Hva tenker dere om foreldre som ikke tar med barna på noe?

[AnonymBruker]

Ferier, bursdagsfeiringer, skiturer, teater, skogsturer ol?

Anonymous poster hash: ca627...bfa

[Gjest Gjesp]

Hva gjør disse foreldrene da? Sitter bare inne med barna?

[AnonymBruker]

Kanskje foreldrene har dårlig råd eller er syke?

Anonymous poster hash: 50900...098

[AnonymBruker]

Ferier, bursdagsfeiringer, skiturer, teater, skogsturer ol?

Anonymous poster hash: ca627...bfa

Vi var på sånt når barna var mindre. Vi er jo på ferier, spiser ute osv. Men å få med 14 åringen på skitur/skogstur er ikke like hyggelig lengre

Anonymous poster hash: b62b8...03d

[AnonymBruker]

Ferier, bursdagsfeiringer, skiturer, teater, skogsturer ol?

Anonymous poster hash: ca627...bfa

Dårlige foreldre. Burde ikke vært foreldre.

Anonymous poster hash: 17eaf...dd1

[Lammelåret]

At de har sine grunner. Vel, jeg legger ikke merke til slike ting, så jeg tenker vel ingenting, men at de har sine grunner er jeg sikker på. Og de grunnene vedkommer vel strengt tatt ikke andre? Om du synes det er forferdelig kan du vel tilby deg å ta med ungene eller familien på en tur eller annet?

[Lammelåret]

Dårlige foreldre. Burde ikke vært foreldre.

Anonymous poster hash: 17eaf...dd1

Å ja? Hvor ofte bør man dra på skogsturer for å være en god nok forelder?

[AnonymBruker]

Vi tar med barnet på veldig lite. Sitte-stille-aktiviteter er hun for rastløs for. Mye folk blir hun overstimulert av. Mye lyd likeså. Vi er 'aldri' på tur. Overnatte borte er vanskelig, hun får ikke sove fordi det er 'annerledesrom'.

For oss handler det om hennes behov for å ha det rolig rundt seg og finne på aktiviteter hjemme, heller enn samfunnets behov for å bestemme hva som er 'riktig' barneoppdragelse.

Anonymous poster hash: d3913...11b

[Harlekin]

Det kan jo være så mange grunner, men generelt sett bør foreldre ta med barn for kjekke ting. Men hvor ofte og hva kommer jo an på økonomi, helse, interesse, tid osv.

[Wildstar]

Jeg ville lurt på hvorfor de fikk unger om de ikke gidder å ha de med seg noe sted.

[AnonymBruker]

Finnes det foreldre som aldri tar med barna på bursdagsfeiringer og skogturer da? Har jeg aldri hørt om.

Anonymous poster hash: 58d15...7c0

[AnonymBruker]

Finnes det foreldre som aldri tar med barna på bursdagsfeiringer og skogturer da? Har jeg aldri hørt om.

Anonymous poster hash: 58d15...7c0

Lurer jeg også på. Kjenner du noen, ts?

Anonymous poster hash: 75491...3eb

[skyflakes]

Det er jo veldig trist dersom det er fordi de ikke har råd eller ikke gidder. Men jeg tror aldri jeg har hørt om noen som har barn som aldri "gidder" ta de med på noe - så da tenker jeg heller at det ligger personlige grunner bak.

[AnonymBruker]

Finnes det foreldre som aldri tar med barna på bursdagsfeiringer og skogturer da? Har jeg aldri hørt om.

Anonymous poster hash: 58d15...7c0

Joda, jeg har noen somaliske naboer over gata her. De barna er alltid ute alene og leker med en patetisk ball. I påsken så var de ute til sent på kveld, om sommeren er de aldri noe sted. Jeg syns synd på de. Men når mødrene får 16 unger hver så er det vel økonomien som begrenser.

Jeg vokste forøvrig opp litt sånn da jeg var liten. Pappa tok meg med på ting da jeg var hos han (skilte foreldre), som hytteturer, orientering, skiturer, badeland, skogsturer etc. Mamma gadd aldri. Never. Hvis jeg får barn skal de faen få oppleve alt jeg ikke fikk, som Legoland og sånn.

Anonymous poster hash: 6e3fc...6d7

[Gjest Kaffelattn]

Ferier, bursdagsfeiringer, skiturer, teater, skogsturer ol?

Anonymous poster hash: ca627...bfa

Det er kanskje en ide at du skriver med en gang hvor gamle disse barna er og hva dere gjør og ikke gjør og hvorfor dere ikke gjør det.

Da er der lettere å svare, ja.

[AryaUnderfoot]

Synes det er trist med foreldre som ikke introduserer barna for naturen (tur i skogen, fjelltur, fisketur, oppdagelsesferd i næmeste park) og fysisk aktivitet som f.eks ball-lek/sport eller svømming.

Men det er også trist med foreldre som aldri setter seg på gulvet med barnet inne og titter inn i barnas verden, eller aldri setter seg ned med en bok sammen med barna.

Synes det er mange uegna foreldre der ute dessverre, som kanskje til tross for gode hensikter ikke klarer å stimulere barnet verken fysisk eller psykisk.

[Vera Vinge]

Jeg tenker nok litt motsatt også. Hvorfor noen familier stresser sånn med å ta med barna på masse aktiviteter. Altså, jeg vet at ikke alle har hage, og det spiller sikkert inn. Men det er jo noe med å la barn få kjede seg litt og lære seg å underholde seg selv også. Det virker å være helt glemt i min omgangskrets hvertfall.

