Sjalu venninne mener jeg ikke har rett til å føle meg vellykket.

[AnonymBruker]

For du har aldri noen gang i ditt liv snakket om hvordan det har gått med tidligere klassekamerater, nei det er du vel for hellig til du.... Du elsker alle og fryder deg alltid på andres vegne. Følelser som sjalusi, skadefrohet vet du ikke hva er for du ville aldri " sunket så lavt" at du ville hatt denne samtalen...

Please!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Jeg har snakket om andre klassekamerater, hva de drev med, men ikke sett ned på de og sagt type den og den har det ikke gått så bra med. For å fremheve seg selv.

Hvorfor skal jeg være sjalu på gamle klassekamerater? Trodde sånt tilhørte umodne ungdommer. Du tilhører åpenbart den kategorien.

Vi får håpe "venninnen" din i fremtiden ikke snakker med andre venninner hvor dårlig det gikk for barna dine. Om de skulle komme i den situasjon.

Anonymous poster hash: 7bf3f...74b

[Puny]

Tror de aller fleste har hatt en eller annen form for denne samtalen ja, men du kan ikke regne med at ikke folk også vil dømme deg på denne måten.

[Sola de]

Det er vel vanlig å snakke om gamle venner med gamle venner?

Uansett, så var det snilt av faren din å kjøpe bolig til deg og barna. Er vel vanlig at har man mulighet til det, så hjelper man sine egne.

[AnonymBruker]

Jeg har snakket om andre klassekamerater, hva de drev med, men ikke sett ned på de og sagt type den og den har det ikke gått så bra med. For å fremheve seg selv.Hvorfor skal jeg være sjalu på gamle klassekamerater? Trodde sånt tilhørte umodne ungdommer. Du tilhører åpenbart den kategorien.Vi får håpe "venninnen" din i fremtiden ikke snakker med andre venninner hvor dårlig det gikk for barna dine. Om de skulle komme i den situasjon. Anonymous poster hash: 7bf3f...74b

Jeg har aldri sagt jeg har sett ned på de eller brukt dem for å fremheve meg selv. Jeg er ikke sjalu på gamle klassekamerater. Jeg regner med at både meg og mine barn vil bli og blir snakket om, men å si sånt rett ut med meg til stede syntes jeg var ganske frekt!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

[AnonymBruker]

For du har aldri noen gang i ditt liv snakket om hvordan det har gått med tidligere klassekamerater, nei det er du vel for hellig til du.... Du elsker alle og fryder deg alltid på andres vegne. Følelser som sjalusi, skadefrohet vet du ikke hva er for du ville aldri " sunket så lavt" at du ville hatt denne samtalen...

Please!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

"Samtalen" du refererer til, der man diskuterer en rekke klassekamerater og hvordan det har gått med dem, som i en slags oppramsing, har jeg aldri hatt. Jeg har derimot truffet gamle venner som kan ha kommet med en nyhet om en viss gammel klassekamerat, som i "visste du at hun jobber for FN nå?" eller "stakkars, han ble alvorlig syk".

Ja, det er vanlig å dele nyheter og til en viss grad, sladder. Men akkurat samtalen du hadde med en venninne kan du ikke forvente at alle har.

Uansett er det vanlig å ha en viss selvinnsikt på slike områder. Jeg er litt nysgjerrig på hva som er livssituasjonen til de du har kategorisert som "mindre vellykket" fra din gamle vgs.

Anonymous poster hash: e7dbd...149

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en uheldig og en heldig situasjon. Jeg har blitt alenemor til to etter at jeg og min mann gikk fra hverandre. Jeg har ikke spesielt god inntekt (25000 netto) + ca 500 000 som var min del av huset vi solgte. Jeg bor i Oslo så det blir jo ikke rare huset en får kjøpt på den inntekten. Faren min derimot har en del oenger og valgte derfor å kjøpe et hus, i et fint barnevennlig område, til meg og barna mine. dette er jeg selvfølgelig veldig takknemnelig for.

Jeg snakket med min venninnefra vgs om hvem som hadde greid seg bra og hvem som det ikke hadde gått så bra med fra vgs klassen vår, og plutselig pumper det ut av henne at "det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33." Jeg ble dypt sjokkert. Jeg ser på meg selv som veldig vellykket og savner ikke noe her i livet. Jeg har en god utdannelse, et fint hus, en god jobb ( som jeg trives i) og to gode barn. Det at faren min var den som kjøpte huset til meg plager meg ikke i det hele tatt, skulle jeg føle meg mindre vellykket av den grunn?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

For erm grusom person. Slikt går det ikke ann å si. Det oser misunnelse lang vei. Du har jo alt.

