Så ekstremt ubesluttsom...

[AnonymBruker]

Hei Jeg har alltid vært en fornuftig jente som har gjort alt etter boka. Vidergående, langvarig forhold, universitet, rett i jobb osv.

Nå sitter jeg med samboer og sammen eier vi hus, hund, to katter, to biler osv. i en alder av 24 og 29 år. Problemet er at jeg stadig føler meg ulykkelig, og tenker ´´Is that it?``

Jeg har begynt å fantasere og drømme om andre ting, som f.eks å gjøre det slutt med samboeren, reise til en storby og ta en master der, dra på backpackingtur til Asia, finne en ny mann å gifte meg med, få barn osv.

Problemet mitt er at jeg er så fryktelig ubesluttsom. En dag vil jeg flytte hjem til foreldrene mine, mens en annen dag vil jeg finne meg egen leilighet. En dag vil jeg gifte meg og få barn med samboeren min, mens jeg en annen dag vil bryte ut av forholdet. En dag vil jeg garantert elske jobben min, mens en annen dag vil jeg levere oppsigelse. Og slik fortsetter det hver dag.

Hvorfor er jeg så fordømt ubesluttsom? Jeg har aldri vært slik før. Jeg aner ikke lenger hva jeg vil i livet mitt.. Jeg har et tankekjør uten like hver dag/natt, og kommer aldri frem til et svar. Jeg er fullstendig utkjørt, og føler jeg går rundt som en ulykkelig robot. Jeg forsover meg en gang i uka i gjennomsnitt fordi jeg sitter oppe til langt på natt å tenker. Om kvelden kan jeg faktisk finne ut hva jeg vil, for å så våkne opp dagen etter å tenke ´´nei herregud, det vil jeg jo ikke´´.

Jeg blir gal. What to do?!

Anonymous poster hash: 12c48...626

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett at dette handler om at du har vært "the good girl" som gikk fra skole til jobb og fant mann som mennesker vanligvis gjør, og nå "kjeder" du deg fordi du ikke har opplevd noe.

Skjønner at du har det slik. Anbefaler å snakke med din mann om ikke dere eller du kan reise av og til, oppleve noe og gjøre det du har lyst til før du eventuelt får barn.

Anonymous poster hash: 24432...d97

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett at dette handler om at du har vært "the good girl" som gikk fra skole til jobb og fant mann som mennesker vanligvis gjør, og nå "kjeder" du deg fordi du ikke har opplevd noe.

Skjønner at du har det slik. Anbefaler å snakke med din mann om ikke dere eller du kan reise av og til, oppleve noe og gjøre det du har lyst til før du eventuelt får barn.

Anonymous poster hash: 24432...d97

Vi har gjort mye sammen og en del med venninner, men jeg føler bare at livet ikke er som det skulle. Jeg er ikke lykkelig i dette A4 livet med samboeren min. Derfor drømmer jeg meg vekk hele tiden.

ts

Anonymous poster hash: 12c48...626

[Gjest Usminket]

kvartlivskrise?

[Gjest FuturePrimitive]

Du er sånn fordi du har sett for mye sex and the city , girls og andre fjollete ting som forteller deg at du som kvinne skal være så jævla "vanskelig", vimsete og ubesluttsom. Les noe jævla kjedelig voksenlitteratur, se noen kritikerroste filmer, gå en tur i skauen, kjøp deg en katt eller ei bikkje, begynn å drikk vin, kjøp deg en toyota og bare vær glad over at du bor i et trygt land, er rikere enn 90% av verdens befolkning og slutt å klage over at livet ditt er så jævla enkelt.

Sånn

[Gjest FuturePrimitive]

Eventuelt så selg alt og flytt til India og lev i dritt og møkk, eller end opp som hore i Las Vegas. What do you want? Du vil ikke leve A4? Du vet ikke hvor priviligert du er som KAN leve A4. Du bare kan ikke bli fornøyd, eller hva? Det er problemet

Vi trenger alle noe for å gjøre oss lykkelige, og de fleste gjør feilen å søke så langt utenfor seg selv. Lykke finner du innvendig, når du har blitt kjent med deg selv. Det blir du ikke av å søke "kunstnerdrømmen" i New York eller ta bongotrommekurs på Elfenbenkysten et halvår. Du blir det av å lese, lære, og bli flink til å nyte det enkle - som natur, dyr, hverdagen med et glass øl på verandaen i mens ungene leker i hagen. Slike ting.

[Gjest supernova_87]

Eventuelt så selg alt og flytt til India og lev i dritt og møkk, eller end opp som hore i Las Vegas. What do you want? Du vil ikke leve A4? Du vet ikke hvor priviligert du er som KAN leve A4. Du bare kan ikke bli fornøyd, eller hva? Det er problemet

Vi trenger alle noe for å gjøre oss lykkelige, og de fleste gjør feilen å søke så langt utenfor seg selv. Lykke finner du innvendig, når du har blitt kjent med deg selv. Det blir du ikke av å søke "kunstnerdrømmen" i New York eller ta bongotrommekurs på Elfenbenkysten et halvår. Du blir det av å lese, lære, og bli flink til å nyte det enkle - som natur, dyr, hverdagen med et glass øl på verandaen i mens ungene leker i hagen. Slike ting.

Har TS sagt noe som helst om at hun ikke vet at hun er priviligert? Det er ikke akkurat sånn at hun velger å føle seg utilfreds. Man kan ha mye takknemlighet her i verden, men den gjør deg ikke lykkelig.

Ellers var det siste avsnittet veldig fint.

[AnonymBruker]

Du er sånn fordi du har sett for mye sex and the city , girls og andre fjollete ting som forteller deg at du som kvinne skal være så jævla "vanskelig", vimsete og ubesluttsom. Les noe jævla kjedelig voksenlitteratur, se noen kritikerroste filmer, gå en tur i skauen, kjøp deg en katt eller ei bikkje, begynn å drikk vin, kjøp deg en toyota og bare vær glad over at du bor i et trygt land, er rikere enn 90% av verdens befolkning og slutt å klage over at livet ditt er så jævla enkelt.

Sånn

Jeg har to katter og en hund, trenger ikke flere.

ts

Anonymous poster hash: 12c48...626

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg har to katter og en hund, trenger ikke flere.

ts

Anonymous poster hash: 12c48...626

Det var liksom det du fikk ut av det jeg skrev..

OK.

Lykke til

[AnonymBruker]

Du er sånn fordi du har sett for mye sex and the city , girls og andre fjollete ting som forteller deg at du som kvinne skal være så jævla "vanskelig", vimsete og ubesluttsom. Les noe jævla kjedelig voksenlitteratur, se noen kritikerroste filmer, gå en tur i skauen, kjøp deg en katt eller ei bikkje, begynn å drikk vin, kjøp deg en toyota og bare vær glad over at du bor i et trygt land, er rikere enn 90% av verdens befolkning og slutt å klage over at livet ditt er så jævla enkelt.

Sånn

Har du i det hele tatt lest startinnlegget?

Anonymous poster hash: f16b0...d44

[AnonymBruker]

Jeg er sånn og har etter mange år funnet ut at jeg har forpliktelsevegring. Kanskje du og?

Anonymous poster hash: d96ce...809

[AnonymBruker]

Det var liksom det du fikk ut av det jeg skrev..

OK.

Lykke til

TS har jo gjort nettopp de tingene du nevnte. Og hun kjeder seg. Følg med i timen!

Anonymous poster hash: c2e35...d1b

[AnonymBruker]

Du kan jo eventuelt ta deg permisjon fra jobben og gjøre noe veldedig arbeid i utlandet?

Anonymous poster hash: f1e54...c9d

[Lanoungen]

Hva med å spørre samboer om å flytte til utlandet et år? New York, London, Sydney bare for å oppleve en virkelig storby? Evt dra til Afrika og jobbe som frivillige? Eller dra på backpacking? Starte med frivillighetsarbeid i byen din for noe du virkelig brenner for?
Gjør noe som gjør at du føler at du betyr noe, at du gjør en forskjell der du er!

Uansett hva, så syns jeg du skal snakke med kjæresten din om disse følelsene, han fortjener å vite at du er usikker på hva du ønsker fremover. Du trenger ikke å direkte si at du er svært usikker på han, men bare fortell han om hvordan du har et stort ønske om å slutte å leve dette A4 livet, og har lyst til å gjøre noe mer med livet før du virkelig slår deg til ro.

Han er tross alt kjæresten din og hvem vet, kanskje han kjenner på de samme tingene?

[Kraula]

Høres ut som kvartlivskrise. "Hva gjør jeg med livet mitt?!" er en klar gjenganger, så du har min dypeste medfølelse fra en fellow kvartlivskriser.

[Gjest Blomsterert]

Hei Jeg har alltid vært en fornuftig jente som har gjort alt etter boka. Vidergående, langvarig forhold, universitet, rett i jobb osv.

Nå sitter jeg med samboer og sammen eier vi hus, hund, to katter, to biler osv. i en alder av 24 og 29 år. Problemet er at jeg stadig føler meg ulykkelig, og tenker ´´Is that it?``

Jeg har begynt å fantasere og drømme om andre ting, som f.eks å gjøre det slutt med samboeren, reise til en storby og ta en master der, dra på backpackingtur til Asia, finne en ny mann å gifte meg med, få barn osv.

Problemet mitt er at jeg er så fryktelig ubesluttsom. En dag vil jeg flytte hjem til foreldrene mine, mens en annen dag vil jeg finne meg egen leilighet. En dag vil jeg gifte meg og få barn med samboeren min, mens jeg en annen dag vil bryte ut av forholdet. En dag vil jeg garantert elske jobben min, mens en annen dag vil jeg levere oppsigelse. Og slik fortsetter det hver dag.

Hvorfor er jeg så fordømt ubesluttsom? Jeg har aldri vært slik før. Jeg aner ikke lenger hva jeg vil i livet mitt.. Jeg har et tankekjør uten like hver dag/natt, og kommer aldri frem til et svar. Jeg er fullstendig utkjørt, og føler jeg går rundt som en ulykkelig robot. Jeg forsover meg en gang i uka i gjennomsnitt fordi jeg sitter oppe til langt på natt å tenker. Om kvelden kan jeg faktisk finne ut hva jeg vil, for å så våkne opp dagen etter å tenke ´´nei herregud, det vil jeg jo ikke´´.

Jeg blir gal. What to do?!

Anonymous poster hash: 12c48...626

Det virker litt som om du har gjort alt som er forventet. Stilte du deg selv spørsmål underveis om det var dette DU virkelig ville?

Mange gjør jo den feilen og gjør alt riktig og når de er "i mål",så lurer en på om det var dette en virkelig ville. Du er forvirret,og du savner noe,eller vil oppleve noe mer/annet,-hvilket du er i din fulle rett til å ønske.

Kanskje du skal skrive ned ting du tenker på? Se om du etterhvert ser og skjønner hva det er du vil?

For du er ikke fornøyd,og hvis en kan så må en prøve å bli mer tilfreds,for du har dette livet her.

Håper du etterhvert får mer overblikk,og innsikt i hva du vil livet skal inneholde så du blir tilfreds,-med eller uten partner. Bruk litt tid på å tenke/skrive for å få overblikk og forstå deg selv mer,og hva du ønsker.

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Jeg hadde alt det du nevner (minus katt ) og fikk akkurat samme følelsene som deg!

Jeg tenkte på det i 1-2 år før jeg faktisk gjorde noe. Så jeg hadde veldig lang tenketid. Men valgte tilslutt å bryte ut. Det var selvfølgelig veldig tungt, og noen ganger lurer jeg fortsatt på om jeg gjorde det rette.

Men har truffet en ny fantastisk mann nå, og ting føles riktig.

Jeg tenker at om det er noe man tenker på mye, men ikke helt klarer å bestemme seg. Så er man litt usikker, noe som betyr at en liten del av deg ikke har lyst lenger..

Lykke til uansett

Anonymous poster hash: ed61a...6c1