Kjæresten sin søster har en bipolar diagnose.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har møtt en fantastisk gutt. Vi har det veldig bra sammen, og jeg har vært mye og besøkt han i det siste, da han bor et stykke unna meg.

Greia er at vi har snakket om å flytte sammen. Han bor med søsteren sin, men tingen er også at hun har en bipolar diagnose, og i tillegg til dette har hun ADHD. Hun er ikke medisinert (noe jeg og mange rundt henne merker at hun trenger). Hun opptrer til tider svært egoistisk, blir fort sur og sint for ingenting, krever mye oppmerksomhet og snakker mye om seg selv. Hun kan sitte oppe til langt på natt og se på TV, mens jeg ligger i samme rom og prøver å sove.. Når jeg låner henne noe, sier hun omtrent aldri takk. Selvsagt, ettersom jeg kun er på besøk, har jeg ingen rett til å be/spørre henne om hun f.eks kan gå på sitt eget rom og bruke pc'n til å se på serier. Hun skylder også kjæresten min en god del penger, men med en gang hun fikk lønn sist måned, drakk hun opp mesteparten av pengene. Hun lager heller omtrent aldri mat, og det skal ekstremt mye til før hun gidder å bidra med f.eks. å rydde i leiligheten. Hun krever veldig mye.. Selvsagt har hun sine gode sider også, hun er morsom og kan også være grei når hun er i humør til det.

Kjæresten min er veldig tålmodig og glad i sin søster, og ettersom han sier at han ikke er så veldig interessert i å flytte til min by (fordi han tilsynelatende ikke liker byen etter å ha vært der 2 ganger på 'gjennomreise'), har jeg sagt meg villig til å flytte til hans by. Jeg liker stedet der hvor han bor, så det er ikke noe problem. Men jeg vet at tålmodigheten min ang. hans søster en dag kommer til å forsvinne. Jeg vil svært gjerne bo med han, men om vi skal bo sammen alle 3, da må ting endres.. Så jeg er litt rådvill. Jeg er glad i dem begge, men vet at jeg ikke hadde taklet den nåværende situasjonen i lengden. Jeg har tenkt til å snakke med kjæresten min om dette, men jeg ønsker ikke at han skal velge mellom 'meg og henne', selv om det på en måte blir et slags dilemma.. For det er veldig slitsomt med avstanden mellom oss også. Jeg blir helt knust hver gang jeg drar fra han.. Så jeg vil ikke at de skal slutte å bo med hverandre, fordi jeg vet at søsteren trenger kjæresten min. Men da opprettholdes avstandsforholdet... Noe jeg merker at blir vanskeligere og vanskeligere.

Erfaringer? Råd? Tas imot med et stort takk!

Anonymous poster hash: 188ff...434

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri giddet.

Hun kommer ikke til å forandre seg, og det mest naturlige er vel at dere finner dere et eget sted å bo.

Anonymous poster hash: 8024a...4be

[Gjest Lillia]

Må hun bo med dere da? Han kan jo ikke gå rundt å være barnevakt for henne resten av livet.

[AnonymBruker]

Oi oi.. Jeg synes det virker litt snevert at hans grunn til å ikke ville flytte til din by er at han ikke likte stedet, etter å knapt ha vært der et par ganger... Det hadde ikke holdt for min del. Jeg ville vist han byen, latt han bli en del av mitt liv der osv. Og hadde ønsket det samme i hans by for meg. Og så kunne dere tatt en beslutning.

Men hvis du veldig gjerne vil flytte dit han bor, ville jeg absolutt hørt om hva han tenker ang. å bo sammen bare dere to. Har en følelse av at søsteren vil gå deg på nervene, selv om hun bare kommer på besøk om dere bor nært henne og.

Han høres ikke ut til å gi søsteren din trenger. Virker som at han oppfører seg som medavhengige pårørende oppfører seg for rusavhengige. Legger til rette for å opprettholde livsstil som ikke er bra.

Kan hun ikke ta vare på seg selv, er det en del støtteordninger å basere seg på. Typen din skal jo ikke være omsorgsperson i så stor grad, lage mat og gjøre alt...

Anonymous poster hash: 94cde...5b2

[AnonymBruker]

Husk at slike sykdommer er arvelige i en familie......Plutselig har dere ett barn med samme diagnose sammen...

Anonymous poster hash: 8fe96...2c2

[AnonymBruker]

Nei, nei og atter nei. Du kan ikke flytte inn til kjæresten og denne søsteren.

