Far hjemme alene med barn

[Gjest Trøffel]

Det du skriver her er fullstendig latterlig for å si det rett frem. Om du selv har dårlig erfaring, betyr ikke det at ALLE menn er like. At du får deg selv til å skrive slik sier litt om deg.

Uansett, jeg skrev denne tråden for å få litt andres syn på situasjonen, og det har vært veldig mye bra svar som jeg kan ta med meg. Jeg og mor har et greit forhold, og ikke no konflikt. Barnet er ikke kommet enda, og ingen anelse på hvordan man løser dette enda. Men jeg ønsker mest mulig med barnet å gjøre, tross at det er lang avstand. Det samme ønsker moren.

Jeg tenker på hva som er best for barnet, at barnet skal ha det trygt, men likevel vil jeg gjerne ha mest mulig kontakt med barnet for at det skal bli kejnt med meg, og trygg. Men som sagt, så synes jeg selv at alene med barnet en hel uke er for lenge i forhold til at barnet er borte fra mor. Jeg vil ha mest mulig samvær, men setter barnets beste foran alt!

Til dere som skriver at far ikke mestrer, orker etc. Les litt bedre på hva jeg mener, før dere svarer! Menn kan gjør like god jobb som kvinner.

Så barnet er foreløpig ikke født? Da vil jeg si at du og barnemor legger veldig, veldig mange planer mtp at barnet ennå ikke er født Ta det som det kommer og besøk dem så ofte du kan.

[Jade]

Hvis babyen ikke er født enda, og du ønsker å bli mest mulig kjent med han/henne, så kan du jo flytte til samme by, slik at du får være der for barnet hele tiden Se barnet vokse opp. Være en far som *er* der, og ikke bare en som kommer på besøk.

[lurerveldig79]

Hvis babyen ikke er født enda, og du ønsker å bli mest mulig kjent med han/henne, så kan du jo flytte til samme by, slik at du får være der for barnet hele tiden Se barnet vokse opp. Være en far som *er* der, og ikke bare en som kommer på besøk.

Ja jeg kan det, men man har endel forpliktelser både økonomisk, jobbmessig og familie som spiller inn (mrk ho har ingen familie der oppe på sn side heller). Så det er ikke gjort i ei håndvending. men ja, det er i tankene å ta 1 års permisjon og flytte opp, og se om det kan være permanent å bo der.

[lurerveldig79]

Så barnet er foreløpig ikke født? Da vil jeg si at du og barnemor legger veldig, veldig mange planer mtp at barnet ennå ikke er født Ta det som det kommer og besøk dem så ofte du kan.

jeg er ikke uenig i det du skriver, men vil bare få frem at det er mor til barnet som "maser" om løsninger. det begynte ho forsåvdt med 3 dager etter at ho valgte å ende forholdet. åsså har det bare blitt mer å mer i ettertid angående løsninger.

[AnonymBruker]

jeg er ikke uenig i det du skriver, men vil bare få frem at det er mor til barnet som "maser" om løsninger. det begynte ho forsåvdt med 3 dager etter at ho valgte å ende forholdet. åsså har det bare blitt mer å mer i ettertid angående løsninger.

Du kan jo kanskje foreslå at det er lettere å legge planer når babyen er født? Og love henne og forsikre henne om at du ønsker å bli kjent med barnet ditt. Kanskje hun er redd for å miste deg nå som dere bor langt unna hverandre? At hun vil surre deg inn i fremtidsplaner slik at du ikke skal glemme barnet som er på vei? Når man går der gravid og full av hormoner så kan man bli ganske slitsom og usikker dessverre

Anonymous poster hash: 30fa0...440

[AnonymBruker]

Er det ikke litt irrasjonelt og sjåvinistisk at de fleste her som er så negative til å la en mann få ta hånd om sitt barn overhodet ikke tenker slik om en mor som nettopp har blitt sendt hjem fra sykehuset?

Handler ikke barneoppdragelse og omsorg om å forsøke seg frem? Det finnes jo ingen fasitt. Alle er forskjellige noe de fleste mødre som har hatt flere barn kan fortelle.

Anonymous poster hash: 3868d...a99

Spedbarn trenger kun mat, nærhet og bleie.

Og de kjenner primært lukten og stemmen til mor som de har ligget i magen til. Dette er hva som gir dem trygghet.

Utover det gjenkjenner de lukt og stemme, og etterhvert ansikt på sine primæromsorgspersoner.

Dersom mor eller far ikke er endel av dette hver eneste dag i starten vil den kontakten raskt opphøre, og man blir en fremmed.

Det beste for barnet er at mor fortsatt har omsorg hele døgnet, og at TS kan avlaste med trilletur, bleieskift, kos osv.

Spedbarn som ammes kan godt finne på å ikke ville ha flaske overhodet, og bli fullstendig avhengig av mor(les; mat, som de i igjen assosierer med trygghet).

Mor kan godt gå ut et par timer til dagen, men ikke om barnet overhodet ikke kjenner far.

Kjenner far = med fra fødsel og bor sammen/daglig samvær.

