Dårlig sosial start i ny jobb - noen tips? :(

[AnonymBruker]

Når man starter i en ny jobb synes jeg det er ganske naturlig at man tar en runde rundt og presenterer seg selv, og ikke forventer at alle andre skal komme bort.

Når det er sagt så høres det ut som en kjip gjeng.

Anonymous poster hash: 019b4...0c8

[miip]

Dette høres kjedelig ut. Fra de arbeidsplassene jeg har hatt, er jeg vant til at man preiker sammen, og alltid inkluderer de nye så de føler seg velkommen og finner sin plass! Det er også motiverende med et godt miljø slik at arbeidet på en måte blir kjekkere også.

Håper det løsner seg litt, og at det blir bedre når du blir litt varm i trøya. Kanskje du kan være den som gjør miljøet bedre? I og med at du hadde det fint på den andre plassen, så tenker jeg at det ikke er du som er problemet. At det bare er en stille gjeng, eller at det kan ha litt med å gjøre at du er helt ny.

Ja, det er veldig kjedelig. Og hver dag så prøver jeg å tenke at "idag blir det sikkert bedre". Men må innrømme jeg blir like skuffet hver gang. Man kjenner det med en gang man går inn i rommet, at det er skikkelig laber stemning. Og det er ingen som snakker sammen, bortsett fra en og annen flåsete fleip, før stillheten senker seg på nytt. For meg betyr miljø og trivsel veldig mye - merker jeg nå ;( Ja jeg håper at det kanskje løsner etter hvert, og at jeg kan være med å bidra litt

[miip]

Når man starter i en ny jobb synes jeg det er ganske naturlig at man tar en runde rundt og presenterer seg selv, og ikke forventer at alle andre skal komme bort.

Når det er sagt så høres det ut som en kjip gjeng.

Anonymous poster hash: 019b4...0c8

Ja, selvfølgelig er det naturlig, og helt vanlig å gjøre Men som sagt så viste jeg av alle sammen fra før, og var på hilsern med dem. Både jeg og dem viste veldig godt hvem hverandre er. Etter nesten 2 år i selskapet, så blir det litt merkelig å skulle gå rundt å presentere seg, alle vet jo hvem jeg er (selv om de ikke kjenner meg noe særlig ut over navn).

[miip]

Jeg syns det høres ut som du har en veldig god innstilling i alle fall, så forhåpentligvis kan den være med å bedre ting litt. Hva med å snakke med HR-ansavarlig/tillitsvalgt om å få i gang litt mer sosiale tiltak? Det er jo pyton å ikke ha et bra arbeidsmiljø.

Anonymous poster hash: 5b274...4db

Ja, som sagt,så har jeg ikke gitt opp enda. Selv om jeg må innrømme at jeg enkelte dager føler meg litt motløs og tung til sinns når jeg drar hjem fra jobb. Det som er - utrolig nok, er at jeg faktisk tror at DE syns at de har et godt miljø. Så jeg vet ikke om jeg, som ny, vil begynne å "klage" og koble inn HR. I hvert fall ikke så tidlig. Da blir jeg vel i hvertfall upopulær ;( Jeg tror nok kanskje at de som er "bærere" av denne kulturen/miljøet, trives i det. De føler seg sikkert litt som en kompisgjeng. Jeg har vært med på en sosial sammenkomst så langt, og der var det likedan. Veldig stille, inntil de hadde konsumert noen øl. Da gikk praten litt lettere. Men de gangene de faktisk prater, så er det aldri noe med substans. Som nevnt tidligere prater de bare om veldig overfladiske ting, og gjerne interne spøker, som ofte går på bekostning av andre. Det er aldri så "dypt" som f.eks å prate om hvor man bor, hva man gjør på fritiden, eller hvor man liker å reise (bare for å ta noen eksempler). Og når det aldri er rom for å prate om sånne ting, så blir det veldig vanskelig å by på seg selv. Jeg har liksom ikke så mye å bidra med, når de fyrer av interne ord og uttrykk, i og med at jeg aldri var tilstede den gangen dette uttrykke/spøken ble etablert. Om du skjønner Det blir også dumt å late som jeg syns det er såå morsomt, når de vet at jeg egentlig ikke skjønner helt hva de ler av.

[miip]

Jeg har selv nettopp byttet jobbet internt i bedriften, fra et ganske kvinnedominert miljø til et mannsdominert miljø. Allikevel må jeg si at jeg aldri har opplevd det slik som du har gjort her. Og jeg jobber et sted hvor det kreves stillhet og konsentrasjon, men det er en avslappet stemning og alle kan spørre hverandre.

