Hvorfor får dere barn, for så å være ferdig med dem?

[AnonymBruker]

En holdning mange her inne har er at de får seg barn, når barna flytter ut, er man ferdig med dem, og eventuelle barnebarn. Man skal sitte md beina på bordet i en liten leilighet, uten rom for overnattingsbesøk fra barnebarn, og bare være egoistisk.

Hva er vitsen med å få barn, da, egentlig? Hvis du skal ha dem til de er voksne, for så å aldri stille opp igjen?

Dere har misforstått hele livet, hvordan det er meningen at livet skal være. Deres barn er deres barn for alltid. I Norges lover står det at en 18-åring er myndig, men myndig betyr ikke at man tilnærmet kutter kontakten og kjører en egotrip de neste 40 årene?

Man har et ansvar og en moralsk plikt til å stille opp hele livet, det er sånn det er å være mamma eller pappa, bestemor eller bestefar! Det er det det handler om, å ha en familie, å ta det ansvaret når du har laget en unge som aldri ba om å bli født.

Da kan du passe barnebarna en gang i måneden eller hver andre mnd, du kan samle familien annenhver jul, jeg begriper ikke hvorfor folk som ikke ønsker seg en familie velger å få barn. (Og nå lar vi det ligge at enkelte barn er "uhell", det gjelder tross alt ikke alle i Norge)

Anonymous poster hash: e7e6c...71c

[AnonymBruker]

Men om du våger å si at du ikke ønsker deg barn, og aldri kommer til å få dem, skal du halshugges...

Anonymous poster hash: a1f9f...32e

[AnonymBruker]

En holdning mange her inne har er at de får seg barn, når barna flytter ut, er man ferdig med dem, og eventuelle barnebarn. Man skal sitte md beina på bordet i en liten leilighet, uten rom for overnattingsbesøk fra barnebarn, og bare være egoistisk.

Hva er vitsen med å få barn, da, egentlig? Hvis du skal ha dem til de er voksne, for så å aldri stille opp igjen?

Dere har misforstått hele livet, hvordan det er meningen at livet skal være. Deres barn er deres barn for alltid. I Norges lover står det at en 18-åring er myndig, men myndig betyr ikke at man tilnærmet kutter kontakten og kjører en egotrip de neste 40 årene?

Man har et ansvar og en moralsk plikt til å stille opp hele livet, det er sånn det er å være mamma eller pappa, bestemor eller bestefar! Det er det det handler om, å ha en familie, å ta det ansvaret når du har laget en unge som aldri ba om å bli født.

Da kan du passe barnebarna en gang i måneden eller hver andre mnd, du kan samle familien annenhver jul, jeg begriper ikke hvorfor folk som ikke ønsker seg en familie velger å få barn. (Og nå lar vi det ligge at enkelte barn er "uhell", det gjelder tross alt ikke alle i Norge)Anonymous poster hash: e7e6c...71c

Det var jeg som svarte i den barnebarntråden at jeg gledet meg til å ha en liten leilighet osv.

Jeg har aldri noengang hatt et ønske om barn, men etter veldig stort press fra mann og omverden forøvrig så fikk jeg to. Jeg er selvfølgelig veldig glad i dem, men det betyr ikke at jeg ønsker å bruke resten av mitt liv på de og barnebarna.

Selvfølgelig er vi familie og kommer til å omgås, men jeg ønsker å oppleve verden og kommer ikke til å være en lett tilgjengelig barnevakt.

Begge mine barn er fullt klar over det, men de har aldri følt seg uelsket av den grunn.

Det er en tid for alt og tiden for småbarn er over for meg.

Forstår at du ikke er enig i mine synspunkter, men det må være lov å tenke over livet og ta noen veldig bevisste valg selv om de ikke er helt A4.

Anonymous poster hash: b9206...61d

[AnonymBruker]

En holdning mange her inne har er at de får seg barn, når barna flytter ut, er man ferdig med dem, og eventuelle barnebarn. Man skal sitte md beina på bordet i en liten leilighet, uten rom for overnattingsbesøk fra barnebarn, og bare være egoistisk.

Hva er vitsen med å få barn, da, egentlig? Hvis du skal ha dem til de er voksne, for så å aldri stille opp igjen?