Men, det er selvsagt ikke bra når foreldre ikke gjør noe for å aktivisere barna sine. Særlig når de bare setter dem foran tven. Det å ikke ta dem med på lekeland er ikke noe must, men man må jo finne en balanse mellom å la barna holde på litt selv og det å gjøre ting med dem, om det så er å lese en bok, snakke med dem, ta dem med på husarbeid, besøke familie, tur i skogen eller hva.

[AnonymBruker]

Jeg tenker ingenting.

Jeg tenker dog noe om barn som har såpass mye aktivitet at de stresses, eller dersom foreldre ikke virker interessert i å møte barnets behov.

Før jeg fikk barn ønsket jeg gi mye "opplevelser", men jeg merker nå at ro og rutiner er veldig viktig i en hektisk hverdag.

Anonymous poster hash: 70a0a...01b

[AnonymBruker]

Våre tidligere naboer var sånn.

Vi hadde enebolig rett ved siden av hverandre, og barn på samme alder. Naboene la ned enormt arbeid i huset, bygde ekstra verandaer, velstandsvorter, lysthus i hagen. Flisla hele oppkjørselen, anla downlights i garasjen, hadde ørten fontener og løver og søyler, for ikke å snakke om en bilpark til flere millioner.

Og ungene deres sto alltid og ventet på at våre skulle komme hjem fra trening, fra ferie, fra vennebesøk eller turer. I de seks årene vi bodde ved siden av hverandre dro de på ferie en gang, da var de en hel sommer i hjemlandet. Ellers var barna alltid hjemme, hver dag hele året, uten å gjøre noe spesielt. De bare hang ute og ventet på at noe skulle skje. De hadde ingen interesser, ingen hobbyer, og gjorde tilsynelatende aldri noe med familien. Vi så det i hvert fall ikke.

Jeg synes jo at dette var rimelig sløvt, for å være ærlig. Men jeg er sikker på at de syntes at vi var minst like rare, der vi kjørte og hentet og brukte hver helg på håndballkamper og hytteturer, samtidig som vi hadde en jævlig stygg bil (som vi i tillegg nesten aldri vasket. De gnikket og gnukket på bilene sine konstant). Det går vel på preferanser og hva man er vant til, som alt annet.

Anonymous poster hash: 80e6a...93f

[AnonymBruker]

Ferier, bursdagsfeiringer, skiturer, teater, skogsturer ol? Anonymous poster hash: ca627...bfa

Jeg er kanskje en av disse foreldrene, men det er ikke fordi jeg ikke gidder eller fordi jeg ikke unner barnet mitt fine opplevelser. Det er fordi jeg mye heller velger å følge barnets interesser enn å drasse han med på ting som vi voksne tenker er koselig, men som blir en stor belastning for barnet mitt.

Ferier: vi reiser på ferie til familie (noen timer unna med bil). det er vanskelig for oss å reise med fly fordi vi vil ende opp med å bli en plage for andre reisende, og det er nærmest umulig å finne hotell som er godt nok tilrettelagt vårt barns behov.

Bursdager: vi har vært i en barnehagebursdag, etter å ha takket nei til noen invitasjoner tidligere. Vi tenkte det var greit å gjøre et forsøk og selvom det gikk ganske greit i feiringen så merket vi fort at det ble en stor belastning for han og det tok tid for han å hente seg inn igjen etter alle inntrykkene. Feiringen hadde han heller ingen glede av. Han ville ikke sitte ved bordet og satt alene på bursdagsbarnets rom og lekte nesten hele feiringen.

Skiturer: det er ikke vits i å tenke på en gang. Det vil aldri gå bra, med mindre skituren er i hagen vår

Teater: vil aldri gå bra. For mye mennesker, bråk osv. I tillegg vil han ikke ha interesse av det vi er der for å se og det vil ende opp med at vi ødelegger for alle andre rundt oss.

Skogsturer: hvis du mener at vi som familie er ute sammen og leker, så gjør vi det. Men vi tar ikke på oss svær sekk og begir oss ut på langtur som tar mange mange timer. Det vil ende med at vi aldri klarer å komme oss hjem igjen.

Jeg forstår ikke hvorfor vi skal bry oss så mye med hva andre gjør og ikke gjør. Så lenge det ikke virker som barnet har det vondt så er det ikke noe man skal blande seg borti.

Mens familier med normaltfungerende barn drar i lekeland eller på kino så tar vi turen ut i hagen med gressklipperen, ut på tur for å se på gravemaskiner og lastebiler, eller ut i hagen for å lete etter innsekter . Fordi det får vårt barn glede av. Hvis jeg tar med barnet mitt på "vanlige familieaktiviteter" så er det som å torturere han. Hvorfor skal jeg gjøre det da? For å prøve å passe inn i "normalen" slik at ingen dømmer oss?

Mitt barn har nedsatt funksjonsevne. Han er mye forsinket i utviklingen, trenger hjelp for å lære, hjelp til å kle på seg, spise, vaske seg osv. Han ser ut som en helt vanlig gutt på snart 5år, men han er ikke som en 5åring kognitivt. Han er annerledes, vi er annerledes. Vi kunne prøvd å passe bedre inn i samfunnet ved å delta på slike aktiviteter, men for meg er det viktigere at mitt barn har det bra enn å leve opp til forventingene til folk rundt oss.

Men bare så det er sagt så hadde det vært mye enklere for oss, for barnet vårt, om folk kunne slutte å være så forbanna dømmende. Det gjelder ikke bare fordommer mot de som har barn med spesielle behov, men alle fordommer. Du ser kanskje aldri at naboen er på skogstur med ungene, men vet du med sikkerhet at de aldri finner på noe med barna? Mest sannsynlig vet du ikke alt!

Anonymous poster hash: 6512f...2d4