Gå til innhold

Søvnparalyse: En Portal?


Anbefalte innlegg

Jeg er både troende og veldig opptatt av vitenskap. Det vil si generelt nysgjerrig.

Selv har jeg opplevd dette noen ganger. To av dem husker jeg spesielt godt.

1) Den første gangen var jeg 17-18 år og bodde i kjelleren til et gammelt ektepar i et gammelt hus. Jeg husker jeg våknet midt på natten fordi det klødde noe sinnsykt på låret. Men jeg kunne ikke røre meg. Følte meg hundre prosent våken, men jeg var helt lam. Bare det var ekstremt skremmende.

Plutselig så jeg en skikkelse gå frem og tilbake på rommet mitt (som var ganske stort da jeg bodde på hybel og hadde senga i stua/kjøkkenet). Det varte kanskje i 20 sekunder, men føltes som en evighet. Skikkelsen forsvant da oppmerksomheten min gikk til en datamaskin som plutselig slo seg på.

Det var fryktelig skummelt og jeg sov ikke mer den natta. Det var på med full belysning og Disney Channel, for å si det slik.

Jeg googlet det hele etterpå. Fikk den vitenskapelige og den religiøse forklaringen. Den religiøse var at jeg hadde blitt ritt av Mare, og den vitenskapelige var at jeg hadde våknet mens jeg var lammet. Og kroppen lammer ofte seg selv når man sover slik at man ikke skal leve ut drømmene i fysisk form.

Kanskje hjernen heller ikke var helt hundre prosent våken, og derfor ga meg noen hallusjansjoner. Jeg vet ikke om forklaringen er vitenskapelig, overnaturlig eller bare en fin blanding. Men en forklaring er det!


2) Dette er ikke så lenge siden. Tror det var 1,5 år siden eller noe. Det var en natt jeg slet noe enorm med å få sove. Jeg skulle snu meg fra den ene siden til den andre da det skjedde.

Halvveis i snuingen, altså over meg, "svevde" det ei gammel dame. Hun var tynn, grå i håret og hadde på seg en hvit, lang nattkjole mens hun stirret på meg. Sjokk som jeg fikk sparket jeg opp mot henne. Det var rent instingt.
Hun forsvant mens jeg sparket og jeg klarte i hvert fall ikke å sove etter det. Kan vel nevne at det ble litt Disney den natten også.

Morgenen etter så jeg at parfymeflaskene som sto på ei hylle lå på gulvet på andre siden av rommet. Det ville vært fryktelig rart om de bare hadde falt ned (de har stått der urørt et par år), men de lå rundt tre meter unna hylla! Fryktelig ekkelt :P

Endret av Tibbie
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har selv vurdert tanken om at hallusinasjonene jeg iblant erfarer under søvnparalyse, kan være virkelige, og at denne virkeligheten blir tilgjengelig gjennom søvnparalyse- tilstanden.. Denne tanken er jo litt fascinerende, men også skremmende. Selv har jeg ikke synshallusinasjoner, kun hørsel og kroppsfornemmelser, inkl. berøring. Jeg har i tillegg andre søvnforstyrrelser: jeg går i søvne, og strever med å sove nok.. Vansker med å gå i seng, vansker med å sovne og problemer med hyppige oppvåkninger og at jeg våkner alt for tidlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

Ja, opplevd mange ganger. Også eksplosjonene i hodet eller motorsaglyden som nevnt tidligere. Eller som å bli kjørt "gjennom" av et tog. Også opplevd denne skikkelsen som er beskrevet, og som gir denne intense frykten. Opplever stemmer fra både folk som er meg nære, og folk jeg kjenner som er gått bort. Også opplevelse av folk oppi senga jeg ligger i (kjenner at de kravler i senga).

Har en gang klart å overvinne frykten for skikkelsen og pratet med ham. I ettertid er dette en ny skikkelse, og har aldri turt å ta kontakt igjen.