Dere har misforstått hele livet, hvordan det er meningen at livet skal være. Deres barn er deres barn for alltid. I Norges lover står det at en 18-åring er myndig, men myndig betyr ikke at man tilnærmet kutter kontakten og kjører en egotrip de neste 40 årene?

Man har et ansvar og en moralsk plikt til å stille opp hele livet, det er sånn det er å være mamma eller pappa, bestemor eller bestefar! Det er det det handler om, å ha en familie, å ta det ansvaret når du har laget en unge som aldri ba om å bli født.

Da kan du passe barnebarna en gang i måneden eller hver andre mnd, du kan samle familien annenhver jul, jeg begriper ikke hvorfor folk som ikke ønsker seg en familie velger å få barn. (Og nå lar vi det ligge at enkelte barn er "uhell", det gjelder tross alt ikke alle i Norge)

Anonymous poster hash: e7e6c...71c

Jeg er enig med deg, dette er jo noe satt på spissen - det du skriver. Men poengene er gode. Jeg har selv en datter, jeg har vært alene med henne hele tiden da barnefar ombestemte seg under svangerskapet. Hun er ikke mer enn 3 år, men jeg gleder meg til hvert øyeblikk med henne. Jeg gleder meg til alle milepælene, når hun starter på skolen, kommer i puberteten, begynner på ungdomsskolen, konfirmasjon, videregående, russetid, får sin første jobb, flytter hjemmefra for å studere (håper jo hun vil studere på universitetet her i byen for da kan hun bo hjemme), til å besøke henne på studiestedet (kommer til å besøke henne ofte om hun flytter unna for å studere), utenlandsturer sammen, den dagen hun får sin første kjæreste, første kjærlighetssorg, den dagen hun finner den hun vil ha barn med, (håper at jeg får lov til å være med på fødsel av mine barnebarn den dagen det kommer), passe barnebarna mine, ta med de på turer og bruke mye tid på de, samle hele familien hver jul. Ja det kunne aldri falle meg inn å gjøre slik enkelte foreldre her inne gjør. Jeg vil at min datter skal føle hun kan snakke med meg om alt, ikke være redd for å spørre om hjelp. Hun er min datter til den dagen jeg ikke er her mer - håper jeg blir eldgammel Vil gjerne oppleve å bli oldemor også

Anonymous poster hash: 1b3d8...051

[Gjest Kritisk]

Det var jeg som svarte i den barnebarntråden at jeg gledet meg til å ha en liten leilighet osv.

Jeg har aldri noengang hatt et ønske om barn, men etter veldig stort press fra mann og omverden forøvrig så fikk jeg to. Jeg er selvfølgelig veldig glad i dem, men det betyr ikke at jeg ønsker å bruke resten av mitt liv på de og barnebarna.

Selvfølgelig er vi familie og kommer til å omgås, men jeg ønsker å oppleve verden og kommer ikke til å være en lett tilgjengelig barnevakt.

Begge mine barn er fullt klar over det, men de har aldri følt seg uelsket av den grunn.

Det er en tid for alt og tiden for småbarn er over for meg.

Forstår at du ikke er enig i mine synspunkter, men det må være lov å tenke over livet og ta noen veldig bevisste valg selv om de ikke er helt A4.

Anonymous poster hash: b9206...61d

Du valgte jo selv å sette de til verden, ingen tvang deg. De har ikke bedt om å bli født.

[FrøkenMånestråle]

Herligheten, jeg kommer da aldri til å bli ferdig med sønnen min, han får nok ikke fred før jeg ikke er her lenger Og når barnebarn og forhåpentligvis oldebarn kommer så kommer ikke de til å få fred fra meg heller

[AnonymBruker]

Herligheten, jeg kommer da aldri til å bli ferdig med sønnen min, han får nok ikke fred før jeg ikke er her lenger Og når barnebarn og forhåpentligvis oldebarn kommer så kommer ikke de til å få fred fra meg heller

Ler, det er så meg slik du skriver Enig!

Anonymous poster hash: 1b3d8...051

[Druid]

Du valgte jo selv å sette de til verden, ingen tvang deg. De har ikke bedt om å bli født.

Så, hva har det med saken å gjøre i denne diskusjonen?

Vi snakker ikke om hva man gjør i forhold til barn; vi snakker om familiebegrepet over generasjoner, og det presenteres en påstand om at det kun finnes en eneste måte å se dette på, og det er at eneste måten å stifte familei, er å stifte den som storfamilie.

