Er det bare meg som overtenker?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 mnd. Vi har fra første dag vi ble noe mer en venner hengt sammen omtrent hver dag. I starten av forholdet var alt helt perfekt, han lå og koset med meg lenge, kom med fine kommentarer og det var tydelig at han var forelsket. Nå omtrent 3 mnd senere føler jeg at mye er dødt, jeg er fortsatt forelsket og har følelser, men samtidig føler jeg at det ikke er det samme som før. Nå syntes det ikke like godt på han lenger at han er forelsket, det eneste jeg får er ord som for eksempel "jeg er glad i deg". Jeg har tatt dette opp med han, og fortalt hva jeg føler- at vi har gått for fort frem. Har til og med nevnt eksempler på forskjell fra før og nå. Likevel, selv om han forstår, men ikke ser selv at det er annerledes, så prøver han ikke å få til sånn som forholdet var før, han kan "endre" seg den dagen jeg forteller om dette, men dagen etter så går det tilbake til sånn som det var igjen. Noen som har opplevd dette, eller har noen tips? Eller i det hele tatt har noe å si i forhold til situasjonen? er det noe jeg kan gjøre? Jeg vil virkelig prøve ut løsninger før jeg må gi slipp..Eller evnt få en annen side av saken.

Anonymous poster hash: b2925...3a2

[Pawn Hearts]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 mnd. Vi har fra første dag vi ble noe mer en venner hengt sammen omtrent hver dag. I starten av forholdet var alt helt perfekt, han lå og koset med meg lenge, kom med fine kommentarer og det var tydelig at han var forelsket. Nå omtrent 3 mnd senere føler jeg at mye er dødt, jeg er fortsatt forelsket og har følelser, men samtidig føler jeg at det ikke er det samme som før. Nå syntes det ikke like godt på han lenger at han er forelsket, det eneste jeg får er ord som for eksempel "jeg er glad i deg". Jeg har tatt dette opp med han, og fortalt hva jeg føler- at vi har gått for fort frem. Har til og med nevnt eksempler på forskjell fra før og nå. Likevel, selv om han forstår, men ikke ser selv at det er annerledes, så prøver han ikke å få til sånn som forholdet var før, han kan "endre" seg den dagen jeg forteller om dette, men dagen etter så går det tilbake til sånn som det var igjen. Noen som har opplevd dette, eller har noen tips? Eller i det hele tatt har noe å si i forhold til situasjonen? er det noe jeg kan gjøre? Jeg vil virkelig prøve ut løsninger før jeg må gi slipp..Eller evnt få en annen side av saken.

Anonymous poster hash: b2925...3a2

Forhold forandrer seg over tid. Man får aldri tilbake den stormende førstefasen. Hvis det er den som det viktigste for deg, må du nesten hoppe fra den ene til den andre hele tiden, men da vil du aldri oppleve at forholdet får en annen dybde som gjør det langt mer solid og er vel så verdifull og meningsfull som den innledende rusen.

[Tabris]

Enig med poster over. Ting endrer seg, og det blir feil om han skal tvinge seg selv til å oppføre seg på en måte som ikke lenger er naturlig for ham.

[AnonymBruker]

Enig med poster over. Ting endrer seg, og det blir feil om han skal tvinge seg selv til å oppføre seg på en måte som ikke lenger er naturlig for ham.

Det er jeg helt enig i, og jeg klandrer ofte meg selv for at jeg føler det slik, og at jeg lar det gå utover kjæresten min når dette er helt naturlig for han. Men likevel, så er jeg ikke klar for dette enda, jeg trengte litt lengre tid med denne rusen. Det er derfor jeg kom fram til at forholdet har gått for fort frem, jeg skal jo være lykkelig, ikke ulykkelig. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å redde forholdet

Anonymous poster hash: b2925...3a2

[AnonymBruker]

Forelskelse er jo en form for galskap, så vær glad for at det går over.

Anonymous poster hash: a89aa...e4f

[Heltprinsesseass]

Jeg tror dette er en naturlig gang i et forhold.
Det vil alltid være dynamisk, og dere vil etter en stund slutte å oppleve "første gang" av ting så raskt og intenst som den første tiden i et forhold. Men det betyr jo ikke at dere ikke liker hverandre eller at følelsene blir borte. Det betyr vel egentlig bare at dere har blitt bedre kjent og er tryggere på hverandre.

Og jo tryggere man blir på hverandre, jo flere "første gang" vil man oppleve på sikt.

Dere kommer aldri til å kysse for første gang igjen, men nå har dere jo muligheten til å reise sammen for første gang, kjøpe noe stort sammen, planlegge fremtiden, og møte foreldre for første gang.
Det er nå det morsomme begynner, hvis dere er villige til å ta steget dit.

Og den lykkefølelsen som kanskje var overveldende i begynnelsen er ikke borte, den er nok bare mer tilstede i bestemte situasjoner, og ikke så kontinuerlig som den en gang var.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i dette, men jeg syntes det er merkelig at jeg reagerer så sterkt på det. Jeg føler meg ikke lenger like lykkelig, selv om jeg vil være det og vet at det er skal være mye bedre, nå som det er tryggere. Uff, kjærligheten skal ikke alltid være like lett - TS

Anonymous poster hash: b2925...3a2

[Gjest Jon Are]

Jeg skjønner hva du mener trådstrater. En trenger litt mer tid enn bare noen måneder med denen følelsen.Nå etter et år, er jeg nesten som i begynnelsen.Vil være nær og gi komplimenter hele tiden. Jeg ser ikke fram til det går over.

Med hilsen fra:

Jon Are

[Froosh1]

kan det lønne seg å ha litt tid fra hverandre. Da går det ofte opp for en hvor mye en trenger og savner partneren.