Gå til innhold

Intersolar tråd (må ikke forveksles med den intergalaktiske som kommer senere)


Lanista1984

Anbefalte innlegg

Nærmeste stjerne ligger 8 lysminutter unna oss. Lyset beveger seg 300.000 km/s

Så da ligger den ca 144 millioner km unna.

Den stjernen kaller vi solen og den brenner oss hvis vi ikke beskytter oss med solkrem, skygge, klær osv.

Den er vår moder og uten den ville det ikke vært liv.

Jorden er den eneste planeten som ligger godt plantet i området hvor flytende vann er mulig.

Vår nabo Venus ligger for nærme vår stjerne og der er det altfor varmt. Vann fordamper.

Vår andre nabo, mars, ligger bittelite for langt unna. Der fryser vann. (Mulig med andre eller tidligere forhold, kunne vann ha vært flytende - men bare på hengende håret. Ikke et sted for romantiske strender uansett)

Så.

Hvor langt må vi dra for å finne en planet som ligner jorden?

Den vakre blå? Vår vakre blå planet?

Vil den nærmeste med flytende vann også se blå ut? Eller grønnaktig? Mange faktorer som spiller inn.

Vår nærmeste stjerne ligger 144 millioner km unna.

Dens nærmeste nabo ligger 40.billioner km unna.

Da blir tallene så store at lysår er best. Et lysår er jo avstanden lyset bruker på et år. Og lyset beveger seg 300.000 km i sekundet.

Nærmeste nabo-stjerne ligger 4,3 lysår unna.

Det er 30.000 lysår til sentrum av Melkeveien som vår galakse så fint heter, da man før, da alt var mørkt om natten om man så bedre, trodde det det var jomfru Maria sin melkesprut..

Så.

Mitt første spørsmål igjen.

Hvor langt må vi får å finne nærmeste stjerne med en planet som jorden? Hvor vann flyter?

Ser den blå ut?

Mitt andre spørsmål.

Når finner vi bevis for dette?

2073? 2041? 2015?

Mitt tredje spørsmål.

Når prøver vi oss på den første reisen ut av vårt solsystem og ut i mørket?

Den første intersolare reise?

2098? 2145? 2199? 2250?

Alt avhengig av færre konflikter og bedre fordeling av ressurser på kloden er en viktig faktor for utvikling av en så avansert teknologi som vil kreves.

Bare noen enkle spørsmål til søndags-teen/kaffen

Martin out.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gunfreak

Det er ikke beliggenhet som gjorde at venus ble for varm eller mars for kald, mars så mye ut som jorda for lenge siden, men mistet atmosfæren, derfor er det kalt og kjipt der, samme skjedde med venus men omvendt, noe skjedde som lagde en ekstrem drivhuseffekt, så i begge tilfellene var det atmosfæren(for sterk eller mangel på) som gjorde planetene til ubebolige steder, ikke distansen fra sola

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke beliggenhet som gjorde at venus ble for varm eller mars for kald, mars så mye ut som jorda for lenge siden, men mistet atmosfæren, derfor er det kalt og kjipt der, samme skjedde med venus men omvendt, noe skjedde som lagde en ekstrem drivhuseffekt, så i begge tilfellene var det atmosfæren(for sterk eller mangel på) som gjorde planetene til ubebolige steder, ikke distansen fra sola

Jeg mener jeg har lest at problemet for Mars er todelt: Den har akkurat litt for liten masse til å holde på en atmosfære over tid, og det forverres av at den ikke har et sterkt magnetfelt som kan beskytte den mot solvind og kosmisk stråling. Muligens ville den vært et mye bedre sted for liv dersom den hadde hatt et magnetfelt som jorden. Så vidt jeg forstår så er påvirkningen av solvindene en del av grunnen til at atmosfæren er så tynn som den er. Hadde den hatt mer atmosfære, ville den også vært atskillig varmere. Pt er den jo varm nok til at vann er i flytende form deler av året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nærmeste stjerne ligger 8 lysminutter unna oss. Lyset beveger seg 300.000 km/s

Så da ligger den ca 144 millioner km unna.

