Gå til innhold

Skravletråd mai/juni 2013


Fru Edderkopp

Anbefalte innlegg

Tann nummer sju, dreia? Wow! Det er jo nesten bare å peise på med knekkebrød og gulrøtter, da :ler:

(og ja, med lapp over øyet er karnevalskostymet sikret!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her er det to nede fortsatt, men det stopper henne ikke fra å gumle i seg kjøttbiter, brød med skorper, frukt og grønnsaker. Håper det fortsetter sånn! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knekkebrød - check

Gulrøtter - check (kokte, vel å merka)

Den guten puttar det meste i munnen (med mindre han synst golvet ser "sultent" ut :P ), så lenge han får ETA SJØL! Mating er visst for babyar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for så vidt fint med babyer vil som spise selv (Smule er også på det kjøret)- så lenge det er brødskiver, fruktbiter og sånne ting... Men i det siste har hun begynt å krangle med meg om skjeen også, når hun får grøt eller middagsmos, og akkurat det er litt slitsomt. For ikke å snakke om grisete :roll:

Men det er vel bare starten på moroa, tenker jeg. KAN SELV! VIL SELV! IKKE DU! JEG!! :ler:

Ellers tror jeg jammen jenta snart kommer til å slippe seg :overrasket:

Hun går fra bord til sofa og tilbake igjen, heiser seg opp og ned med bare ene armen til støtte, og har stått alene i flere sekunder. Hun er ikke stø nok til at det skjer riktig ennå, men hvis ikke hun går i løpet av en måned eller to blir jeg veldig overrasket. Og med det- voila!- en enda større verden full av forbudte ting hun kan få tak i, hurra! :legrine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så herlig når dei klappar når du prøver å føra skeia med graut inn i munnen. Så spruten står, sjølvsagt. :P Krabaten lar vel gjerne 50-75 % av måltidet ligga igjen på stol eller golv. Ein dag på babysangen lot eg han få halda ein Ella-smoothie sjølv, slik dei andre babyane gjer. Veeel, det resulterte i solid vasking av bord, stol, golv og gut. Og eine kompisen, som sat rett ved, såg så sørgmodig på dei edle dråpane som gjekk til spille. :ler:

Så artig med ei jente som nesten går. Krabaten er heller ikkje så langt unna. Han reiser seg opp overalt, står utan støtte i nokre sekund og går fram og tilbake på golvet med gåvogna si. Men storebroren var vel omtrent like tidlig ute, og han turte først å sleppa seg skikkelig då han var 14 mnd, så det kan jo fremdeles drøya litt. ;)

Endret av dreia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers tror jeg jammen jenta snart kommer til å slippe seg :overrasket:

Hun går fra bord til sofa og tilbake igjen, heiser seg opp og ned med bare ene armen til støtte, og har stått alene i flere sekunder. Hun er ikke stø nok til at det skjer riktig ennå, men hvis ikke hun går i løpet av en måned eller to blir jeg veldig overrasket. Og med det- voila!- en enda større verden full av forbudte ting hun kan få tak i, hurra! :legrine:

Samme her. Kasper gjør nøyaktig det du beskriver, men håper virkelig han drøyer med å gå likevel, hehe. Har hørt at de som går tidlig er veldig ustø og faller mye fremfor de som drøyer det litt. Når det er sagt er det ikke lenge til faren tar over permen og da kan han gå så mye han bare vil :hoho:

...............

Kasper har begynt å rulle over på magen etter vi har lagt han. Til nå har jeg bare snudd han når jeg legger meg, men jeg kan ikke drive på med det hele natta. Flere som har babyer som har funnet ut at mageleie er beste soveposisjon? Leser at krybbedød kan skje frem til de er 12 mnd så er litt nervøs for dette, men samtidig.... han er jo 8 mnd med god kroppskontroll. Det kan vel ikke være så ille?

