Gå til innhold

Kan jeg "kreve" at han bytter jobb?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå har han fått sin utdanning, og nå er det din tur. Du må for all del ikke ofre utdanning for hans lykke. Det er det dummeste du kan gjøre. Du får spørre han hvordan han har tenkt å ordne det, for du kommer til å søke og flytte. Og da blir barnet med.



Anonymous poster hash: 25132...875
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå har han fått sin utdanning, og nå er det din tur. Du må for all del ikke ofre utdanning for hans lykke. Det er det dummeste du kan gjøre. Du får spørre han hvordan han har tenkt å ordne det, for du kommer til å søke og flytte. Og da blir barnet med.

Anonymous poster hash: 25132...875

Han må vel heller ikke ofre sin drømmejobb for hennes utdanning. Han vet ikke engang om utdanningen vil føre til noe bra.

Det å finne et godt arbeidsmiljø og muligheter i en jobb er faktisk vanskelig.

Nå som han har funnet det, skjønner jeg at han vil bli så lenge han kan.

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig hvor egoistiske dere kvinner evner å være. Det er da virkelig ikke han som er egoistisk.

Anonymous poster hash: d30da...16f

Så hun skal ikke få ta sin utdannelse, som han allerede har tatt, fordi han skal få slippe å bytte jobb? Jeg vil absolutt si at å få tatt utdannelse er viktigere enn å få bli i jobben sin. Jeg syns han er egoistisk som saboterer hennes muligheter for å få ta utdannelse. Det er faktisk ganske så drøyt. Og han ville jo også vært bedre tjent med at hun får gå på skole, på sikt.

Det her er jo tull. Om man er 100% fornøyd i en jobb så syns jeg det faktisk må veie ganske mye. Finner han en annen jobb som han vil misslike, så vil jo dette gå ut over familielivet også på sikt. Han er i dårligere humør. Mer sliten pga en ny jobb som gjør at han må starte litt fra starten av. Føler at han ikke behersker den. Verre kolleger som ikke tar han imot osv. Hun vil få skylden, og stemningen går også ut over barnet.

Det tar også lang tid å bygge seg opp innenfor den samme jobben. Kollegaer som man er blitt kjent med, klientell man har fått osv.

Det er mer og mer vanlig med utdannelse som foregår over nettet, så TS sjekk ut om du kan dette så er jo alt løst.

Og hva med hennes lykke da? Om hun må sitte i kassa på Rema, og vil mislike det, så vil det gå utover familielivet også på sikt. Så den argumentasjonen du kommer med gjelder også for henne.

Klart ts også skal få sjansen til å studere. Og at begge foreldre får utdanne er faktisk viktigere enn at han ikke vil bytte jobb.

Ts har andre ganske så viktige hensyn hun må tenke på også: Hva om det blir slutt mellom de? Så sitter hun der i kassa på Rema fordi han nektet å flytte, utdanning er noe som går i arv - hun vil vel at barna sine skal ta høyere utdannelse, det er vel noe som de fleste foreldre ønsker. Og ikke minst lønn.

Anonymous poster hash: 25132...875

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må vel heller ikke ofre sin drømmejobb for hennes utdanning. Han vet ikke engang om utdanningen vil føre til noe bra.

Det å finne et godt arbeidsmiljø og muligheter i en jobb er faktisk vanskelig.

Nå som han har funnet det, skjønner jeg at han vil bli så lenge han kan.

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

Utdannelsen hennes er selvsagt viktigere. Trives han ikke om noen år så får de heller vurdere å flytte tilbake. Skal hun sette hele sin fremtid til side fordi han nekter å bytte jobb? Helt utrolig at dere ikke evner å se hvor mye mer hun må ofre. Utdannelse for et menneske trumfer å ikke bytte jobb.

Anonymous poster hash: 25132...875

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Margit Spat

Både din utdanning og hans jobb er viktige, nå og på sikt. Jeg synes det er umulig å veie disse opp mot hverandre for å si hva som er viktigst. Forskjellen er bare at utdanning er mer fleksibelt enn jobb, obligatoriske oppmøter eller ei.