Den stjernen kaller vi solen og den brenner oss hvis vi ikke beskytter oss med solkrem, skygge, klær osv.

Den er vår moder og uten den ville det ikke vært liv.

Jorden er den eneste planeten som ligger godt plantet i området hvor flytende vann er mulig.

Vår nabo Venus ligger for nærme vår stjerne og der er det altfor varmt. Vann fordamper.

Vår andre nabo, mars, ligger bittelite for langt unna. Der fryser vann. (Mulig med andre eller tidligere forhold, kunne vann ha vært flytende - men bare på hengende håret. Ikke et sted for romantiske strender uansett)

Så.

Hvor langt må vi dra for å finne en planet som ligner jorden?

Den vakre blå? Vår vakre blå planet?

Vil den nærmeste med flytende vann også se blå ut? Eller grønnaktig? Mange faktorer som spiller inn.

Vår nærmeste stjerne ligger 144 millioner km unna.

Dens nærmeste nabo ligger 40.billioner km unna.

Da blir tallene så store at lysår er best. Et lysår er jo avstanden lyset bruker på et år. Og lyset beveger seg 300.000 km i sekundet.

Nærmeste nabo-stjerne ligger 4,3 lysår unna.

Det er 30.000 lysår til sentrum av Melkeveien som vår galakse så fint heter, da man før, da alt var mørkt om natten om man så bedre, trodde det det var jomfru Maria sin melkesprut..

Så.

Mitt første spørsmål igjen.

Hvor langt må vi får å finne nærmeste stjerne med en planet som jorden? Hvor vann flyter?

Ser den blå ut?

Mitt andre spørsmål.

Når finner vi bevis for dette?

2073? 2041? 2015?

Mitt tredje spørsmål.

Når prøver vi oss på den første reisen ut av vårt solsystem og ut i mørket?

Den første intersolare reise?

2098? 2145? 2199? 2250?

Alt avhengig av færre konflikter og bedre fordeling av ressurser på kloden er en viktig faktor for utvikling av en så avansert teknologi som vil kreves.

Bare noen enkle spørsmål til søndags-teen/kaffen

Martin out.

En planet med like mye vann som jorden, vil nok være blå. Vann er blått.

Det største problemet i fht å legge i vei for å kolonisere andre solsystemer, er nok at vi ikke har hverken teknologi eller ressurser til å gjøre det i noen meningsfylt skala. Vi må nok først begynne med vårt eget solsystem. Kanskje når vi finner en måte å gjøre det på som ikke krever så perverse mengder energi som de gammeldagse rakettene. Man kan ganske enkelt ikke sende tusenvis av tonn på en lang reise med det konseptet.

Men jeg tror ikke det vil by på noe større problem å finne planeter som har et klima og atmosfæriske forhold som vi kunne leve med. Det ville nok være en atskillig større utfordring å takle det mikrolivet som evt finnes der, og de sykdommene og så videre vi ville risikere ved å kolonisere. Å finne selve stedet? Ikke så vanskelig, det er et teknologisk problem som er i ferd med å løses, og verktøyet som brukes for å finne solsystemer med planeter blir bare bedre og bedre. Og det later til at steinplaneter ikke er direkte uvanlige, og det gir godt håp om å finne noen med vår størrelse.

De kosmiske hendelsene som har gitt vår planet vann, er neppe uvanlige. Vann er heller ikke uvanlig, uansett hva enkelte kristenfundamentalister forsøker å innbille oss for å få oss til å tro at jorden er helt unik i universet. Det er en usedvanlig tåpelig forestilling. Hydrogen er det vanligste stoffet i universte, oksygen er det tredje vanligste. Tilfør varme og vann oppstår helt av seg selv. Når du først HAR vann, så blir det værende vann. Det er et veldig stabilt molekyl.

