Er jeg bare en vanlig, sur ungdom?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente på 17 år og blir ikke ofte tatt veldig seriøst når jeg kommer fram med problemer jeg har. Folk svarer som oftest med at jeg bare er en sur ungdom med mye hormoner i systemet.

Problemet mitt ligger i familien. Min mor er ekstremt overbeskyttende, mildt sagt.

Jeg skjønner at det er mer normalt å bli sur på foreldrene sine når man er på min alder, men jeg synes hun har trukket over linja flere ganger.

Min mor følger konstant med på hva jeg driver med. Hun sjekker ofte lommene mine etter jeg har vært ute på shopping med venner. En gang hadde jeg tatt buss hjem fra byen, siden jeg ikke orket å gå hjem den dagen (tar ca. 45min - 1t å gå hjem) Derfor fant hun billetten i jakkelomma mi. Da ble hun selvfølgelig rasende og sa at jeg hadde sløst penger på dette. Jeg betaler for det meste selv, så jeg ble ganske irritert når hun reagerte så sterk på det... Dessuten synes jeg ikke det er greit at hun snoker rundt i jakkelomma mi hver gang jeg har vært ut en tur.

Jeg har ALDRI vært på fest eller drukket mindre en liten desiliter med alkohol. Det er bare ikke min greie, men for en eller annen grunn tror min mor at jeg alltid finner på noe skummelt når jeg drar ut med venner. Hun ringer meg ofte for å spørre hvor jeg er og hva jeg gjør. Det begynner å gå meg veldig på nervene.

Hver kveld maser hun ekstremt om at jeg skal gå å legge meg, men ofte driver jeg på med noen tegninger eller noe slikt (jeg tegner en del på fritiden) Derfor sier jeg ofte "Jeg skal bare gjøre ferdig tegningen først" Ofte komme hun senere inn på rommet igjen fordi hun ikke kan sove når hun vet at jeg fortsatt er våken. Jeg synes det blir for drøyt når hun ligger og hører etter om jeg fortsatt er våken. Jeg skjønner at hun er redd for at jeg skal sitte for lenge opp om natta, men jeg synes ikke det er greit at hun prøver å få meg til å føle meg skyldig for at HUN ikke får sove om natta.

Min eldste søster bog også hjemme for tiden. Hun sliter med å finne seg fulltids jobb, om min mor klager bare mer og mer på at søstra mi er lat og prøver ikke godt nok. En dag ble det så mye at søstra mi begynte å gråte. Jeg legger fortsatt merke til at mora mi behandler henne dårlig pga. dette og jeg synes ikke det er greit. Det er ikke hennes feil at det er vanskelig å finne seg en jobb med hennes utdanning. (Hun har master i nederlandsk)

Da jeg var rundt 14-16 år slet jeg en del med depresjoner, og hadde vanskeligheter for å gå på skolen. Jeg kom meg på skolen, men jeg hadde mer sykedager enn vanlig. Hun håndterte ikke det bra i det hele tatt. I stedet for å hjelpe meg endte det alltids med at jeg burde føle meg skyldig fordi hun har allerede en stressende hverdag. Hun ringe læreren min hverdag for å passe på at jeg var på skolen. Til og med læreren min synes at det var litt ekstremt.

Jeg føler også at hun aldri gir meg komplimenter. Hun nevner for det meste bare det jeg gjør galt. Selv synes jeg at jeg er ganske talentfull. Jeg har drevet med tegning i mange år og har begynt å tjene penger på det. Det var først da jeg begynte å tjene penger på det at min mor syntes dette var positivt. Hver gang hun så meg tegne ville hun spørre om det var til noen som betalte. Sa jeg nei ville hun si at jeg burde gjøre bedre ting, og bruke mindre tid på pc'en (jeg tegner for det meste digitalt)

Synes dere virkelig at jeg bare er en vanlig ungdom?

