Gå til innhold

jente på 4 år alene hjemme, er det ok?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ikke bra. Jeg var mye alene som barn og fant på ting som å skrelle appelsin med brødkniv og lignende. Unger finner på mye rart.



Anonymous poster hash: 033ec...be8
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En på snart 5 hadde ikke fått være alene hjemme her. 6 åringen (førsteklassing, 7 i år) får være alene hjemme maks 2t, men hun er opplært i hva hun skal gjøre om brannalarmen går, noen ringer på døren etc.

4 åringen får ikke være alene hjemme.



Anonymous poster hash: c3966...4ed
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt på trynet. Er de norske?



Anonymous poster hash: 73922...d0d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke greit. Så små barn skal ikke ha ansvar for seg selv. Jeg ville ikke latt barn være alene slik før minst 7-8 års alder og maks 15 min. Man vet aldri om det vil oppstå en situasjon barnet ikke kan ta ansvar for.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jøss! Så bastante dere er alle sammen. Kommer ikke dette helt an på situasjon, modenhet, opplæring, bosituasjon og ikke minst tidsrom?

Min fire-og-et-halvtåring har vært hjemme alene. Av eget ønske. I et godt, norsk (for deg som dro inn den...), trygt og solid hjem. Enn så lenge har det vært rundt et kvarters tid fra jeg eller faren dro til vi kom tilbake igjen.

Fordi vår fireåring ikke ville finne på å tulle med kjøkkenkniver eller varme. Fordi vår fireåring fint er i stand til å ringe meg om hun skulle bli usikker eller redd i løpet av den korte tiden. Fordi døra er låst utenfra, og hun lett får den opp og kommer seg ut om noe skulle skje. Fordi vi VET at hun ikke ville finne på å gå ut, bli borte eller slippe inn noen. Fordi vi som foreldre ønsker å møte hennes ønske om å være "stor" i en situasjon vi mener er trygg, som et bittelite skritt på veien til å bli et ansvarlig voksent menneske. Og ikke minst fordi jeg nekter å gå rundt å tro at innbrudd, voldsmenn, brann eller andre skumle greier kan oppstå når som helst.

Dette er ikke omsorgsvikt basert på de opplysningene som kommer fram alene.

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Jøss! Så bastante dere er alle sammen. Kommer ikke dette helt an på situasjon, modenhet, opplæring, bosituasjon og ikke minst tidsrom?

Min fire-og-et-halvtåring har vært hjemme alene. Av eget ønske. I et godt, norsk (for deg som dro inn den...), trygt og solid hjem. Enn så lenge har det vært rundt et kvarters tid fra jeg eller faren dro til vi kom tilbake igjen.

Fordi vår fireåring ikke ville finne på å tulle med kjøkkenkniver eller varme. Fordi vår fireåring fint er i stand til å ringe meg om hun skulle bli usikker eller redd i løpet av den korte tiden. Fordi døra er låst utenfra, og hun lett får den opp og kommer seg ut om noe skulle skje. Fordi vi VET at hun ikke ville finne på å gå ut, bli borte eller slippe inn noen. Fordi vi som foreldre ønsker å møte hennes ønske om å være "stor" i en situasjon vi mener er trygg, som et bittelite skritt på veien til å bli et ansvarlig voksent menneske. Og ikke minst fordi jeg nekter å gå rundt å tro at innbrudd, voldsmenn, brann eller andre skumle greier kan oppstå når som helst.

Dette er ikke omsorgsvikt basert på de opplysningene som kommer fram alene.

Jeg er absolutt ikke overbeskyttende, men jeg mener det er naivt å tro at en 4-åring vil klare å ringe dere hvis noe uventet oppstår.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magdalene

Jeg er absolutt ikke overbeskyttende, men jeg mener det er naivt å tro at en 4-åring vil klare å ringe dere hvis noe uventet oppstår.

Signerer!

Man vet aldri hvordan noen vil reagere om en krise oppstår, og langt mindre et lite barn på 4år.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fireåring får være alene hjemme mens jeg er på butikken som ligger 50 meter fra huset vårt. Men vi bor i blokk og jeg sier i fra til naboen, så vi har en avtale om at hun skal plukke ham med seg om brannalarmen går eller noe annet skjer. Om ikke naboen er hjemme og parat til å hjelpe, er det uaktuelt. Og barnet mitt må alltid være våken og ha valgt selv å være hjemme. Han er av den rolige typen, så at han skal skjære fingrene av seg er jeg absolutt ikke redd for.



Anonymous poster hash: ad621...21f
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt ikke overbeskyttende, men jeg mener det er naivt å tro at en 4-åring vil klare å ringe dere hvis noe uventet oppstår.

Det tror ikke jeg heller. Derfor blir vi ikke særlig lenge borte av gangen, så jeg vil uansett om det skjer noe eller ikke være hjemme om få minutter. Derimot klarer hun fint å ringe meg ellers, om hun skulle bli usikker på noe, bare savner noen eller tilsvarende. Det har enda ikke skjedd (på tre ganger hun har vært litt alene) at hun har ringt.

Hva er alt dette uventede dere er så redde for og som dere fremstiller som så sannsynlig at skjer? Og er det mindre uventet som skjer en seksåring? Åtteåring?

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Riskjeks

Det tror ikke jeg heller. Derfor blir vi ikke særlig lenge borte av gangen, så jeg vil uansett om det skjer noe eller ikke være hjemme om få minutter. Derimot klarer hun fint å ringe meg ellers, om hun skulle bli usikker på noe, bare savner noen eller tilsvarende. Det har enda ikke skjedd (på tre ganger hun har vært litt alene) at hun har ringt.

