Sjalu venninne mener jeg ikke har rett til å føle meg vellykket.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller hun skulle sagt det bak ryggen min enn å fornærme meg slik...

TS

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Ønsker du at de fremtidige klassevenninnene til døtrene dine engang skal stå sånn og dømme dem? Eller motsatt?

Vær en rollemodell, og ikke minst; Voks opp!

Anonymous poster hash: 1053d...2a2

[AnonymBruker]

Ønsker du at de fremtidige klassevenninnene til døtrene dine engang skal stå sånn og dømme dem? Eller motsatt?

Vær en rollemodell, og ikke minst; Voks opp!Anonymous poster hash: 1053d...2a2

Jeg vil nå heller at de skal gjøre det når de ikke er tilstede, istedenfor å bli lei seg og nedrykk fordi du får kastet frekkheter i ansiktet.

Jeg nekter for øvrig å tro at dere ikke alle sammen har hatt denne samtalen og sladrer litt om gamle kjente, så dere trenger ikke å være så dømmende!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

[AnonymBruker]

Jeg deler nyheter (sladrer, om du vil ) om gamle venner og bekjente fra skoledagene, ja. Men jeg har aldri begynt å rangere dem etter vellykket/ikke vellykket. Jeg anser rett og slett ikke det som en veldig interessant skala.

Men når du først begir deg ut på en slik aktivietet, så lurer jeg på hva du mener er vellykket og ikke vellykket?

Siden du ikke er enig med din venninne i at skilt og økonomisk avhengig av foreldre ikke er mindre vellykket, mener jeg. Hva legger du i "ikke vellykket" da?

Anonymous poster hash: aa0ea...14f

[AnonymBruker]

Jeg nekter for øvrig å tro at dere ikke alle sammen har hatt denne samtalen og sladrer litt om gamle kjente, så dere trenger ikke å være så dømmende!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Leser du i det hele tatt svarene du får?

Som tidligere;

""Samtalen" du refererer til, der man diskuterer en rekke klassekamerater og hvordan det har gått med dem, som i en slags oppramsing, har jeg aldri hatt. Jeg har derimot truffet gamle venner som kan ha kommet med en nyhet om en viss gammel klassekamerat, som i "visste du at hun jobber for FN nå?" eller "stakkars, han ble alvorlig syk".

Ja, det er vanlig å dele nyheter og til en viss grad, sladder. Men akkurat samtalen du hadde med en venninne kan du ikke forvente at alle har."

Det er ikke snakk om å aldri snakke om gamle kjente, det er graden av det og på hvilken måte. Vi er ikke skinnhellige, eller sitter på vår høye hest, - eller sitter på vår "skinnhellige hest", som du kaller det.

Jeg er fullstendig enig i at det er mange måter å definere vellykkethet på. Men poenget her er at selv om ting objektivt sett har gått noe galt for deg (som skilsmisse og nå alenemor) definerer du deg selv som lykkelig og etter egen standard vellykket, og det plager deg at din venninne ikke ser deg på samme måte.

Disse vennene dere snakket om - på hvilket grunnlag vurderte du enkelte som mindre vellykkede? Dersom du ikke lenger kjenner dem, hva slags grunnlag har du for å si at de ikke er like vellykkede? Det er jo tross alt deres medmenneskelige forhold og generell trivsel på jobb som teller per din definisjon, og dette kjenner jo ikke du til.

Er det slik at dersom andre har dårlige ekteskap eller er evig single så er de mindre vellykkede, men det samme gjelder ikke deg?

Anonymous poster hash: e7dbd...149

[Hypnotica]

Jeg nekter for øvrig å tro at dere ikke alle sammen har hatt denne samtalen og sladrer litt om gamle kjente, så dere trenger ikke å være så dømmende!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Denne var morsom. Du dømte. Venninna di dømte. Vi dømmer. Hva er forskjellen? Hvorfor mener du at det er du som sitter på sannheten om hvem som har rett til å dømme eller ikke?

[Hypnotica]

Og hvordan vet du at "alle" gjør det samme? Det er jo en frase bare barn bruker, med mindre du har drevet forskningsbasert statistikk?

En ting er at det forekommer i ditt miljø, men det blir for dumt å rettferdiggjøre egne uttalelser med at "alle" gjør det.

