begynte jeg å kjenne at det knøt seg litt i magen. Jeg ble engstelig når jeg endelig hadde klart å komme dit at jeg greide å få henne til å løfte beinet, og hun begynte å trekke til seg beinet. Jeg hadde selvsagt en forventning om hva som skulle skje, og det skjedde. Så da ga jeg meg. Og hun skjønte at hun kunne nekte meg å løfte beina hennes. 

 

Det jeg gjorde, var at jeg fikk eieren hennes til stallen for å hjelpe meg. Han løftet (og da startet hun å tulle med han også ), men han var tøffere enn meg, og ga seg ikke, men holdt igjen da hun ville trekke beinet til seg. Da fikk jeg se at hun ikke gjorde noe farlig, hun trengte bare at man ikke ga seg på tørre møkka. Etter at han hadde løftet en runde, løftet jeg en runde. Hun tøyset litt, men jeg fikk løfte alle fire bein. Jeg fortsatte å øve på dette hver dag. Det hendte at hun ville tulle med meg, men da var jeg bare beinhard, og brukte alt jeg hadde av krefter på å bare holde beinet hennes oppe, mens jeg sa nei med streng stemme. Nå skjer det ikke lenger. Hun løfter beina før jeg ber om det, og jeg kan bruke tid, og gjøre hva jeg vil med dem.

 

Det andre problemet, med å gå tur alene, har jeg fortsatt. Dvs: jeg har lagt alene-turene på is. Jeg har kommet til at jeg må bygge opp forholdet oss imellom før jeg begynner å utfordre det. Jeg har funnet en jente som jeg liker å ri på tur med, og vi rir sammen. Hun har hatt hest i mange år, og er veldig trygg på seg selv og det hun holder på med. Hun har full kontroll på hesten sin, og jeg stoler veldig på henne. Vi har blitt gode venner, og rir på tur sammen et par ganger i uka. Hun vet om mine problemer, og er en fin støtte for meg. Det gjør at jeg kjenner meg tryggere på tur, noe som igjen merkes på hesten min. Jeg har brukt rådene jeg har fått her, og fokusert på å opptre selvsikkert og avslappet rundt hesten. Når ridevenninnen min og jeg skal ut på tur, steller vi hestene sammen, og har tusen ting å skravle om, så stemningen er avslappet - og det samme er hestene. Mens vi går på tur skravler vi også mye, sånn at jeg har det å konsentrere meg om, og ikke så mye på hva hesten min kan komme til å reagere på. Jeg har også tatt til meg rådet jeg fikk her, om ikke å se på det jeg vet hesten er redd for, som kan være alt fra et postkassestativ til en stabel med tømmer. Jeg fokuserer på å være avslappet i kroppen, og puster rolig, med magen. Også roser jeg henne masse når hun er flink. Det hender hun skvetter skikkelig, Jeg har da erfart at det eneste hun gjør er å skvette til, hun løper ikke ut, hiver meg av, eller gjør andre, potensielt farlige ting, så da greier jeg også å forholde meg rolig de gangene det skjer. Det at jeg rir med en jeg er trygg på hjelper meg også til å forholde meg rolig når sånt oppstår, og det skjer sjeldnere og sjeldnere.

De dressurøvelsene jeg kan, og som kan brukes mens man likevel går på tur, gjør jeg når jeg merker at hun trenger å avledes litt, og det fungerer!

 

Det kan tenkes at det er lenge til jeg vil vurdere å gå på tur alene, men jeg synes ikke det gjør så mye. Det er uansett hyggelig å gå på tur med selskap, både for meg og for hesten.

 

I tillegg har jeg brukt litt tid på å tømmekjøre. Det er morsomt, og det fungerer veldig fint mellom oss når vi gjør det.

Også har jeg gjort litt miljøtrening med henne fra bakken. Jeg har lagt merke til ting hun er redd for, og greid å lære henne til å slutte å være redd. F.eks oppdaget jeg en dag det regnet sånn, og jeg kom og skulle gi vitaminer ute i innhegningen, at hun var redd for paraply. Dagen etter tok jeg med meg en oppslått paraply inn til henne, og bar den opp ned, med gulrotbiter oppi. Da ble hun så klart interessert, og nærmet seg etter hvert. Til slutt spiste hun alle gulrotbitene. Etterpå snuste hun på paraplyen, og undersøkte den for flere godbiter. Etter hvert kunne jeg stryke paraplyen over kroppen hennes, både utslått og nedslått, og jeg kunne slå den opp og igjen rett foran henne uten at hun skvatt. Spesielt etter slike øvelser har eg merket at hun har blitt mer knyttet til meg. Hun virker mer interessert i å være sammen med meg, og har blitt mer kosete. Før virket hun nærmest uinteressert, mens nå komme hun til meg når jeg er ute i innhegningen, og vil gjerne ha kos, eller bare henge rundt meg. Mens jeg steller henne tar hun ofte kontakt ved å snu seg mot meg og snuse på meg, nafse meg i håret osv. Vi får generelt bedre og bedre kontakt, og hun begynner å føles som "min hest".

 

Det var skikkelig bra å lese her nå. Jeg føler meg enda mer mottagelig for rådene jeg fikk her, nå når jeg har kommet så langt, og jeg kommer til å ta dem med meg videre. Tusen takk for all hjelp jeg har fått!

Anonymous poster hash: 7633c...281

[Brimi]

Så flott! Det er så gøy å høre at ting ordner seg! Før hadde jeg ikke problemer med å bruke pisk, men jeg overdrev aldri. Jeg likte det ikke noe særlig.

Husker jeg var på besøk på en gård hvor jeg fikk ri en hest. Etter at vi var ferdige så hoppet jeg av og leide hesten over tunet og til huset. For jeg ville vite om jeg skulle skylle hesten. Gikk så tilbake. Da venninna mi og eieren kom ned så var de helt sjokkerte. Det viste seg nemlig det at den hesten ikke var vandt til å leies på stall området. Den var vandt med å løpe ut og inn fra stallen og jordet. Og hadde tydeligvis gjort det etter man hadde ridd og sånt. Jeg måtte snakke til den et par ganger da, men allikevel.

Så ja, jeg tror det har noe med selvsikkerheten og gjøre. For jeg tror jeg hadde vært fryktelig nervøs om jeg hadde visst om det på forhånd.