Som sønn ser jeg ikke dette.

Jeg var ferdig med mine foreldre når jeg var 18. Å basere meg på dem etter dette, ville jeg ansett som uverdig og et personlig nederlag. Det betyr ikke at jeg ikke kan snakke med mine foreldre og støtte meg på dem, men jeg ville aldri forventet at de ville rotere sine liv rundt meg og mine etter at jeg har flyttet ut. Mine svigerforeldre har prøvd denne taktikken gjentatte ganger, spesielt etter at vi fikk barn, og måtte irettesettes gjentatte ganger. De er familie, men kjernen er oss to og barna. Vi definerer sammen vårt.

Mine barn er nå på vei til å flytte ut. Det betyr ikke at vi kutter all kontakt med dem, men det betyr at vårt liv i større og større grad roterer rundt andre hensyn. Blandt annet blir våre foreldre eldre og trenger mer og mer plass i våre liv.

[Gjest Blomsterert]

Når en blir foreldre så er en likevel mye annet enn "bare"en mor og en far.

Men en legger vekk mye for å gå inn i mors,-og fars-roller,for de rollene er de viktigste så lenge barna er avhengige av en. Da ofrer en det som må være.

Noen har kanskje ikke så mange og sterke behov for annet enn familie,og de er nære også når barna flytter ut. De er mye og ofte sammen.

Så er det mennesker som etter å ha ivaretatt barna sine godt i alle år mens de bodde hjemme,og som ser fram til å bli mer uavhengige. Det er ikke dermed sagt at du ikke bryr seg og stiller opp,-støtte vil jo de fleste foreldre være hele livet. Men du har også sine uavhengige liv i større grad.

Det er ikke sånn at det ene er mer riktig enn det andre. Foreldre er ulike mennesker som alle andre.

[AnonymBruker]

Du valgte jo selv å sette de til verden, ingen tvang deg. De har ikke bedt om å bli født.

Er litt usikker på hvor du vil med dette utsagnet...?

Har selvfølgelig vært der 110 % for barna gjennom hele oppveksten og de har aldri manglet noe av hverken kjærlighet eller materielle goder.

Men jeg har ikke tenkt at det å få barn skal medføre at mitt liv skal bestå i å være småbarnsmor for flere generasjoner.

De må selv ta ansvar for sine barn.

Anonymous poster hash: b9206...61d

[Gjest Mythic]

Folk er forskjellige, noen har større forutsetninger for å være gode omsorgspersoner enn andre, og sånn vil det alltid være. Har man hatt et anstrengt/dårlig forhold til egne foreldre, er sjansen stor for at man ikke har så gode evner til tilknytning, og det gjenspeiles i forhold til egne barn og barnebarn.

Jeg mener ikke at man skal passe barnebarn mange ganger i uka eller hver eneste helg, men jeg synes det er rart at mange heller prioriterer vekk barnebarn så ofte de kan. Skal man på hytta, må det da bare være koselig å ha med barnebarn en gang i blant. Årene hvor barnebarn faktisk ønsker å være med besteforeldre på forskjellige ting går så fort, og vips, så er det ikke så stas med besteforeldre lenger. Hvis man ikke har knyttet tette bånd mens barna er små, vil man heller ikke oppnå kontakt med dem når de blir større.

For meg er familie det viktigste i verden, og selv om mine barn er voksne nå, har vi veldig tette bånd, og det vil jeg gjøre mitt beste for å videreføre til eventuelle barnebarn.

[AnonymBruker]

Det er ikke bare den eldste generasjonen som har alt ansvaret. Mye av det å være foreldre, er jo å forberede barna så de takler å stå på egne ben en gang.

Jeg syns det er naturlig å omgås sine barn mye selv om de er voksne, og får jeg barnebarn en dag ønsker jeg selvfølgelig å være en stor del av livet dems. Men å se på besteforeldre som selvfølgelige barnevakter som skal stille opp flere ganger i måneden blir litt feil. Særlig nå til dags, hvor besteforeldre også er i full jobb, ønsker å ta vare på forholdet, og ikke er helt unge og spreke lenger.

Ofte får jo folk barn når de er godt opp i 30-årene. Da syns jeg man skal takle voksenlivet selv, og ikke forvente så mye mer enn litt kos og hygge fra sine foreldre.