Har du for eksempel undersøkt om det går an å få til en ordning der du tar utdannelsen på deltid over flere år? Da har du muligheten til å pendle, slik at du ikke er borte fra barnet ditt så lenge av gangen. Finnes det læresteder som tilbyr denne utdanningen som samlingsbasert utdanning (med mye selvstudium og noen få samlinger per semester)? Hvis dette finnes, spiller det nesten ingen rolle hvilken høgskole du søker ved.

Finnes utdanningen et sted nærmere der du bor? I så fall får du heller bruke et år på å forbedre karakterene dine slik at du kommer inn ved nærmeste lærested.

Hvis du har mulighet for slike løsninger kan det kanskje bidra til at dere begge oppnår målene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utdannelsen hennes er selvsagt viktigere. Trives han ikke om noen år så får de heller vurdere å flytte tilbake. Skal hun sette hele sin fremtid til side fordi han nekter å bytte jobb? Helt utrolig at dere ikke evner å se hvor mye mer hun må ofre. Utdannelse for et menneske trumfer å ikke bytte jobb.

Anonymous poster hash: 25132...875

Jo, det gjør det. Det å forlate en bedrift kan gjøre at man ikke får komme tilbake, og ødelegger muligheten til forfremmelse og bedre lønn.

Utdanning, derimot.. det er mange med utdanning som ikke får noe bedre muligheter eller jobb med utdanningen. Mange kvinner tror det, noe som gjenspeiles i at over 60% av studenter er jenter.

Men om han ofrer sin karriere innen firmaet på å flytte, og heller ikke er sikker på hva hun får ut av utdanningne, så skjønner jeg ham godt.

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så hun skal ikke få ta sin utdannelse, som han allerede har tatt, fordi han skal få slippe å bytte jobb? Jeg vil absolutt si at å få tatt utdannelse er viktigere enn å få bli i jobben sin. Jeg syns han er egoistisk som saboterer hennes muligheter for å få ta utdannelse. Det er faktisk ganske så drøyt. Og han ville jo også vært bedre tjent med at hun får gå på skole, på sikt.

Og hva med hennes lykke da? Om hun må sitte i kassa på Rema, og vil mislike det, så vil det gå utover familielivet også på sikt. Så den argumentasjonen du kommer med gjelder også for henne.

Klart ts også skal få sjansen til å studere. Og at begge foreldre får utdanne er faktisk viktigere enn at han ikke vil bytte jobb.

Ts har andre ganske så viktige hensyn hun må tenke på også: Hva om det blir slutt mellom de? Så sitter hun der i kassa på Rema fordi han nektet å flytte, utdanning er noe som går i arv - hun vil vel at barna sine skal ta høyere utdannelse, det er vel noe som de fleste foreldre ønsker. Og ikke minst lønn.

Anonymous poster hash: 25132...875

Sabotere??! Han har da ikke sabortert noe som helst, han vil bare ikke risikere å ødelegge sin karriere for at hun skal studere. Du kan ikke snakke om sabotasje før han eventuelt nekter henne å pendle, eller nekter henne å flytte til studiestedet.

Å finne en jobb man trives i er IKKE enkelt. Å bytte jobb midlertidig (studier er midlertidige) er risky, og jeg skjønner godt at han ikke ønsker det, når han om 3-5 år risikerer å måtte lete ny jobb igjen. TS er ikke garantert jobb etter studiene, og hvertfall ikke på studiestedet. Det finnes massevis av studier som lettere kan kombineres med pendling og avstand.

Jeg syns også TS bør studere hvis hun ønsker det, men jeg syns altså IKKE at hennes behov er viktigere enn mannens, når det ER mulig å løse dette ved å la mannen fortsette i jobben, og ved å la TS studere - samtidig!

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil gjerne flytte, men ikke enda sier han.. Barnet skal IKKE lide av dette, og vi finner en løsning som er mest praktisk for henne. Foreldrene mine stiller mer enn gjerne opp, moren min er sykepleier og jobber turnus, og har derfor en del muligheter der. Svigers bor i andre enden av landet igjen, vi bor liksom midt i mellom nå. Han vil ikke tilbake dit. Han sier han ikke er klar for å bytte jobb, og det er jo greit det. Men han har "bare" en jobb, han kan jobbe hjemme og har flexitid. Da mener jeg faktisk at han burde pendle, om vi skal bo sammen.. Så egoistisk er jeg faktisk. Det er et hardt studie, det krever mye oppmøte og mye lesing.

