Viktigste egenskaper hos barnets far.......?

[Gorgonzola]

Spørsmålet er spesielt adressert til dere unge mødre/gravide/som tenker på å få barn i nær fremtid.

Alle vet jo at også i vesten og i verdens rikeste (og mest likestilte?) land er tankesettet ganske som på det afrikanske kontinent når det kommer til babyer, omsorg og hvem som betyr mest; "mamas baby, papas maybe".

Samtidig er statistikken tydelig; halvparten av alle forhold går til helvete, i 80 prosent av disse er det kvinnen som ønsker seg ut/initierer bruddet.

Mor vinner nesten alltid frem som hovedomsorgsperson. Selv om såkalt delt omsorg er litt i vinden, i verdens mest likestilte land, hersker det ingen som helst tvil om at kidsa primært er på besøk/oppbevaring hos far mens omsorgen foregår hos mor. Det være seg tannlegetimer, helsestasjon, foreldresamtaler, foreldremøter, fastlegebesøk, kleshandling og you name it. Til og med i de likestillingskorrekte ukene der de/den håpefulle er hos far stiller mor opp dersom noe dukker opp i forbindelse med skole, idrett, korps, dans eller hva det måtte være.

Nå skal ikke denne tråden være en lang diskusjon der dere etter fattig og patetisk evne forsøker å argumentere for at far er like viktig som mor. Akkurat som dere gjør når dere diskuterer om en omskåret pikk er å foretrekke framfor en "home grown". Alle vet, eller for å nyansere noe: Det er ikke omtvistet å hevde at mor, tross alt, er best egnet som omsorgsperson overfor egne barn.

Da er spørsmålet: Hva er de viktigste egenskapene hos barnets far, slik dere ser det? Er det øyenfarge, høyde, kroppsbygning, utdanning, empati, graden av maskulinitet (eller mangel på sådan), skostørrelse, evne til å lære seg andre språk, kreative evner (kunst/foto), matematiske evner, humør, aggresjon (eller mangel på sådan) eller hva vektlegger dere??

Et valgfritt spørsmål til slutt: Er det i virkeligheten slik at kvinner egentlig og i bunn og grunn skiller mellom en "ekte" partner eller en ønskeliste blant sæd donorer når dere først skal komme med noen ønsker?

Endret 18. april 2014 av Gorgonzola

[Bachata]

Mine viktigste sider i en far:

Vilje og lyst til å være en omsorgsperson, med alt det innebærer.

Interesse for barnet, fra starten av

Ansvarsfølelse overfor sin familie.

Og jeg tror også at mangelen på disse tre, er stor grunn til at mange kvinner på et tidspunkt går, og får barna.

For å være en god omsorgsperson, må du nemlig ha dette. Du må ha vilje, lyst, interesse og ansvarsfølelse.

Ang tilleggsspørsmålet, jeg valgte mannen før jeg visste at jeg ville ha barn i det hele tatt, så helt klart en ekte partner.

[Gjest åffårno]

Mener du utfra premissene du har lagt til grunn, eller de premissene jeg lever etter?

Mulig jeg er for gammal for tråden din

Endret 17. april 2014 av åffårno

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 4985f...a38

[Veggdyret]

Jeg fikk barn kun fordi mannen min ønsket seg barn, så jeg valgte ham overhodet ikke utifra kriterier for hvordan en potensiell far bør være i mine øyne. Men siden mannen min er rimelig perfekt så fyller han selvfølgelig de også.

Det jeg vil si er det viktigste i en (kommende) far er at han er ansvarlig, tålmodig, pålitelig, og ikke minst at man som par kommuniserer meget bra sammen.

Selvfølgelig er det også viktig at han har et jevnt temperament og ikke jevnlig flyr på dama si (eller andre mennesker), men det er forhåpentligvis en selvfølge for alle som får planlagte barn...

(Redigert fordi alle linjeskiftene mine forsvant.)