Han kommer til å føle at han må forsvare henne når du blir irritert. Da kommer du til å føle at han tar hennes parti og gir blaffen i deg. Til slutt kommer han til å måtte velge, og han velger nok mest sannsynlig søsteren.

Nei, om du skal flytte dit, skal dere to bo sammen og søsteren for seg selv.

Anonymous poster hash: 595c8...21d

[kari2]

Dette har ikke noe med bipolar å gjøre!

[AnonymBruker]

Hvis man er bipolar, så er man vekselsvis deprimert (gjerne dypt) og høyt oppe. Enten "bare" med ekstra kapasitet og litt høyt stemningsleie (bipolar 2) eller manisk, mer ukritisk, VELDIG høyt oppe, kanskje psykotisk (bipolar 1)

Sykdommen kan i stor grad reguleres med medisiner og man arver en sårbarhet for lidelsen, ikke selve lidelsen. Det er dessverre mange som slutter med medisiner når de føler seg bra.

Virker som det ikke er selve diagnosen som plager søsteren, men at hun trenger grensesetting/oppdragelse..

Anonymous poster hash: a8dea...b29

[Gjest Mythic]

Dette har ikke noe med bipolar å gjøre!

Selvfølgelig kan det ha noe med det å gjøre. Mennesker med bipolare lidelser er like forskjellige som de uten. Jeg har en tante med bipolar2, og hun kan være akkurat som TS beskriver. Periodevis, da, ikke hele tiden.

TS: Jeg hadde ikke flyttet inn sammen med denne mannen og søsteren hans. Hvis dere har seriøse planer om å bo sammen, må dere bo uten søsteren. Hvis han er så glad i henne, bør han oppfordre henne til å skaffe seg profesjonell hjelp. Å gå ubehandlet og umedisinert når man er såpass syk som du beskriver henne som, kan være skummelt.

[AnonymBruker]

Dump han?

Anonymous poster hash: 7c969...125

[AnonymBruker]

Dette har ikke noe med bipolar å gjøre!

Helt riktig. Selvsagt kan man være bipolar og være slik, og at man kan være noe uforutsigbar er det ingen grunn til å nekte for, men å være jevnt uhøflig, utakknemlig og vanskelig eller å svinge stort over kor ttid er jo det stikk motsatte av bipolare. Da veksler det over lengre perioder. Det blir neppe bedre av å være bipolar, men dette hørtes virkelig ikke ut som noe resultat av bipolaritet. Det kan meget vel være noe behandlingsverdig, og hun kan veldig gjerne være bipolar også, men disse store irritasjonsmomentene har lite med det å gjøre.

Anonymous poster hash: cc90a...7a9

[AnonymBruker]

Detter bortskjemthet, ikke et resultat av bipolaritet. Hilsen høflig bipolar.

Anonymous poster hash: 4e5e4...396

[Gjest Gia_]

Detter bortskjemthet, ikke et resultat av bipolaritet. Hilsen høflig bipolar.

Anonymous poster hash: 4e5e4...396

Har du manisk utbrudd akkurat nå? Hilsen ei som er sammen med en som har bipolar lidelse

[AnonymBruker]

Han oppfører seg som en far ville gjort med en mindreårig datter. Om hun ikke kan bo for seg selv, burde hun vurdere behandling, nav eller eventuelt søke støtte hos foreldre (men dette er med tiden ikke løsningen, hun må bli selvstendig).

Kjæresten din må lære seg å sette grenser, for dette er som en annen sier, medavhengighet. Det er ikke sunt for noen av dem. Om du skal flytte sammen med han, bør du sette som et krav at det kun er dere to. Hun må lære seg å stå på egne ben, uansett diagnose.

Ei heller kan alle negative trekk forklares ut fra diagnose. Kanskje er det et samspill mellom dem som ikke er sunt som kommer av at hun ikke stilles krav til fordi hun er syk. Bipolar lidelse bør behandles med medisiner og terapi. Kjæresten din har ikke kompetanse til å behandle dette.

Anonymous poster hash: b3311...204

[AnonymBruker]

Har du manisk utbrudd akkurat nå? Hilsen ei som er sammen med en som har bipolar lidelse

Hva er manisk ved å oppfatte noen som bortskjemt?

Anonymous poster hash: b3311...204

[Gjest Gia_]

Fort gjort å kalle noen ting når man har et utbrudd.

[Calypso]

Fort gjort å kalle noen ting når man har et utbrudd.

Da er det mange som er maniske her på KG.