Gå til innhold

Besteforeldre og forskjellsbehandling...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi bor i samme by som svigers og svigerinne med familie. Min familie bor ca 2 timer unna.

Svigers har to barn; mannen min og søsteren hans. Vi har begge 2 barn hver. Svigermor er hjemmeværende, svigerfar jobber.

Barna til svigerinna mi er litt eldre enn våre, 8 og 5 år. Våre er 4 og 1. Hele tiden forskjellsbehandles de. Det irriterer meg, og jeg syns synd på våre barn. Særlig eldstemann som forstår mer og mer...

Barna til svigerinna passes konstant av svigermor. Hun tilbyr seg ofte å ha de en helg, hente på skole/bhg ol. Det skjer ikke med våre. Hvis vi en sjelden gang spør om litt hjelp selv passer det gjerne dårlig siden hun skal passe de andre barnebarna eller at hun feks er sliten etter å ha passet de. Hvis hun innimellom henter vår eldste i bhg så har de hatt det så koselig og hun har oppført seg eksemplarisk. Men så tilbyr hun aldri å hente igjen. I en alder av 4 år kan jeg telle på en hånd antall netter barnet vårt har fått sove der. De andre barnebarna er i perioder mer hos svigers i helger enn de er hjemme :-/

Hva med å fordele tiden sin litt? Ser hun det ikke selv?

Anonymous poster hash: 78b72...d32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sann var det da vi var små også, og jeg husker det fortsatt nå når jeg er 25 år. Farmor og farfar tilbrakte mye mer tid med barna til tante(søsteren til pappa)), og de fikk være med på alt mulig. De ringte aldri å spurte om vi ville være med, komme på besøk eller overnatte. Viss vi ringte hadde de ofte allerede planer med søskenbarna våre, det hendte til og med ett par ganger de avlyste planer med oss fordi de heller måtte passe søskenbarna våre fordi tante var sliten eller skulle ut med venninner.

Heldigvis hadde vi verdens beste mormor og morfar, som ble fornærmet om foreldrene mine bare sendte 2 av oss og ikke alle 4 søskene. De tok oss med på campingtur og alt mulig. Dit fikk vi komme i både helger og skoleferier:)

Begge besteforeldreparene mine bodde 45 min unna, så var ikke slik vi rente ned dørene i tide og utide.

Foreldrene mine er utrolig gode besteforeldre for jenta mi som nå er 3 år, de har henne på besøk ett par ganger i uken, og gjerne overnatting en av gangene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her!

Skjønner ikke at det går an jeg... Var det noen som tok det opp med dem??

Venninner (og til og med foreldrene til mine venninner) reagerer og syns det er rar oppførsel. Moren til ei av venninnene mine sa på fleip (?) at hun gjerne skulle vært reservebestemor for barna våre.

Jeg blir så trist av det. I og med at min familie bor så langt unna har vi dessverre ingen som kan hjelpe til som barnevakt heller :-(

Anonymous poster hash: 78b72...d32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere tatt dette opp med dem?

TS her.

Vi har ikke tatt det direkte opp. Men vi har forsøkt å hinte en del ganger, noe som tydeligvis ikke går inn... Vi kan jo uansett ikke tvinge dem til å være sammen med barnebarna sine hvis de ikke vil :-/

Anonymous poster hash: 78b72...d32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her.

