Kan jeg "kreve" at han bytter jobb?

[Gjest Margit Spat]

Men TS, hva er det du vil studere? Jeg tror det er lettere å si noe om mulige løsninger om du sier noe om hva slags studie det er. Siden det er praksis, så har jeg noen teorier, men jeg tror som sagt det er enklere å si noe konkret om man vet hvilket studie det er snakk om.

Det lurer jeg også på. I tillegg lurer jeg på hvor gammel TS er, siden det ikke er aktuelt å utsette utdanningen noe mer (f.eks for å ta opp fag så hun kanskje kan ta studiet et annet sted).

[Gjest Ludodama]

Han har fått, og hun har gitt? Han har tatt utdannelse og skaffet seg jobb. På hvilken måte er det noe hun har gitt?

Nå kjenner ikke jeg til deres situasjon, men mange kvinner må jo generelt gjøre endel oppofringer en periode når de skal bake frem, føde og passe barn i starten. Mer en en mann. Spesielt når man ikke har en fast jobb å komme tilbake til, som er tilfelle for TS.

Hun sier jo også etterpå at hun har forsørget og muliggjort hans studier.

Det samme har vi i mitt forhold gjort for hverandre- og gladelig støttet opp om hverandres ønsker. Man gir et svar som minste innsats iallefall.

Mener du virkelig i fullt alvor at en familie er tjent med at en er bunnløst ulykkelig, "bare fordi"? Du glemmer jo at de har hatt en klar avtale, som nok var mye av årsaken til at hUn tenkte familieforøkelse var fint.

De avtalte nærhet til familie, han sier nei ETTER barnet er kommet, uten begrunnelse.

Endret 30. januar 2015 av Ludodama

[AnonymBruker]

Jeg har studert før, bare så det er sagt. Så jo, jeg vet hva jeg går til og jeg vet hvordan det fungerer. Jeg vet også jeg vil trives. Bare så det er sagt!

Utsette studie er ikke aktuelt pga alder. Og jeg flytter ikke fra barnet. De to tingene er udiskutable, rett og slett.

Og du som mener at vi slurvet med prevensjonen; ta deg en bolle. Det vet du ingenting om, og har heller ingenting med. Popp bobla du lever i, det er på høy tid!

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Selv om du har studert før så er det ikke gitt at du vil trives nå, eller at du vet hva du går til. Jeg har studenter som har studert både det ene og det andre før, men dette studiet er likevel noe annet. Om du vil trives kommer jo også an på studiemiljøet i akkurat det kullet du kommer i.

Men hva har du studert tidligere? Det kan jo være en ide å bygge på det studiet i stedet. Det finnes et enormt utvalg av videreutdanninger og mastergrader som er samlingsbaserte, noe som gjør at både du og mannen får det dere vil. Hvorfor har du jobbet i butikk og på McDonalds i stedet for å bruke den utdanningen du allerede har?

Jeg snakket forøvrig ikke om å flytte fra barnet, men ukependling som flere andre her også påpekte. Det har jeg mange studenter som gjør, og det fungerer aldeles utmerket.

Hvor gammel er du? Det er ikke slik at alle studenter er 19 år, gjennomsnittsalderen på en student er vel 28 om jeg ikke husker helt feil. På de fleste studier med praksis er det studenter fra 19 og til 50. Så at et års utsettelse skal gjøre deg for gammel har jeg ingen forståelse for.

Anonymous poster hash: fdc7a...100

[Gjest Vampen]

Nå kjenner ikke jeg til deres situasjon, men mange kvinner må jo generelt gjøre endel oppofringer en periode når de skal bake frem, føde og passe barn i starten. Mer en en mann. Spesielt når man ikke har en fast jobb å komme tilbake til, som er tilfelle for TS.

Hun sier jo også etterpå at hun har forsørget og muliggjort hans studier.

Det samme har vi i mitt forhold gjort for hverandre- og gladelig støttet opp om hverandres ønsker. Man gir et svar som minste innsats iallefall.

Mener du virkelig i fullt alvor at en familie er tjent med at en er bunnløst ulykkelig, "bare fordi"? Du glemmer jo at de har hatt en klar avtale, som nok var mye av årsaken til at hUn tenkte familieforøkelse var fint.