Har også gått mange ganger ut av kroppen i den tilstanden -klart å løsrive meg fra paralysen. Enten det er bare rundt i huset, eller på lengre "reiser".

Jeg har ingen klar formening om dette er kjemiske prosesser i hjernen som gir meg hallusinasjoner, eller om det er noe åndelig. Om det kun er hallusinasjoner, javel, det gir meg gode opplevelser. Er det noe "mer", ok, spennende.

Endret av Smiley_cat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en gang klart å overvinne frykten for skikkelsen og pratet med ham. I ettertid er dette en ny skikkelse, og har aldri turt å ta kontakt igjen.

hvar dan så han ut? hva ville han? og hva sa han? :regler::laugh:

Endret av Haru
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

Hm. Det er mange år siden. Har skrevet det ned en plass. Men det jeg husker;

Han var araber (?) fra en annen tidsepoke. Død for mange år siden. Han het Akeem. Vet ikke en gang om det er et navn. Han var min "livsveileder". Han hadde vært det i mange år allerede. Men jeg "hadde lært det jeg trengte av han".

Rett etterpå ble han byttet ut. Og jeg har ikke turt å kontakte noen av de. Frykten det her prates om er vanvittig sterk. Kan ikke sammenlignes med noe. Du blir rett og slett paealysert av frykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva som skjer, om du prøver å overbevise en ting som ikke eksisterer, at den ikke eksisterer.

Lurer på hvordan reaksjonen til denne hallusinasjonen blir da. Om den virkelig kommer fra huet ditt da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Smiley_cat

Lurer på hva som skjer, om du prøver å overbevise en ting som ikke eksisterer, at den ikke eksisterer.

Lurer på hvordan reaksjonen til denne hallusinasjonen blir da. Om den virkelig kommer fra huet ditt da

Godt Spm Haru.

Når jeg var yngre brukte jeg en del tid på dette fordi det var ekstremt spennende. Jeg hadde "evnen" til å selv sette meg i denne tilstanden. Så det var delvis bevisst. Senere år har jeg ikke hatt kapasitet på samme måte, og har dermed valgt selv å ikke gjøre det. Da har heller ikke tilstanden dukket opp.

Det er, merkelig nok, svært energikrevende å holde fokus å være "våken" under seansen. Hvis man "sklir ut" i fokus husker man ikke så godt detaljene når man våkner. Som steder, bygninger, navn, ansikt, beskjeder osv.

Legger til at jeg bestandig følte meg oppladet og veldig uthvilt etterpå.

Endret av Smiley_cat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

Lurer på hva som skjer, om du prøver å overbevise en ting som ikke eksisterer, at den ikke eksisterer.

Lurer på hvordan reaksjonen til denne hallusinasjonen blir da. Om den virkelig kommer fra huet ditt da

Ser nå at du kanskje mente noe litt annet.

Det har jeg prøvd, forsåvidt...

Jeg møtte min avdøde onkel ved en anledning, og min avdøde bestemor ved en annen. Man opplever seg selv fullstendig våken under seansen, og tenker helt klart. Så begge gangene var min umiddelbare respons "nei, du er jo død!"

Og begge svarte bare helt rolig "ja, men jeg har noe viktig som du må formidle videre". (Informasjonen ble faktisk gitt videre og hadde betydning for den som fikk den, men det er en annen sak).

Ved noen anledninger når jeg har lagt meg, og jeg merker at dette begynner å gå "den veien" uten at jeg egentlig vil det, kan jeg avbryte, enkelt og greit.

Så, rart det enn er, så har jeg kontroll når dette skjer. Det har man ikke i vanlige psykoser eller ved hallusinasjoner, og det gjør fenomener spennende.