Har du snakket med HR? Kanskje sjefen over sjefen en gang til? Vanskelig å si hva du skal gjøre, men dette virker jo ikke bra. Jeg er selv en introvert og stille person, men dette hørtes egentlig ganske fælt ut.

Mvh Yvonne

Ser flere har tipset om å høre med HR. Som nevnt så tror jeg faktisk at DE selv, føler de har et veldig godt miljø. Og dersom man trives med kun overfladisk snakk, og interne spøker og skikkelig guttehumor, så vel... Kanskje man trives. Så dersom jeg hadde klaget videre opp i systemet, så vet jeg ikke hva HR kunne foretatt seg, for å være ærlig. De kan jo ikke forandre personligheten til dem som jobber der.

Jeg prøver å tenke "bare dra på jobb, og gjør det du skal, og drit i dem", men det er faktisk ikke så lett nei. Det er veldig belastende og tungt. Å gå en hel arbeidsdag, og ikke snakke med noen - jeg blir nesten smågal. Nå skal det sies at de få damene som er der utenom meg, ikke akkurat er veldig sosiale de heller. Usikker på om det har med kjønnssammensetningen, eller om det er miljøet og kulturen generelt.

[miip]

Du har fått mange svar som går på mansdominerte arbeidsplasser og forskjellen mellom menn og kvinner, så jeg velger å ikke gå inn på det.

Når jeg leser innlegget ditt så reagerer jeg på hvordan du omtaler kollegene dine. Du synes begge to er mindre faglig dyktig, og lederen som du hadde før var uegnet som leder slik du ser det. Er du sikker på at disse holdningene dine ikke skinner gjennom? Du er veldig opptatt av å forklare hva som er galt med de andre/ miljøet etc. Du har også etter kort tid gitt kritikk på egen leder, noe som du kan være helt sikker på at har kommet de andre for øre. Skjønner godt at de blir utrygg på deg. Nå har du etter kort tid blitt omplassert til et nytt team, hva skyldes det?

Jeg mener slett ikke å være kritisk for jeg kan se at du ligger nede for telling, og jeg vil ikke sparke noen som ligger nede, men prøv å se på deg med de andres blikk om noe også kan ligge hos deg.

Anonymous poster hash: ca1d6...db1

Jeg er fullstendig klar over at man som ny skal være åpen og ydmyk. Men når det er sagt, så må man få lov å reagere når nærmeste leder overhodet ikke følger opp. Han hadde ikke engang tenkt over at jeg trengte opplæring, men plasserte meg foran en pult, og ba meg starte å jobbe. Han var heller ikke på plass når jeg kom, første dag på jobb, men jeg måtte sitte en tid og bare vente, uten å ha noe å ta meg til .Er dette virkelig for mye å kreve? Og ja, begge to er i mine øyne faglig svake. Dvs, lederen kan ingen verdens ting, og jeg har overhørt andre gruppeledere fortelle han at han MÅ igjennom det og det kurset osv, uten at det virker som han har noen interesse av dette. Og han andre har jeg tatt i å svare direkte feil mange ganger. Mulig jeg er noe bastant, men det er ikke noe synsing. Enten har folk det faglige på plass, eller ikke. Og dette har jeg selvfølgelig ikke gått rundt og snakket om til andre på avdelingen, så det kan ikke ha kommet dem for øre. Både jeg og han andre ble omplassert, og dette skyldes utelukkende omorganisering. Det var også frivillig, og ikke noe som ble tredd ned over hodet på oss.

Og ja, det kan jo godt hende at det er ting jeg sier/gjør, eller signaler jeg sender ut. Dette har jeg tenkt veldig mye på. Etter (i mine øyne) den veldig dårlige starten, og påfølgende dårlig oppfølging - samtidig, som at alle virker i å ikke ville inkludere og bli kjent, så har jeg jo blitt enormt selvbevisst. Tenker over og analyserer absolutt alt jeg sier og gjør. Alt fra det jeg sier i ord, til kroppsspråk. Selvtilliten har jo sunket ganske mye, av å ha det sånn på jobb nå den siste mnd. Man begynner jo selvfølgelig å tenke over om det er noe galt med en selv. Og tro meg, hvis noen hadde gitt meg en tilbakemelding på ting jeg gjorde/sa, som var årsak til dette - så hadde jeg tatt det til meg på flekken. Vil jo at andre skal oppleve meg som en hyggelig og okei kollega.