Vi har ikke tatt det direkte opp. Men vi har forsøkt å hinte en del ganger, noe som tydeligvis ikke går inn... Vi kan jo uansett ikke tvinge dem til å være sammen med barnebarna sine hvis de ikke vil :-/

Anonymous poster hash: 78b72...d32

Nei, men dere kan få svar på hvorfor det er slik, og dere kan gi uttrykk for at det ikke føles greit og at det kan bli sårt for barnebarna på sikt. La mannen din ta det opp med dem, det burde jo ikke være noe problem for en voksen mann å ta opp noe slikt med sine foreldre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sånn er det hos oss også, etter at svigerbror fikk barn har besteforeldrene kun vært interesserte i å være sammen me det andre barnebarnet (nesten hver helg). Barna våre har spurt mange ganger de siste par årene om det er lenge til de skal til bestemor og bestefar, hva skal man si? Det er utrolig sårt. Vi forsøkte å ta det opp med besteforeldrene en gang, men de avfeide det med at de ikke hadde det andre barnebarnet så ofte, og var ikke på besøk hos dem så ofte. Jeg ser jo av alle bildene svigerbror legger ut på Facebook at det er bare løgn, i tillegg til alle gangene de sier at "vi skal passe xx i helgen" , eller "vi skal til xx i helgen".

Hva skal man gjøre? Jeg tenker at man bør ta det opp (igjen , i vårt tilfelle). At besteforeldre prioriterer seg selv og egne ferier har de all rett til, men når man snakker om å forskjellsbehandle barnebarn så synes jeg det må være lov å ta opp. Noe mer enn det kan man strengt tatt ikke gjøre, som du sier - man kan ikke tvinge noen til et samvær de ikke ønsker. Da får man heller prøve å få det til slik at man tilbringer tid med andre slektninger, slik at ungene kan få andre gode relasjoner i familien.



Anonymous poster hash: 8c133...970
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hadde noe sånt vært såpass provoserende, og det ville hatt så stor betydning for barna mine i fremtiden (barn får med seg veldig mye), at jeg ville sett meg nødt til å ta det opp direkte, og gjøre mitt til å forstå hvorfor det er blitt som det er blitt.

Unngår hun egentlig kontakt med deg? Eller er det noe med barna dine? Hvorfor vil hun tilbringe mer tid med de andre? Har hun ikke moralsans for at ungene blir lei seg? Er hun ikke like glad i alle? Kan hun ikke engang late som?

Dette er spørsmål som bør fram i lyset, i stedet for at dere skal gå rundt å lide i stillhet. Besteforeldrene vet nok veldig godt hvorfor de gjør som de gjør, og da får de jammen meg svare for det også.

Jeg har ei venninne som opplevde det samme med sin svigermor. Yndlingssønnen hennes sine barn ble også yndlingsbarnebarna. Utrolig frustrerende.



Anonymous poster hash: adb13...115
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men dere kan få svar på hvorfor det er slik, og dere kan gi uttrykk for at det ikke føles greit og at det kan bli sårt for barnebarna på sikt. La mannen din ta det opp med dem, det burde jo ikke være noe problem for en voksen mann å ta opp noe slikt med sine foreldre. :)

Det trenger ikke være så lett. Min mann prøvde dette og foreldrene hans endte opp å bli fly forbandet på å bli beskyldt for slik løgn og mente alt var noe jeg hadde spunnet opp. Etter det ble alt mye verre, utrolig nok.

Anonymous poster hash: 84151...71e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også. Det er fullstendig forståelig at de tilbringer mye mer tid med barnebarna som bor ved siden av dem. Men - det er to sett barnebarn som bor noen timers kjøring borte. Der blir våre bortprioritert. Når vi inviterer på besøk passer det aldri og når vi er hos dem har de alltid noe annet de må gjøre. Det er ikke slik når datteras barn er der eller om de inviterer på besøk.

Vi har gitt litt opp. Barna våre har en super mormor og morfar, samt oldeforeldre. Så får det være deres tap. Vi har sagt at barna ønsker mer besøk og når vi er der (avtalte besøk som liksom skal passe for dem) så sier vi at barna ønsker å være med dem utenom under måltidene og vi gir forslag til hva de kan gjøre, eller vi inviterer med ut på utflukter etc.

Kjedelig at noen besteforeldre gjør sånn. Våre gjør forskjellsbehandler også når det gjelder gaver. Heldigvis bor barna så langt fra hverandre at de ikke ser hva de andre får.