Endret av Smiley_cat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

hvar dan så han ut? hva ville han? og hva sa han? :regler::laugh:

Han så litt "Jedi-aktig" ut. Han var mørk, ikke svart, men brun. Han kan ha vært i 55-60 åra. Han hadde en brun kappe med hette av grovt stoff. Mørke øyne. Lite ansiktsmimikk. Så aldri munnen røre seg, men vi pratet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser nå at du kanskje mente noe litt annet.

Det har jeg prøvd, forsåvidt...

Jeg møtte min avdøde onkel ved en anledning, og min avdøde bestemor ved en annen. Man opplever seg selv fullstendig våken under seansen, og tenker helt klart. Så begge gangene var min umiddelbare respons "nei, du er jo død!"

Og begge svarte bare helt rolig "ja, men jeg har noe viktig som du må formidle videre". (Informasjonen ble faktisk gitt videre og hadde betydning for den som fikk den, men det er en annen sak).

Ved noen anledninger når jeg har lagt meg, og jeg merker at dette begynner å gå "den veien" uten at jeg egentlig vil det, kan jeg avbryte, enkelt og greit.

Så, rart det enn er, så har jeg kontroll når dette skjer. Det har man ikke i vanlige psykoser eller ved hallusinasjoner, og det gjør fenomener spennende.

Noe lignende skjedde faktisk med meg! Et par mnd etter min stefar døde hadde jeg en liten ut av kropp opplevelse og traff min døde stefar i leiligheten vår. Var helt våken og klar i hodet og spurte han om hvordan det var å være død. Han svarte med å si at det var deilig å være død og at han snart måtte reise et annet sted. Så fortalte han meg at jeg kom til å få et lykkelig liv i framtiden. På slutten hadde han en beskjed fra min mor som egentlig skulle komme i bursdagen min dagen etter. Han sa at hun dessverre ikke kunne komme for hun skulle være på vei til slektninger i en annen by, noe jeg ikke visste på forhånd. Trodde jo selvfølgelig dette bare var en tullete drøm hvor hjernen spiller en et puss... Men dagen etter ringte mor meg og sa at hun ikke kunne komme i selskapet mitt den kvelden fordi hun nå skulle kjøre til denne byen for å møte de slektningene som stefaren min snakka om i drømmen. Fikk jo helt sjokk da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

Noe lignende skjedde faktisk med meg! Et par mnd etter min stefar døde hadde jeg en liten ut av kropp opplevelse og traff min døde stefar i leiligheten vår. Var helt våken og klar i hodet og spurte han om hvordan det var å være død. Han svarte med å si at det var deilig å være død og at han snart måtte reise et annet sted. Så fortalte han meg at jeg kom til å få et lykkelig liv i framtiden. På slutten hadde han en beskjed fra min mor som egentlig skulle komme i bursdagen min dagen etter. Han sa at hun dessverre ikke kunne komme for hun skulle være på vei til slektninger i en annen by, noe jeg ikke visste på forhånd. Trodde jo selvfølgelig dette bare var en tullete drøm hvor hjernen spiller en et puss... Men dagen etter ringte mor meg og sa at hun ikke kunne komme i selskapet mitt den kvelden fordi hun nå skulle kjøre til denne byen for å møte de slektningene som stefaren min snakka om i drømmen. Fikk jo helt sjokk da :P

Uansett hva det er Teeny, så er opplevelsen god. Og man filosoferer litt ekstra på livet og døden.

Mine opplevelser blekner ofte relativt raskt, og jeg sitter igjen med en opplevelse at det umulig kan ha vært noe annet enn min egen fantasi/drøm.

Men det er spesielt, og jeg ser jo selv at når jeg skal "fortelle dette videre" at det ser ganske søkt ut. Spesielt for en som meg, som i utgangspunktet er en stor skeptiker til slike ting. Men slike ting får en likevel til å stoppe opp ved egen livsfilosofi og undre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

Samtidig Teeny, så kan en også sette spørsmålstegn ved hvorfor mange som opplever dette kan fortelle om ganske lignende opplevelser, faktisk med ganske like detaljer, uten å ha lest noe om slike ting på forhånd....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig Teeny, så kan en også sette spørsmålstegn ved hvorfor mange som opplever dette kan fortelle om ganske lignende opplevelser, faktisk med ganske like detaljer, uten å ha lest noe om slike ting på forhånd....