Selv synes jeg min mor er ekstrem. Jeg er glad i henne meg jeg begynner å bli lei av å ikke bli tatt på alvor pga. alderen min.

Anonymous poster hash: f9fa9...c4b

Anonymous poster hash: f9fa9...c4b

[AnonymBruker]

Det virker som om din mor trekker deg ned gjennom å ikke respektere deg... Skjønner godt at du reagerer, og jeg vil ikke si det er hormoner som trekker frem denne irritasjonen. Har du snakket med din mor om hvordan hun får deg til å føle deg når hun gjør slikt?

Anonymous poster hash: 9c3ec...005

[Nidaors]

Det virker som om din mor trekker deg ned gjennom å ikke respektere deg... Skjønner godt at du reagerer, og jeg vil ikke si det er hormoner som trekker frem denne irritasjonen. Har du snakket med din mor om hvordan hun får deg til å føle deg når hun gjør slikt?

Anonymous poster hash: 9c3ec...005

Har snakket med henne om det flere ganger, eller i vært fall prøvd. Hun snakker det bare. Hun vet akkurat hva hun skal si for å irritere meg enda mer, og derfor skjer det ofte at hun også bare irriterer meg enda mer og får meg til å få dårlig samvittighet for å ta det opp.

[AnonymBruker]

Har snakket med henne om det flere ganger, eller i vært fall prøvd. Hun snakker det bare. Hun vet akkurat hva hun skal si for å irritere meg enda mer, og derfor skjer det ofte at hun også bare irriterer meg enda mer og får meg til å få dårlig samvittighet for å ta det opp.

Så dumt at det ikke har hjulpet.. Jeg kjenner meg dessverre litt igjen i det du forteller... Det er veldig synd når mor skal "trå" på privatlivet til barna, selv om det kun er snakk om småting. Det irriterer og ender opp med en krangel der "mor vet best". Jeg har dessverre ikke mange rådene til deg, utover at det kan være greit å snakke med noen om dine tanker en gang i blant. Det hjelper på å få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: 9c3ec...005

[Nidaors]

Så dumt at det ikke har hjulpet.. Jeg kjenner meg dessverre litt igjen i det du forteller... Det er veldig synd når mor skal "trå" på privatlivet til barna, selv om det kun er snakk om småting. Det irriterer og ender opp med en krangel der "mor vet best". Jeg har dessverre ikke mange rådene til deg, utover at det kan være greit å snakke med noen om dine tanker en gang i blant. Det hjelper på å få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: 9c3ec...005

Det hjelper bare det å høre at jeg ikke bare er en helt vanlig ungdom, som blir sur for ingen grunn. Så takk for at du tok deg tid til å svare på innlegget mitt

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er mer normalt å bli sur på foreldrene sine når man er på min alder, men jeg synes hun har trukket over linja flere ganger.

Anonymous poster hash: f9fa9...c4b

Anonymous poster hash: f9fa9...c4b

Av det lille du forteller vil jeg si din mor overreagerer. For å si det sånn: Mine foreldre ville ha blitt sure om jeg gikk 45-60 min hjem i stedet for å ta bussen, særlig på vinter og kveldstid.

Din mor høres litt kontrollerende ut. Komme inn for å sjekke om du fortsatt sover, det er noe man gjør med små barn, ikke unger som snart skal flytte hjemmefra og klare seg selv.

Til slutt, og dette mener jeg ingenting vondt med, litt språklig pirk: "Trukket over linja" kan du ikke si, men "tråkket over en grense".

Anonymous poster hash: 0605c...f57

[AnonymBruker]

Utifra det du skriver virker hun overbeskyttende og lite tolerant. Det å sjekke lommene dine og sjekke om du har lagt det burde man slutte med på den alderen. Der hadde jeg satt foten ned og rett og slett sagt at dere må komme til enighet. F.eks. du får lommepenger for husarbeidet du tar og de lommepengene kan du bruke på hva du vil - inkludert buss - og hun har ingen rett til å sjekke lommene dine.

Når det er sagt er dette en side av saken og moren din ville nok lagt frem ting annerledes. Når du har tidligere uteblitt mye for skole (uavhengig av årsak) og ikke hatt en helt rutinert og god hverdag, er det klart at hun mener det er berettiget å passe mer på deg enn ellers. Du er også snart voksen og noen foreldre blir ekstra vare på enkelte oppdragelsesmomenter i denne fasen - hun vet at du flytter hjemmefra om ikke altfor lenge og hun er redd for at du ikke har fått inn gode nok vaner hjemmefra, og at ting kan "skli ut" når du bor alene.

Akkurat i den alderen tenkte jeg at jeg skulle "holde ut". Det neste som fungerer er å spille litt på lag og inngå kompromiss der man kan, men be henne trekke seg tilbake der hun er urimelig.

Hva du bruker egne penger på er ikke hennes sak, det er tross alt betydningen av "egne penger". Om du ikke får lov å bruke pengene slik du selv vil, er de jo ikke "egne penger".

Anonymous poster hash: 62970...5be

[Gjest Blomsterert]

Nå blir jeg vel en av få som skjønner moren din,og som helt tydelig ser at hun handler sånn fordi hun er glad i dere og vil deres beste. Du syns kanskje at hun er kontrollerende,men hun vil ha overblikk over hva dere gjør og driver med. Hun respekterer dere sikkert,men kanskje ikke som helt VOKSNE enda.

Hun har sikkert sine kriterier for hva som er voksent : å velge riktig,være økonomisk og å jobbe/tjeme penger.

Akkurat det er jo også veldig viktig å være/gjøre,så når dere(du og din søster)viser henne hva hun tolker som voksent,så vil hun vel slappe mer av. Det er ikke lett å ha tenåringer!

Og hvis hun er alene,er det enda vanskeligere.

Hvis du er enig i dette,så kan du jo kanskje ta en samtale med henne om dette?

Det er forhåpentligvis noe hun vil betrakte som voksent. Jeg forstår godt at du føler deg litt "begrenset",men hun gjør det med bare gode hensikter. Noe annet ville overraske meg stort!

[masekopp]

Min mor er klin lik din.

Du kan sende meg en pm hvis du føler for det

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg synes mor her er kontrollerende, går over grenser og høres ut som en veldig slitsom person å bo med.

Helt ok at hun sier ifra om legging dersom det sklir ut til midnatt og vel så det hyppig, men utover det høres det ut som hun har et høyt stressnivå og ikke helt skjønner at hun faktisk er såpass ubehagelig å være med.

Å skylde på hormonell ungdom er hersketeknikk og nedlatende.

[AnonymBruker]

Om moren din er ekstrem vet jeg ikke, men slik tolker jeg moren din ut fra det du skriver:

- når hun sier du sløser med penger er det fordi hun selv må snu og vende på hver krone for å få økonomikabalen til å gå opp og sjelden ser seg råd til å unne seg noe selv. Hun er bekymret for om du skal kunne klare å håndtere økonomien din når du blir voksen (men å si at en bussbillett du kjøpte er sløsing med penger, kan jo diskuteres)

- at hun er redd og engstelig for hva du og vennene dine holder på med kan være fordi hun selv har gjort idiotiske ting da hun var ungdom feks vært på privatfester der det fløt med alkohol, vært til sengs med tilfeldige gutter og hatt ubeskyttet sex, sittet på folk som kjørte i fylla, røkt med hasj osv

- at hun vil ha deg i seng før hun legger seg er fordi hun er redd du ikke skal få nok søvn og klare å få med deg neste skoledag. Hun vil ha kontroll på at du ikke glemmer deg bort og sitter oppe til langt ut over natt. Derfor klarer hun ikke å sovne før hun vet at du har tatt kveld og ligger i sengen din.

- hun er bekymret for at søsteren din ikke får seg fulltidsjobb og samtidig sliten og lei av å forsørge henne. Hun vil at søsteren din skal starte sitt eget voksenliv og kunne klare seg på engen hånd, praktisk og økonomisk.

- hun anser det som problematisk og lite sannsynlig at du skal kunne klare leve av dine kreative sider. Hun er bekymret for at du ikke skal få deg en god utdannelse som etterspørres i markedet og syns du sløser bort tiden din til tullearbeid og isteden burde bruke tid og krefter på "viktigere" skolearbeid.

Bare tanker fra meg (som også er mor til en 17-åring)

Anonymous poster hash: aeba1...ae8

[AnonymBruker]

min mor var akkurat sånn bare verre men til slutt etter 29 år så skjønte jeg at hun bare hadde angst sånn generelt og var under mye press i personlighetslivet og på jobben og at det var derfor hun oppførte seg helt beng i skallen…?.,...

og at hun var possessive og rett og slett lettere sykisk SYK.

hun gjorde oppveksten min til et…..truet meg med å leie inn folk for å ta meg og i det hele tatt. jeg har lagt dette bak meg, men det hun forlangte var at jeg skulle gjøre på en prikk det hun sa. jeg følte ikke jeg fikk lov til å være en person så jeg prøvde å rømme hjemmefra flere ganger. jeg legger litt av skulden på meg selv også fordi jeg fant ikke noen terapautisk stille måte og takle all elendigheten på.

nå i ettertidens tilgivende lys kan jeg se at 1 hun var lettere forstyrret og 2 hun ville EGENTLIG passe på meg og gi meg en god oppdragelse, altså en streng en. men hun var beng i skolten. helt.

og det ble mITT problem.

jeg ble så sukt aggro av det. og det tok 29 år før vi kunne ha samvær uten at hun var helt beng og faktisk alle de tingene hun truet meg med at livet mitt kom til å gå til…. at jeg kom til å få tannkjøttsykdom etc har gått i oppfullesle så skulle tro hun var en synsk heks. hun var ikke bare det men vanskelig å se mennesket i noen som oppfører seg sånn. ja vanskelig. i tillegg spurte hun meg når jeg var liten unge om hun skulle ta abort med søstera mi og når jeg savnet henne var hun på firmafest med faren min som egentlig var utro og ikke ville bo med "oss" lenger og i det hele tatt. hun slang noen bøker til meg når jeg var hjemme alene og fikk meg til å lese pubertetslittetartur etc og så gav hun meg små esker eller steiner etc hvis hun var ute og reiste jeg tror hun var en control freak og at vi var og er MEGET forskejllige. selvom alle sure fauxfolks MED dårlige oppvekstvilkår sa at vi lignet alltid.

FAMILIEN hennes ser henne som en hellig person fremdeles og dyrker hennes død og bortgang dvs savner henne men etter all den hylingen og maset ogsåvidere og bare taushet fra hennes side om jeg hadde noen problemer på skolen eller andre steder så blir det jo nesten litt sånn at man bare ikke føler så mye når hun endelig døde. jeg synes det var rart. og merkelig. men hun var snill mot meg når jeg var liten. jeg fikk alltid nye klær og hjemmesydde kjoler og mye mat hun lagde og vi ventet på pappa sammen og sånt. kanskje problemene begynte når vi flyttet og pappa var utro for første gang. på slutten ønsket jeg at mamma skulle bli sammen med en snill nordlendingkollega som hun hadde passet godt sammen med, men dessverre så var hun helt gal possessive etter faren min.

tusen takk for innlegget fra mor til 17 åring fordi det forklarer noe av den mysteriøse skremmende oppføreselen til min forhenværeende mor. det er virkelig umulig å forstå den lunefulle menneskenaturen. ja. helt umulig. jeg mener fortsatt at begge foreldrene mine hadde sykiatriske diagnoser.

Anonymous poster hash: 1243b...c30