Gå til innhold

Spøkelseshistorier!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kan jeg poste det her? Fant liksom ikke ut helt hvor jeg kunne..

Noen som har noen spøkelseshistorier?



Anonymous poster hash: 1fa70...5e2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tro om jeg skal dele en med dere, denne er sann selvsagt.

Og selvopplevd.

Det var slutt mellom meg og samboeren jeg hadde delt livet med i ti år. Min søster var sammen med en mann fra "dalene", en arveprins, eldgammel gård, tradisjoner, hus fra 16- og 18 hundretallet. Hun inviterte meg, og sa jeg hadde godt av å komme meg litt unna Oslo.

Joda.

Det var hyggelig, vi var på middag med gjester osv, uformelt, grillet, med mannens kollegaer.

Og dro hjem.

Det var dag nummer en, jeg sovnet i stue nummer to i første etasje, det var rolig selv om jeg følte at noen så på meg.

Jeg var så animert at jeg sovnet. Neste kveld lå jeg oppe, men følte at noen kom inn på rommet (det var i huset fra 15 hundre tallet), men jeg krøp under dyna og ville ikke ha noe med det å gjøre.

Det var første gang jeg var der, noen uker senere var jeg der igjen. Da med mammas hund.

Jeg og min søs gikk ned til stranda, de hadde lang strandtomt, vi tittet på båten, satte oss ned, delte en øl, og hun spurte om jeg ville se på badehuset.

Eh, ja, selvsagt, eh, sa jeg.

Men når vi gikk (det var mørkt ute) og stod foran skogen, ville ikke hunden gå og jeg ville heller ikke inn der. men vi gikk inn.

Under et halvt minutt senere kom vi løpende ut fra skogen, hunden bakerst, vi begynte å le når vi kom i lysningen.

Hun spurte, hva ???

Eh, det var bare det at jeg så en gammel dame der, (derfor jeg hylte og reagerte faktisk på at hun begynte å løpe, hun som bodde der)

Mannen hennes reagerte ikke, jo han hørte at vi lo og la merke til at vi dro inn på mitt rom og at vi ble der, og fniste (nervøst).

Jeg husker ikke alt, men det var mye på det stedet, det var ikke noe godt. Hunden ble angrepet og knakk en klo og begynte å blø, og ble skadet så jeg passet veldig på den. Og den passet på meg.

Vi to så mye sammen, vi så hvem som vandret rundt med nøklene og ikke likte forandringer. Mannen hennes å ingenting. Men han begynte å se, og da ble han litt redd, eller han ble vel mer sinna, og sa at det var noe galt med bla og bla og bla.

Det var ekkelt. En gammel dame fra 1800 tallet som manifesterte seg, flere ganger, første gang så jeg henne.

Det var ikke på "min grunn". og det var beskjeden fra henne. At vi ikke hørte til der.

Har vært der i ettertid, bare ro og fred, men har ikke vært i huset, men tror det ville vært ro der og nå.

...hva menes med spøkelseshistorier?

Skal jeg referere til når en hindu skremte oss opp.

tror det spøker både her og litt der jeg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ikke skrive om det jeg har opplevd, det er ikke mye gøy.

Brannalarmer som faller ned, kniver som blir kastet, (under en demon-utdrivelse-fra hus)

Men kan fortelle denne.

en gang gikk jeg... alene- klokka var cirka ti på kvelden, det var mørkt og nysnø ute. Broren min spurte om jeg ville bli med hjem kl ni, jeg sa nei, slutt å pass på meg (jeg var fjorten)

Men jeg gikk hjem ca ti på kvelden, og det var øde, ikke et gatelys, nysne, det falt par snøflak. Når jeg kom opp på bakken, hørte jeg en som kom fra høyre side og gikk på ski ved siden av meg, jeg ble så redd at jeg ikke turte å løpe, men når jeg kom til enden av bakketoppen og ikke hørte mer, da løp jeg som faen rett hjem, men sa ingenting når jeg kom inn døra.

I ettertid har jeg fått vite at det er mange som har hørt og sett noe på akkurat den bakkekammen. I dag er jeg ikke redd, er kanskje vant til "scenario"!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En lærer på ungdomskolen var ung en gang. Vi elevene, oppfordret til å fortelle spøkelseshistorier og han fortalte. Men jeg gjengir ikke hva andre har opplevd.

Nå er det andres tur til å fortelle om overnaturlige ting, mye har naturlig årsak, annet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjedde da jeg var liten, men jeg husker det som om det skjedde i går...

