Feil å gifte seg når man er ung?

[AnonymBruker]

Jeg og forloveden skal gifte oss neste vinter. Vi vil da være 22 og 23 år gamle.
Er dette for tidlig? Altså, jeg spør ikke fordi jeg tviler selv, men etter å ha lest diverse her inne hvor folk sier at f. eks. 25 er for ungt, blir jeg litt redd for hva andre tenker?

Vi har vært sammen i litt over 6 år når vi gifter oss. Vi har også bodd sammen i 5,5 år ca når det skjer.

Vi har lyst til å gifte oss mens vi er "unge og pene", før vi får barn og mens vi har penger til det (tenker at når vi blir eldre er det huslån og barn osv man må tenke på). Tenker også at det er lettere å gifte seg når man ikke har barn... Pluss at for begge oss er det viktig å gjøre ting i "riktig" rekkefølge.

Vi er ganske voksne av oss utenom dette lille barnslige innfallet mitt...

Jeg er fullt klar over at det ikke er sikkert at vi er sammen hele livet, men det er jo ikke nødvendigvis noe mer sikkert når vi er 30-40-50-60 tenker jeg?

Hva syns dere? Er det helt krise eller skal jeg bare stole på at vi gjør det rette for OSS?

Anonymous poster hash: bffc1...090

[AnonymBruker]

Det er det igrunnen bare dere som kan svare på. Noen gifter se tidlig, noen sent, og begge grupper synes å ha motforestillinger mot hverandre. Det jeg ønsker for dere, er et ekteskap med gjensidig respekt og glede.

Anonymous poster hash: a10c9...dab

[AnonymBruker]

Jeg føler vi har et veldig godt forhold og jeg har egentlig ingen betenkeligheter med å gifte meg med han. Men jeg er dog litt redd for hva andre mener om meg (sliter litt med sosial angst i perioder, så tror det kommer av det) - så er redd for at folk skal se bryllupsbilder på facebook og bare "hahahah naive ungdommer" liksom. Haha, gud hvor tragisk jeg høres ut.

Anonymous poster hash: bffc1...090

[Hulderen]

Det er ingen ting i veien for å gifte seg unge. Når man gifter seg, er fet fordi man har funnet den man ønsker å dele livet med. Og det har jo dere.

[Gjest Pheel]

Du hadde ikke laget denne tråden om du ikke var i tvil om at det var riktig, og det gjør meg bekymret.

Du skal ikke bry deg om hva andre skulle mene om at du gifter deg. Er det rett for dere, så er det kun deres sak.

Jeg stusser uansett ikke selv på at folk gifter seg unge, men det jeg derimot reagerer på er de som gifter seg uten å ha vært lenge sammen.

[SiMa]

Dere har vært sammen lenge, og jeg vil tro dere kjenner hverandre godt. Jeg antar at dere også har snakket sammen om hvordan dere ser for dere livet fremover, at deres ønsker er forenlige. Dere er sikre på at dere ønsker å dele livet med hverandre, både følelsesmessig og fornuftsmessig. Og det med økonomien er jo også et poeng. På den andre siden, et annet økonomisk poeng er at pengene dere bruker på bryllup i stedet kunne gått til egenkapital. (Jeg skal ikke kaste sten i glasshus, vi bruker også "ufornuftig" mye penger på bryllup, det handler om hva som er viktig for en selv.)

Jeg tror det å gifte seg ung eller gammel handler mer om hvor tidlig man treffer Den Rette enn noe annet.

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært tidlig. Jeg følte meg veldig voksen i begynnelsen av 20 åra.. klar for alt. Nå er jeg dobbelt så gammel og ser at jeg ikke hadde snøring, til tross for at jeg var i et fast forhold som varte leeeenge og tok slutt etter nesten 15 år). Om vi hadde giftet oss, så vet jeg nå at det hadde tatt slutt.

Men det betyr ikke at det samme gjelder for dere. Jeg hadde ventet.. og rådet deg til å vente, om det ikke er en bestemt årsak til at dere vil gifte dere akkurat nå. F.eks kan felles barn være en god grunn.

