hvor personlig/privat er du på jobb?

[AnonymBruker]

noen forteller alt, fra one night stands i helgen, til hva de synes om svigermor. Det virker nærmest som et krav om at man må være personlig med sine kollegaer, men satt på spissen, trenger man egentlig å snakke om noe privat på jobben hvis man ikke vil? Har dine kollegaer krav på å få vite alt om sivilstatus ol?

Anonymous poster hash: ddbb8...738

[Christiania_Oslo]

Du forteller jo bare det du vil så jeg ser ikke problemet?

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke med så veldig mange så mine kolleger er som min andre familie. Noen får vite mer enn andre om meg privat, men generelt er jeg veldig åpen. Har 0 problem å fortelle om at jeg er sår i musa jeg.. Men det går begge veier, ville ikke sagt det til hvem som helst. Heldigvis jobber jeg ikke med så mange pripne kjipinger. Mitt mareritt ville vært å jobbet et sted der de bare snakker om strikking og matoppskrifter. Boooring. Da er det litt mer artig å høre om buttplugs, glidekrem og biffgardiner

Anonymous poster hash: 3eff2...02c

[Tabris]

For meg avhenger det helt av personen. De fleste kollegaer har jeg et vennlig, men distansert forhold til. Vi skvaldrer litt om det ene og det andre over kaffemaskinen om morgenen, men det forblir på et overfladisk og vennlig nivå.

Noen få kollegaer treffer jeg tonen med, såpass at vi blir venner og treffes utenom jobb også. Da blir jeg mer privat. Det faller seg vel egentlig naturlig, alt etter hvem jeg prater med.

[kattaa]

Jeg er veldig privat. De har ikke krav på å få vite noe som helst. Det har heller ikke familie eller venner. Jeg deler det jeg ønsker å dele.

Men blir ikke sur hvis noen spør om noe jeg mener er for privat til at jeg ønsker å dele det. Sier bare at det er privat eller at det er noe jeg ikke ønsker å dele. Skulle det bli noe mas så tar jeg opp på tomannshånd at jeg misliker at h*n ikke aksepterer at jeg ikke ønsker å dele det h*n spør om. Noen blir litt småsur, men det får de bare bli

[Gjest Dansedilla]

Jeg er ganske privat. Mens andre deler alt om krangelen med kjæresten dagen før eller alt som skjedde på helgens fest. Jeg forteller lite om meg selv til dem jeg ikke kjenner godt. Folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig ærlig og åpen person, og byr på meg selv. Det samme setter jeg pris på hos andre.

Startet i ny jobb for 6 mnd. siden, og har allerede fått to gode venninner som jeg også treffer på fritiden. De øvrige kollegaene forteller jeg selvsagt ikke alt til, men er ikke akkurat privat heller.

Anonymous poster hash: 150d9...7c0

[Antique]

Jeg er nok ganske privat på jobb, hvertfall der jeg jobber nå, deler ikke så mye av privatlivet. Men dette avhenger også litt av relasjonen til de jeg jobber med, og hvordan arbeidsmiljøet er tror det også har litt å si hvilken sektor du jobber i, faktisk! Akkurat nå jobber jeg med mange som er i en helt annen livssituasjon enn meg (gift, barn, familie osv), mens jeg ikke er der i det hele tatt - er student. Derfor har vi heller ikke så mye til felles da det kommer til slike ting. Hadde en annen jobb tidligere, der var det heller motsatt. Der var det enkelte som jeg snakket med mye om, de var jeg også mye med på fritiden! Så det avhenger jo litt av hvor og med hvem, for min del.

[Deterbaremeg]

Mitt mareritt ville vært å jobbet et sted der de bare snakker om strikking og matoppskrifter. Boooring. Da er det litt mer artig å høre om buttplugs, glidekrem og biffgardiner

Anonymous poster hash: 3eff2...02c

Haha. Nei takk til begge alternativene. Er verken kjerring eller forvokst fjortis.