Historien går slik: En kveld da jeg var alene hjemme og det ikke var noen andre i huset med meg skulle jeg til å legge meg. Av en eller annen grunn har jeg alltid vært mørkeredd, så jeg lot lyset i soverommet stå på mens jeg gikk for å slukke av de andre. Idet jeg flippet bryteren i gangen hørte jeg noen hviske til meg. Aller først trodde jeg det ikke kunne være sant, at det bare var noe jeg innbilte meg. Men så fort jeg bevegde meg hørte jeg det suse igjen. Stemmen sa noe sånt som "jeg ser deg" eller "jeg skal drepe deg"... jeg er ikke sikker på akkurat hva den sa men i mitt sinn gjorde det seg opp som noe ekkelt og fremmed. Fordi jeg var redd flippet jeg til bryteren igjen, slik at lyset gikk på. For et splittsekund kunne jeg se et fjes i veggen, bildet brant seg inn i horninnnen min. Det så mer ut som revnet kjøtt på skjellettet enn et menneske, det var så fælt. Progressivt slo lysene seg av av seg selv, selv inne på mitt soverom, og det er det siste jeg husker fra den natten, for etter det besvimte jeg. Men fortsatt i dag føler jeg at noe skjedde med meg. Fjeset og stemmen forsvinner aldri og er fortsatt der hvor enn jeg befinner meg. Jeg blir ikke kvitt kan se fjeset og hører stemmer overalt.



Anonymous poster hash: a6e61...801
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjedde da jeg var liten, men jeg husker det som om det skjedde i går...

Historien går slik: En kveld da jeg var alene hjemme og det ikke var noen andre i huset med meg skulle jeg til å legge meg. Av en eller annen grunn har jeg alltid vært mørkeredd, så jeg lot lyset i soverommet stå på mens jeg gikk for å slukke av de andre. Idet jeg flippet bryteren i gangen hørte jeg noen hviske til meg. Aller først trodde jeg det ikke kunne være sant, at det bare var noe jeg innbilte meg. Men så fort jeg bevegde meg hørte jeg det suse igjen. Stemmen sa noe sånt som "jeg ser deg" eller "jeg skal drepe deg"... jeg er ikke sikker på akkurat hva den sa men i mitt sinn gjorde det seg opp som noe ekkelt og fremmed. Fordi jeg var redd flippet jeg til bryteren igjen, slik at lyset gikk på. For et splittsekund kunne jeg se et fjes i veggen, bildet brant seg inn i horninnnen min. Det så mer ut som revnet kjøtt på skjellettet enn et menneske, det var så fælt. Progressivt slo lysene seg av av seg selv, selv inne på mitt soverom, og det er det siste jeg husker fra den natten, for etter det besvimte jeg. Men fortsatt i dag føler jeg at noe skjedde med meg. Fjeset og stemmen forsvinner aldri og er fortsatt der hvor enn jeg befinner meg. Jeg blir ikke kvitt kan se fjeset og hører stemmer overalt.

Anonymous poster hash: a6e61...801

:haar:

Anonymous poster hash: 57a2f...340

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En lærer på ungdomskolen var ung en gang. Vi elevene, oppfordret til å fortelle spøkelseshistorier og han fortalte. Men jeg gjengir ikke hva andre har opplevd.

Nå er det andres tur til å fortelle om overnaturlige ting, mye har naturlig årsak, annet ikke.

Eh. Ja, jeg antar at alle har vært unge en gang.

Og hvorfor poste et innlegg bare for å si du har hørt historier du ikke vil fortelle?

Er det for at vi skal trygle og be? Eller av en annen grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjedde da jeg var liten, men jeg husker det som om det skjedde i går...

Historien går slik: En kveld da jeg var alene hjemme og det ikke var noen andre i huset med meg skulle jeg til å legge meg. Av en eller annen grunn har jeg alltid vært mørkeredd, så jeg lot lyset i soverommet stå på mens jeg gikk for å slukke av de andre. Idet jeg flippet bryteren i gangen hørte jeg noen hviske til meg. Aller først trodde jeg det ikke kunne være sant, at det bare var noe jeg innbilte meg. Men så fort jeg bevegde meg hørte jeg det suse igjen. Stemmen sa noe sånt som "jeg ser deg" eller "jeg skal drepe deg"... jeg er ikke sikker på akkurat hva den sa men i mitt sinn gjorde det seg opp som noe ekkelt og fremmed. Fordi jeg var redd flippet jeg til bryteren igjen, slik at lyset gikk på. For et splittsekund kunne jeg se et fjes i veggen, bildet brant seg inn i horninnnen min. Det så mer ut som revnet kjøtt på skjellettet enn et menneske, det var så fælt. Progressivt slo lysene seg av av seg selv, selv inne på mitt soverom, og det er det siste jeg husker fra den natten, for etter det besvimte jeg. Men fortsatt i dag føler jeg at noe skjedde med meg. Fjeset og stemmen forsvinner aldri og er fortsatt der hvor enn jeg befinner meg. Jeg blir ikke kvitt kan se fjeset og hører stemmer overalt.

Schizofreni, det er hakket verre en spøkelser.

