Når passer det å få barn?

[AnonymBruker]

I det siste har jeg følt veldig på følelsen av ønske om barn, i nær fremtid. Jeg lurer på om dette er en normal følelse og evt når?

Jeg er 24 år, og samboer med en som er 5 år eldre enn meg. Ingen av mine aller nærmeste venner har fått barn enda, men flere i kretsen. Jeg er midtveis i studie mitt. Jeg og samboer har snakket om det å få barn, men han føler seg ikke klar enda. Han vil vi skal få en trygg og sikker økonomi først og at jeg er i fast jobb etter endt studie. Jeg vet jo selvfølgelig at det er det ideelle, men kan ikke la være å kjenne på følelsen av ønske om barn. Hvorfor har man denne følelsen, flere som kjenner på den? Jeg føler meg bare klar.

Anonymous poster hash: e058f...8d2

[AnonymBruker]

I det siste har jeg følt veldig på følelsen av ønske om barn, i nær fremtid. Jeg lurer på om dette er en normal følelse og evt når?

Jeg er 24 år, og samboer med en som er 5 år eldre enn meg. Ingen av mine aller nærmeste venner har fått barn enda, men flere i kretsen. Jeg er midtveis i studie mitt. Jeg og samboer har snakket om det å få barn, men han føler seg ikke klar enda. Han vil vi skal få en trygg og sikker økonomi først og at jeg er i fast jobb etter endt studie. Jeg vet jo selvfølgelig at det er det ideelle, men kan ikke la være å kjenne på følelsen av ønske om barn. Hvorfor har man denne følelsen, flere som kjenner på den? Jeg føler meg bare klar.

Anonymous poster hash: e058f...8d2

Så fint at du føler deg klar. Da er du klar til å gå i gang etter at du har utdannelsen i boks

Anonymous poster hash: 177c0...afc

[AnonymBruker]

For min del; aldri.

Anonymous poster hash: 646ce...a0b

[AnonymBruker]

Vent til du har fått deg en jobb. Så har du noe på CVen din før du går ut i barselpermisjon.

Anonymous poster hash: 177c0...afc

[AnonymBruker]

I det siste har jeg følt veldig på følelsen av ønske om barn, i nær fremtid. Jeg lurer på om dette er en normal følelse og evt når?

Jeg er 24 år, og samboer med en som er 5 år eldre enn meg. Ingen av mine aller nærmeste venner har fått barn enda, men flere i kretsen. Jeg er midtveis i studie mitt. Jeg og samboer har snakket om det å få barn, men han føler seg ikke klar enda. Han vil vi skal få en trygg og sikker økonomi først og at jeg er i fast jobb etter endt studie. Jeg vet jo selvfølgelig at det er det ideelle, men kan ikke la være å kjenne på følelsen av ønske om barn. Hvorfor har man denne følelsen, flere som kjenner på den? Jeg føler meg bare klar.

Anonymous poster hash: e058f...8d2

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg fullført utdannelsen og jobbet et år før jeg prøvde å bli gravid, hvis mannen også ønsket det selvsagt. Man må jo være enige. Hvis dere får barn om 4 år er du 28 og mannen din er 33. Hvis dere ønsker to barn burde dere ikke vente for lenge med neste barn, siden mannen er såpass gammel da.

Anonymous poster hash: 60172...6ab

[AnonymBruker]

33-40 er bra

Anonymous poster hash: fab4a...8ca

[søtpai]

Jeg er ferdig utdannet om 1 og et halvt år. Da er jeg 25 år, men vil helst få en fast jobb og bolig før jeg får barn.

Tipper jeg får barn når jeg er rundt 27 - 28 år.

Kjæresten er foreløpig enig i "livsplanen" min.

[umwar]

Hvis du har halvannet år igjen før du er ferdig, så er du omtrent 26 da du er ferdig. Jobb i 1 år, og dersom alt klaffer 100% er du gravid og mamma innen du er 28.

Jeg må ta permisjon ett år, slik at masteroppgaven utsettes. Kombinert med elendig konsentrasjon forrige semester så må jeg ta opp et par fag mens jeg er i permisjon. Jeg vil da være 28 år, og ferdig med permisjon og masterstudie. Skal ærlig si at det stresser meg litt at jeg har så mye skole jeg må gjøre i barnets første leve år. Jeg går et tøft studie, og tror helt ærlig ikke at det kommer til å gå så bra å kombinere permisjon og fag.

Men dette er bare mine tanker, da jeg er i situasjonen selv. Aldersmessig er jeg kjempe fornøyd, men stressmessig blir det et kaos.

[AnonymBruker]

Er dere gift? Har dere planer om å bli gift? Vil dere være sammen for resten av livet? Forstår han ansvaret av å bli en far? Forstår du ansvaret om å bli mor? Vil du at barnet skal arve personlige egenskaper av barnefar? Fungerer dere bra sammen? Har dere respekt ovenfor hverandre? Er det bra kommunikasjon mellom dere? Har dere samme tankegang og samme ønsker for fremtiden? Er dere enige om hvordan et barn skal oppdras? Har dere en plan over det økonomiske, hvis en av dere faller fra eller om du dør i fødsel?

Det er de viktige spørsmålene som bør stilles, ikke om du har lyst.

Anonymous poster hash: b79fe...1a5

[AnonymBruker]

Er dere gift? Har dere planer om å bli gift? Vil dere være sammen for resten av livet? Forstår han ansvaret av å bli en far? Forstår du ansvaret om å bli mor? Vil du at barnet skal arve personlige egenskaper av barnefar? Fungerer dere bra sammen? Har dere respekt ovenfor hverandre? Er det bra kommunikasjon mellom dere? Har dere samme tankegang og samme ønsker for fremtiden? Er dere enige om hvordan et barn skal oppdras? Har dere en plan over det økonomiske, hvis en av dere faller fra eller om du dør i fødsel?