Anonymous poster hash: c5d62...4c2

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt jeg har sett ned på de eller brukt dem for å fremheve meg selv. Jeg er ikke sjalu på gamle klassekamerater. Jeg regner med at både meg og mine barn vil bli og blir snakket om, men å si sånt rett ut med meg til stede syntes jeg var ganske frekt!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Du har jo diskutert hvem som er mindre vellykket, og samtidig fremhevet deg selv som veldig vellykket.

Når du har en subjektiv mening om at andre er mindre vellykket så ser du jo ned på de. For hvem vet, kanskje de du sier er mindre vellykket er fornøyd med livet sitt og ikke ser det på samme måten som du.

Av nysgjerrighet, Hva gjør gamle klassekamerater til mindre vellykket? Tenker du materielle ting? Jobb? Privatliv?

Anonymous poster hash: 7bf3f...74b

[AnonymBruker]

25000 netto er ikke spesielt god inntekt? Det er jo godt over gjennomsnittet.

Anonymous poster hash: a4a0c...c1d

[AnonymBruker]

Men hun var jo også med på denne samtalen. Hun satt også å definerte og kategoriserte. Hun var jo ikke det døyt bedre enn meg. Alle har da hatt denne samtalen?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Nei, alle har ikke hatt den samtalen. Å gå gjennom klasselisten og dra frem en etter en er noe jeg aldri har vært vitne til. Jeg ville påpekt at du har vært heldig som har fått hjelp av din far, og kanskje sagt at du har opplevd noen kriser du også som er blitt singel med to barn. Men vi vet ikke hvordan samtalen forløp og kanskje hun ville sette deg på plass av det hun sa til deg: det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33."

Anonymous poster hash: 38f41...36d

[Maleficenta]

Jeg har havnet i en uheldig og en heldig situasjon. Jeg har blitt alenemor til to etter at jeg og min mann gikk fra hverandre. Jeg har ikke spesielt god inntekt (25000 netto) + ca 500 000 som var min del av huset vi solgte. Jeg bor i Oslo så det blir jo ikke rare huset en får kjøpt på den inntekten. Faren min derimot har en del oenger og valgte derfor å kjøpe et hus, i et fint barnevennlig område, til meg og barna mine. dette er jeg selvfølgelig veldig takknemnelig for.

Jeg snakket med min venninnefra vgs om hvem som hadde greid seg bra og hvem som det ikke hadde gått så bra med fra vgs klassen vår, og plutselig pumper det ut av henne at "det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33." Jeg ble dypt sjokkert. Jeg ser på meg selv som veldig vellykket og savner ikke noe her i livet. Jeg har en god utdannelse, et fint hus, en god jobb ( som jeg trives i) og to gode barn. Det at faren min var den som kjøpte huset til meg plager meg ikke i det hele tatt, skulle jeg føle meg mindre vellykket av den grunn?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Syns hun var slem som sa det. Ikke mye til venninne det der.

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en uheldig og en heldig situasjon. Jeg har blitt alenemor til to etter at jeg og min mann gikk fra hverandre. Jeg har ikke spesielt god inntekt (25000 netto) + ca 500 000 som var min del av huset vi solgte. Jeg bor i Oslo så det blir jo ikke rare huset en får kjøpt på den inntekten. Faren min derimot har en del oenger og valgte derfor å kjøpe et hus, i et fint barnevennlig område, til meg og barna mine. dette er jeg selvfølgelig veldig takknemnelig for.

Jeg snakket med min venninnefra vgs om hvem som hadde greid seg bra og hvem som det ikke hadde gått så bra med fra vgs klassen vår, og plutselig pumper det ut av henne at "det har jo ikke gått så bra med deg da som er alenemor og er økonomisk avhengig av sin far i en alder av 33." Jeg ble dypt sjokkert. Jeg ser på meg selv som veldig vellykket og savner ikke noe her i livet. Jeg har en god utdannelse, et fint hus, en god jobb ( som jeg trives i) og to gode barn. Det at faren min var den som kjøpte huset til meg plager meg ikke i det hele tatt, skulle jeg føle meg mindre vellykket av den grunn?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Ikke bry deg om det! Jeg ser på deg som vellykket! Stå på

Anonymous poster hash: b7deb...4fa

[Rosa Sitron]

Jeg har aldri sagt jeg har sett ned på de eller brukt dem for å fremheve meg selv. Jeg er ikke sjalu på gamle klassekamerater. Jeg regner med at både meg og mine barn vil bli og blir snakket om, men å si sånt rett ut med meg til stede syntes jeg var ganske frekt!

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Det er jo ikke frekt. Det som hadde vært frekt er å ha denne meningen og ikke sagt det til deg, men andre.

[Maleficenta]

Det er jo ikke frekt. Det som hadde vært frekt er å ha denne meningen og ikke sagt det til deg, men andre.

Kommer an på tonefall og måten det blir sagt på.