De avtalte nærhet til familie, han sier nei ETTER barnet er kommet, uten begrunnelse.

Jeg kjenner at jeg blir mer enn litt provosert av dette innlegget. Er vi kvinner virkelig så tafatte og tiltaksløse at vi ofrer oss for mannen, og til syvende og sist må vente på at han skal legge til rette for at vi skal få gjort det vi vil? For det er sånn jeg leser ditt innlegg, og isåfall er jeg mer enn litt uenig.

Å utsette egne studier er et valg man tar. Som noen skrev, det er klart man kan få ting til å gå rundt økonomisk selv om begge studerer. Det er snakk om prioriteringer og innsats. Det blir tull å bruke det valget man selv tok som en unnskyldning nå. Spesielt når man jo også påstår at man HAR studert.

Jeg vet ikke om ett profesjonsstudie som bare tilbys ett sted i landet. Mange tilbys til og med mange steder. Her har folk vært inne på flere alternative løsninger. For eksempel å ta opp fag om det er karakterene det står på. Avtalen du nevner gikk vel også på å flytte senere, så er det den som gjelder kan det gi tid til å ta opp fag, eller eventuelt utsette studiene litt. Det er også mulig å ta kontakt med studiestedet for å se om man kan finne løsninger. En del utdanninger tilbys også som nettstudium eller samlingsbasert. Pendling, å ha en hybel ved studiestedet eller arbeidsplass, eller være særbo i en periode, er også muligheter.

Det finnes i det hele tatt flere løsninger som ikke innebærer at andre må legge til rette for at man skal kunne gjøre det man vil. Men da må man legge bort innstillingen om at det er noe partneren skylder en, og at det MÅ skje nå. Jeg er for at partnere skal støtte og hjelpe hverandre, men selvstendighet og evnen til å finne løsninger er også fint.

[AnonymBruker]

- er det mulighet å ta studiet på deltid??

- i deres situasjon er kanskje dagmamma bedre enn bhg. En som kjenner deres situasjon og vet at det kan bli lange dager på barnet

- ha barnet i bhg på studiestedet

Anonymous poster hash: 1c309...0c7

[absinthia]

Jeg vet om en del som finner seg en liten leilighet på studiestedet, tar med barnet og får plass i studentbarnehage. Har gått helt greit for de jeg kjenner.

Da kan man være i det opprinnelige hjemmet når en har fri, eller mannen kan komme til der man studerer, slik at en kan bytte litt på å reise i helgene.

[AnonymBruker]

Okey, ny liste, lettere å svare alle på den måten.

- Jeg skal studere det samme som jeg tidligere har påbegynt. Jeg måtte slutte pga private grunner jeg ikke ønsker å gå inn på her. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg vet jeg kommer til å trives, da vi flytter hjem til "mitt" sted, hvor jeg allerede har et nettverk og en familie. Bare det utgjør mye!

- Vi er begge 28 år gamle. Skal jeg i tillegg vurdere videreutdanning er jeg nærmere 35 før jeg er ferdig.

- Nei, vi kunne ikke studere begge to siden vi hadde kjøpt leilighet. Det ville ikke gått rundt, og vi ble enige om at jeg skulle utsette studiene. Dette var et valg jeg gladelig tok for han, til tross for at jeg mistrivdes sterkt i jobben jeg hadde.

- Jeg nevnte det med kassa på kiwi fordi det ikke er en jobb som passer MEG. Klart de kan ha et rikt liv i den jobben, noe annet har jeg aldri sagt. Men det passer ikke MEG, og ikke noe jeg kan leve resten av livet i.

- Jeg skal studere sykepleie.

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

[absinthia]

Her er noen desentraliserte deltidsutdanninger til sykepleier http://studievalg.no/studier/bachelor/sykepleier-deltid

[Gjest Sunshine23]

Han er egoistisk, og det syns jeg godt at du kan fortelle han. Han må jo uansett skifte jobb før eller senere. Han tar veldig lite hensyn til den investeringa du nå tar til forholdet. Ikke gi deg!

