Mine barn valgte meg bort :(

[AnonymBruker]

Dere trenger en ny tur til Familievernkontoret. Barn som er så små bør ikke få velge å bo helt fast et sted. De trenger kontakt med begge foreldrene sine.

Samtidig er det kanskje greit en periode at de bor litt lenger hos far enn deg? Det skaper roligere hverdag for barna, og du har jo i alle fall lillebarnet å ta deg av?

Anonymous poster hash: 998a0...69e

[AnonymBruker]

Faren til barna og jeg skilte oss for 7-8 år siden. Og det var meg som har hatt den daglige omsorgen til barna fram til 2011, da ble vi enige om annet hvert år. Nå skulle vi prøve vanlig 50/50 i år, men ungene ville være på ett sted mesteparten. Og det stedet sa de skulle være hos pappa! Ikke noe galt i det, men det er sårt at de valgte det slik. Spesielt etter at de i begynnelsen av året sa at de vil bo fast hos meg så snart som mulig! Jeg merker at det ikke er dem som mener det, men at far og den siden av familien, presset dem til å velge slikt.

Jeg er så lei av familiekontorer, advokater og kamp om barna. Far og jeg har slitt mye om samarbeid og kommunikasjon og nå som det virker at vi noenlunde går overens og samarbeider noe, vil jeg ikke grave opp gamle dårlige vaner hos far om jeg krever 50/50, ikke når barna selv valgte. Men samtidig gjør det vondt å ikke se dem 9 dager i strekk og bare ha dem 4 dager.

Jeg har fått tilbud om drømmejobben i utlandet og takket nei, bare for å være nærme barna mine og ha deg så ofte som mulig hos meg, men de valgte meg bort i en alder av 10 og 12

I tillegg har jeg en liten en som har sin far i utlandet, samme sted som jeg fikk tilbud om jobb, som ikke får se sin far i det hele tatt fordi jeg vil være nær mine eldste barn og ta del i deres hverdag til de blir større. Men jeg er jo bare helgemamma

Jeg vurderer å bare reise og søke på den jobben igjen og væte nær mannen min, siden jeg tross alt ikke ser barna mine ofte nok. Er jeg elendig mor som tenker sånn?!

Jeg er så deprimert og lei meg hele tiden og aner ikke hva jeg skal gjøre!

Anonymous poster hash: bb653...535

Hovedomsorg annenhvert år? det er den rareste ordningen jeg har hørt om

Anonymous poster hash: f3600...310

[Gjest Blomsterert]

Faren til barna og jeg skilte oss for 7-8 år siden. Og det var meg som har hatt den daglige omsorgen til barna fram til 2011, da ble vi enige om annet hvert år. Nå skulle vi prøve vanlig 50/50 i år, men ungene ville være på ett sted mesteparten. Og det stedet sa de skulle være hos pappa! Ikke noe galt i det, men det er sårt at de valgte det slik. Spesielt etter at de i begynnelsen av året sa at de vil bo fast hos meg så snart som mulig! Jeg merker at det ikke er dem som mener det, men at far og den siden av familien, presset dem til å velge slikt.

Jeg er så lei av familiekontorer, advokater og kamp om barna. Far og jeg har slitt mye om samarbeid og kommunikasjon og nå som det virker at vi noenlunde går overens og samarbeider noe, vil jeg ikke grave opp gamle dårlige vaner hos far om jeg krever 50/50, ikke når barna selv valgte. Men samtidig gjør det vondt å ikke se dem 9 dager i strekk og bare ha dem 4 dager.

Jeg har fått tilbud om drømmejobben i utlandet og takket nei, bare for å være nærme barna mine og ha deg så ofte som mulig hos meg, men de valgte meg bort i en alder av 10 og 12

I tillegg har jeg en liten en som har sin far i utlandet, samme sted som jeg fikk tilbud om jobb, som ikke får se sin far i det hele tatt fordi jeg vil være nær mine eldste barn og ta del i deres hverdag til de blir større. Men jeg er jo bare helgemamma

Jeg vurderer å bare reise og søke på den jobben igjen og væte nær mannen min, siden jeg tross alt ikke ser barna mine ofte nok. Er jeg elendig mor som tenker sånn?!

Jeg er så deprimert og lei meg hele tiden og aner ikke hva jeg skal gjøre!

Anonymous poster hash: bb653...535

Ok,du har min fulle sympati,men,jeg reagerer på offer-rollen du tar..barna valgte deg bort?

Nei,de gjorde ikke det du. De valgte å bo hos pappaen,men vil nok svært gjerne ha deg inkludert i livet!

De har tydeligvis vært gjennom nok,så er enig med deg om ikke mer rettsaker osv. La de bo hos pappaen om han fungerer som omsorgsperson.

Du er også mamma til en til,og han har jo også en far. Det er jo ikke så mange hinder for a du kan ta jobb i nærheten av faren hans,men. Du må ha mulighet til å treffe de to eldre barna regelmessig også.

