Broren min roter i leiligheten, men vil ikke rydde opp/ta ansvar

[AnonymBruker]

Broren min er hjemme til jul. Han er 22 og jeg er 25 år, men av og til skulle man tro av vi begge var fem år gamle. Vi krangler nesten hver dag, og jeg er psykisk sliten av at han skal gå rundt og rote i min leilighet. Rommet han bor på (hans gamle rom) oser over av skittentøy, gammel og skitten oppvask og han sover fra morgenkvisten til langt på dag (mellom 16 og 18).

Han flyttet nylig til Oslo, og han lever et supert liv der! Han har fått masse nye venner, er ordentlig og flink! Jeg er ufattelig stolt av han (han er en tidligere gamer), og han gjør det bra på skolen. Men med en gang han kommer hjem, er han fiendtlig, kommer med småkommentarer og er utrolig LAT. Jeg vasket hele leiligheten, tar oppvasken tre ganger i uken og vasker bad osv. Det er jo min leilighet, men jeg forventer jo at når han er her, så hjelper han også til. Er det for mye å be om?

Dette har alltid vært et sårt tema for oss, fordi vi bodde sammen i nesten ett år og tilstandene da var mye, mye verre. Han var mye verre enn han er nå, men han faller tilbake til gamle vaner...

Men for all del, jeg er ikke noe helgen selv. Jeg også kan mase, komme med kommentarer og være kranglete. Men det er en ting jeg er flinkere til, og det er å ta ansvar i mitt eget hjem. Det er bare så ufattelig frustrerende at han kommer hit og forventer å bli vartet opp som om jeg er moren hans. Jeg vasker klærne hans, rydder etter han og hver gang jeg nevner dette til enten min mor eller søster, blir de sure på meg."Han er jo hjemme til jul!" Og JA, jeg vet han er hjemme til jul, men dette tærer på forholdet vårt. Jeg er redd det faktisk ikke er noen vei tilbake til sånn det var før, og det syns jeg er trist...

Jeg vil også si at jeg har prøvd mange, mange, mange ganger å ta dette opp med han (derav all kranglingen). Hver gang jeg tar det opp, setter han seg i forsvarsposisjon og ler alt vekk. Det er virkelig umulig å få kontakt med han. Jeg var en helg i Bergen for en uke siden, og da jeg kom hjem var hele leiligheten rotete. Da jeg prøvde å ta dette opp med han, ble han sur og mente det ikke var rotete i det hele tatt. Og jeg er ikke noe perfeksjonist, jeg kan fint være rotete selv, men jeg rydder alltid opp etter meg. Det gjør ikke han, og det er så ufattelig irriterende. Spesielt når jeg føler jeg går og plukker/rydder opp etter han som om jeg er mammaen hans. At en voksen mann på 22 ikke kan ta litt ansvar, er for meg helt ufattelig.

Sorry for langt innlegg, men jeg hadde visst mye på hjertet... Noen som har råd til hva jeg kan gjøre/si? Noen som har lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: 98570...157

[Violetta]

Hvorfor lar du han bo i din leilighet?

[AnonymBruker]

Din leilighet, dine regler. Dersom han ikke bidrar eller rydder etter seg, må han bo et annet sted.

Anonymous poster hash: a696f...c79

[AnonymBruker]

Sett dere ned og SNAKK SAMMEN

Han er en voksen mann, du er en voksen kvinne, så vanskelig er det faktisk ikke

Sett opp husregler om det er nødvendig for å få fart på ting.

Skjerper han seg ikke, så er det DIN leilighet, kast han på huet og rævva ut

Anonymous poster hash: 8bb81...d0f

[Anglofil]

Da har jeg rett og slett sagt at han må finne seg et annet sted å bo. Han burde jo være glad for at du i det hele tatt gidder å ha ham boende hos deg.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Til dere som spør hvorfor jeg lar han bo her: han har ingen andre steder å bo i jula. Mamma har ikke plass, og pappa har heller ikke plass, og det gamle rommet hans er her (jeg bor i en del av vårt gamle hus, og fulgte liksom med på hussalget da mamma solgte huset). Hadde jeg kastet han ut, hadde jeg virkelig fått pepper for det... Og jeg hadde endt med dårlig samvittighet, for til tross for alt det han (ikke) gjør, så er han broren min og jeg er jo glad i han.

Jeg vil bare at vi kan funke når han er her! Og jeg vil at han skal ta mer ansvar. Det er på en måte ingen som forstår hvordan dette er for meg, og hver gang jeg klager på det, så får jeg kjeft av mamma. "Han må jo få bo på sitt gamle rom."

Det er virkelig en komplisert situasjon... Men takk for svar! KG er fint å ha.

- TS

Anonymous poster hash: 98570...157

[Anglofil]

Hvis jeg hadde hatt en bror som oppførte seg på den måten hadde jeg bedt ham om å sjekke inn på et hotell.

Jeg forstår at du er glad i broren din og at det er vanskelig, selvfølgelig, men det er jo tydelig at det ikke hjelper å snakke til han. Det er kanskje eneste løsning, ellers kommer han bare til å fortsette.

Mvh Yvonne

Endret 22. desember 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Sett dere ned og SNAKK SAMMEN

Han er en voksen mann, du er en voksen kvinne, så vanskelig er det faktisk ikke

Sett opp husregler om det er nødvendig for å få fart på ting.

Skjerper han seg ikke, så er det DIN leilighet, kast han på huet og rævva ut

Anonymous poster hash: 8bb81...d0f

Har prøvd med husregler før. Han gir fullstendig blaffen i det. Vi har som sagt hatt (og har enda) et turbulent forhold. Han er jo takknemlig for å bo her, men det er så sårt for meg å skulle prøve og snakke med han om det.

Anonymous poster hash: 98570...157