Karbon er også "dirt cheap" og hydrokarboner oppstår også mer eller mindre helt av seg selv. Det fins i kometer, og det fins i mengder på flere planeter og måner i vårt solsystem. Mer eller mindre over alt der vi har sett etter det, faktisk.

Så, det eneste spørsmålet er om vi kan finne en planet som er passe stor og passe gammel, og min gjetning vil være at den da vil ha både vann og liv. Det ser mer og mer ut til at liv er regelen, ikke unntaket i dette universet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mikrolivet vil være en enorm utfordring. Det er bare å se hva som skjedde når europeere møtte amerikanere. Godt poeng.

Du har mange gode poenger.

Men er vann blått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mikrolivet vil være en enorm utfordring. Det er bare å se hva som skjedde når europeere møtte amerikanere. Godt poeng.

Du har mange gode poenger.

Men er vann blått?

Takk for det, og ja, vann er blått. Det krevs riktignok en del vann for å se at det er blått, men det er det.

Anyway, jeg kan ikke se at vi kan koste på oss å IKKE forsøke å forlate denne planeten. Jorda har hatt flere masseutryddelser gjennom sin historie, med meteoritter som den mest sannsynlige synderen. Det kommer til å skje igjen. Pt har vi alle eggene i en kurv, og hvis vi vil overleve som rase, så trenger vi alternativer.

Før eller siden kommer det en stein som er så stor at den er farlig, og som vi ikke vil være i stand til å gjøre noe med. Og det gjelder nok selv om vi utvikler teknikker for å justere kursen. Akkurat det må vi selvsagt fortsatt jobbe med, men om rasen skal overleve, må vi finne oss alternative planeter. Selv bosetninger på månen og Mars ville være en god begynnelse, men stjernene må absolutt være det endelig målet.

Endret av Mann 42
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt du sier er nok rett, med unntak av at vann er blått - det er mer farget av atmosfæren, en gigantisk isklump eller stein, mulig jern-basert vil treffer jorden igjen.

Og du har rett. Det er aldri jorden som står i fare, det er de bittesmå skapningene. Vi liker å si at kloden er i fare.

Den gjør det relativt greit, den.

Det har vært her i over fem milliarder år...

Den suser rundt solen som en reggae-elskende nynner. Den nynner sikkert på "dont worry....about a ting.."

Men en gigantisk stein for oss bitte-bittesmå. Den kan utslette oss. Tsunamier på en kilometer er ikke urimelig å anta. En blokkert atmosfære. Slik at du tror vanne er sort.

Plantelivet dør etter noen dager. Noen rare overlever. Slik har det alltid vært.

Og livet tar en ny vending. Slik har det også alltid vært.

Hvis dette skjer innen de nærmeste 100.000 år, så trenger vi et annet sted. Og, ja. Månen og mars er fine som hytter. Men ikke hjem. Uansett hva vi hadde klart å få til der.

Det er stjernene.

For en fantastisk men totalt ubegripelig tanke. Hvordan vil en annen planet som bugner av vegetasjon og liv, se ut?

De fleste har knapt tenkt tanken. Men mange har. Heldigvis. For det er bare de og deres sønner og sønne-sønner som kan få oss dit.

Jeg er gal nok til også å tro at Einstein blir bevist feil. Noe kan gå fortere en lyset. Ikke ormehull eller alternativ vitenskap. Men fart i seg selv.

En dag. Kanskje i 2299. På høsten rett for Halloween.. Eller ikke.

Må legge meg blir slite i hodet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt du sier er nok rett, med unntak av at vann er blått - det er mer farget av atmosfæren, en gigantisk isklump eller stein, mulig jern-basert vil treffer jorden igjen.

Og du har rett. Det er aldri jorden som står i fare, det er de bittesmå skapningene. Vi liker å si at kloden er i fare.

Den gjør det relativt greit, den.

Det har vært her i over fem milliarder år...

Den suser rundt solen som en reggae-elskende nynner. Den nynner sikkert på "dont worry....about a ting.."

Men en gigantisk stein for oss bitte-bittesmå. Den kan utslette oss. Tsunamier på en kilometer er ikke urimelig å anta. En blokkert atmosfære. Slik at du tror vanne er sort.