[Timza]

Hun mente vell at du gikk for langt med baksnakkingen, og måtte sette deg litt på plass.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å svare utifra det lille som kommer fram her, men sånn generelt kan man vel si at noen mennesker mener man skal få til absolutt alt helt selv for å være vellykket. Ingen form for hjelp er akseptert, har du fått hjelp har du "jukset".

Jeg må innrømme at jeg faktisk er litt der, pga det er de som har fått lagt alt opp i hendene som sitter der og maser om hvor vellykkede de er og hvor avensjuke andre er på dem. Folk som har jobbet og betalt for tingene sine selv kommer ikke med sånt.

[Gjest Gjest]

"Samtalen" du refererer til, der man diskuterer en rekke klassekamerater og hvordan det har gått med dem, som i en slags oppramsing, har jeg aldri hatt. Jeg har derimot truffet gamle venner som kan ha kommet med en nyhet om en viss gammel klassekamerat, som i "visste du at hun jobber for FN nå?" eller "stakkars, han ble alvorlig syk".

Ja, det er vanlig å dele nyheter og til en viss grad, sladder. Men akkurat samtalen du hadde med en venninne kan du ikke forvente at alle har.

Uansett er det vanlig å ha en viss selvinnsikt på slike områder. Jeg er litt nysgjerrig på hva som er livssituasjonen til de du har kategorisert som "mindre vellykket" fra din gamle vgs.

Anonymous poster hash: e7dbd...149

Kanskje de er alenemødre uten utdanning og uten en far som har anledning til å kjøpe bolig til dem......

[Gypsy22]

TS

Du skal hevde deg over slike bedre vitere , jeg har igen av delene slik du nevner.

Har ikke eget hus , er alenemor.

Velykket kommer av det man føler selv, hva slags ønsker man har / hadde . Det er noe som kommer innen fra.

Selv føler jeg meg Velykket , har mange venniner, har mennesker som hjelper meg og alltid stiller opp. Grei utdannelse . Er fornøyd med mitt utseende , har en fantasistk datter og familie .

Er kun overfladiske og grunne mennesker som kommer med slike uttalelser ... De kan ta se en bolle eller 10

[got2go]

Vel, ordet "vellykket" er ikke det første ordet som popper opp i hodet mitt når du beskriver livet ditt.

Endret 29. oktober 2014 av got2go

[Gjest supernova_87]

La henne få mene hva hun vil.

Du er tilfreds, og det handler ikke om du har "rett" til det eller ikke. Er du glad og fornøyd, så er det topp, og du trenger ikke å presse deg til å føle på negative følelser fordi en venninne mener du ikke har grunn eller "rett" til å føle deg lykkelig.

Ja, din far var utrolig hjelpsom som ville betale et hus til deg, og du er heldig som har en far som kunne bistå på den måten. Selvsagt er det gøy å være økonomisk selvstendig, og det kunne jo du også valgt å være, men da hadde du ikke hatt et like godt sted og bo for deg og barna. Du får bestemme hva som er det viktigste for deg, å være økonomisk selvstendig, eller bo litt bedre et sted du trivest og som barna liker.

Min ærlige mening er at det er ikke lurt, eller gjør oss ikke lykkeligere, å strebe etter å velge viktighet utifra hvordan andre ser oss. Ja, hva så om venninnen din ikke mener du er vellykket? Har du det bra, så er vel det det viktigste?

[Gypsy22]

Vel, ordet "vellykket" er ikke det første ordet som popper opp i hodet mitt når du beskriver livet ditt.

Vel.....Baserer ikke livet mitt etter hva som popper opp i noen sitt hode heller ..

[AnonymBruker]

Vel.....Baserer ikke livet mitt etter hva som popper opp i noen sitt hode heller ..

Nå var vel det svaret til TS, ikke til deg. Og TS bryr seg, da hun laget en tråd og anklaget venninnen for skjult sjalusi.

Anonymous poster hash: e7dbd...149

[Gjest Coolaid]

Ønsker du at de fremtidige klassevenninnene til døtrene dine engang skal stå sånn og dømme dem? Eller motsatt?

Vær en rollemodell, og ikke minst; Voks opp!

Anonymous poster hash: 1053d...2a2

Eller enda verre. Sitte å rangere foreldrene til klassekameratene om hvor vellykket de er utifra et en ungdoms syn. Sikkert mange foreldre som hadde havnet i bånn på en slik liste.