Endret 17. april 2014 av Veggdyret

[Mrs Smith]

At han er lojal, har masse empati, at han vil ofre alt for meg og barn, at han er delaktig i familielivet og hjemmet og følger opp barna. Hadde min mann gjort dette for våre fremtidige barn hadde jeg elsket han for alltid.

[Gjest Trøffel]

Whoa, wall of text. Orket ikke å lese alt, ble litt vel bittert og negativt underveis der.

Men tilbake til tittelen din, viktigste egenskaper hos barnets far. Nå er jeg gift med små barn, og jeg vil si at de pappa-egenskapene jeg setter mest pris på hos min mann er:

- at han er tålmodig med barna

-at han leker masse med barna og er genuint opptatt av hva barna føler og tenker

- at han i likhet med meg setter barnas velvære foran sine egne hobbyer

Noe som skapte en diger grøft mellom oss i første barselperiode var at han ønsket å fortsette med jobb, hobbyer og liv akkurat som før vi fikk barn, mens jeg ble sittende hjemme uten stimuli og uten å få lov til å være noe annet enn mamma. Jeg mistet mye respekt for ham, jeg satt i sofaen og gråt fordi jeg var utslitt uten at han tilbød seg å ta en natt med ungeskrik for å avlaste meg. Men vi jobbet hardt og lenge, og klarte å komme oss gjennom det. Og med barn nr 2 så er hans hjemmeperiode med barnet langt lengre enn min egen. Perfekt for oss

Endret 17. april 2014 av Trøffel

[AnonymBruker]

Kriteriene for far er de samme som jeg har til en mann. Empatisk og altivt deltakende i parforholdet. Jeg har dump et menn fordi de manglet nettopp disse egenskapene. Jeg går ikke får bad guys så den jeg velger som mann vil ogaå være en god far. Har valgt mann innenfor en form for omsorgstrke noe som passer godt til en far.

Grunnen til at mor prioriteres er pga at set oftest er hun som er hovedtilknytningsperson så ert er til barnests beste å være med den de har primær tilknytning til.

Anonymous poster hash: e4b06...995

[AnonymBruker]

Da er spørsmålet: Hva er de viktigste egenskapene hos barnets far, slik dere ser det? Er det øyenfarge, høyde, kroppsbygning, utdanning, empati, graden av maskulinitet (eller mangel på sådan), skostørrelse, evne til å lære seg andre språk, kreative evner (kunst/foto), matematiske evner, humør, aggresjon (eller mangel på sådan) eller hva vektlegger dere??

Seriøst? Tror du kvinner får seg kjæreste ut i fra øyenfarge, skostørrelse og om de har godt språkøre? Hvor gammel er du, 16?

Anonymous poster hash: 8db74...c2e

[ViljaH]

Jeg er ikke skilt, likevel er det jeg som står for mange av oppgavene du listet ut i vårt hjem. Ved skilsmisse fortsetter det vel bare.

Barnets far er en mann som er valgt fordi han er en god livspartner for mor, med gode omsorgsevner og er et bra menneske. Han er intelligent, oppegående, engasjert. En mann jeg synes er fint å ha genene til, og til å være far.

[AnonymBruker]

Velger ikke alle damer menn som har noe de ser etter? I mitt tilfelle høyere enn 170, blå øyne og intelligens. Var et kjempe stort pluss når mannen viste seg å ha god matematisk kunnskap, noe jeg ikke har.

Vi vil vel alle bevist eller underbevisst gi fremtidige barn de beste forutsetninger.

Men det aller viktigste er at han og jeg kan samarbeide, kommuniserer godt og har respekt for hverandre som individer og partnere. Uten det ville ikke forholdet vårt overlevd de første 2årene til barnet. Så det svarer på det siste spørsmålet.

Anonymous poster hash: cba3b...d0d

[Gjest Trøffel]

Velger ikke alle damer menn som har noe de ser etter? I mitt tilfelle høyere enn 170, blå øyne og intelligens. Var et kjempe stort pluss når mannen viste seg å ha god matematisk kunnskap, noe jeg ikke har.

Vi vil vel alle bevist eller underbevisst gi fremtidige barn de beste forutsetninger.