[gullhjerte]

Du kan jo invitere med deg på lønningspils/annen anledning med alkohol i moderate mengder. Fælt at det skal måtte være sånn, men for mange løsner praten først med alkohol innabords. Da får dere felles opplevelser også, og isen er brutt. Bare sørg for at du ikke drikker for mye, så kjøpe ting skjer og stillheten blir enda mer trykkende. 😉

Dette rådet er kanskje litt flåsete, men jeg har dessverre ingen bedre råd til deg. Lykke til ☺

[AnonymBruker]

TS, jeg tror ikke d u har mange andre muligheter her, enn:

1) Aksepter ditt nye arbeidsmiljø og gjør det beste du kan ut av det. Kanskje du skal bli venn med hun andre kvinnen. Uansett må du bare akseptere at du har begynt i en avdeling der omgangstonen er en helt annen enn hva du er vant med.

2) Slutt, finn deg en annen jobb.

Dette er faktisk dine to muligheter. Det høres ut som om du burde velge den andre.

Hvorfor er du så sint fordi ingen kom og hilste første dagen? Du er et voksent menneske, du kunne gått og hilst selv. Ingen grunn til å sitte og sture. Og hva ønsker du å oppnå med å få vårt gehør for at "ja, det var slemt av dine nye kolleger å ikke hilse". Det spiller jo ingen rolle! Det er skjedd! Du håndterte situasjonen dårlig. Lær av det.

Anonymous poster hash: ad6a6...bf2

[miip]

TS, jeg tror ikke d u har mange andre muligheter her, enn:

1) Aksepter ditt nye arbeidsmiljø og gjør det beste du kan ut av det. Kanskje du skal bli venn med hun andre kvinnen. Uansett må du bare akseptere at du har begynt i en avdeling der omgangstonen er en helt annen enn hva du er vant med.

2) Slutt, finn deg en annen jobb.

Dette er faktisk dine to muligheter. Det høres ut som om du burde velge den andre.

Hvorfor er du så sint fordi ingen kom og hilste første dagen? Du er et voksent menneske, du kunne gått og hilst selv. Ingen grunn til å sitte og sture. Og hva ønsker du å oppnå med å få vårt gehør for at "ja, det var slemt av dine nye kolleger å ikke hilse". Det spiller jo ingen rolle! Det er skjedd! Du håndterte situasjonen dårlig. Lær av det.

Anonymous poster hash: ad6a6...bf2

Svarer litt sent, da jeg ikke har vært særlig aktiv i påsken.

Selvfølgelig har jeg ikke annet valg enn å akseptere det, eller å finne meg noe annet. Alt jeg kan påvirke er meg selv, og deretter via dette forhåpentligvis bidra til et bedre/mer inkluderende miljø. Dette er jeg fullstendig klar over. Og ja, jeg er et voksent menneske? Det er vel du også, og da skjønner du vel at forum er til for å lufte tanker og refleksjoner? Hvis du allerede har svaret på alt, så trenger du vel ikke være tilstede på dette forumet.

Nå synes jeg kanskje du er litt vel bastant. Jeg er absolutt ikke sint, på noen som helst måte. Var vel heller det at jeg ble litt skuffet, og følte meg lite inkludert. Og JO, jeg mener faktisk at det er mer normalt at de som jobber på en avdeling fra før, er de som har hovedansvaret for å være imøtekommende første dag i ny jobb, og ikke at den nyansatte selv skal måtte reise seg opp og oppsøke de andre aktivt. Man vil jo helst ikke trenge seg på, og forstyrre. Som nevnt tidligere mente jeg ikke at de skulle komme å presentere seg, jeg vet jo navnene deres fra før. Det var heller mer det å bare komme bort å småprate litt, og være inkluderende første dag. Nå vet jeg ikke hvilke steder du har jobbet før, men det er i mine øyne ganske merkelig om en nyansatt første dag, blir overlatt til seg selv, og selv får det fulle ansvaret for å bli inkludert. Jeg har aldri tidligere opplevd noe lignende i tidligere jobber. Som jeg også nevnte så var det helt stille i rommet, og ingen andre som pratet, alle stirret bare inn i hver sin skjerm. Da er det heller ikke særlig enkelt å skulle gå bort til noen, og bare begynne å prate. Da signaliserer de allerede at de ikke er særlig interessert i å prate med deg i utgangspunktet. Dog, tror jeg vi får være enige i å være uenige.

Når dette er sagt, så synes jeg faktisk at det går ørlite bedre på jobb nå. Virker som folk har løsnet litt opp, og jeg har tro på at det etterhvert vil bli veldig bra Setter uansett pris på alle svar her inne, fra alle sammen. Hyggelig at så mange tar seg tid til å faktisk legge igjen en melding.