Anonymous poster hash: 7f247...1ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke være så lett. Min mann prøvde dette og foreldrene hans endte opp å bli fly forbandet på å bli beskyldt for slik løgn og mente alt var noe jeg hadde spunnet opp. Etter det ble alt mye verre, utrolig nok.

Anonymous poster hash: 84151...71e

Vel, men det er bedre å si fra, enn å ikke si fra mener nå jeg.

At de valgte å reagere sånn, for så å gjøre alt verre, sier jo alt om dem!

Man kan jo ikke forvente forandring, hvis man ikke prøver å si fra.

Dessverre viste det seg i ditt tilfelle å ikke ha effekt, men det kan det jo ha for andre.

Hadde noen gjort meg oppmerksom på at de syntes jeg forskjellsbehandlet barnebarna, hadde jeg blitt lei meg, og tenkt over om jeg kanskje gjorde det, og prøvd å forandret på ting!!

Men ikke alle msk har en bra personlighet, enten de er onkel, besteforelder, tante, mor osv osv.

Anonymous poster hash: adb13...115

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss dette høres ut som min farmor , som favoriserte tante og kusinen min . Var ikke noe gøy for meg og bror min å se på hvor gøy kusine vår hadde det og jeg var den som fikk skylden av farmor visst noe gikk galt eller kusinen min hadde gjort noe slemt:( men farmor ble mildere på slutten da hun så at det var jeg , pappa og bror min som brydde oss om henne og besøkte henne ofte og laget middag til henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kollega er bestemor, og hun har datterens barn (to rolige jenter) mye oftere på besøk/tar med på ting, enn sønnens sønn. Han er svært urolig/slitsom og hun hverken orker eller tør å ta han med andre steder enn hjemme. Plutselig løper han osv(6åring, over middels vill).

Hun prøver å være rettferdig, men det blir forskjell.

Anonymous poster hash: 9efd5...353

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Slik er det da ofte i familier. Ikke noe galt i det. :klo: Lærer ikke folk at verden er urettferdig lengre? Lærer dere ikke barna deres dette? Har du ikke fortalt 4-åringen at noen trenger mer tid, andre mindre, og noen er en mer glad i enn andre (som bestevennen hans) og at dette er helt udramatisk og helt normalt?

Slik du beskriver det, ts, med barnebarn som stadig er hos besteforeldre og gjerne tilbringer like mye tid der som hjemme så høres det for meg ut som i min familie: mine besteforeldre passet mine søskenbarn så mye at de (søskenbarna) hadde et nærere forhold til dem enn til sine foreldre. Forskjellen på din og min familie var antagelig kun dette: vi visste om at dette var fordi mor og far langt fra var ideelle foreldre og trengte mye hjelp.

Siden mannens søster trenger såpass mye avlastning vil jeg tro det er noe du ikke vet. Kanskje foreligger det til og med en avtale om at besteforeldrene er avlastningshjem eller en annen deal de imellom eller gjennom barnevern. For normalt oppegående folk liker å ha barna hjemme og lar dem overnatte for gøy og kontakt, de vet at besteforeldre har fortjent sin hvile og frihet og prakker ikke på noe vis barnebarn på dem så ofte som du skisserer (dersom du ikke overdriver noe). :)



Anonymous poster hash: f9e6a...4a0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme hvor urettferdig det er, så er det veldig ofte forskjell på barn av din datter og barn av din sønn, samnt tantebarn av søstre og brødre...

Barnet av din svigersøster har trolig vært nærmere din svigermor enn dine barn helt fra unnfangelse .. Dattera har søkt råd fra mor før fødsel - og i spebarnsperioden og ikke minst sluppet mor( barnets bestemor) helt nært fra før dag en.. Å være i hverandres omgivelse føles veldig naturlig for begge..

Barnet til sønnen ( ditt barn) er født av en annen jente , som har de nære relasjonene til en annen mor . Det kan føles litt fremmed og ubehagelig.. Litt påtrengende ...