.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg mener å ha blitt fortalt flere ganger at "Når de klarer å snu seg selv, er det ikke farlig". Sikkert hos helsesøster med de eldre ungene, for alle kommer jo til et punkt der de turner rundt i senga og ikke ligger sånn som vi vil :)

Smule havner også veldig ofte på magen (gjerne strak ut og på tvers i dobbeltsenga :roll:). Det hadde vært greiere om hun bare sov på ryggen, men å snu henne (og potensielt vekke henne) flere ganger hver natt er jo ikke praktisk gjennomførbart. Så lenge hun ligger oppå madrassen og ikke oppå en dyne etc. lar jeg henne bare ligge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg lar krabaten ligga akkurat slik han vil, berre han søv... :sjenert: Men det har kanskje litt med at han nesten automatisk vaknar når han rullar seg over på magen (noko han gjer til stadighet). Her er favorittposisjonen venstre side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snudde han flere ganger i natt da jeg har helt angst etter jeg leste om krybbedød helt frem til 12 mnds alderen. Kasper turner rundt i senga og havner som regel på magen halvveis på tvers i fotenden. Han ligger på en fast madrass og har som regel bare pysj på seg (vi er i hetens land - Australia), så alt ligger til rette for at han bare kan få lov til å sove slik han vil... men, en hysterisk stemme hvisker likevel: hva om...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men, en hysterisk stemme hvisker likevel: hva om...?

Den stemmen må jeg bare skjalte ut, jeg- for det kan potensielt skje ett eller annet skummelt med en av ungene nesten konstant, så hvis jeg skulle bekymret meg for alle farer som er ville jeg blitt koko... :ler: Så med mindre det faktisk er en ganske stor risiko, velger jeg bare å overhøre hele hviskingen. Men det er meg, da, andre tenker sikkert annerledes! :)

En annen ting er at her hadde snuing garantert tatt drepen på det lille jeg får av nattesøvn :fnise: Klarer du å snu Kasper uten at han våkner, altså? Herlig med en liten tass med godt sovehjerte, da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og forresten, utrolig men sant: the NAV saga continues! :daane:

For en som i utgangspunktet har vært positiv til NAV og tenkt at de får mye ufortjent kjeft, har denne permisjonsgreia vært en veldig tålmodighetskrevende prosess. Tull med datoer, papirer som ble borte, flere omganger rundt den lovbestemte ferien, og nå er det selvsagt pappapermen som lager krøll.

Min siste permisjonsdag er dagen før påskeferien (altså helg + tre røde dager eller noe slikt). Så Gubben fyller inn papirene og skriver i informasjonsfeltet: "Min kones permisjon er over den 16., og siden det følger flere røde dager var jeg usikker på om jeg skulle sette 17. eller 21. som første dag i min permisjon. Valgte å sette 21., men hvis det er feil, er det bare å korrigere. Det er altså ikke meningen å ha noe opphold i permisjonen".

.... og bing, så får vi avslag i posten- laaaangt brev fra en saksbehandler som lister opp regler og mulige smutthull for å ha et opphold mellom fars og mors permisjon, og hvis vi vil anke vedtaket gjøres dette ved å søke på nytt og tjo og hei.

Altså, når det faktisk behandles av et menneske i andre enden, så er det kanskje lov å håpe på at de bruker hue og leser det som står der?

Ikke det, nei. :bond:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasper tåler som regel å bli snudd. Heldigvis. Men, i natt så snudde han seg etter jeg hadde sovnet og gjett hvem som nesten sov hele natta igjennom da? Joda. Det var Kasper. Så, han sover definitivt bedre på magen. Bestemt meg for at jeg snur han om jeg oppdager han i mageleie, men gidder ikke sette på noe klokke for å snu han i tilfelle han har snudd seg i løpet av natta.

Og Nav, et sorgens kapittel her i heimen også. Samme smørja. Frem og tilbake, og en nav-konsulent påstår at en skal føre inn skjemaet på "denne måten", en annen at det er totalt feil og gir avslag. De er jo ikke samkjørt på en flekk. Eneste positive er at det ordnet seg til slutt, etter en god porsjon frustrasjon var fortært.

Forresten, hurra for 10 uker Mafalda. 2 igjen til den magiske grensa!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 3 uker senere...

Nå er 8 tenner på plass her. Håper det blir ei stund til neste runde.

Og nå har krabaten fått barnehageplass frå august, i same barnehage som storebror. Eg føler meg veldig heldig i dag, for eg forstod det slik på styrar at ikkje alle med søskenprioritet fekk plass i år, så me må ha hatt flaks i loddtrekninga for ein gongs skyld. *puste meeeget letta ut*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Tekola

Ikke lenge til det er flere ettåringer her nå! :hoppe:

Guri, så fort tiden har gått! Her er det full rulle hele dagen, fem tenner (tre oppr, to nede) og noen prøvende skritt på egenhånd og ellers en hånd på vegg/bord/mamma/pappa og full fart!

