Å bryte med egen familie..

[debattanten]

Hei,

Er i en forferdelig situasjon hvor jeg føler jeg ikke lenger kan forholde meg til min mor, far og lillebror. For 1 år siden fikk jeg et barn med min samboer som jeg har vært sammen med i over 7 år.

Vi har et kjempefint forhold, en super datter som snart er 1 år og samtidig har jeg en helt forferdelig familie... Er ihvertfall det jeg tror jeg har. Ting er så sinnssykt at jeg nesten ikke vet forskjellen på opp og ned. Mulig jeg selv er på bærtur, klandrer meg selv, jeg vet rett og slett ikke om jeg selv har rett eller galt. Er jeg den som er urimelig?

Konklusjonen min er at jeg ikke kan omgås min egen familie, noe som kan karakteriseres som det verste jeg har kjent på i hele mitt liv. Vi har fått et barn, noe som burde være fantastisk for hele familien, men likevel virker det så umulig og håpløst... Det å få barn skulle være noe av det flotteste som skulle skje, men det har blitt en enormt fæl tid i samme slengen.

Deprimerende en fredagskveld. Kjenner jeg gruer til vår datters bursdag som snart kommer, julen blir nok også tøff, selv om det skal godt gjøres å bli verre enn forrige jul...

Voldsomt personlig i kveld jeg.. Noen som har erfaring med å bryte med familie?

[minister-mio]

Hva er problemet?

[himmeloghav]

Problemløsning er å foretrekke enn å bryte med familie.

[AnonymBruker]

Synes ikke du var så personlig jeg...fortell litt om hvorfor det er slik?

Anonymous poster hash: 7590e...c1e

[Gjest Kritisk]

send meg gjerne en pm TS - har brutt med min familie, men vi har aldri hatt veldig kontakt da. Mulig jeg kan gi deg noen råd. Men det er viktig å tenke seg om. For meg var dette en bedre løsning og livet ble lettere. har du tenkt på hvordan du ser for deg fremtiden med og uten familien?