Jeg er litt enig med deg. Dere har jo planer om å flytte, så da må han jo uansett bytte jobb før eller siden. Jeg synes han er vanskelig her. Ikke lett når det er barn oppi dette. Du kan jo heller ikke bare sette utdannelsen på vent. Jeg kan godt forstå din frustrasjon ts. Ikke lett dette.

[Gjest]

Her er noen desentraliserte deltidsutdanninger til sykepleier http://studievalg.no/studier/bachelor/sykepleier-deltid

Jøss hva er det du ikke vet?

[Gjest Vampen]

Okey, ny liste, lettere å svare alle på den måten.

- Jeg skal studere det samme som jeg tidligere har påbegynt. Jeg måtte slutte pga private grunner jeg ikke ønsker å gå inn på her. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg vet jeg kommer til å trives, da vi flytter hjem til "mitt" sted, hvor jeg allerede har et nettverk og en familie. Bare det utgjør mye!

- Vi er begge 28 år gamle. Skal jeg i tillegg vurdere videreutdanning er jeg nærmere 35 før jeg er ferdig.

- Nei, vi kunne ikke studere begge to siden vi hadde kjøpt leilighet. Det ville ikke gått rundt, og vi ble enige om at jeg skulle utsette studiene. Dette var et valg jeg gladelig tok for han, til tross for at jeg mistrivdes sterkt i jobben jeg hadde.

- Jeg nevnte det med kassa på kiwi fordi det ikke er en jobb som passer MEG. Klart de kan ha et rikt liv i den jobben, noe annet har jeg aldri sagt. Men det passer ikke MEG, og ikke noe jeg kan leve resten av livet i.

- Jeg skal studere sykepleie.

Ts Anonymous poster hash: 57954...105

Vent nå litt, et valg du tok for han? Kjøpte han tilfeldigvis leilighet alene? Dere kunne fortsatt ha studert begge to, men dere valgte å gjøre det slik at du ventet.

Om du allerede har begynt på sykepleien, så har du vel noe å bygge videre på? Og da er det kanskje snakk om under 3 år? Hvor har du studert før da? Og har du sett på muligheter for desentralisert/deltid? Sykepleie er jo en av de studiene som tilbys mange steder, så da burde det jo gå an å finne løsninger.

[Gjest]

Nå er det strengt tatt sånn at han har fått den muligheten, jo. Jeg jobbet i en butikk mens han studerte, fant seg en god jobb og alt. Dette fordi vi ikke hadde økonomi til at begge kunne studere. Jeg har allerede gitt masse, føler jeg. Jeg trivdes ikke LITT i jobben jeg hadde, men holdt ut. Føler liksom litt at det er min tur nå..

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Dere hadde ikke barn, men valgte likevel å ikke prioritere studier på begge? Utrolig merkelig valg, ettersom du nå (i følge deg) ikke er så ung lenger. Er man barnløs er det ingen grunn til at kun en har råd til å studere...

Uansett, dere har jo fått flere gode forslag. Syns du kan foreslå for han at du og barnet bor i studiebyen, før du forventer at han skal si opp jobben sin.

[Gjest]

Nå kjenner ikke jeg til deres situasjon, men mange kvinner må jo generelt gjøre endel oppofringer en periode når de skal bake frem, føde og passe barn i starten. Mer en en mann. Spesielt når man ikke har en fast jobb å komme tilbake til, som er tilfelle for TS.

Hun sier jo også etterpå at hun har forsørget og muliggjort hans studier.

Det samme har vi i mitt forhold gjort for hverandre- og gladelig støttet opp om hverandres ønsker. Man gir et svar som minste innsats iallefall.

Mener du virkelig i fullt alvor at en familie er tjent med at en er bunnløst ulykkelig, "bare fordi"? Du glemmer jo at de har hatt en klar avtale, som nok var mye av årsaken til at hUn tenkte familieforøkelse var fint.

De avtalte nærhet til familie, han sier nei ETTER barnet er kommet, uten begrunnelse.

Men det er jo ikke sånn at det bare er to alternativer her! Det er ikke sånn at ENTEN må mannen bytte jobb, ELLER så må TS droppe utdanning. Det finnes flere alternativer, men det krever jo at TS er litt lydhør og glemmer denne "nå er det MIN tur og mannen må bare føye seg!"-tankegangen.