Men det aller viktigste er at han og jeg kan samarbeide, kommuniserer godt og har respekt for hverandre som individer og partnere. Uten det ville ikke forholdet vårt overlevd de første 2årene til barnet. Så det svarer på det siste spørsmålet.

Anonymous poster hash: cba3b...d0d

Hadde du seriøst dumpet en mann om han hadde grønne øyne?

Endret 18. april 2014 av Trøffel

[Spaghetti]

Grunnen til at mødre 'alltid' får hovedomsorg har kanskje noe med det faktum at det er de som har gått rundt med barnet inni seg 9 mnd, og presset det ut. Samt at det opp gjennom tidene 'alltid' har vært mødrene som er hjemme og tar vare på barnet.

Synes det er artig med de som allerede i hovedinnlegget skriver at "de som diskuterer det og dette er patetiske". Det er starten på en god tråd.

[AnonymBruker]

Velger ikke alle damer menn som har noe de ser etter? I mitt tilfelle høyere enn 170, blå øyne og intelligens. Var et kjempe stort pluss når mannen viste seg å ha god matematisk kunnskap, noe jeg ikke har.

Vi vil vel alle bevist eller underbevisst gi fremtidige barn de beste forutsetninger.

Men det aller viktigste er at han og jeg kan samarbeide, kommuniserer godt og har respekt for hverandre som individer og partnere. Uten det ville ikke forholdet vårt overlevd de første 2årene til barnet. Så det svarer på det siste spørsmålet.

Anonymous poster hash: cba3b...d0d

Jeg var 19 og fallt for den gutten jeg fallt for. Ikke fordi han fulgte visse kriterier men fordi jeg forelsket meg rett og slett. På datingmarkedet går man kanskje mer etter "hva nan ser etter" men de aller fleste treffer vel bare noen de faller for? Er ueg helt naiv? Jet har jo selv en klar kroppstype som tiltrekker me men jeg har også fallt for menn (gutter siden dent var før jeg var 19) som ikke var den typen.

Anonymous poster hash: e4b06...995

[Medusa13]

En far skal ta 100 % del i det ansvaret som ligger i det ha barn, familie og hjem, Det gjelder både å vise ekte omsorg og kjærlighet for barnet, og ta del i alt det praktiske som hører til det å ha familie og å leve sammen. Dette gjelder både barnestell, omsorg, aktiviteter, husarbeid, matlaging, osv. osv. Jeg hater når noen sier at "han er flink til å hjelpe til". Det handler ikke om å hjelpe til, men å gjøre det han skal og ta det ansvar han har påtatt seg. Det er ikke noe å si på at det blir mange samlivsbrudd om gubben bare betyr en ekstra byrde og mer å gjøre. Dessuten er en slik far et svært dårlig forbilde for et barn

[Gjest åffårno]

Velger ikke alle damer menn som har noe de ser etter? I mitt tilfelle høyere enn 170, blå øyne og intelligens. Var et kjempe stort pluss når mannen viste seg å ha god matematisk kunnskap, noe jeg ikke har.

Vi vil vel alle bevist eller underbevisst gi fremtidige barn de beste forutsetninger.

Men det aller viktigste er at han og jeg kan samarbeide, kommuniserer godt og har respekt for hverandre som individer og partnere. Uten det ville ikke forholdet vårt overlevd de første 2årene til barnet. Så det svarer på det siste spørsmålet.

Anonymous poster hash: cba3b...d0d

Jeg skal innrømme at musikksmaken og solid hjernekapasitet samt type verdisyn hadde stor innvirkning for at jeg falt pladask i utgangspunktet ja.

Type intelligent fyr med mye rockemusikk i hylla som har en liten feminist gjemt inni seg.

Blir fortsatt lurt av det der merker jeg.

[Chloe-]

Jeg må vite at han er skikket til å ta hånd om barna på egenhånd dersom noe skulle hende meg.

Eller, mer realistisk, dersom vi skulle skille lag. Da vil jeg at vi skal kunne dele på omsorgen slik at barna kan ha begge foreldre i livet sitt så mye som mulig.