Min mann er enebarn fra nord, mens vi selv bor i sør, - så har selv aldri følt på frustrasjonen , men merker hvor mye nærmere jeg føler jeg er min søsters barn i forhold til min brors..

Og min søster fortalte at å ha oss i nærheten i barseltiden, hvor vi samme dag som hun fødte ble invitert til sykehuset var ikke stress i det hele.. Men, når hennes manns foreldre kom å dullet med barnet så følte hun et behov for å dytte dem bort..

Så TS: hvilken hjelp får du av din mor? Kan du se likhetstrekk mellom dine barn og din mor og din svigersøsters barn og hennes mor?

Endret av Lexandra
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som bestemora mi, da jeg og søsknene mine var små var vi der omtrent ukentlig. Overnatttet minst en helg annenhver måned, dro på lange dagsturer, dro på kafé, lagde dokkeklær sammen, gikk på skogturer sammen - vi hadde det kjempemorsomt og vi elsket bestemor. Da jeg var ca 10 år ble min tante gravid og siden det har jeg sett min bestemor èn gang, i en konfirmasjon. Hun kjente meg ikke igjen. Det er 20 år siden nå. Vi bor i samme by. Tantes barn var yndlingsbarnebarna fra første øyeblikk og jeg og mine søsken (barn av hennes sønn) hadde visst bare vært stedfortredere til hun fikk de "rette" barnebarna. Jeg kommer ikke til å møte opp i begravelsen, for å si det sånn. Anonymous poster hash: 0aa0f...346

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Samme hvor urettferdig det er, så er det veldig ofte forskjell på barn av din datter og barn av din sønn, samnt tantebarn av søstre og brødre...

Barnet av din svigersøster har trolig vært nærmere din svigermor enn dine barn helt fra unnfangelse .. Dattera har søkt råd fra mor før fødsel - og i spebarnsperioden og ikke minst sluppet mor( barnets bestemor) helt nært fra før dag en.. Å være i hverandres omgivelse føles veldig naturlig for begge..

Barnet til sønnen ( ditt barn) er født av en annen jente , som har de nære relasjonene til en annen mor . Det kan føles litt fremmed og ubehagelig.. Litt påtrengende ...

Min mann er enebarn fra nord, mens vi selv bor i sør, - så har selv aldri følt på frustrasjonen , men merker hvor mye nærmere jeg føler jeg er min søsters barn i forhold til min brors..

Og min søster fortalte at å ha oss i nærheten i barseltiden, hvor vi samme dag som hun fødte ble invitert til sykehuset var ikke stress i det hele.. Men, når hennes manns foreldre kom å dullet med barnet så følte hun et behov for å dytte dem bort..

Så TS: hvilken hjelp får du av din mor? Kan du se likhetstrekk mellom dine barn og din mor og din svigersøsters barn og hennes mor?

Så ..

dette

Anonymous poster hash: f41cf...323

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mary Quant

Har opplevd akkurat det samme med mine barn og deres forhold til farmor/farfar. Det er har det vært min manns søsters barn som har vært de foretrukne hele tiden. Mine barn har selvsagt merket det fra første stund, men hver gang min mann har vært inne og fortalt dem hvor urettferdige de er så forstår de ingenting. "Men vi gjør jo aldri forskjell" er den vanlige frasen .. herregud, de klarer rett og slett ikke se hvordan de har oppført seg gjennom årene. Aldri en gang har våre barn blitt spurt om å være med dem på ferie eller andre reiser ... søsterens barn derimot er med hver bidige gang.

Nå angres det. Nå er de gamle og syke. Sitter bitre og sure på sykehjem og forstår ikke hvorfor våre barn ikke kommer og besøker dem .. Hvor dumme går det an å bli. Man høster som man sår - nå kan de angre og det gjør de til gangs.