Jeg tror de aller aller fleste forandrer seg veldig mye fra de er 20 til 35, selv om de på en måte endelig føler seg voksne og klare for voksenlivet. Det er da de fleste finner sin plass her i livet.. jobb, venner, hobbier. Og om man ikke vokser i samme retning er det vanskelig å få det til å fungere.

Anonymous poster hash: 604f4...eab

[Gjest ryllikblomsten]

Gift dere når dere vil, og ikke tenk på hva "alle andre" måtte tro og mene :-)

[AnonymBruker]

Det er ingen ting i veien for å gifte seg unge. Når man gifter seg, er fet fordi man har funnet den man ønsker å dele livet med. Og det har jo dere.

Ja, det har vi. Eller ja, jeg iallefall! Regner med han er enig siden han fridde og er den som har ønsket å gifte seg når vi skal (satt dato) :-)

Du hadde ikke laget denne tråden om du ikke var i tvil om at det var riktig, og det gjør meg bekymret.

Du skal ikke bry deg om hva andre skulle mene om at du gifter deg. Er det rett for dere, så er det kun deres sak.

Jeg stusser uansett ikke selv på at folk gifter seg unge, men det jeg derimot reagerer på er de som gifter seg uten å ha vært lenge sammen.

Jeg er ikke i tvil selv, men ja, jeg er redd for at hele familien ler bak ryggen vår... Det er umodent, det vet jeg, men jeg sliter veldig med dårlig selvtillit og også sosial angst i perioder som nevnt. Det føles rett for oss! :-) Enig i den siste setningen... F. eks. min far giftet seg når han var 51 år, med en han hadde vært sammen med i 1,5 år... Syns jo ikke det nødvendigvis er noe lurere enn det vi gjør, men det virker som det er mer "sosialt akseptert".

Dere har vært sammen lenge, og jeg vil tro dere kjenner hverandre godt. Jeg antar at dere også har snakket sammen om hvordan dere ser for dere livet fremover, at deres ønsker er forenlige. Dere er sikre på at dere ønsker å dele livet med hverandre, både følelsesmessig og fornuftsmessig. Og det med økonomien er jo også et poeng. På den andre siden, et annet økonomisk poeng er at pengene dere bruker på bryllup i stedet kunne gått til egenkapital. (Jeg skal ikke kaste sten i glasshus, vi bruker også "ufornuftig" mye penger på bryllup, det handler om hva som er viktig for en selv.)

Jeg tror det å gifte seg ung eller gammel handler mer om hvor tidlig man treffer Den Rette enn noe annet.

Ja, vi kjenner hverandre veeeldig godt. Var venner lenge før vi ble sammen også =)

Vi har snakket masse om det ja, og vi har samme ønsker. Heldigvis!

Vi har ikke så veldig dyrt bryllup og vi får mye av foreldre og svigerforeldre og besteforeldre osv også (det har de sagt). Ellers har vi egenkapital (vi eier leilighet til 3,2 mill sammen).

For meg hadde det vært tidlig. Jeg følte meg veldig voksen i begynnelsen av 20 åra.. klar for alt. Nå er jeg dobbelt så gammel og ser at jeg ikke hadde snøring, til tross for at jeg var i et fast forhold som varte leeeenge og tok slutt etter nesten 15 år). Om vi hadde giftet oss, så vet jeg nå at det hadde tatt slutt.

Men det betyr ikke at det samme gjelder for dere. Jeg hadde ventet.. og rådet deg til å vente, om det ikke er en bestemt årsak til at dere vil gifte dere akkurat nå. F.eks kan felles barn være en god grunn.

Jeg tror de aller aller fleste forandrer seg veldig mye fra de er 20 til 35, selv om de på en måte endelig føler seg voksne og klare for voksenlivet. Det er da de fleste finner sin plass her i livet.. jobb, venner, hobbier. Og om man ikke vokser i samme retning er det vanskelig å få det til å fungere.

Anonymous poster hash: 604f4...eab

Vi har ikke barn nå, men blir nok det om 2-3 år. Han har hatt lyst på en stund, men vi venter litt (vil ikke gi grunne her pga jeg kan gjenkjennes kanskje).