I en kulturell kontekst har veldig mange de samme oppfatningene om hva som er en merkelig opplevelse og hva som kan representere et "fremmed vesen" som viser seg for deg og kommuniserer med deg. Film, bøker, serier og andre kulturelle representasjoner viser på mange måter de samme representasjonene av overnaturlige skapninger, og man vil da i større grad får likere opplevelser.

Jeg avviser på ingen måte at det finnes mer mellom himmel og jord enn man er klar over, men man bør spørre seg selv hvorfor diverse skapninger er såpass menneskelige eller i nesten alle tilfeller ligner på noe man har sett før i populærkulturen eller i løpet av sin egen oppvekst? Om det f. eks finnes interdimensjonale skapninger så vil de med stor sannsynlighet ha en fremtreden som ikke ligner noe som er sett av mennesker før og det er vel heller ingen grunn til at gjenferd som representerer døde slektninger skulle på noe vis være menneskelignende. Om man går over i en ren energitilstand ved døden er det jo egentlig ikke nødvendig i å anta noen fysisk form som ligner et menneske

Anonymous poster hash: c6475...3fb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Smiley_cat

I en kulturell kontekst har veldig mange de samme oppfatningene om hva som er en merkelig opplevelse og hva som kan representere et "fremmed vesen" som viser seg for deg og kommuniserer med deg. Film, bøker, serier og andre kulturelle representasjoner viser på mange måter de samme representasjonene av overnaturlige skapninger, og man vil da i større grad får likere opplevelser.

Jeg avviser på ingen måte at det finnes mer mellom himmel og jord enn man er klar over, men man bør spørre seg selv hvorfor diverse skapninger er såpass menneskelige eller i nesten alle tilfeller ligner på noe man har sett før i populærkulturen eller i løpet av sin egen oppvekst? Om det f. eks finnes interdimensjonale skapninger så vil de med stor sannsynlighet ha en fremtreden som ikke ligner noe som er sett av mennesker før og det er vel heller ingen grunn til at gjenferd som representerer døde slektninger skulle på noe vis være menneskelignende. Om man går over i en ren energitilstand ved døden er det jo egentlig ikke nødvendig i å anta noen fysisk form som ligner et menneske

Anonymous poster hash: c6475...3fb

Jeg er aldeles ikke uenig med deg. Jeg er som nevnt skeptiker selv. Jeg setter forklaringer som biokjemiske prosesser i første rekke.

Jeg nevnte bevisst ikke noe annet enn de menneskelige skikkelsene. Enkelte opplevelser blir for hinsides. Ikke har jeg noensinne vært borti rus, og ikke har jeg en psykisk lidelse.

Jeg er ikke ukjent for tanken at man går over til ren energiform etter døden. Heller ikke at den energien ikke har en menneskelig form. Selv tenker jeg at om det er noe etter døden kan denne energien manifestere seg i menneskelig form om man skal ta kontakt med den fysiske verden -noe som antakelig vil være enklere for mennesket å takle enn om det var noe vi aldri hadde fysisk sett før.

Jeg kan kun svare på egne vegne. Jeg hadde flere opplevelser som barn, før internett var tilgjengelig, og før jeg noensinne hadde lest om dette. Likevel hadde jeg feks opplevelsene som "motorsag", "tog" eller "eksplosjon", "regnbuefarger" osv. Det gjør, tross at jeg ønsker å holde en knapp på vitenskapen, at jeg også et tankekors på at det kan finnes noe annet bak. Eller aller helst, at vitenskapen ikke er kommet langt nok til å forklare dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aldeles ikke uenig med deg. Jeg er som nevnt skeptiker selv. Jeg setter forklaringer som biokjemiske prosesser i første rekke.

