Han er sur.. Urimelig av meg?

[AnonymBruker]

En kompis av samboeren min spurte tidligere i uka om han kunne låne sofaen vår fra fredag kveld til lørdag ettermiddag. Jeg sa at det selvfølgelig gikk fint.

I går kveld sa samboeren at han ikke skulle sove her allikevel. Nå fikk jeg melding av samboeren (kl 18) at kompisen plutselig skulle sove her allikevel. Jeg sa at jeg syns det var teit at han gir forskjellige beskjeder hele tiden og ba han bestemme seg. Samboeren ble sur og sa "ja da driter jeg i det, herregud"

Selvfølgelig er det ikke noe problem at han sover her, problemet for min del er bare at jeg har sosial angst, og derfor gruet meg til han skulle komme i utgangspunktet. Er litt ekkelt for meg å ha personer jeg ikke kjenner hjemme hos meg. Samboeren min skulle egentlig ikke jobbe i helgen, derfor jeg også sa ja. Siden kameraten ikke skulle sove her allikevel tok han på seg jobbhelg. Noe som betyr at jeg måtte ha holdt en vilt fremmed med selskap hele lørdag frem til toget hans skal gå.

Er det urimelig av meg å si at jeg mener det er teit at planene endres på så kort varsel spesielt siden han har tatt på seg ekstra jobb? Jeg har en skikkelig ræva dag fra før, så litt derfor jeg også sa nei.

Skal sies at kompisen jobber i Forsvaret så er ganske sikker på at de dekker hotellopphold.

Har bare dårlig samvittighet nå, og at jeg burde ha sagt ja..

Anonymous poster hash: 66f35...26b

[Gjest Veritaserum]

synes du har rett til å reagere, du sliter med sosial angst. Det å holde en fremmed med selskap krever mye av deg, det å ha noen over gjør at du gruer det lenge.
Sliter med det samme, så forstår hvordan du har det.

[AnonymBruker]

Men må du holde ham med selskap i helgen? De fleste forstår at en husvert ikke skal varte opp for dem dersom de krasjer på sofaen en natt eller to.

Har samboeren din eller vennen hans på noen måte indikert at de forventer noe av deg?

Anonymous poster hash: d373c...3f2

[got2go]

Skal han ha kompis på overnatting, har han å holde seg hjemme selv.

Han får si til kompisen sin at han har tatt på seg jobbing i helga, og at det derfor ikke passer likevel.

[AnonymBruker]

Men må du holde ham med selskap i helgen? De fleste forstår at en husvert ikke skal varte opp for dem dersom de krasjer på sofaen en natt eller to.

Har samboeren din eller vennen hans på noen måte indikert at de forventer noe av deg?

Anonymous poster hash: d373c...3f2

Hei ts her. Kompisen hadde sagt at han ikke hadde noe å gjøre frem til lørdag kveld og at han derfor mest sannsynlig kom til å være hjemme hos oss frem til ca klokken 20. Samboeren sa derfor at siden han skulle jobbe så kunne jeg lage middag, ta han med ut å spise eller finne på noe for å holde han med selskap. Når jeg sa at jeg helst ville være alene, men at jeg sikkert kunne lage middag ble han ennå mer sur og sa jeg var urimelig og barnslig fordi jeg ikke "gadd" å holde kompisen hans med selskap i de nesten 8 timene han er på jobb.

Anonymous poster hash: 66f35...26b

[AnonymBruker]

Hei ts her. Kompisen hadde sagt at han ikke hadde noe å gjøre frem til lørdag kveld og at han derfor mest sannsynlig kom til å være hjemme hos oss frem til ca klokken 20. Samboeren sa derfor at siden han skulle jobbe så kunne jeg lage middag, ta han med ut å spise eller finne på noe for å holde han med selskap. Når jeg sa at jeg helst ville være alene, men at jeg sikkert kunne lage middag ble han ennå mer sur og sa jeg var urimelig og barnslig fordi jeg ikke "gadd" å holde kompisen hans med selskap i de nesten 8 timene han er på jobb.

Anonymous poster hash: 66f35...26b

Går du i terapi for angsten din? Snakker du mye med samboeren om det? Har dere noe sosialt sammen ellers eller kjenner du hans venner?

Anonymous poster hash: d373c...3f2

[Gjest Olivia Benson]

Hei ts her. Kompisen hadde sagt at han ikke hadde noe å gjøre frem til lørdag kveld og at han derfor mest sannsynlig kom til å være hjemme hos oss frem til ca klokken 20. Samboeren sa derfor at siden han skulle jobbe så kunne jeg lage middag, ta han med ut å spise eller finne på noe for å holde han med selskap. Når jeg sa at jeg helst ville være alene, men at jeg sikkert kunne lage middag ble han ennå mer sur og sa jeg var urimelig og barnslig fordi jeg ikke "gadd" å holde kompisen hans med selskap i de nesten 8 timene han er på jobb.

Anonymous poster hash: 66f35...26b

Hadde vært fullstendig uaktuelt at jeg skulle holde mannens kompis med selskap en hel lørdag. Enten får han være hjemme selv eller så får kompisen finne et annet sted å være.

[AnonymBruker]

Du kan godt mene og si til kjæresten din at du syns det er teit, men du skulle selvsagt svart ja.

Anonymous poster hash: 95648...1e7

[AnonymBruker]

Går du i terapi for angsten din? Snakker du mye med samboeren om det? Har dere noe sosialt sammen ellers eller kjenner du hans venner?