Plantelivet dør etter noen dager. Noen rare overlever. Slik har det alltid vært.

Og livet tar en ny vending. Slik har det også alltid vært.

Hvis dette skjer innen de nærmeste 100.000 år, så trenger vi et annet sted. Og, ja. Månen og mars er fine som hytter. Men ikke hjem. Uansett hva vi hadde klart å få til der.

Det er stjernene.

For en fantastisk men totalt ubegripelig tanke. Hvordan vil en annen planet som bugner av vegetasjon og liv, se ut?

De fleste har knapt tenkt tanken. Men mange har. Heldigvis. For det er bare de og deres sønner og sønne-sønner som kan få oss dit.

Jeg er gal nok til også å tro at Einstein blir bevist feil. Noe kan gå fortere en lyset. Ikke ormehull eller alternativ vitenskap. Men fart i seg selv.

En dag. Kanskje i 2299. På høsten rett for Halloween.. Eller ikke.

Må legge meg blir slite i hodet:)

Og dette bare vet du?

http://en.wikipedia.org/wiki/color_of_water

Vann er blått.

Ad resten: jeg tror vi kommer til å trenge noen skikkelig monumental tech for å komme til stjernene. Det duger ikke med en liten blikkboks av det kaliberet som kunne dra til månen eller til Mars. Det må være store skip som kan holde en befolkning levende i flere generasjoner. Eller man kunne fryse ned kolonistene og tine dem opp igjen når man nærmer seg en beboelig planet. Som man gjorde i Aliens-filmene, der mannskapet på skipene Nostromo og Sulaco reiser mellom stjernene i dypfryst stase, bare noen få grader fra døden.

Det hadde jo vært hyggelig om noe kunne reise fortere enn lyset, men jeg har mine tvil. Science fiction (og forsåvidt noen teoretiske fysikere) snakker ofte om Warp, som går ut på å komprimere og strekke ut rommet, slik at det ikke er skipet i seg selv som forflytter seg, men rommet rundt det. Det skal visst ligge en mulighet for å "lure Einstein" der, men jeg vil ikke påstå at jeg skjønner hvordan det kan fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunfreak

Jeg mener jeg har lest at problemet for Mars er todelt: Den har akkurat litt for liten masse til å holde på en atmosfære over tid, og det forverres av at den ikke har et sterkt magnetfelt som kan beskytte den mot solvind og kosmisk stråling. Muligens ville den vært et mye bedre sted for liv dersom den hadde hatt et magnetfelt som jorden. Så vidt jeg forstår så er påvirkningen av solvindene en del av grunnen til at atmosfæren er så tynn som den er. Hadde den hatt mer atmosfære, ville den også vært atskillig varmere. Pt er den jo varm nok til at vann er i flytende form deler av året.

De problemene har felles opphav, liten planet gir mindre kjerne, som gir enten svakere magnetfelt eller kortere liv på magnetfeltet.

På 1800tallet, var det en som var uenig med Darwins teori, Darwin var fult klarover at hans teori ville kreve at jorda var mye mye eldre enn man trodde, men allerde da var vitenskaps folk klar over at jorda var veldig gammel, men de snakket om titalls millioner år, kanskje 100 millioner ikke milliarder.

Lurer på om det var Faraday som gjorde utreginger at jordas kjerne ville stivne etter 100 millioner år. Noe den helt klart ikke hadde gjort da, vi har vulkanisme og de kunne måle magnetfeltet selv på den tiden.

Det Faraday ikke viste var at kjernen i jorda holdes varm ikke pga. vanlig varme men pga. radioaktiv nedbryting, altså fisjon.

Om kjernen til Mars besto av mindre fisjonel materiale kunne dette også føre til at mars kjerne ble fortere kall osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De problemene har felles opphav, liten planet gir mindre kjerne, som gir enten svakere magnetfelt eller kortere liv på magnetfeltet.