Jeg nevnte bevisst ikke noe annet enn de menneskelige skikkelsene. Enkelte opplevelser blir for hinsides. Ikke har jeg noensinne vært borti rus, og ikke har jeg en psykisk lidelse.

Jeg er ikke ukjent for tanken at man går over til ren energiform etter døden. Heller ikke at den energien ikke har en menneskelig form. Selv tenker jeg at om det er noe etter døden kan denne energien manifestere seg i menneskelig form om man skal ta kontakt med den fysiske verden -noe som antakelig vil være enklere for mennesket å takle enn om det var noe vi aldri hadde fysisk sett før.

Jeg kan kun svare på egne vegne. Jeg hadde flere opplevelser som barn, før internett var tilgjengelig, og før jeg noensinne hadde lest om dette. Likevel hadde jeg feks opplevelsene som "motorsag", "tog" eller "eksplosjon", "regnbuefarger" osv. Det gjør, tross at jeg ønsker å holde en knapp på vitenskapen, at jeg også et tankekors på at det kan finnes noe annet bak. Eller aller helst, at vitenskapen ikke er kommet langt nok til å forklare dette.

Joda, jeg er litt på linje med deg angående vitenskap versus metafysikk, og jeg holder som deg en knapp på at man ikke har kommet langt nok til å forklare alt ennå. Hell, bare f. eks kvantemekanikk åpner opp for ganske mange teser og muligheter som den ordinære relativitetsteorien ikke har så stort rom for. Det finnes f. eks mange teorier om antall dimensjoner i vårt univers, noen fysikere mener f. eks at det eksisterer 9 og sågar 12 dimensjoner, men at det bare er tre som er synlige for oss i tillegg til tid (som blir ansett som den fjerde). Det er da ikke mulig å observere noe av dette, men man har i varierende grad sannsynliggjort det matematisk.

Likevel er det viktig å forsøke å finne de naturlige forklaringene først. Jeg skal ikke betvile dine personlige opplevelser, men påpeker også at selv om man ikke har lest noe eksplisitt så er det mange kulturelle føringer man plukker opp ubevisst. All kunnskap tilegnes ikke av den bevisste delen av hjernen, den ubevisste delen plukker også opp en rekke sanseinntrykk uten at en er klar over det selv og dette kan bla. manifistere seg i drømmer eller søvnparalyse. Derfor kan opplevelser der lyden av motorsag eller eksplosjoner også kunne bli representert uten at en er klar over at en rent bevisst har mottatt disse sanseinntrykkene som barn.

Husk at den bevisste delen av hjernen er forholdsvis ny i evolusjonær sammenheng og det finnes jo mange arter på jorda der det ikke er påvist selvbevissthet. Likevel foregår det en læring blant individer i arter som ikke er bevisste, for at arten skal ha en større sjanse til å overleve.

Anonymous poster hash: c6475...3fb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan love deg at det absolutt ikke er noe å misunne :PAnonymous poster hash: 66d70...8f8

Signerer denne,har opplevd det flere ganger og blir ganske irritert når folk sier de ønsker å oppleve det for det er ingenting jeg ville ha anbefalt å oppleve, men samtidig så er jeg litt slem og tenker at folk som tror dette er kult fortjener å oppleve en skikkelig forferdelig versjon av søvnparalyse så kan de sitte der og angre på at de ønsket denne opplevelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Signerer denne,har opplevd det flere ganger og blir ganske irritert når folk sier de ønsker å oppleve det for det er ingenting jeg ville ha anbefalt å oppleve, men samtidig så er jeg litt slem og tenker at folk som tror dette er kult fortjener å oppleve en skikkelig forferdelig versjon av søvnparalyse så kan de sitte der og angre på at de ønsket denne opplevelsen.