Anonymous poster hash: 0f7c8...09c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjedde vel for 4 år tilbake. Jeg skulle legge meg og hadde akkurat slukket lyset, plutselig hører jeg noen holde på med noe ark ved nattbordet (sånn når dere leter stille etter noen papirer) også hører stille at noen sier inn i øret at jeg må være forsiktig og ta det alvorlig. Selvfølgelig stusset jeg litt, men det var ikke før 2 år siden hvor jeg ble innlagt på sykehus døende. Det som var spenstig var jo egentlig at jeg var i utlandet på den tiden og ringte mamma, hun bestilte billetter hjem og ringte legevakten om at jeg kom. Lol, jeg som trodde jeg bare hadde brukket et haleben. Der lå jeg må alvorlig blodforgiftning med snakk om timer.

Ellers; Føler kalde "kast" i dusjen (rommet er vindtett) og hører ting som faller, i tillegg så føler jeg at jeg ser skygger, men der innbiller jeg meg nok en del.

:fnise:

Edit:

Farfar var alltid en slik person som elsket å si at jeg måtte ta ting alvorlig når man ble syk, så jeg tror nok det var han som advarte, haha. Enten det, eller schizo.

Endret av dillyduzit
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt en natt å hold på med PC'en da jeg hørte noe romstering i yttergangen, gikk og sjekket og så at alle jakkene lå utover gulvet. Fikk et lite grøss gjennom meg, hengte opp jakkene og gikk tilbake. Etter det hørte jeg en dame hviske "ulykke" og "ring han" noen meter unna meg. Ble redd og gikk inn å vekte samboer som holdt meg med selskap til jeg måtte legge meg. Senere på natten fikk jeg telefon av mamma om at pappa hadde vært i en bilulykke og lå på sykehuset. Det sies at en tipp-oldemor i familie alltid advarer et familiemedlem hvis det skjer ulykke med noen andre i familien. Sprøtt.



Anonymous poster hash: 880f1...d94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En selvopplevd historie.

Var hjemme hos en fyr jeg gikk i klasse med på skolen.

Så vi var fire stykk og skulle skrive en gruppeoppgave sammen.Jeg kjente han egentlig ikke så godt, men vi var plassert på samme gruppe. Vi møttes ute hos denne fyren,fordi han hadde stor plass, hjemme. Så der kunne vi være. Vi jobba ivei og alle ville bli ferdige fortest mulig, så vi kunne slippe å tenke mer på akkurat de leksene. Så etterhvert ble det kveld. Folk ringte rundt og avtalte å bli lenger og mora lagde mat. Så spiste vi.Hun spurte han gutten, elle ga mere beskjed til han "Dere har vel ikke vært i loftstua, vel?"

"Neida." sa han.

Ok.

Loftstua var et svært rom ved siden av hans rom, i øverste etasjen av deres gamle hus. Det var avstengt.

Rommet hans var også svært og med vindu ut mot gårdsplassen.

Vi satt på PC'n hans og skrev og printa ting ut. Moren hadde kopimaskin,så vi langde noen kopier og stifta sammen,

Da klokka var ti om kvelden var alt klart til å levere.

Mora syns vi hadde vært flinke og serverte kakao.

Hun ringte til foreldre og sa vi kunne hentes.

Imens fortalte han gutten som bodde der hvorfor ingen måtte gå i loftstua.

"Det er noen der. Det er en slektning som var syk lenge og døde av tuberkulose. Han bodde der mens han var syk og hvis vi går inn der skjer det ekle ting etterpå, fordi han vil være helt i fred. Før pleide jeg å gå inn for å teste det ut. Men ikke nå lenger"

Vi fikk jo litt sjokk. "Det er noen der" betyr jo en person, ikke sant? Ikke en dau slektning som gjør ekle ting når man forstyrrer.

Men, joda. Han var overbevist. Når moren kom tilbake sa han ingenting mere og vi skjønte at vi ikke skulle snakke om det mer.

Vi skulle bli hentet av faren til den ene av oss, og bli kjørt hjem. Når han kom hadde moren gått ut for å gå en runde med familiens hunder. Bilen venta på oss oppe på veien. Kameraten stod på trappa mens vi gikk. Da vi skulle vinke til kompisen, så vi noen som stod oppe i vinduet på rommet hans og så ut på oss. Jævlig, spør dere meg.

Enten var det noen andre hjemme vi ikke hadde møtt eller hørt om hele ettermiddagen og kvelden. Eller så var det en irritabel, tuberkuløs slektning som var blitt forstyrret.

Vi spurte han på skolen etterpå, men han nekta for å ha merket noe til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sann historie...

En dag så hadde vi besøk av kusine mi. klokka 12 om kvelden skulle hun opp til kjøkkenet med koppene vi hadde brukt. Da hun gikk opp måtte hun gjennom stua, og der satt det en helt hvit mann med hvite klær. Siden det var så mørt kunne hun ikke se annsiktet hans. Hun trodde det var faren min så hun sa ''Hei og navnet hans''. Men ingen svarte, Hun gikk ut til stua igjen og skjønnte at det ikke var han. Hun løp ned trappa med engang og gjemte seg under teppet. Hun pleide å komme til oss veldig ofte, men etter denne hendelsen kom hun 2-3 ganger i året.

Det er flere i familien som har sett denne personen, og vi tror at det kan være bestefar.



Anonymous poster hash: 3071f...41b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...