Og du som mener studier først, barn etterpå - les det jeg skriver før du uttaler deg.

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Har lest det du skriver men du putter alle i en lei situasjon siden du ikke studerte før du fikk barn. Basta bom!

Anonymous poster hash: 917dc...664

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud ts ikke hør på svarene fra alle AB'ene over her, det er bare vrøvl.

Skaff deg utdannelse, vær så snill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo lenger man er i et firma, jo bedre er det.

Jeg skjønner godt at han prioriterer jobben. Det å ha god jobb er veldig viktig for en mann.

Hva om han ofrer jobben, og så studerer du, blir lei av ham og ditcher ham? Da står han på verre bakke enn før. Selvsagt vil han beholde jobben sin.

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

Men det er ikke viktig for en kvinne å ha en god jobb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest det du skriver men du putter alle i en lei situasjon siden du ikke studerte før du fikk barn. Basta bom!

Anonymous poster hash: 917dc...664

Vel, nå kan man ikke akkurat planlegge livet til punkt og prikke. Shit happens osv. Nå handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Noe av det første TS må gjøre er å legge fra seg holdningen om at "utdanningen" hennes er viktigere enn hennes mann sin "jobb". De er begge like viktige. Om bytte av jobb skulle føre til et miserabelt liv for mannens del er det lett å peke på samboeren som ville ta seg en utdanning og da er forholdet fort kjørt. Da sitter man der som alene-forsørgende.

TS, ta en telefon til studiestedet. De aller fleste pleier å være meget medgjørlige hva angår dette med obligatoriske timer osv. spesielt med tanke på situasjonen du er i. Mye lesing blir det, men sånn er det nå bare.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud ts ikke hør på svarene fra alle AB'ene over her, det er bare vrøvl.

Skaff deg utdannelse, vær så snill!

Dette med å kompensere står ikke helt sterkt hos deg eller?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Castielz

Jeg hadde aldri forlatt en jobb jeg elsket, om jeg var i den situasjonen.

Det er ytterst få som finner en jobb de virkelig trives i, og trivsel i jobben fører med seg bedre ytelse, ønske om å bli der, som igjen fører til forfremmelse.

Det at TS ikke har fullført sin utdannelse bør ikke gå ut over ham, det er min mening.

Det er hun som vil studere, ergo, hun får gjøre innsatsen og ofring det eventuelt skulle kreve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde aldri forlatt en jobb jeg elsket, om jeg var i den situasjonen.

Det er ytterst få som finner en jobb de virkelig trives i, og trivsel i jobben fører med seg bedre ytelse, ønske om å bli der, som igjen fører til forfremmelse.

Samme her.

Tror ikke de fleste kvinner som hadde opparbeidet seg en god jobb og rykte, hadde forlatt det f.eks. så mannen skulle ta fagbrev eller lignende.

Å ta utdannelse gjør ikke at man er sikret noenting som helst etterpå, det er et sjansespill som alt annet.

Og hvis mannen ikke trives i den nye jobben, ikke får et eget nettverk av venner og kjente og blir deprimert, så kommer samlivet til å forandre seg uansett. Det er lett å tenke "vi vil alltid holde sammen," men vips så har situasjonen forandret seg...

Selv er jeg kvinne, med utdannelse. Jeg sliter med å få jobben jeg ønsker. Om jeg får den, så forlater jeg den ikke frivillig. :P

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her.

Tror ikke de fleste kvinner som hadde opparbeidet seg en god jobb og rykte, hadde forlatt det f.eks. så mannen skulle ta fagbrev eller lignende.

Å ta utdannelse gjør ikke at man er sikret noenting som helst etterpå, det er et sjansespill som alt annet.