Det er en grunn til at man ikke anbefaler delt samvær før barnet er 3 år, barnet forstår ikke det vi voksne vil og forstår.

TS kan dessverre ikke ha mye alenesamvær over lengre tid med barnet om babyen ikke kjenner ham godt helt fra fødsel, eller blir en daglig omsorgsperson.

TS har helt fornuftige forbehold i denne situasjonen og bør invitere mor til samtale på familievernkontor for å diskutere dette seriøst på barnets premisser.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

[AnonymBruker]

Har et spørsmål til dere som er kritisk til at TS har ungen i en uke: Ville dere heller ha ønsket det samme hvis dere/moren hadde stått for døden pga kreft eller sykdom etter fødselen? For det virker som de fleste som er imot at TS har barnet i en uke ville ha foretrukket å ha dratt med ungen sin i samme slengen(drepe/gi bort ungen))isteden for å la faren bli kjent med ungen.

Anonymous poster hash: 2a93f...25e

[AnonymBruker]

Spedbarn trenger kun mat, nærhet og bleie.

Og de kjenner primært lukten og stemmen til mor som de har ligget i magen til. Dette er hva som gir dem trygghet.

Utover det gjenkjenner de lukt og stemme, og etterhvert ansikt på sine primæromsorgspersoner.

Dersom mor eller far ikke er endel av dette hver eneste dag i starten vil den kontakten raskt opphøre, og man blir en fremmed.

Det beste for barnet er at mor fortsatt har omsorg hele døgnet, og at TS kan avlaste med trilletur, bleieskift, kos osv.

Spedbarn som ammes kan godt finne på å ikke ville ha flaske overhodet, og bli fullstendig avhengig av mor(les; mat, som de i igjen assosierer med trygghet).

Mor kan godt gå ut et par timer til dagen, men ikke om barnet overhodet ikke kjenner far.

Kjenner far = med fra fødsel og bor sammen/daglig samvær.

Det er en grunn til at man ikke anbefaler delt samvær før barnet er 3 år, barnet forstår ikke det vi voksne vil og forstår.

TS kan dessverre ikke ha mye alenesamvær over lengre tid med barnet om babyen ikke kjenner ham godt helt fra fødsel, eller blir en daglig omsorgsperson.

TS har helt fornuftige forbehold i denne situasjonen og bør invitere mor til samtale på familievernkontor for å diskutere dette seriøst på barnets premisser.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

Min erfaring og resultatet av endel forskningsrapporter fra nyere tid viser at pattedyr inkludert mennesker reagere mest på stemmeleie og lukten av melk. Ikke en enkelt person i begynnelsen. Det er nok mange som ønsker å tro det er slik fordi man føler et slikt bånd selv til barnet. Men det er forskjell på følelser og hva som er reelt.

Hvis det skulle være slik som du tror kunne man bare nekte mødre å jobbe i 2 år og nekte de mulighet til jobb og andre ting som krever separasjon. Og det blir selvsagt tull.

Anonymous poster hash: 3868d...a99

[Gjest Magdalene]

Har et spørsmål til dere som er kritisk til at TS har ungen i en uke: Ville dere heller ha ønsket det samme hvis dere/moren hadde stått for døden pga kreft eller sykdom etter fødselen? For det virker som de fleste som er imot at TS har barnet i en uke ville ha foretrukket å ha dratt med ungen sin i samme slengen(drepe/gi bort ungen))isteden for å la faren bli kjent med ungen.

Anonymous poster hash: 2a93f...25e

Hva ?

For et tullete innlegg, og en tullete sammenlikning.

[AnonymBruker]

På hvilken måte er det tullete sammenligning?? Det virket sånn at folk flest her inne ikke vil at ungen deres skal ha samvær/knytte bånd med faren sin pga for tidlig. Vil nok tro at dere fleste ville heller sagt noe annet hvis dere/moren hadde stått for døden.

Anonymous poster hash: 2a93f...25e

[Gjest Magdalene]

På hvilken måte er det tullete sammenligning?? Det virket sånn at folk flest her inne ikke vil at ungen deres skal ha samvær/knytte bånd med faren sin pga for tidlig. Vil nok tro at dere fleste ville heller sagt noe annet hvis dere/moren hadde stått for døden.

Anonymous poster hash: 2a93f...25e

Å knytte bånd er bra, men man trenger jo ikke gjøre det på måten TS skisserer, så lenge faktisk mor ikke har dødd og plutselig blitt borte.

Det er jo ikke snakk om at det er for tidlig, men det er mye bedre å ta de litt og litt så lenge han ikke er der hele tiden fra starten av. Er far der fra starten av, så blir jo gjerne barnet like trygt på far som på mor, og da kan jo baby være alene med far over lengere tid.

[Gjest BettyBoop]

Min erfaring og resultatet av endel forskningsrapporter fra nyere tid viser at pattedyr inkludert mennesker reagere mest på stemmeleie og lukten av melk. Ikke en enkelt person i begynnelsen. Det er nok mange som ønsker å tro det er slik fordi man føler et slikt bånd selv til barnet. Men det er forskjell på følelser og hva som er reelt.