Folk har vel ulike ønsker når det gjelder slike opplevelser, og det som kan være svært skremmende for noen behøver ikke nødvendigvis å være det for andre. I tillegg er det mange som forankrer slike opplevelser religiøst og for dem har det vært viktige opplevelser opp gjennom historien. Man kan lese om keisere og hærførere som har hatt en "opplevelse", da sannsynlig i form av drømmer eller paralyseopplevelser som har tolket det som gode tegn i forhold til sin egen religion og noen av disse har sågar også basert sine videre handlinger på det de har opplevd.

Anonymous poster hash: c6475...3fb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en 50/50 person. Når jeg opplever noe merkelig, går jeg først for vitenskap. Og om det ikke funker, benekter jeg ikke overnaturlige teorier. Jeg ser på det som.......selvdestruktivt å være slik. Det å fordømme en teori.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før man leser dette emnet, er det viktig å tenke på å være høflig og innse at dette temaet blir sett gjennom religiøse øyner i denne tråden. Denne gangen, er ikke det med vitenskapelige øyner. Så vennligst, ikke start en digital massakre.

Søvnparalyse: http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vnparalyse

Spørsmål til troende: Hva er din ikke-vitenskapelige mening og tanke om dette medisinske fenomenet? Det spørsmålet som vil være mest underholdning for ateister blir nok dette: Er hallusinasjonene simpelt bare innbilninger, eller kan de være ånder som konstant lever på soverommet ditt? Er det mulig at Søvnparalyse er en overgang, en portal?

Den andre tingen du kan gjøre på denne tråden er også å dele dine opplevelser med fenomenet

I det jeg leste at dette ikke var en vitenskaplig debatt (noe jeg hadde håpet på som ikke troende) tenkte jeg med en gang at eneste andre alternativet må være at det er noe i den duren der. Jeg tror selv at det kun er drømmene dine som "blir" levende mens du enda sover, men alternativ nummer 2 må jo være at det er en eller flere krefter/ånder som vil ha kontakt.

Hvis vi forutsetter at det finnes et annet "nivå", er det vel ganske sannsynlig at vi i drømmene våre vil være nærmest dette nivået, og søvnparalyse dermed kan være en slags portal. Jeg tenker dette fordi hvis vi har en "energi" som er fri fra kroppen vår (sjel) må den jo være mest fri når vi sover, og ikke har "kontakt" med kroppen?

Jeg velger desverre AB siden jeg ikke er helt anonym på dette forumet, og ikke orker denne diskusjonen IRL. :) men artig tema, selv om jeg ikke tror på det selv (skulle øsnke jeg gjorde det)

Anonymous poster hash: 071b7...86f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som agonstiker tar jeg meg friheten til å svare.

Første gangen jeg hadde søvnparalyse "så" jeg en ånd, et spøkelse, en energi eller hva enn du vil kalle det. Den tok tak i bena mine og dro meg nedover senga - og siden jeg var 100% våken og lam freaket jeg skikkelig ut. Da jeg våknet rett etter ble jeg sjokkert over at jeg ikke lå i enden av senga Så hvis jeg bare hadde opplevd denne gangen ville jeg nok vært ganske så åpen for din teori.

Men de andre gangene har det ikke vært noe som helst overnaturlig. Noen ganger har verden ristet, og en gang hadde jeg en halvreligiøs opplevelse - men resten av gangene har vært veldig uskyldige. En gang lærte jeg meg selv å gå i søvne (trodde iallefall det til jeg våknet og lå på samme sted), og resten av gangene har jeg bare ligget der og prøvd å slappe av og/eller forsøkt å våkne. Ingen ånder, ingen som tar på meg - ingenting. Bare meg selv, alene i senga mi som er fult bevisst på at dette er søvnparalyse og det går snart over.

Så jeg tror nok mest på at det bare er hallusinasjoner, selv om din idé jo kan være spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...