Foreløpig har vi samme ønsker og mål. Tenker at det er helt umulig å vite hvordan livet er om 15 år... For alt vi vet kan en av oss dø i flyulykke, bli lam i bilulykke, stikke av med en thaitranse, skifte kjønn... Gudene vet hva, men skal vi vente med å gifte oss til vi er "gamle" og ferdig med å få barn bare for å være sikre? Vi kan jo like godt gå fra hverandre når vi er 50 fordi vi forandret oss så mye fra 35 til 50... Ser at det er ganske mange som går fra hverandre når barna blir store - kanskje fordi man begynner å lengte etter noe annet når man ikke har barna å holde fast til hverandre for lenger?

Jeg tenker ikke at det du sier er noen grunn til å ikke gifte seg. Og herregud, vi lever i 2014, skulle alt gå til helvete må vi jo bare ta ut skilsmisse. Han er den rette for meg, og jeg er den rette for han. Om vi er det hele livet er umulig å si, som jeg nevnte lenger oppe og før i innleggene: uansett om vi er 20-30-40-50-60.

Anonymous poster hash: bffc1...090

[Gjest Ciegus]

Syns ikke det er for ungt, hvis man har vært lenge sammen.

Ja, mange endrer seg i 20-årene, men skal man alltid ha det i tankene kan man jo ikke gifte seg eller få barn før man er 30... Jeg tror dessuten at enkelte av oss kan "vite" litt i hvilken retning man utvikler seg, hvis man har hatt de samme ønskene og verdiene over lengre tid.

[AnonymBruker]

Syns ikke det er for ungt, hvis man har vært lenge sammen.

Ja, mange endrer seg i 20-årene, men skal man alltid ha det i tankene kan man jo ikke gifte seg eller få barn før man er 30... Jeg tror dessuten at enkelte av oss kan "vite" litt i hvilken retning man utvikler seg, hvis man har hatt de samme ønskene og verdiene over lengre tid.

Tenker litt det samme som deg. Man kan jo også forandre seg senere i livet, men skal man alltid ta høyde for det kan man jo hverken gifte seg, utdanne seg, få barn, kjøpe hus eller noe...

For min del tenker jeg sånn, worst case: Javel, skilsmisse. For å si det sånn er det verre å f. eks. ta en laaang utdannelse (typ lege/psykolog) og deretter angre seg og ville bli noe annet. Har derimot aldri hørt noen si "ikke bli lege hvis du bare er 20!!!". Ser også at det nesten virker mer akseptert å få barn i 20-årene enn å gifte seg - men det er jo en MYE større forpliktelse enn å gifte seg. Et barn må man ta vare på hele livet og det finnes ikke noen angre-knapp hvis man ikke ville ha barnet likvel... Om du skjønner meg.

Nei, vi får hoppe i det og håpe på det beste :-)

Anonymous poster hash: bffc1...090

[Ylva Virvla]

Folk kritiserer uansett.

Hvis man gifter seg etter å ha etablert seg og fått barn, er det feil.

Hvis man gifter seg mens man er ung, er det også feil.

[AnonymBruker]

Det er opp til deg og at det er rett for dere er det viktigste.

Jeg synes personlig det er for tidlig. Det er jo ingen som sier at det er foretrekkbart at dere er 35 med barn allerede, alternativet er for de fleste slutten av tyveårene.

Man utvikler seg gjennom hele livet, men ikke på samme måte som i tyveårene - det er formende år. I tillegg inneholder de mange viktige livsvalg og beslutninger som selvsagt begrenses ved et ekteskap.

Det andre er selvsagt at dere traff hverandre som tenåringer.

Men som sagt, det er helt opp til deg. Men jeg synes det er underlig å starte en tråd om det dersom du er overbevist.

Anonymous poster hash: 73ca8...12d

[AnonymBruker]

Det er opp til deg og at det er rett for dere er det viktigste.

Jeg synes personlig det er for tidlig. Det er jo ingen som sier at det er foretrekkbart at dere er 35 med barn allerede, alternativet er for de fleste slutten av tyveårene.