Og hvis mannen ikke trives i den nye jobben, ikke får et eget nettverk av venner og kjente og blir deprimert, så kommer samlivet til å forandre seg uansett. Det er lett å tenke "vi vil alltid holde sammen," men vips så har situasjonen forandret seg...

Selv er jeg kvinne, med utdannelse. Jeg sliter med å få jobben jeg ønsker. Om jeg får den, så forlater jeg den ikke frivillig. :P

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

Samme her.

Tror ikke de fleste kvinner som hadde opparbeidet seg en god jobb og rykte, hadde forlatt det f.eks. så mannen skulle ta fagbrev eller lignende.

Å ta utdannelse gjør ikke at man er sikret noenting som helst etterpå, det er et sjansespill som alt annet.

Og hvis mannen ikke trives i den nye jobben, ikke får et eget nettverk av venner og kjente og blir deprimert, så kommer samlivet til å forandre seg uansett. Det er lett å tenke "vi vil alltid holde sammen," men vips så har situasjonen forandret seg...

Selv er jeg kvinne, med utdannelse. Jeg sliter med å få jobben jeg ønsker. Om jeg får den, så forlater jeg den ikke frivillig. :P

Anonymous poster hash: a6ab2...0ad

Spot on. Kunne ikke ha skrevet det bedre selv.

Det er lett å tro at ens egne ønsker "betyr mer" eller er "verdt mer" for både enn selv og for forholdet rent generelt sett, kontra den andres ønsker. Slik jeg ser det må dere begge kompensere, men du må ikke på noe tidspunkt TS tro at mannen din skylder verken deg eller forholdet det offeret av å gå fra en jobb han åpenbart trives i.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes enkelte virker å være litt trangsynt her. Ingen som kan si at at hennes lykke er verdt mer enn hans. Det som skulle blitt gjort før de fikk barn er for sent å tenke på. Dere som rakker ned på andre mennesker hele tiden har sikkert gjort noen dumme feil selv, selv trenger ikke slike ting kalles en feil engang. Folk er forskjellige.

Jeg ville vurdert å flytte selv, enten med eller uten ungen. Dere kan besøke hverandre i helgene, og du dedikert din tid til studiene. Samtidig får dere bedre økonomi om dere bor hver for dere en stund.

Mulig din forlovede har blitt enig med deg om å flytte nærmere dine foreldre, men han virker ikke klar for det enda siden han ikke vil slutte i jobben.

Et annet alternativ er at han ber om permisjon fra jobben de årene du studerer.

Uansett viktig å ta hensyn til hverandre uten å være egoistisk. Dere er like mye verdt begge to og er dere glade i hverandre finner dere en kompromissbasert løsning.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er kvinne og har slitt lenge med å finne en jobb jeg trives med over lengre tid, og nå når jeg endelig har funnet den, ikke søren om jeg hadde gitt den opp!! Og hva hvis mannen til ts finner en jobb han inne trives med, han ikke får noen jobb, eller han blir permittert i den nye jobben? Det er harde tider i arbeidslivet for mange nå, og det er ikke noe sjakktrekk å bytte jobb nå dersom man ikke absolutt må! Og da står dere begge der uten jobb, med et lite barn..? Jeg skjønner veldig godt at det er viktig for deg å studere ts, men jeg skjønner mannen din utrolig godt og. Og jeg mener det mest fornuftige for dere begge er om han beholder jobben, slik deres livssituasjon er. Kan jeg spørre hva du skal studere?

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i en litt kjip situasjon nå, min forlovede og jeg. Jeg skal studere til høsten, og har endelig funnet ut av hva jeg ønsker. Dette har tatt lang tid, og blitt grundig vurdert for min del. Jeg har bare fokusert på selve studiet, ikke hvor det eventuelt ligger, noe vi begge var enige om på forhånd.

Flytte må vi uansett. Og det finnes selvsagt en mellomting som gjør at vi kan bo midt i mellom hans jobb og mitt studiested. Da snakker vi ca en time pendling for hans del, en og en halv time for min del. Hver vei, altså. I utgangspunktet er det jo ikke et problem, men vi har et barn som skal begynne i barnehage til høsten. De har jo åpningstider, og det er svært tvilsomt at vi får ting til å gå opp med tanke på det. Jeg ser derfor ikke helt hvordan vi skal få løst dette. Mest trolig er dette eneste stedet jeg vil komme inn med tanke på karakterer, og veldig mange søkere. Ikke minst så ligger dette studiestedet ganske nært mine foreldre, noe som vil gjøre alt mye lettere for oss.