[AnonymBruker]

Så egentlig er du ute etter at han skal danse etter din pipe dersom det ikke passer deg? Det er ganske mye "meg" oppi dette, og dersom det ikke passer han, så må han slutte jobben sin. Siden du ikke jobber, før han på deg?

Håper han står på sitt og ikke bare sier opp jobben sin for å tekkes deg. Når du skal ut å studere enda en gang.

Anonymous poster hash: 6c441...178

[Sylvari]

Han skal selvsagt ikke gi fra seg jobben sin for at du skal studere, og du skal selvsagt ikke droppe studier så han kan jobbe.

Så dere må begge ofre dere, enten ved å bo hver for dere, eller pendling.

Det er ikke "bare" en som som han "bare" kan si fra seg og "bare" få den tilbake om ting ikke skulle gå som dere ønsker.

[venus_]

Kan ikke dere flytte til stedet midt i mellom først da, så endrer dere på den løsningen om det ikke funker slik? Da kan barnet gå i barnehage nær der du studerer, slik at moren din kan være behjelpelig med henting om det trengs.

Den andre løsningen jeg ser er at faren og barnet blir boende der dere bor nå. Du pendler eller overnatter hos foreldrene dine de dagene du må møte tidlig. De jeg kjenner som går sykepleie har aldri fem dager i uken. På sykepleie er det mye praksis, denne kan du ta der dere bor nå.

[got2go]

Jeg er litt enig med deg. Dere har jo planer om å flytte, så da må han jo uansett bytte jobb før eller siden. Jeg synes han er vanskelig her. Ikke lett når det er barn oppi dette. Du kan jo heller ikke bare sette utdannelsen på vent. Jeg kan godt forstå din frustrasjon ts. Ikke lett dette.

Nei, det er ikke lett... Håper ts finner utav det.

[AnonymBruker]

Okey, ny liste, lettere å svare alle på den måten.

- Jeg skal studere det samme som jeg tidligere har påbegynt. Jeg måtte slutte pga private grunner jeg ikke ønsker å gå inn på her. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg vet jeg kommer til å trives, da vi flytter hjem til "mitt" sted, hvor jeg allerede har et nettverk og en familie. Bare det utgjør mye!

- Vi er begge 28 år gamle. Skal jeg i tillegg vurdere videreutdanning er jeg nærmere 35 før jeg er ferdig.

- Nei, vi kunne ikke studere begge to siden vi hadde kjøpt leilighet. Det ville ikke gått rundt, og vi ble enige om at jeg skulle utsette studiene. Dette var et valg jeg gladelig tok for han, til tross for at jeg mistrivdes sterkt i jobben jeg hadde.

- Jeg nevnte det med kassa på kiwi fordi det ikke er en jobb som passer MEG. Klart de kan ha et rikt liv i den jobben, noe annet har jeg aldri sagt. Men det passer ikke MEG, og ikke noe jeg kan leve resten av livet i.

- Jeg skal studere sykepleie.

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Når du allerede har avbrutt studiet en gang skjønner jeg jo godt at han ikke ønsker å si opp en jobb han stortrives i for en veldig usikker fremtid. Du får ikke innpasset noe av det du allerede har tatt slik at du kan forkorte studietiden og kan være ukespendler da?

Anonymous poster hash: fdc7a...100

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å gå lei av han og ditche ham. Vi er forlovet, vi har barn, har vært sammen i mange år. Det skal virkelig noe drastisk til for at jeg går, i alle fall. ts Anonymous poster hash: 57954...105

For eksempel at han ikke unner deg en utdanning?

Anonymous poster hash: f49aa...ca9

[AnonymBruker]

Meg, meg, meg, meg... Det er ikke mannen som er den egoistiske her...

Han skal bryte opp jobb, kollegaer og nettverk fordi du vil tilbake på et studie du allerede har brutt en gang. Og ingen garanti for at du ikke gjør det en gang til...

Er du sånn på alle områder?

Anonymous poster hash: 6c441...178