[Red-Ruby]

Enig med havbris,selvsagt, men syns det er litt teit at du takler å kommentere at hun Anne fra videregående har ikke klart seg så bra,men når rollen blir snudd på deg så er du plutselig er du dypt sjokkert? hvor var du resten av samtalen liksom?

Må si at venninnen din ikke hadde mye sosial intelligens, og folk flest hadde ikke sagt det til den det gjaldt, men føler likevel at du har fått smake din egen medisin(?)

spørsmålet mitt er: hvordan vet du at andre ikke er vellykket, når i ditt eget liv går det ann å tolke at du ikke er det selv om du mener det? har dere tatt feil når dere baksnakket de andre fra klassen?

Kan det tenkes at Anne fra videregående er fornøyd med å være barnløs og jobbe som servitør?

Lev med hevet hode du ts:) Det viktigste er hvordan du selv føler det..og det gjelder vel alle andre også..

[Ananas.]

Derfor må man alltid huske å definere hva man mener med vellykkethet før man begir seg ut på en sånn samtale!

Teit sagt eller ei, "vellykket" eller ei, så lenge du er fornøyd med livet ditt så er det det som teller.

Vellykket har gjerne helt andre kriterier (berettiget eller ikke) enn å være lykkelig, selv setter jeg det å være tilfreds eller lykkelig langt over å bli sett som vellykket utenfra. Og det kan du også regne med at gjelder for en del av dem dere snakket om som mindre vellykket, man må uansett regne med at det kan slå tilbake på en selv å ha en sånn samtale.

[Gjest Coolaid]

Men hun var jo også med på denne samtalen. Hun satt også å definerte og kategoriserte. Hun var jo ikke det døyt bedre enn meg. Alle har da hatt denne samtalen?

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Nei. "Alle" har ikke hatt denne samtalen. Kjenner ingen personer, hverken menn eller kvinner som snakker slik.

Ellers: Å være så heldig å få gaver har lite med å være vellykket - selv om resultatet lett kan forveksles. Og så lurer jeg på om det kun er materalistisk dere "måler" vellykkethet? Man kan påpeke som venninnen din at du ikke er særlig vellykket i kjærlighetslivet....

Hva som er vellykket kommer an på hvilke kriterier man velger å legge til grunn. Er du ts vellykket dersom man måler på andre områder, feks idrettslig ? Hva løper du en maraton på ? Du skjønner at å definere hva som er vellykket for andre enn seg selv er bare tåpelig. Er man tilfreds med den man er og hva man har oppnådd selv, bruk gjerne definisjonen vellykket.

Det dere to venninner sitter og gjør er bare dumt. Tenk på hvor mange dere har nevnt som vil sitte med akkurat samme følelsene som deg. Du vet ingenting om hvordan de opplever livene sine. Kanskje den som har minst materielle goder, lite utdannelse og dårlig betalt jobb er den som fyller livet sitt med glede, spennende mennesker, føler seg rik på opplevelser og ikke minst, føler at hun lever et vellykket liv ?

Det er umulig å definere livet til andre. Så slutt med det.

[Gjest Coolaid]

Forresten. Det er vel ikke særlig "vellykket" at to voksne venninner sitter å snakker ned om tidligere klassekamerater, spesielt uten at de er tilstede ?

[Hypnotica]

Så barnslige dere var begge to!

Og for en arroganse at det er ok å sette andre i bås, men ikke å tåle det samme selv?

Her kan du lære noe; venninnen din beskrev situasjonen din på en negativ måte, noe du ikke kjente deg igjen i.

Mest sannsynlig er dette tilfellet for klassekameratene dere så barnslig diskuterte uten fullstendig innsikt også; De ville ikke kjent seg igjen i det.

Hvorfor? Fordi dere ikke er klassekameratenes sko. Dere bare dømmer utenfra, og uten særlig sosial intelligens.

Man kan alltid beskrive en person sitt liv på en positiv eller negativ måte. Alltid. Det interessante er å se hva folk fokuserer på. Gode mennesker med mye varme i seg ser det positive og ikke minst lærdommen av utfordringer i livet.

De kalde og kyniske velger å se etter det negative i andres liv, men kun det positive i eget.

Glad dere ikke er mine venninner

[AnonymBruker]

Det er jo ikke frekt. Det som hadde vært frekt er å ha denne meningen og ikke sagt det til deg, men andre.

Jeg ville heller hun skulle sagt det bak ryggen min enn å fornærme meg slik...

TS

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

[Hypnotica]

Jeg ville heller hun skulle sagt det bak ryggen min enn å fornærme meg slik...

TS

Anonymous poster hash: 4a873...4fc

Synes det var bra at hun sa det rett til deg jeg.

For her er det mye lærdom å hente hvis du er i stand til å ta det i mot.

Både i forhold til hvor feil det er å dømme andre. Hvordan det føles å selv bli dømt. Osv osv.