AnonymBruker Skrevet 22. november 2014 #1 Del Skrevet 22. november 2014 Min mor har egentlig aldri brydd seg stort om meg. Jeg gikk og dinglet for meg selv som barn. Hun brydde seg bare om hestene hun hadde, vi barna var liksom bare der. Hun fulgte ikke opp skole,fritid eller noe. Pappa jobbet borte. Han døde for noen år siden, og hun har giftet seg på nytt. Nå har jeg tre barn og hadde håpet på forandring.... Men hun ringer aldri, kommer maks 1 gang i året på besøk og har aldrig tid til å ha oss på besøk. Har lite kontakt med resten av familien, dvs ingen kontakt.... jeg prøver å ikke tenke på det, har konfrontert henne, men da ble det bare enda mindre kontakt. Hun bryr seg rett og slett ikke. Det er vondt å se at hun virkelig ikke er interessert i barna mine, eller meg.... jeg går ofte med gråten i halsen, vet ikke hvordan jeg skal komme over dette.... Anonymous poster hash: 6908c...0ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blomsterert Skrevet 22. november 2014 #2 Del Skrevet 22. november 2014 Min mor har egentlig aldri brydd seg stort om meg. Jeg gikk og dinglet for meg selv som barn. Hun brydde seg bare om hestene hun hadde, vi barna var liksom bare der. Hun fulgte ikke opp skole,fritid eller noe. Pappa jobbet borte. Han døde for noen år siden, og hun har giftet seg på nytt. Nå har jeg tre barn og hadde håpet på forandring.... Men hun ringer aldri, kommer maks 1 gang i året på besøk og har aldrig tid til å ha oss på besøk. Har lite kontakt med resten av familien, dvs ingen kontakt.... jeg prøver å ikke tenke på det, har konfrontert henne, men da ble det bare enda mindre kontakt. Hun bryr seg rett og slett ikke. Det er vondt å se at hun virkelig ikke er interessert i barna mine, eller meg.... jeg går ofte med gråten i halsen, vet ikke hvordan jeg skal komme over dette.... Anonymous poster hash: 6908c...0ac All min sympati. Det er noe med det å noensinne bli trygg på kjærlighet,-når en føler at ikke en gang ens egne foreldre elsker en. Det du må vite er at i så fall er det ikke din skyld. Du fortjener en god mor,og,en engasjert bestemor. Men livet er ikke perfekt for noen. Verre for enkelte,ja,men ingen har et liv uten problemer og iblant dype kutt. Vi må bare gjøre det beste ut av alt når vi har mulighet. Sørg for at ungene har god kontakt med de som bryr seg om. Kjærlighet og omsorg er viktig og varmer,uansett hvem som gir. Ihvertfall lindrer de masse over den eller de som svikter,av en eller annen grunn. Håper det er flere rundt dere som bryr seg og er glade i dere. Klem og forståelse fra meg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. november 2014 #3 Del Skrevet 23. november 2014 Når hun ga faen i deg når du var barn så sier det seg jo nesten selv at hun ikke bryr seg om barna dine heller. Sier ikke dette for å være stygg, men er greit å se det som det er. Dette er ikke din feil, er bare mora di som er skrudd feil sammen. Bruk heller energien din på barna dine og ikke tenk så mye mer over hvordan mora di er. Håper barna dine har en god bestemor på faren sin side Anonymous poster hash: 50afd...1f8 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå