Sjalu venninne mener jeg ikke har rett til å føle meg vellykket.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg faktisk er litt der, pga det er de som har fått lagt alt opp i hendene som sitter der og maser om hvor vellykkede de er og hvor avensjuke andre er på dem. Folk som har jobbet og betalt for tingene sine selv kommer ikke med sånt.

Jeg er med på denne tankegangen.

Anonymous poster hash: 223c5...611

[Gjest Gjest]

Jeg er med på denne tankegangen.

Anonymous poster hash: 223c5...611

Og godt er det.

[Puselusk]

dårlig gjort å si noe sånn, nå setter jeg aldri folk i båser på hvem som er vellykket eller ikke vellykket, for alle har sine historier i livet. Det finnes f.eks personer som ikke har fått seg utdannelse og kanksje sliter økonomisk men på andre måter er veldig vellykkede fordi de kanksje har hatt mye å stri med i livet som de har måttet komme seg igjennom. Så jeg hater virkelig når sånne temaer kommer opp om hvem som har klart seg bra eller ikke fordi det blir så altfor enkel og direkte tankegang, det kan ha så mye med forutsetningene man har fått i livet.

Det eneste jeg kan si er at det er positivt at faren din hjalp deg og ungene dine, og du er heldig der. Men det sier jo ingenting om din person eller vellykkedhet. Er vel heller veninna di som føler hu må utagere fordi hun er bitter på det. Noe som er helt feil.

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en uheldig og en heldig situasjon. Jeg har blitt alenemor til to etter at jeg og min mann gikk fra hverandre. Jeg har ikke spesielt god inntekt (25000 netto) + ca 500 000 som var min del av huset vi solgte. Jeg bor i Oslo så det blir jo ikke rare huset en får kjøpt på den inntekten. Faren min derimot har en del oenger og valgte derfor å kjøpe et hus, i et fint barnevennlig område, til meg og barna mine. dette er jeg selvfølgelig veldig takknemnelig for.

Jeg snakket med min venninnefra vgs om hvem som hadde greid seg bra og hvem som det ikke hadde gått så bra med fra vgs klassen vår, og plutselig pumper det ut av henne at "det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33." Jeg ble dypt sjokkert. Jeg ser på meg selv som veldig vellykket og savner ikke noe her i livet. Jeg har en god utdannelse, et fint hus, en god jobb ( som jeg trives i) og to gode barn. Det at faren min var den som kjøpte huset til meg plager meg ikke i det hele tatt, skulle jeg føle meg mindre vellykket av den grunn?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Tror neppe jeg har fortalt mine venner at jeg hadde fått hjelp av min far til hus

Anonymous poster hash: 38330...7c1

[AmorFati]

25000 netto er ikke spesielt god inntekt? Det er jo godt over gjennomsnittet.

Anonymous poster hash: a4a0c...c1d

Reagerte litt dette jeg også. Mener folk virkelig at 25000 netto er dårlig lønn?

[Gjest Gjest]

Tror neppe jeg har fortalt mine venner at jeg hadde fått hjelp av min far til hus

Anonymous poster hash: 38330...7c1

Ikke jeg heller.

[AnonymBruker]

Reagerte litt dette jeg også. Mener folk virkelig at 25000 netto er dårlig lønn?

I mitt nabolag er det ikke spesielt bra. Jeg hadde måttet hatt mye over dobbel inntekt for å kjøpe dette huset jeg bor i selv for eksempel. Det er kanskje ikke veldig dårlig, men når man bor i Oslo så føles det sånn, da boligprisene er så høye...

Ts

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

[AnonymBruker]

Du er veldig heldig med din familie, men vellykket er du kanskje ikke?

Jeg vil vel si at vellykket er noe helt annet, jeg tenker mer på at man da har gjort karriere eller har en del penger.

Jeg selv er gift, vi har kjøpt oss hus, jeg har en bachelor og fast jobb, helt ok lønn, barn, hund, gode venner osv. Men jeg ser på meg selv som heldig, ikke vellykket. Mannen min som er på vei opp i sin jobb og som skal nå videreutdanne seg for å sitte i en ganske høy stilling, han vil jeg vel heller se på som vellykket.

Anonymous poster hash: 8059c...7ab

[Vanillalilla]

Du er veldig heldig med din familie, men vellykket er du kanskje ikke?

Jeg vil vel si at vellykket er noe helt annet, jeg tenker mer på at man da har gjort karriere eller har en del penger.

Jeg selv er gift, vi har kjøpt oss hus, jeg har en bachelor og fast jobb, helt ok lønn, barn, hund, gode venner osv. Men jeg ser på meg selv som heldig, ikke vellykket. Mannen min som er på vei opp i sin jobb og som skal nå videreutdanne seg for å sitte i en ganske høy stilling, han vil jeg vel heller se på som vellykket.

Anonymous poster hash: 8059c...7ab

Om du er vellykket eller er handler vel mest om du har oppnådd målene DINE. Ikke andre sine.

Uansett så syns jeg det er elendig ord som stinker av ovenfra og ned holdning. Er det ikke bedre å tenke på om man er lykkelig i stedet for vellykket? Tror det er mange som er "vellykket" som ikke er lykkelige, og omvendt.

TS: drit i hva venninda di syns vel?

[AnonymBruker]

I mitt nabolag er det ikke spesielt bra. Jeg hadde måttet hatt mye over dobbel inntekt for å kjøpe dette huset jeg bor i selv for eksempel. Det er kanskje ikke veldig dårlig, men når man bor i Oslo så føles det sånn, da boligprisene er så høye...

Ts

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Jeg har 17 000 og føler meg ikke fattig, og ja jeg bor i Oslo

Anonymous poster hash: cabab...8ee

[AnonymBruker]

TS, jeg synes ikke du er spesielt vellykket, nei. Hva har du lykkes med å få til?

Heldig er du definitivt.

Anonymous poster hash: 79fb3...75c

[Rosa Sitron]

Jeg må innrømme at du ikke er vellykket i mine øyne, men ikke mislykket heller. Du har som meg og mange andre fått hjelp til å komme dit man er i livet og det er bra. Men som andre har sagt, å være vellykket innebærer for mange at man har kommet dit selv. Det har ikke du, og som sagt heller ikke jeg. =)

[AnonymBruker]

Rett og rettigheter har,å gjøre med lover etc så denne situasjonen har ikke noe med rett å gjøre.

men hun er jo tydeligvis ikke en person jeg ville hatt kontakt med i fremtiden. Ikke la deg påvirke av henne

Anonymous poster hash: 0f839...1e9

[AnonymBruker]

Noen ganger er det greit å få en realitetsorientering TS, det synes jeg du skal tåle.

Anonymous poster hash: 9a046...d00

[Gjest Malanthor]

Hvis TS framstiller seg selv som veldig suksessful så kan jeg forstå at veninna hennes blir irritert.

Mange legger noe personlig i å lykkes med noe. Type å klare en maraton. Det blir feil å si "YES, jeg lykkes!" hvis noen måtte bære deg halve veien.

Om det er TS eller veninna som er ute å kjører i denne sammenhengen avhenger av hva TS faktisk sa.

Var poenget hennes at hun hadde det fint, eller var poenget hennes at hun hadde fått til noe.