Man utvikler seg gjennom hele livet, men ikke på samme måte som i tyveårene - det er formende år. I tillegg inneholder de mange viktige livsvalg og beslutninger som selvsagt begrenses ved et ekteskap.

Det andre er selvsagt at dere traff hverandre som tenåringer.

Men som sagt, det er helt opp til deg. Men jeg synes det er underlig å starte en tråd om det dersom du er overbevist.

Anonymous poster hash: 73ca8...12d

Men vi ønsker barn før slutten av tyveårene, og vi ønsker altså å gifte oss FØR vi får barn.

Jeg har ikke forandret meg noe særlig siden jeg var 17 år, annet enn å bli mer moden. Jeg ser ikke helt hvilken forandring jeg skulle gjennomgå for at et evt. ekteskap skulle ryke av det heller...

Hvilke livsvalg og beslutninger tenker du på?

Når det gjelder jobb, hus og alt sånn er vi begge ferdig med beslutninger der.

Ja, det får du jo bare synes. Har forklart det lengre oppe. Men når jeg leser at f.eks. du ville ventet blir jeg bare mer sikker på at det er rett for meg

Anonymous poster hash: bffc1...090

[Fame]

Jeg svarer samme til deg som til alle andre med dette spørsmålet: du er for ung hvis du må spørre andre om du er for ung.

[AnonymBruker]

Det er opp til deg og at det er rett for dere er det viktigste. Jeg synes personlig det er for tidlig. Det er jo ingen som sier at det er foretrekkbart at dere er 35 med barn allerede, alternativet er for de fleste slutten av tyveårene.Man utvikler seg gjennom hele livet, men ikke på samme måte som i tyveårene - det er formende år. I tillegg inneholder de mange viktige livsvalg og beslutninger som selvsagt begrenses ved et ekteskap.Det andre er selvsagt at dere traff hverandre som tenåringer. Men som sagt, det er helt opp til deg. Men jeg synes det er underlig å starte en tråd om det dersom du er overbevist. Anonymous poster hash: 73ca8...12d

Hvilke livsvalg begrenses? Hvordan blir livet mer begrenset som gift enn som samboere som blir sammen som 19'åringer men ikke gifter seg før de er 30??

Jeg var 23 når jeg gifta mer, han 25, hadde vært sammen i nesten 5 år. Vi har utvikla oss masse begge to. Og kan ikke se at det har vært begrensende å være sammen med han jeg traff som 19'åring. Vi fikk ikke barn før jeg var 31 og skal nå feire 10 års bryllupsdag.

Kunne og starta en slik tråd da, bare av nyskerrighet for å få sannheten om hva folk tenkte om oss, jeg visste jo det var uvanlig å gifte seg så ung men ingen rundt meg turte nok å si hva de egentlig tenkte.

Klart de fleste endrer seg mye i tyvene, men det er mulig å få til denne endringen sammen. Vi hadde ti lykkelige (og periodevis ulykkelige) år sammen før vi starta på voksenlivet med hus, barn, tidsklemme og det hele og fikk gjort oss mye ferdig med våre drømmer og ambisjoner de ørene.

Anonymous poster hash: e9b6f...e1a

[AnonymBruker]

Hvilke livsvalg og beslutninger tenker du på?

Når det gjelder jobb, hus og alt sånn er vi begge ferdig med beslutninger der.

Anonymous poster hash: bffc1...090

Jeg tenker fleksibilitet ift. studier og jobb, reise osv.. Grunnlaget for ens inntekt og formue legges i tyveårene og dersom man er fastplantet et sted skaper det mange begrensninger.

Men dersom du ikke vil ha mer enn status quo så er det selvsagt ikke noe problem. Jeg bare svarer utifra hva jeg selv vil for mitt liv, slik du ba om.

Anonymous poster hash: 73ca8...12d

[AnonymBruker]

Jeg tenker fleksibilitet ift. studier og jobb, reise osv.. Grunnlaget for ens inntekt og formue legges i tyveårene og dersom man er fastplantet et sted skaper det mange begrensninger. Men dersom du ikke vil ha mer enn status quo så er det selvsagt ikke noe problem. Jeg bare svarer utifra hva jeg selv vil for mitt liv, slik du ba om. Anonymous poster hash: 73ca8...12d

Nå er ikke jeg te da men...