Tror det er i så fall best med faste avtaler.

Du må ta vare på deg selv. Gjør det du føler er riktig for deg. Det viktigste for barn er å ha tilfredse foreldre.

Og det skylder vi dem :-) Kjenn på hva som er rett,men husk at barna ikke valgte deg bort. Du er like viktig som faren deres. Og de har det fint og trygt. Så om du reiser,så vet du ihvertfall det. Og at barna ville det.

[Gjest Blomsterert]

Du har to barn fra før, også velger du å få ett barn med en som ikke har muligheter til å komme og bo i Norge. Allerede der tok jo du noen ukloke valg, for allerede da visste vel du at noen måtte betale prisen for dine valg.

Anonymous poster hash: 10072...322

Som du må betale prisen for dine valg din lille nedlatende Anonym. Du må starte et kurs i hvordan unngå feil valg..ever.

[emilia12]

Som du må betale prisen for dine valg din lille nedlatende Anonym. Du må starte et kurs i hvordan unngå feil valg..ever.

Det er jo sant da

[AnonymBruker]

Det er lettere å forstå valget om hun ser på valget fra en annen side. Altså ikke fokuser mellom valget mellom mor og far, men heller valget mellom bo-områdene.

Følelsene er jo reelle, men følelsene kan være lettere å svelge om hun prøver å se på saken fra en annen side.

Barna har alle vennene sine, fra da de var født, i nærheten av mor. Skolen ligger midt mellom mor og far, om ikke nærmest mor. Hjemme hos far er det trangt om plass med mange voksne og barn, mens hos mor er det ferre personer og større plass hvor barna har eget rom, mens de hos far deler rom med tre andre barn.

Barna har veldig godt forhold med mor de har som oftest alt de trenger og mer.

Det er derfor jeg ikke tenker at de valgte (om det er dem som valgte) pga de tingene du nevner. Jeg føler at far har overtalt dem til å velge det slik, og jeg ville ikke tvinge dem eller gjøre at de føler skuffer far og blir deprimert av dette med far vs mor. Så jeg sa meg enig i deres (?) valg, men vondt gjør det.

Jeg føler at jeg tenker litt mer klarere nå enn da jeg skrev HI, og kan ikke skjønne hvorfor jeg vurderte å reise vekk fra mine eldste barn! Jeg var/er nok deprimert selv og er ikke så fornøyd med denne ordningen og er litt sinna på far også, men jeg blir her og skal gjøre det så godt jeg kan at barna har det godt uansett hvor de er.

Selvfølgelig viser ikke barna at jeg er misfornøyd eller lei meg. Vi har liten tid med hverandre og den må benyttes godt!

Takk for svar alle sammen og ha en fin helg videre

Anonymous poster hash: bb653...535

[AnonymBruker]

Hovedomsorg annenhvert år? det er den rareste ordningen jeg har hørt om

Anonymous poster hash: f3600...310

Da har du hørt lite!

Folkeregistrert adresse på barnet = hovedomsorg selv om foreldrene har registrert avtale seg i mellom om delt bosted og 50/50 til Folketegisteret.

Derfor bytter jo mor og far på å ha barnet folkeregistrert hos seg hvert år.

Anonymous poster hash: 42067...07d

[spektralkatt]

Jeg har ikke så mange råd å komme med, for dere er åpenbart mennesker som tar valg, og har holdninger som setter dere og barna i en veldig vanskelig situasjon. Jeg tenker bare at enkelte virkelig ikke burde fått barn.

Anonymous poster hash: 17dbe...d3f

og jeg tenker at enkelte som er så smarte at de kan se hvem som burde hatt barn, og ikke, også burde være smarte nok til å holde kjeft når de ikke har noe konstruktivt å bidra med.

Endret 22. november 2014 av spektralkatt

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn i skolealder som jeg er aleine med og jeg er forberett på at de med tiden ønsker å bo mer hos far. De har fått et større nettverk der som faren, bonusbror + bonusmammen bor og de har begynnt med en idrett som er knyttet til det stedet. Jeg har ingen i min familie her og skjønner at det er kjekkere hos far, selv om de koser seg her hos meg også. En far betyr like mye for barna som en mor gjør. Der betyr jo ikke at ungene har valgt deg bort, men uansett jeg kunne aldri flyttet fra den byen uansett hvordan timg hadde vært.

Anonymous poster hash: d7929...93b

[AnonymBruker]

Som du må betale prisen for dine valg din lille nedlatende Anonym. Du må starte et kurs i hvordan unngå feil valg..ever.

Så fjern uttalelse!

De aller fleste har kontroll på livet sitt og valgene de tar. De klarer å se framover, og ikke minst, sette barnas behov foran sine egne. For de fleste av oss går dette helt automatisk. Jeg blir også lettere sjokkert av å høre hva slags situasjon ts har satt seg i.

Anonymous poster hash: 55309...e0e