Gå til innhold

Fortelle om biologiske foreldre


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

"min datter" sin biologiske mor har mistet retten til daglig omsorg for barnet grunnet psyke og (mest sannsynlig) rusavhengihet (dvs. Alkohol og div piller hun får fra leger, som ikke skal blandes med alkohol). Den biologisk moren har i utgangspunktet rett til å se barnet, men har ikke tatt initiativ til dette på 3 år. Jenta er 4år nå.

Så til problemet; hva skal vi fortelle barnet om biologisk mor? Tidligere har vi fortalt at "hun hadde en annen mamma før, men den mammaen ble så syk at hun ikke kunne passe på henne mer,og at hun derfor har fått en ny mamma" (nemlig meg) Jenta har fått sett det vi har av bilder, som ikke er stort, også har vi fortalt hva hun heter og hvor gammel hun er og slikt som jenta har spurt om. Jenta har tidligere ikke vist temaet Serlig interesse. I dag spurte hun imidlertid om "hun andre mammaen hennes" hadde feber. Jeg svarte at hun ikke hadde det, men at det var noen mennesker som var syke inne i kroppen sin på en måte som gjorde at de ikke greide å stå opp om morningen, og at de ofte ikke greide og kjøre noen i barnehagen, eller lage middag og sånn. Og det er jo sånn som man må greie hvis man skal passe på barn. Dette var jenta mi enig i og vi diskuterte flere tin man måtte greie hvis man skulle passe på barn, som å leke på lekeplassen og å vaske og rydde i huset osv..

Hva synes dere, har jeg forklart situasjonen godt nok for henne? Det er viktig for mg at hun skjønner at ikke jeg eller pappaen hennes kommer til å bli "byttet ut" med noen annen. Samtidig kan det godt hende biologisk mor igjen kommer på banen og da vil jeg jo at hun skal få et så naturlig forhold til det som mulig. Hva ville dere sagt til deres barn i lignende situasjon?

Anonym poster: 8f8702114c03856f273b8d9849a88c1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg syns det virker som du håndterer dette bra. Så ta ting som det kommer, vær ærlig, på barnets premisser.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har gjort og fortalt akkurat det som hun trengte å vite. Får så små barn et svar de er fornøyde med, så merker vi det med en gang for de slutter å stille flere spm.

Så lenge hun er så lita så ville jeg spart henne for andre opplysninger. Den dagen, hvis den kommer at moren vil på banen igjen, så ta problemet da.

Var selv fostermor for en gutt på 4 hvis mor satt i fengsel. Jeg hadde sagt at moren hans var svært syk og kom til å være borte lenge. (Dette er mer enn 25 år siden)

Psykologen fra BUPA den gangen mente jeg burde si sannheten til han. Tilfeldigvis visste jeg at vedkommende psykolog skulle sitte inne i 21 dager for fyllekjøring. Jeg spurte om han hadde fortalt det til sine barn? Etter det spm, var det ikke lenger nødvendig å fortelle fostersønnen min sannheten heller.

Psykologen skulle nemlig i følge sitt eldste barn på et kurs i tre uker snart.

Anonym poster: 445dad9e8bf752fd868764cca83f1749

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du later til å takle alt vel, bare vær obs på at hun ikke blir redd for at dere skal bli byttet ut ved omgangssyke/influensa etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...