Putte oppi og ta ut av er favoritthobbyer, og nå som været er på vei til å bli varmere satser jeg på å komme meg mer ut med henne og :)

HerrTekola har tatt ut permisjonen sin underveis i min, men det er kanskje noen pappaer her som snart skal hjem og prøve seg? :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kasper tok sine tre første, bevisste skritt fra baby til barn i går. Gått litt mer i dag også. Det er så gøy... og nervepirrende.

Her er faren ute i permisjon og jeg søker jobb. Godt planlagt? Ånei, så håper jeg snart får napp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for Kasper!

Da blir det vel full fart snart, tenker jeg. Slitsomt, og veldig moro! :Nikke: Lykke til med jobbsøking også!

Og jepp, Tekola, her har vi snart begge deler- en pappa ut i permisjon over påske, og under en måned til ettårsdagen :overrasket:

Gubben gleder seg til å være hjemme med Smule, men det er nok litt skrekkblandet fryd også. Det aner ham nok at han skal få kjørt seg, for hun har ikke spesielt mye ro i rumpa, den unge damen :fnise: Og jeg skal tilbake på jobb... gleder meg på en måte, samtidig tror jeg det er mye som har endret seg mens jeg har vært borte, og ikke minst skal det bare bli sånn passe moro å måtte "ta en Hareide"...

Ettårsdag blir knall, da! Gave er innkjøpt for lenge siden :sjenert: (den her, synes den er så søt, og så ligner den på Smule også!), og jeg gleder meg vilt til å lage en bitteliten banan-bløtkake og fruktbaba til den store dagen. Eneste skåret i gleden er at store-storesøster er på kortur til København- det var hun i fjor også, så hun misset Smules fødsel og nå også ettårsdagen. Men sånn er det når man er travel, og vi andre skal kose oss med den bittelille jubilanten (ettårsdag er jo praktisk talt et jubileum, eller hva?).

Håper det går bra med alle småtassene her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er babytida over nå - me har ein 1-åring i hus. Som det siste året har flydd! :bond::daane: Men jammen er det ei artig tid. Både eg og mannen har kosa oss heime med krabaten nokre dagar i veka sidan januar (og nyter samtidig "fritida" påjjobb - det beste er å sleppa all grisinga under maten og å sleppa rundvask av kjøkkenet etter kvart måltid, kollegene mine klarer (stort sett) å rydda opp etter seg sjølve :ler: ).

Det er artig å bli meir og meir kjent med krabaten. Han er ein relativt sosial fyr (iallfall i forhold til storebror), av leker er det ingenting som slår bilane (akkurat som storebror), dei kan han krabba rundt med nærmast i det uendelige. Og han er heldigvis flink til å leka for seg sjølv. Han har knekt gåkoden, nå er det hakket før han faktisk går framfor å krabba, trur eg. Rekorden er 28 skritt (som me har telt), han er stødig, reiser seg opp midt på golvet og set seg rolig ned igjen, er veldig ivrig på gåing for tida og går gjerne både med og utan mål. Men om det er særlig avstand, blir det krabbing - det går tross alt fortast. Men av snakking venter me fremdeles på første ordet. Så langt går det i "eeeeeeh" i ulike tonehøgder. Jaja, så har han iallfall gehør... :P Og dessutan kjem han vel knapt til orde mellom all skravlinga til storebror. Så sånn sett er det forsåvidt greit at snakkinga lar venta på seg. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korleis få småbarn til å bli altetande, egentlig? Storebror er fryktelig kresen, og alt peiker i retning av at krabaten blir akkurat lik, med rein pasta som favoritt. :sukk: Til middag pleier me først å mata han med (stort sett) heimelaga middagsmos. Her er han ytterst kresen, knip igjen munnen, vrir seg unna og hyler viss han ikkje vil ha det. Så det blir gjerne a han får noko han liker, slik at me får litt mat i han. Men det er uansett aldri snakk om dei store mengdene - kanskje eit halvt middagsglas på ein god dag. Etterpå et han saman med oss, og sit og plukkar på vår mat. Då får han nokre bitar av kvar ingrediens. Og ein ser LETT kva som er godt og kva han ikkje syns noko om. Det han ikkje liker, havnar på golvet tvert. Han vil ikkje eingong smaka. :forvirret: Ikkje føler eg at eg berre kan gi han mat han ikkje liker heller, berre for å venna han til smaken, for då havnar det på golvet, han blir utålmodig, og samtidig er han ein liten gut som treng næringa. Han er kanskje 8,5 kg nå som 1-åring. :vetikke:

Ah, det er jo så mange som har "fasitsvaret" på korleis ein får altetande ungar. Dei kunne prøvd seg på å gjera mine gutar altetande... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...