Anonymous poster hash: 7593d...100

[AnonymBruker]

Nå skal folk leve ubekymret ungdomsliv til de er godt opp i 30årene. Foreldrene forventes å stille opp økonomisk i mange sammenhenger osv. Når de så etablerer seg og får barn, skal jammen foreldrene ta ansvar for det også. "Jeg ba ikke om å bli født" er det teiteste argumentet da, snakk om ansvarsfraskrivelse.

Anonymous poster hash: 7593d...100

[AnonymBruker]

Er litt usikker på hvor du vil med dette utsagnet...?

Har selvfølgelig vært der 110 % for barna gjennom hele oppveksten og de har aldri manglet noe av hverken kjærlighet eller materielle goder.

Men jeg har ikke tenkt at det å få barn skal medføre at mitt liv skal bestå i å være småbarnsmor for flere generasjoner.

De må selv ta ansvar for sine barn.

Anonymous poster hash: b9206...61d

Folk tar jo ansvar for egne barn, men det er jo ganske "vanlig" at besteforeldre passer en gang iblant, eller er på besøk hos besteforeldrene. Kunne du aldri tenke deg å passe barnebarnet ditt en eneste gang? Det er ikke snakk ukentlig passing, men hvis foreldrene skal på feks julebord, og de spørr deg om du kan ha barnebarnet den kvelden/natta - så hadde du konsekvent sagt nei? De jeg kjenner som har foreldre som kan passe, har sjeldent noe mer overnattingspass enn 1-2 ganger i halvåret.

Anonymous poster hash: 1b3d8...051

[AnonymBruker]

Da kan man jo trekke inn de fedrene som blir lurt inn i farskap (tenker da særlig på løgn om p-pille slutt). Når de ikke ønsker noe med barna å gjøre og drar, er de også under kategorien du beskriver??

Hadde min kjæreste sluttet på pillen og blitt gravid uten å si fra til meg, hadde jeg gått på dagen og bedt henne ta abort.

Anonymous poster hash: aff5f...74d

[AnonymBruker]

Nå skal folk leve ubekymret ungdomsliv til de er godt opp i 30årene. Foreldrene forventes å stille opp økonomisk i mange sammenhenger osv. Når de så etablerer seg og får barn, skal jammen foreldrene ta ansvar for det også. "Jeg ba ikke om å bli født" er det teiteste argumentet da, snakk om ansvarsfraskrivelse.

Anonymous poster hash: 7593d...100

Du har bra misforstått!

Anonymous poster hash: 1b3d8...051

[Gjest Kritisk]

Da kan man jo trekke inn de fedrene som blir lurt inn i farskap (tenker da særlig på løgn om p-pille slutt). Når de ikke ønsker noe med barna å gjøre og drar, er de også under kategorien du beskriver??

Hadde min kjæreste sluttet på pillen og blitt gravid uten å si fra til meg, hadde jeg gått på dagen og bedt henne ta abort.

Anonymous poster hash: aff5f...74d

Jeg kjenner ingen som operer på den måten, lure noen med å bli gravid er jo bare idiotisk.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som operer på den måten, lure noen med å bli gravid er jo bare idiotisk.

De jeg kjenner som har gjort dette var redd for at mannen skulle forlate dem, så dette var løsningen. To av mennene ble igjen på grunn av dette... De mistrives, men når mor ikke tar abort, er det dems barn, og de har ikke hjertet til å forlate barnet..

Anonymous poster hash: aff5f...74d

[Gjest Kritisk]

De jeg kjenner som har gjort dette var redd for at mannen skulle forlate dem, så dette var løsningen. To av mennene ble igjen på grunn av dette... De mistrives, men når mor ikke tar abort, er det dems barn, og de har ikke hjertet til å forlate barnet..

Anonymous poster hash: aff5f...74d

Hvis de mistrives sånn så bør de jo gjøre det slutt med samboeren, og heller bli helgepappa.

[Gypsy22]

Man er mor livet ut, klart jeg kommer til og være barnevakt...

Men ikke i tide og utide alt med måte...

Alle trenger hjelp fra sine mødre når de blir mor selv, det gjorde jeg!

Min datter skal selfølgelig få hjelp og støtte av meg når hun får barn..

Spesielt den første tiden som førstegangsfødenede.