Studiene mine tok 7 år så jeg var ganske fastlåst der, vinnaren begge kortere opphold i utlandet både sammen og hver for oss. Et ekteskap må ikke bety at man bor fast på samme sted resten av livet. Jobb har vi også skifta mange ganger begge to, heldigvis bor vi i store byer som gjør at vi ikke trengt flytte langt for spennende tilbud

Hvorfor må ekteskap være fastplantet status quo? Man kan faktisk leve livet og drømmene sine sammen

Anonymous poster hash: e9b6f...e1a

[Gjest Corto Maltese]

Slik jeg ser det så er det feil å gifte seg uansett alder.

[AnonymBruker]

Hvilke livsvalg begrenses? Hvordan blir livet mer begrenset som gift enn som samboere som blir sammen som 19'åringer men ikke gifter seg før de er 30??

Jeg var 23 når jeg gifta mer, han 25, hadde vært sammen i nesten 5 år. Vi har utvikla oss masse begge to. Og kan ikke se at det har vært begrensende å være sammen med han jeg traff som 19'åring. Vi fikk ikke barn før jeg var 31 og skal nå feire 10 års bryllupsdag.

Kunne og starta en slik tråd da, bare av nyskerrighet for å få sannheten om hva folk tenkte om oss, jeg visste jo det var uvanlig å gifte seg så ung men ingen rundt meg turte nok å si hva de egentlig tenkte.

Klart de fleste endrer seg mye i tyvene, men det er mulig å få til denne endringen sammen. Vi hadde ti lykkelige (og periodevis ulykkelige) år sammen før vi starta på voksenlivet med hus, barn, tidsklemme og det hele og fikk gjort oss mye ferdig med våre drømmer og ambisjoner de ørene.

Anonymous poster hash: e9b6f...e1a

Enig i det du sier øverst. Tenkte faktisk ikke på det sånn først jeg heller, men ja, de "begrensningene" et giftermål fører med seg gjelder vel samboere og forhold generelt.

Gratulerer med kommende 10-års bryllupsdag! Kjekt å høre at noen klarer det :-)

Jeg tenker fleksibilitet ift. studier og jobb, reise osv.. Grunnlaget for ens inntekt og formue legges i tyveårene og dersom man er fastplantet et sted skaper det mange begrensninger.

Men dersom du ikke vil ha mer enn status quo så er det selvsagt ikke noe problem. Jeg bare svarer utifra hva jeg selv vil for mitt liv, slik du ba om.

Anonymous poster hash: 73ca8...12d

Vi er begge ferdig med studier og vi har begge fast jobb som det vi er utdannet som. Ingen planer om å endre på noe der!

Hva mener du at jeg ikke vil ha mer enn status quo?

Nå er ikke jeg te da men...

Studiene mine tok 7 år så jeg var ganske fastlåst der, vinnaren begge kortere opphold i utlandet både sammen og hver for oss. Et ekteskap må ikke bety at man bor fast på samme sted resten av livet. Jobb har vi også skifta mange ganger begge to, heldigvis bor vi i store byer som gjør at vi ikke trengt flytte langt for spennende tilbud

Hvorfor må ekteskap være fastplantet status quo? Man kan faktisk leve livet og drømmene sine sammen

Anonymous poster hash: e9b6f...e1a

Vi er enige om at dersom den ene skulle ønske noe den andre ikke ønsker: typ jobbe offshore/studere i utlandet etc en gang i fremtiden så er det helt greit - enten det blir sammen eller avstand for en periode. Sannsynligvis skjer ikke dette da vi er bundet til byen vi bor i grunnet personlige ting (vil ikke legge ut pga fare for gjenkjennelse). Men men, vi har rukket å snakke om det meste som kan komme til å skje på de årene vi har delt sammen

Slik jeg ser det så er det feil å gifte seg uansett alder.

Du om det. Ikke relevant for denne tråden igrunn.

Anonymous poster hash: bffc1...090