På 1800tallet, var det en som var uenig med Darwins teori, Darwin var fult klarover at hans teori ville kreve at jorda var mye mye eldre enn man trodde, men allerde da var vitenskaps folk klar over at jorda var veldig gammel, men de snakket om titalls millioner år, kanskje 100 millioner ikke milliarder.

Lurer på om det var Faraday som gjorde utreginger at jordas kjerne ville stivne etter 100 millioner år. Noe den helt klart ikke hadde gjort da, vi har vulkanisme og de kunne måle magnetfeltet selv på den tiden.

Det Faraday ikke viste var at kjernen i jorda holdes varm ikke pga. vanlig varme men pga. radioaktiv nedbryting, altså fisjon.

Om kjernen til Mars besto av mindre fisjonel materiale kunne dette også føre til at mars kjerne ble fortere kall osv.

Kanskje vi kan sende alt det radioaktive avfallet vårt til Mars og fikse den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunfreak

Kanskje vi kan sende alt det radioaktive avfallet vårt til Mars og fikse den?

Tror vi mangler noen millioner/milliarder tonn materie for det.

Aner ikke hvor mye fisjons materiale det er i jordas kjerne, men har på følelsen at det er langt mer enn de vi har klart å lage de siste 60+ årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi mangler noen millioner/milliarder tonn materie for det.

Aner ikke hvor mye fisjons materiale det er i jordas kjerne, men har på følelsen at det er langt mer enn de vi har klart å lage de siste 60+ årene.

Vi må selvsagt begynne i det små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror dere vi kommer til å begynne konstruksjonen av en Dyson-sphere før eller etter at vi reiser til andre solsystemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trolig lager vi noe lignende av Dyson-sphere før vi drar.

Men vi drar nok ikke på lenge. Vi har noen århundrer med Kristendom vs Islam og en generell ressursbruk som må fordeles bedre.

Jeg tror ikke det er penger eller hoder nok før det går 200 år.

Selv er jeg en del av årsaken da jeg har tilbragt mye tid i Afghanistan.

Men det er oppe i fjellene der jeg faktisk er galaksen vår.

Melkespruten fra Jomfru Maria.

Kristendommer et temmet. Den er nå en hobby.

Ingenting galt sagt om Islam, men den trenger også og temmes til en hobby.

Deretter har vi Kina, India og Russland.

Vi må kunne stole på hva som er bak vår rygg før vi virkelig kan se.

Noen mener kanskje 200 år er for lite. Jeg tror mye skjer på 200 år i den farten vi nå går.

Kloden er ikke i fare. Den har deiset rundt og opplevd verre enn oss. Vi kan, i verste, tilfellet, være i fare.

Kloden vil overleve oss med tusen ganger.

Spørsmålet er om vi kan nå vårt maksimale geniale punkt?

Hvor de fleste av oss arbeider i samme retning?

Hvis ikke innen 200 hundre år, så tror jeg ikke vi ble klodens mest vel bevarte..

Den lever en 4,5 mrd år til. Og livet blomstrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Trolig lager vi noe lignende av Dyson-sphere før vi drar.

Men vi drar nok ikke på lenge. Vi har noen århundrer med Kristendom vs Islam og en generell ressursbruk som må fordeles bedre.

Jeg tror ikke det er penger eller hoder nok før det går 200 år.

Selv er jeg en del av årsaken da jeg har tilbragt mye tid i Afghanistan.

Men det er oppe i fjellene der jeg faktisk er galaksen vår.

Melkespruten fra Jomfru Maria.

Kristendommer et temmet. Den er nå en hobby.

Ingenting galt sagt om Islam, men den trenger også og temmes til en hobby.

Deretter har vi Kina, India og Russland.

Vi må kunne stole på hva som er bak vår rygg før vi virkelig kan se.

Noen mener kanskje 200 år er for lite. Jeg tror mye skjer på 200 år i den farten vi nå går.

Kloden er ikke i fare. Den har deiset rundt og opplevd verre enn oss. Vi kan, i verste, tilfellet, være i fare.