Den eneste løsningen jeg ser er at han bytter jobb, noe som i seg selv egentlig ikke er noe problem. Han har en god utdanning, flotte referanser og er generelt en mann man lett liker. Problemet er at han ikke vil. Saken er den at vi alltid har hatt planer om å flytte til samme sted som foreldrene mine, så ny jobb må han jo finne seg uansett. Spørsmålet er bare om han skal gjøre det nå eller senere. Nå er tydeligvis uaktuelt.

Sånn jeg ser det nå kan det ende med at jeg bare må droppe utdanning i det hele. Her er ingen studier jeg kan gå i nærområdet, så det er heller ikke et mulig alternativ. Jeg har skrevet lister, veid ting opp og ned, og eneste mulighet er at en av oss ofrer noe. For hans del blir det da å ofre noe han senere hadde måttet gjort uansett. Så jeg ser ærlig talt ikke problemet med å i alle fall prøve å finne en ny jobb. Dessverre så nekter han, det er tydeligvis ikke noe å diskutere engang..

Jeg er så rådvill, og så redd for at dette skal ødelegge forholdet. Jeg er ikke skapt for å sitte i kassa på kiwi, eller jobbe på McDonalds. Jeg ønsker å gjøre noe mer ut av livet, men hva i all verden skal jeg gjøre??

Jeg kan jo ikke "kreve" at han bytter jobb, men er jeg virkelig urimelig som ber om det? Det er ingenting jeg heller vil enn å få dette til å funke, og alt ligger liksom til rette om vi flytter nå! :(

Noen innspill? :bond:

Anonymous poster hash: b5bda...705

Nei du kan ikke kreve det.

Slik jeg ser det, har du selv løsningen på problemet.

Du skriver...

Og det finnes selvsagt en mellomting som gjør at vi kan bo midt i mellom hans jobb og mitt studiested. Da snakker vi ca en time pendling for hans del, en og en halv time for min del. Hver vei, altså. I utgangspunktet er det jo ikke et problem, men vi har et barn som skal begynne i barnehage til høsten. De har jo åpningstider, og det er svært tvilsomt at vi får ting til å gå opp med tanke på det.

Dere går for denne løsningen, du har bare en halvtimes tid til studiestedet, han har en time til jobb.

Barnehage kan evt byttes til et som passer bedre slik at en av dere får til levering og henting.

Uansett så klarer dere å få til dette, mange som har det slik med små barn og henting. Man får hjelp fra familie til henting, evt står opp tidligere for å levere osv.

Anonymous poster hash: 216c0...a44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du kan ikke kreve det.

Slik jeg ser det, har du selv løsningen på problemet.

Du skriver...

Og det finnes selvsagt en mellomting som gjør at vi kan bo midt i mellom hans jobb og mitt studiested. Da snakker vi ca en time pendling for hans del, en og en halv time for min del. Hver vei, altså. I utgangspunktet er det jo ikke et problem, men vi har et barn som skal begynne i barnehage til høsten. De har jo åpningstider, og det er svært tvilsomt at vi får ting til å gå opp med tanke på det.

Dere går for denne løsningen, du har bare en halvtimes tid til studiestedet, han har en time til jobb.

Barnehage kan evt byttes til et som passer bedre slik at en av dere får til levering og henting.

Uansett så klarer dere å få til dette, mange som har det slik med små barn og henting. Man får hjelp fra familie til henting, evt står opp tidligere for å levere osv.

Anonymous poster hash: 216c0...a44

Ser nå at du skrev 1 og en halv time, det blir litt lenger vei ja. Men for en periode så burde det gå. Slik at han kan beholde jobben og du få studert. Jeg synes ikke noen av dere skal ofre noe dere ikke vi. Han vil ha jobben sin, du studere. Dette får dere til.

Anonymous poster hash: 216c0...a44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...