Hvis det skulle være slik som du tror kunne man bare nekte mødre å jobbe i 2 år og nekte de mulighet til jobb og andre ting som krever separasjon. Og det blir selvsagt tull.

Anonymous poster hash: 3868d...a99

Ja enig. Og hva med babyer som blir adoptert bare noen mnd gamle? De knytter seg rimelig kjapt til adoptivmora. Og hun kan jo som regel ikke amme. Likevel har jeg aldri hørt om adopterte babyer som sulter ihjel fordi de ikke tar flaske.

[AnonymBruker]

Min erfaring og resultatet av endel forskningsrapporter fra nyere tid viser at pattedyr inkludert mennesker reagere mest på stemmeleie og lukten av melk. Ikke en enkelt person i begynnelsen. Det er nok mange som ønsker å tro det er slik fordi man føler et slikt bånd selv til barnet. Men det er forskjell på følelser og hva som er reelt.

Hvis det skulle være slik som du tror kunne man bare nekte mødre å jobbe i 2 år og nekte de mulighet til jobb og andre ting som krever separasjon. Og det blir selvsagt tull.

Anonymous poster hash: 3868d...a99

Skjønner ikke hvorfor du siterte det innlegget for å si det.

Jeg sidestiller enhver omsorgsperson, og spesifiserer jo at også mor vil miste den posisjonen om hun blir fraværende over tid.

Og i dette tilfellet, er far fraværende over tid.

Han kjenner dermed ikke sin far som en omsorgsperson, og det vil gå noen år for lange tidsopphold ikke fratar den kjennskapen og kontakten.

Det handler om utvikling av hukommelse og trygghet.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

[AnonymBruker]

Ja enig. Og hva med babyer som blir adoptert bare noen mnd gamle? De knytter seg rimelig kjapt til adoptivmora. Og hun kan jo som regel ikke amme. Likevel har jeg aldri hørt om adopterte babyer som sulter ihjel fordi de ikke tar flaske.

Ingen her sier det.

Vi sier at når PRIMÆR OMSORGSPERSON FORSVINNER OVER TID så er det skadelig.

Babyen her skal jo ikke i permanent omsorg hos far, da hadde saken stilt seg helt annerledes.

Om mor forsvinner ei uke mister hun faktisk melkeproduksjon, så det går ikke.

Og det er ren idioti å tro at adoptivbarn ikke har blitt skader ifht tilknytning. Det er nettopp derfor det er strenge krav til adopsjonsprosesser og godkjenning av adoptivforeldre.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

[Gjest BettyBoop]

Ingen her sier det.

Vi sier at når PRIMÆR OMSORGSPERSON FORSVINNER OVER TID så er det skadelig.

Babyen her skal jo ikke i permanent omsorg hos far, da hadde saken stilt seg helt annerledes.

Om mor forsvinner ei uke mister hun faktisk melkeproduksjon, så det går ikke.

Og det er ren idioti å tro at adoptivbarn ikke har blitt skader ifht tilknytning. Det er nettopp derfor det er strenge krav til adopsjonsprosesser og godkjenning av adoptivforeldre.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

men da faller jo ammeargumentet bort..

[Gjest BettyBoop]

Ingen her sier det.

Vi sier at når PRIMÆR OMSORGSPERSON FORSVINNER OVER TID så er det skadelig.

Babyen her skal jo ikke i permanent omsorg hos far, da hadde saken stilt seg helt annerledes.

Om mor forsvinner ei uke mister hun faktisk melkeproduksjon, så det går ikke.

Og det er ren idioti å tro at adoptivbarn ikke har blitt skader ifht tilknytning. Det er nettopp derfor det er strenge krav til adopsjonsprosesser og godkjenning av adoptivforeldre.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

ji meg kilder på adoptivbabyer med skader pga det da? Er barn som har skader etter å ha vokst opp med biologiske foreldre og

[Gjest Keikolina]

Hvem mor klarer en uke uten babyen sin? Et hun syk? Aldri hørt om noe lignende.

[Gjest BettyBoop]

Hvilken heter det

[Gjest Keikolina]

Hva slags mor rettere sagt.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du siterte det innlegget for å si det.

Jeg sidestiller enhver omsorgsperson, og spesifiserer jo at også mor vil miste den posisjonen om hun blir fraværende over tid.

Og i dette tilfellet, er far fraværende over tid.

Han kjenner dermed ikke sin far som en omsorgsperson, og det vil gå noen år for lange tidsopphold ikke fratar den kjennskapen og kontakten.

Det handler om utvikling av hukommelse og trygghet.

Anonymous poster hash: c92f4...e19

Da antar jeg du støtter å forby mødre å jobbe samt satse på karriere etter fødsel?

Overdrivelse av tilknytning for nyfødte skader kvinner. Det handler mye mer om trygghet. Ikke hvem som viser den. På samme måte som andre pattedyr og våre forfedre i større grad deler omsorg, mating og oppdragelse

Anonymous poster hash: 3868d...a99