[AnonymBruker]

Men hun var jo også med på denne samtalen. Hun satt også å definerte og kategoriserte. Hun var jo ikke det døyt bedre enn meg. Alle har da hatt denne samtalen?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

For det første: Det spiller ingen rolle om hun også var med på den samtalen. Hvis hun følte at du plasserte deg selv ufortjent over andre, skjønner jeg at hun sa det hun sa.

For det andre: Nei, ikke alle har hatt den samtalen. Jeg har aldri hatt den samtalen med vennene mine fra vgs.

Anonymous poster hash: 8d02e...d16

[Gjest Coolaid]

Jeg vil nå heller at de skal gjøre det når de ikke er tilstede, istedenfor å bli lei seg og nedrykk fordi du får kastet frekkheter i ansiktet.

Jeg nekter for øvrig å tro at dere ikke alle sammen har hatt denne samtalen og sladrer litt om gamle kjente, så dere trenger ikke å være så dømmende!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Helt ærlig så har jeg aldri hatt slike samtaler med mine kompiser eller jentevenner - kanskje dette er en "dameting" selv om jeg ikke helt tror på det heller. Det nærmeste jeg og kompisene kommer er at vi har snakket om hva folk driver med. Hvor bor de, hva gjør de på, er de gift og har barn osv. Det syns jeg forøvrig er noe helt annet enn den samtalen du ts har hatt.

Vet også at min kone ikke har tendenser til å snakke slik heller. Tror det har noe med hvem man er og hvilket syn man har på ting i livet.

[AnonymBruker]

og plutselig pumper det ut av henne at "det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33." Jeg ble dypt sjokkert. Jeg ser på meg selv som veldig vellykket og savner ikke noe her i livet. Jeg har en god utdannelse, et fint hus, en god jobb ( som jeg trives i) og to gode barn. Det at faren min var den som kjøpte huset til meg plager meg ikke i det hele tatt, skulle jeg føle meg mindre vellykket av den grunn?

Som du sier, sjalu venninne. Noen bare er sånn og så skal de føle seg bedre ved å tråkke på andre. Sånne mennesker trenger du ikke i livet ditt lenger.

Anonymous poster hash: 74117...136

[got2go]

Vel.....Baserer ikke livet mitt etter hva som popper opp i noen sitt hode heller ..

Vel... snakket ikke til deg heller...

[Hulderen]

Jeg har havnet i en uheldig og en heldig situasjon. Jeg har blitt alenemor til to etter at jeg og min mann gikk fra hverandre. Jeg har ikke spesielt god inntekt (25000 netto) + ca 500 000 som var min del av huset vi solgte. Jeg bor i Oslo så det blir jo ikke rare huset en får kjøpt på den inntekten. Faren min derimot har en del oenger og valgte derfor å kjøpe et hus, i et fint barnevennlig område, til meg og barna mine. dette er jeg selvfølgelig veldig takknemnelig for.

Jeg snakket med min venninnefra vgs om hvem som hadde greid seg bra og hvem som det ikke hadde gått så bra med fra vgs klassen vår, og plutselig pumper det ut av henne at "det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33." Jeg ble dypt sjokkert. Jeg ser på meg selv som veldig vellykket og savner ikke noe her i livet. Jeg har en god utdannelse, et fint hus, en god jobb ( som jeg trives i) og to gode barn. Det at faren min var den som kjøpte huset til meg plager meg ikke i det hele tatt, skulle jeg føle meg mindre vellykket av den grunn?Anonymous poster hash: 4a873...4fc

p

Jeg tviler ikke på at du er fornøyd med livet ditt, og det er bra

Men jeg vil ikke definere deg som vellykket. Vellykket er en person som har "lykkes vel", altså selv oppnådd noe bra. Det har ikke du. Du har mislykkes i kjærlighetslivet, og bor bra bare fordi du er så heldig å ha en far med meget god økonomi.

Og nei, jeg har heller ikke hatt samtalen om hvem som har vært vellykket eller ikke av de jeg gikk på vgs med. Nå kan vel det skyldes at det er få av dem jeg fortsatt har kontakt med. Så jeg vet ikke hvordan det har gått med dem. Og jeg har aldri vært nysgjerrig nok til å prøve å finne det ut. Jeg tipper at du er en av dem som har brukt å søke opp andre i skattelistene.