Anonymous poster hash: d373c...3f2

Går til psykolog 1 gang i uken. Fikk ikke diagnosen før i juli 2014, så prøver terapi før evt medisiner. Jeg snakker mye med samboeren min om hvordan jeg føler det slik at han skal forstå hvorfor jeg gjør ting jeg gjør, og hvordan jeg føler det i situasjoner. Jeg kjenner noen av hans venner, og prøver å bli kjent med fler og fler. Det tar bare litt tid for meg å bli trygg på mennesker og derfor tar vi "en person av gangen" for å si det sånn haha. Kjenner vel rundt 7-8 av hans venner per dags dato, og på gode dager drar jeg gjerne med samboeren min på fest, med både hans venner og mine venner. Jeg prøver å utfordre meg selv på de gode dagene, og går foreksempel på treningssenter, kjøpesenter og andre plasser med mye folk for å presse meg selv. På de dårlige dagene hvor jeg helst vil ligge inne prøver jeg også og dra ut med ei venninne, for å ikke la angsten få ta over.

Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg har utrolig mange dårlige dager på rad. Jeg prøver og få samboeren til å forstå at selv om jeg har en dårlig dag hvor jeg bare sitter inne å gråter, betyr ikke det at jeg har gitt opp, men det virker ikke helt som om han forstår ennå helt hvor ille det er på de verste dagene (noe jeg ikke klandrer han for selvfølgelig)

Anonymous poster hash: 66f35...26b

[AnonymBruker]

Hadde aldri underholdt/holdt kompisen til min samboer med selskap om vi hadde hatt besøk!! Da hadde jeg lagt meg tidlig, gått ut eller gjort noe annet. Det er hans kompis og hans ansvar.

Anonymous poster hash: bf17b...bde

[AnonymBruker]

Jeg synes forsåvidt han godt kan få sove der, men ingen av dem kan forvente at du skal holde fyren med selskap. Han får sove på sofaen og spise frokost, så kan han komme seg ut og finne på noe.

Anonymous poster hash: c4278...ab7

[AnonymBruker]

Går til psykolog 1 gang i uken. Fikk ikke diagnosen før i juli 2014, så prøver terapi før evt medisiner. Jeg snakker mye med samboeren min om hvordan jeg føler det slik at han skal forstå hvorfor jeg gjør ting jeg gjør, og hvordan jeg føler det i situasjoner. Jeg kjenner noen av hans venner, og prøver å bli kjent med fler og fler. Det tar bare litt tid for meg å bli trygg på mennesker og derfor tar vi "en person av gangen" for å si det sånn haha. Kjenner vel rundt 7-8 av hans venner per dags dato, og på gode dager drar jeg gjerne med samboeren min på fest, med både hans venner og mine venner. Jeg prøver å utfordre meg selv på de gode dagene, og går foreksempel på treningssenter, kjøpesenter og andre plasser med mye folk for å presse meg selv. På de dårlige dagene hvor jeg helst vil ligge inne prøver jeg også og dra ut med ei venninne, for å ikke la angsten få ta over.

Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg har utrolig mange dårlige dager på rad. Jeg prøver og få samboeren til å forstå at selv om jeg har en dårlig dag hvor jeg bare sitter inne å gråter, betyr ikke det at jeg har gitt opp, men det virker ikke helt som om han forstår ennå helt hvor ille det er på de verste dagene (noe jeg ikke klandrer han for selvfølgelig)

Anonymous poster hash: 66f35...26b

Det å bo med en psykisk syk person har sine utfordringer. Har dere vurdert en kombo med samlivsterapi der han kan snakke om det og få noen tips til hvordan han takler det?

Utover det, er han virkelig sint? Dvs. er han fortsatt i et dårlig lune der dere krangler om dette? Jeg får et inntrykk av at dette var ett oppgitt utsagn midt på dagen, og egentlig ikke et kjempestort problem.

Anonymous poster hash: d373c...3f2

[AnonymBruker]

Du kan godt mene og si til kjæresten din at du syns det er teit, men du skulle selvsagt svart ja.

Anonymous poster hash: 95648...1e7

Ts her. Jeg sa at han kunne sove her, men at jeg syns det var litt dumt at jeg hele tiden fikk motstridende beskjeder og at derfor neste gang ville jeg satt pris på at slike ting ble diskutert på forhånd. Men samboeren ble sur og sa at han bare dreit i det, siden jeg var "så jævla sur"

Anonymous poster hash: 66f35...26b

[AnonymBruker]

Det å bo med en psykisk syk person har sine utfordringer. Har dere vurdert en kombo med samlivsterapi der han kan snakke om det og få noen tips til hvordan han takler det?

Utover det, er han virkelig sint? Dvs. er han fortsatt i et dårlig lune der dere krangler om dette? Jeg får et inntrykk av at dette var ett oppgitt utsagn midt på dagen, og egentlig ikke et kjempestort problem.

Anonymous poster hash: d373c...3f2

Vet ikke om han fremdeles er sint nå, han har skrudd av telefonen

Jeg har spurt om han vil være med til psykologen, slik at han kanskje kan forstå bedre hvordan jeg ser verden, og slik at jeg bedre kan forstå hvordan han tenker og føler. Tror han trenger litt tid på seg, første gang jeg tok det opp nektet han, mens nå virker han litt mer villig til å snakke om det

Anonymous poster hash: 66f35...26b

[Cordelia]

Synes ikke det er for mye å forlange at han i det minste er konsekvent. Toskete å være så mye fram og tilbake. Han fikk i det minste bestemme seg. Om kompisen får han underholde selv, og være takknemlig for at du faktisk vil diske opp med mat.