Hva er alt dette uventede dere er så redde for og som dere fremstiller som så sannsynlig at skjer? Og er det mindre uventet som skjer en seksåring? Åtteåring?

At barnet finner ut at han/hun vil gå ut alene, eller at barnet finner ut at han/hun vil lage mat og skjærer seg på kniven er eksempler på ganske sannsynlige scenarioer for en 4-åring, men som er mindre sannsynlige for en 6-åring (og enda mindre for en 8-åring).

Hendelser som brann, innbrudd etc er ikke veldig sannsynlige, men like fullt mulige, og en 6-åring eller 8-åring vil takle noe slikt bedre enn en 4-åring. Ikke akkurat kontroversielt å hevde, vil jeg si..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At barnet finner ut at han/hun vil gå ut alene, eller at barnet finner ut at han/hun vil lage mat og skjærer seg på kniven er eksempler på ganske sannsynlige scenarioer for en 4-åring, men som er mindre sannsynlige for en 6-åring (og enda mindre for en 8-åring).

Man kjenner vel ungen sin? Jeg kan med 100% sikkerhet si at min fireåring ikke hadde gjort noe av dette. Om han vil lage mat alene, er det uansett helt problemfritt, da finner han knekkebrød i skapet og pålegg i kjøleskapet. Det verste som kan skje er at han griser melk.

Anonymous poster hash: ad621...21f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Man kjenner vel ungen sin? Jeg kan med 100% sikkerhet si at min fireåring ikke hadde gjort noe av dette. Om han vil lage mat alene, er det uansett helt problemfritt, da finner han knekkebrød i skapet og pålegg i kjøleskapet. Det verste som kan skje er at han griser melk.

Anonymous poster hash: ad621...21f

Hehe, ingen kan si noe sånt med 100% sikkerhet. Da hadde vel ulykker i hjemmet vært ikke-eksisterende...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jøss! Så bastante dere er alle sammen. Kommer ikke dette helt an på situasjon, modenhet, opplæring, bosituasjon og ikke minst tidsrom?

Min fire-og-et-halvtåring har vært hjemme alene. Av eget ønske. I et godt, norsk (for deg som dro inn den...), trygt og solid hjem. Enn så lenge har det vært rundt et kvarters tid fra jeg eller faren dro til vi kom tilbake igjen.

Fordi vår fireåring ikke ville finne på å tulle med kjøkkenkniver eller varme. Fordi vår fireåring fint er i stand til å ringe meg om hun skulle bli usikker eller redd i løpet av den korte tiden. Fordi døra er låst utenfra, og hun lett får den opp og kommer seg ut om noe skulle skje. Fordi vi VET at hun ikke ville finne på å gå ut, bli borte eller slippe inn noen. Fordi vi som foreldre ønsker å møte hennes ønske om å være "stor" i en situasjon vi mener er trygg, som et bittelite skritt på veien til å bli et ansvarlig voksent menneske. Og ikke minst fordi jeg nekter å gå rundt å tro at innbrudd, voldsmenn, brann eller andre skumle greier kan oppstå når som helst.

Dette er ikke omsorgsvikt basert på de opplysningene som kommer fram alene.

Jaha, så fordi fireåringen ønsker det selv så er det altså greit?

For meg er det helt hårreisende at noen kan la et fire år gammelt barn være alene hjemme, uansett hvor moden de mener ungen sin er. Det er ikke greit, uansett om det bare er snakk om et lite kvarter. Hvis det skulle skje noe uventet hjemme med barnet, eller noe med forelderen (hvorfor er det ingen som tenker på det?) kan femten minutter være nok til at det er for sent, eller så kan plutselig det lille kvarteret blir lengre. Nei, i mine øyne er det uansvarlig og grenser til omsorgssvikt. På samme viset som jeg synes det er hårreisende med de som synes det er helt greit å la en baby være alene hjemme når det sover f.eks.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det skulle skje noe uventet hjemme med barnet, eller noe med forelderen (hvorfor er det ingen som tenker på det?) kan femten minutter være nok til at det er for sent, eller så kan plutselig det lille kvarteret blir lengre.

For min egen del så har jeg tenkt på det. Og har selvfølgelig en annen voksen som vet at jeg drar, at hun er alene og når jeg kommer tilbake igjen.

Og ja, det er mye å si at barnet faktisk ønsker å være alene. Ikke fordi barnets ønske er eneste grunn til at det er greit, men fordi jeg mener det er et krav at barnet ønsker det også. Jeg kunne f.eks aldri ha dratt fra et barn som ikke selv synes det er mer enn greit. Derfor ville jeg heller ikke ha dratt fra et barn som sov, det må være et bevisst valg fra begges side. I kontrollerte former og være godt kommunisert når jeg er tilbake igjen. Og selv med en fireåring som roter med klokka er "jeg er tilbake før denne historien på lydbok/denne tegnefilmen etc er over" en helt greit tidsangivelse.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En time? Det et da ingenting å rope for.

Anonymous poster hash: e7257...65f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At barnet finner ut at han/hun vil gå ut alene, eller at barnet finner ut at han/hun vil lage mat og skjærer seg på kniven er eksempler på ganske sannsynlige scenarioer for en 4-åring, men som er mindre sannsynlige for en 6-åring (og enda mindre for en 8-åring).

Nå snakker du antagelig ut i fra de barna du kjenner, på samme måte som jeg snakker ut i fra de jeg kjenner. Og i mine øyne er det mye mer sannsynlig at en fireåring respekter "skal du ha noe å spise så kan du ta en banan eller en yoghurt" og ikke finner på noe mer enn det, enn en åtteåring som plutselig får lyst til å bake muffins eller noe annet kreativt mens hun nyter friheten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...