De har forresten alltid prioritert min manns søster fremfor ham og det må de også betale for nå. Jeg må mase om å få ham til å besøke dem et par ganger i året - maks. Hadde jeg ikke mast på ham så hadde han sikkert ikke vist seg på sykehjemmet.

Jeg forstår ikke slike foreldre. Selv har jeg både sønner og døtre - men har aldri gjort forskjell på dem. Og jeg har heldigvis like godt og nær forhold til dem alle - uansett kjønn, selvsagt. For meg er det uforståelig at foreldre kan oppføre seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mary Quant

Samme hvor urettferdig det er, så er det veldig ofte forskjell på barn av din datter og barn av din sønn, samnt tantebarn av søstre og brødre...

Barnet av din svigersøster har trolig vært nærmere din svigermor enn dine barn helt fra unnfangelse .. Dattera har søkt råd fra mor før fødsel - og i spebarnsperioden og ikke minst sluppet mor( barnets bestemor) helt nært fra før dag en.. Å være i hverandres omgivelse føles veldig naturlig for begge..

Barnet til sønnen ( ditt barn) er født av en annen jente , som har de nære relasjonene til en annen mor . Det kan føles litt fremmed og ubehagelig.. Litt påtrengende ...

Min mann er enebarn fra nord, mens vi selv bor i sør, - så har selv aldri følt på frustrasjonen , men merker hvor mye nærmere jeg føler jeg er min søsters barn i forhold til min brors..

Og min søster fortalte at å ha oss i nærheten i barseltiden, hvor vi samme dag som hun fødte ble invitert til sykehuset var ikke stress i det hele.. Men, når hennes manns foreldre kom å dullet med barnet så følte hun et behov for å dytte dem bort..

Så TS: hvilken hjelp får du av din mor? Kan du se likhetstrekk mellom dine barn og din mor og din svigersøsters barn og hennes mor?

Det er rett og slett provoserende å lese hva du skriver her.

Hvordan tror du det er for en mann å oppleve at hans foreldre foretrekker sin søsters barn fremfor hans? Og hvordan tror du alle disse barna har det? De oppdager forskjellen veldig tidlig og må ofte leve med det til de er voksne og kan gjøre sine egne valg. Man drar ofte barna med til besteforeldrene uansett og da må de sitte i timevis og høre farmor og farfar rose og fortelle skrytehistorier om dattens barn.

Jeg blir kvalm av slike besteforeldre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett og slett provoserende å lese hva du skriver her.

Hvordan tror du det er for en mann å oppleve at hans foreldre foretrekker sin søsters barn fremfor hans? Og hvordan tror du alle disse barna har det? De oppdager forskjellen veldig tidlig og må ofte leve med det til de er voksne og kan gjøre sine egne valg. Man drar ofte barna med til besteforeldrene uansett og da må de sitte i timevis og høre farmor og farfar rose og fortelle skrytehistorier om dattens barn.

Jeg blir kvalm av slike besteforeldre.

Man kan føle seg nærmere uten å sitte å fortelle skrytehistorer og gi ulike gaver etc..

Men, det er og blir slik at mor/søsken er det nærmeste man har..

Å sitte med bar pupp i det barnet slipper brystvorta eller la puppen luftes litt før den pakkes inn i bh'n er langt lettere med mor enn svigermor til stede,

Eller, når man sitter å gråter for at det er vondt nedentil etter fødselen... Så er det helingsprossessen mor gikk igjennom man vil høre om, - og sammeenligne med... Svigermor får bare et smil og får vite at fødselen gikk greit ..

Som nybakt mamma er man langt roligere når mor passer skatten , enn når en fremmed kvinne (svigermor) skal passe den.. Tross alt : det er jo MOR som har kommet med de gode rådene som brukes når poden har et "ekstra" behov...

Man slipper mor inn på en annen måte enn det man gjør med svigermor...

Og dette føles for alle parter.. Men slik er det bare..

Endret av Lexandra
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...