Det er de viktige spørsmålene som bør stilles, ikke om du har lyst.

Anonymous poster hash: b79fe...1a5

Nei, vi er ikke gift, for alle er ikke det å bli gift alt her i verden. Vi vil være sammen for resten av livet, han er drømmemannen min og alt det der er en selvfølge. Synes du overdramatiserer det hele, selvfølgelig er alt det der tatt i betraktning. Han har fast jobb med bra inntekt, vi har en 3-roms leilighet, jeg studerer og jobber deltid ved siden av, så vi hadde fint klart oss økonomisk. Forøvrig er ikke det det jeg lurer på, jeg bare lurer på om man faktisk føler på kroppen når man får barn.

TS

Anonymous poster hash: e058f...8d2

[AnonymBruker]

Hvis du har halvannet år igjen før du er ferdig, så er du omtrent 26 da du er ferdig. Jobb i 1 år, og dersom alt klaffer 100% er du gravid og mamma innen du er 28.

Jeg må ta permisjon ett år, slik at masteroppgaven utsettes. Kombinert med elendig konsentrasjon forrige semester så må jeg ta opp et par fag mens jeg er i permisjon. Jeg vil da være 28 år, og ferdig med permisjon og masterstudie. Skal ærlig si at det stresser meg litt at jeg har så mye skole jeg må gjøre i barnets første leve år. Jeg går et tøft studie, og tror helt ærlig ikke at det kommer til å gå så bra å kombinere permisjon og fag.

Men dette er bare mine tanker, da jeg er i situasjonen selv. Aldersmessig er jeg kjempe fornøyd, men stressmessig blir det et kaos.

Jeg er enig med deg! Hva som er ideelt skjønner vi jo alle Tenkte mer på om man faktisk føler på kroppen når man vil ha barn, sier ikke at vi nødvendigvis kommer til å få det, men jeg kjenner meg klar.

TS

Anonymous poster hash: e058f...8d2

[AnonymBruker]

33-40 er bra

Anonymous poster hash: fab4a...8ca

Nei, jeg ønsker barn før jeg er 30.

TS

Anonymous poster hash: e058f...8d2

[AnonymBruker]

Nei, jeg ønsker barn før jeg er 30.

TS

Anonymous poster hash: e058f...8d2

Da må du enten "presse" ham eller håpe han ombestemmer seg. Menn som sier de ikke er klar blir ofte gående i årevis uten å endre mening desverre.

Anonymous poster hash: fab4a...8ca

[AnonymBruker]

Jeg er 21 og har samboer som er 5 år eldre, han har fast jobb med god lønn og jeg er student (ferdig om 1,5 år). Jeg har også lyst på barn, men bruker heller tiden til å glede meg til det istedenfor å faktisk sette i gang med det. F.eks planlegger hvilken barnevogn jeg vil ha, tenker hvordan det vil være å bli mor, hvordan jeg skal fortelle det til de som skal bli besteforeldre, strikker litt babyklær uten noen tenkt mottaker osv. Jeg vil jo bli mor om noen år, men jeg vil ikke være det NÅ. Kan ikke se for meg å være student og ha barn samtidig. Etter planen kommer jeg til å jobbe 1-2 år før jeg får barn

Anonymous poster hash: 88394...bd1

[umwar]

Jeg er enig med deg! Hva som er ideelt skjønner vi jo alle Tenkte mer på om man faktisk føler på kroppen når man vil ha barn, sier ikke at vi nødvendigvis kommer til å få det, men jeg kjenner meg klar.

TS

Anonymous poster hash: e058f...8d2

Det er nok en følelse svært mange i stabile og kjærlige forhold får. Når en elsker en person utrolig mye kjenner en behovet for å skape noe sammen ( Den romantiske illusjonen om familie og et barn som er en del av dere begge). Bra du har en fornuftig innstilling Det er lov å føle og ønske, men allikevel være realistisk!

[AnonymBruker]

Da må du enten "presse" ham eller håpe han ombestemmer seg. Menn som sier de ikke er klar blir ofte gående i årevis uten å endre mening desverre.

Anonymous poster hash: fab4a...8ca

Vel, da har han 6 år på å endre mening, han vil bare ikke ha barn i dag, men han har sagt han vil ha før han blir 35 og det passer jo rimelig bra i og med at det er 5 år mellom oss

TS

Anonymous poster hash: e058f...8d2

[Gjest Solstråla88]

Jeg er 26 nå, 27 når barnet blir født. Jeg har vært klar i ganske mange år, type 4 eller noe. Vi brukte 2 år på og få til han i magen. Vi har faste jobber, stort rekkehus, 2 biler og er ferdige med å pusse opp, enda så passer det egentlig ikke. Men gleden er allikevel stor, og vi mennesker er tilpasningsdyktige.

[AnonymBruker]

Jeg er 28 og vil ha barn nå! Men skal søke meg inn på skole for å få meg en utdannelse til våren igjen. Vet at det er lurt å vente til etter utdannelsen. Men da blir det jo minst 4 år til om jeg kun skal ta 3-årig utdannelse OG jobbe der 1 år... *sukk*

Anonymous poster hash: 8ad82...ad9

[Gjest Sitrondrops]

Helt ærlig, det passer egentlig aldri å få barn. Det er alltid noe man skulle ha gjort først.

[Meline37]

Jeg er kjempeglad for å ha fått blitt ung mor. Jeg vil si at det er kjempefint å få barn i alderen 19-25 år