Kloden vil overleve oss med tusen ganger.

Spørsmålet er om vi kan nå vårt maksimale geniale punkt?

Hvor de fleste av oss arbeider i samme retning?

Hvis ikke innen 200 hundre år, så tror jeg ikke vi ble klodens mest vel bevarte..

Den lever en 4,5 mrd år til. Og livet blomstrer.

Tja, om man skal se litt stort på det, så kan det være tid for en annen art å heve seg til et teknologisk avansert nivå etter at vi evt takker for oss. Men jeg håper ikke det.

Anyway, jeg er enig med deg i at det må skje mye politisk og religiøst før vi kan komme dithen at vi kan begynne å jobbe målrettet med å sikre rasens overlevelse. Vi klarer det ikke hvis ikke alle jobber sammen mot samme mål. Under den kalde krigen kunne det rettferdiggjøres å bruke enorme summer på å sende folk til månen og lignende paradenummere, men nå som den er skrinlagt, trenger vi en annen motor, og artens overlevelse er et fjernere mål enn dagens umiddelbare militære dominans. Vi må ha det inn i vår kultur og identitet at vi er en art som akter å strekke oss etter stjernene, og at vi underveis må gjøre det til tross for at det kommer til å bli ganske kostbart innledningsvis.

Men kanskje rombasert industri kan bli en motor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om man skal se litt stort på det, så kan det være tid for en annen art å heve seg til et teknologisk avansert nivå etter at vi evt takker for oss. Men jeg håper ikke det.

Anyway, jeg er enig med deg i at det må skje mye politisk og religiøst før vi kan komme dithen at vi kan begynne å jobbe målrettet med å sikre rasens overlevelse. Vi klarer det ikke hvis ikke alle jobber sammen mot samme mål. Under den kalde krigen kunne det rettferdiggjøres å bruke enorme summer på å sende folk til månen og lignende paradenummere, men nå som den er skrinlagt, trenger vi en annen motor, og artens overlevelse er et fjernere mål enn dagens umiddelbare militære dominans. Vi må ha det inn i vår kultur og identitet at vi er en art som akter å strekke oss etter stjernene, og at vi underveis må gjøre det til tross for at det kommer til å bli ganske kostbart innledningsvis.

Men kanskje rombasert industri kan bli en motor.

Når så store deler av verden nye generasjoner lider under fattigdom og umiddelbar nærhet av dødlige sykdommer, hjelper det lite at noe hvite menn ved prestisjetunge universiteter drømmer om stjernene.

Nå lagde jeg tråden. Man skulle tro jeg hadde større optimisme:)

Jeg derimot drømmer om en dag hvor noen trår ned på en klode full av vegetasjon og lyder fra annet liv. For det finnes.

Alt annet ville ha vært absurd.

Vi vil ikke oppleve det, men andre vil.

Og følelsen må være ubeskrivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når så store deler av verden nye generasjoner lider under fattigdom og umiddelbar nærhet av dødlige sykdommer, hjelper det lite at noe hvite menn ved prestisjetunge universiteter drømmer om stjernene.

Nå lagde jeg tråden. Man skulle tro jeg hadde større optimisme:)

Jeg derimot drømmer om en dag hvor noen trår ned på en klode full av vegetasjon og lyder fra annet liv. For det finnes.

Alt annet ville ha vært absurd.

Vi vil ikke oppleve det, men andre vil.

Og følelsen må være ubeskrivelig.

Ja, du verden, følelsen ved å stå på en annen planet med liv som er helt ukjent for oss, kan jeg knapt forestille meg. For ikke å snakke om spenningen ved å begynne å utforske. La oss også håpe at man slipper mesteparten av den intense angsten som skildres i scifi grøssere når det lokale livet begynner å ete folk levende. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha. Hollywood har ingen anelse..

Derimot er nok trusselen fra en ukjent bakterieflora noe som må planlegges ekstremt godt.

For femhundre år siden så hvordan indianerne ble totalt utslått. Og det dreide seg bare om en skipstur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...