Gå til innhold

Mobbing - så vanlig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Synes det popper opp historier overalt og fra overalt, om personer som har blitt mobbet omtrent hver dag i flere år. Fælt å høre om, synes så synd på de stakkars barna! Hørte også i dag at ca 5 % av alle norske barn blir mobbet hver dag, men har ikke noen kilde på dette...

Er det virkelig så vanlig å bli (alvorlig) mobbet?! Jeg gikk på skole på 90- og 2000-tallet og kan ikke huske noen som ble mobbet over lengre perioder. De fleste av oss kunne få noen ertende kommentarer eller bli "plaget" av noen, men da kun en sjelden gang eller over helt korte perioder.

Har jeg vært helt blind eller var det eksepsjonelt bra miljø på mine skoler? Hvis de fem prosentene stemmer, så skulle jo 10 elever på barneskolen min blitt mobbet hver dag, og over det dobbelte på ungdomsskolen...



Anonymous poster hash: 7c80e...179
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3år. Små stikk gjennom hele ungdomsskolen. Er 12-14 år siden...

Anonymous poster hash: 4535b...4f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det popper opp historier overalt og fra overalt, om personer som har blitt mobbet omtrent hver dag i flere år. Fælt å høre om, synes så synd på de stakkars barna! Hørte også i dag at ca 5 % av alle norske barn blir mobbet hver dag, men har ikke noen kilde på dette...

Er det virkelig så vanlig å bli (alvorlig) mobbet?! Jeg gikk på skole på 90- og 2000-tallet og kan ikke huske noen som ble mobbet over lengre perioder. De fleste av oss kunne få noen ertende kommentarer eller bli "plaget" av noen, men da kun en sjelden gang eller over helt korte perioder.

Har jeg vært helt blind eller var det eksepsjonelt bra miljø på mine skoler? Hvis de fem prosentene stemmer, så skulle jo 10 elever på barneskolen min blitt mobbet hver dag, og over det dobbelte på ungdomsskolen...

Anonymous poster hash: 7c80e...179

Absolutt, det er veldig utbredt blant barn i barnehage og barneskole/ungdomsskole. Blant voksne i arbeidslivet er det også veldig utbredt men det snakkes ikke så mye om.

Anonymous poster hash: 2b231...db9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassen min på barne- og ungdomsskolen var det fem stykker som byttet skole på grunn av mobbing over tre år. Jeg ble også mobbet, men i mindre grad, over mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så vanlig for det finnes så mange frekke drittunger!! Det verste er når voksne mobber og lærer barna at det er lov!! Hater mobbing og skal ikke si hva jeg mener om mobbere eller hva jeg vil gjøre med dem.

Livet mitt er vertfall ødelagt pga mobbing og faenskap. Det eneste jeg har blitt likt for i oppveksten er utseendet. Har fått oppmerksomhet for det. Ellers har jeg blitt hatet, mobbet, hatet mobbet, hatet og mobbet. For den personen jeg er!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

alle blir vel plaget i mer eller mindre grad. Kommer veldig ann på personen det går utover. Jeg har blitt badet i pisserenna, blitt holdt fast på bussen, fått klær skåret opp med kniv og hengt ut av vinduet etter føttene igjennom skoletiden. Dette har ikke påvirket meg i noen grad vil jeg si, kanskje bare gjort meg sterkere. Gråt aldri for det.

Gjorde noen observasjoner da jeg jobbet som lærervikar, alle barn strekker jo maktanvendelse og lærer sosial interaksjon av dette. Men det blir oppfattet så forskjellig. Det går fra de som kommer smilende inn etter å ha blitt dynket i snøen til de som får sammenbrudd av å måte være ordenselev og mener at læreren er mobber.

hadde en elev som ikke ble behandlet noe forskjellig fra de andre, eleven ble kanskje behandlet ekstra skånsomt av både lærere og elever fordi alle visste at eleven var veldig nærtagende og sår. Som at eleven ikke ville være med ut i utetime og noen andre barn spurte hvorfor ikke og det endte i kjempegråt fordi det var underforstått at de andre barna mente det var noe galt siden ikke eleven ville være med ut.

Denne eleven er nok å finne i reportasjer i fremtiden med overskrifter hvor jævlig skoletiden var. Som lærer oppfattet jeg det som at denne eleven ble tatt så godt hånd om som det er praktisk mulig å gjennomføre men bare var veldig følsom og sart.

I tillegg føler jeg at mange mobbeoffer kommer frem for å få sympati og medlidenhet og blir dermed veldig synlige.

det er en del av menneskets og dyrs natur å hevde rang, det har alltid vært sånn og kommer til å fortsette å være sånn tror jeg.



Anonymous poster hash: 8c82f...de1
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid lett å se omfanget for andre enn offeret tror jeg.

Signerer denne. Hardt:P For å bruke eksemplet til AB her, om å komme inn gråtende eller smilende etter å ha blitt dynket i snøen; hadde en kompis som dro hjem etter å ha blitt dynket i snøen. Og alle mente han var sutrete. Det de ikke visste var at mobberene hadde dratt ned buksa og presset penner oppi rumpa på ham fordi "han er bifil og liker det."

Det er ufattelig mye folk ikke ser...

Anonymous poster hash: 9250d...c7a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye mobbing som er skjult. En ting er den fysiske mobbingen, den er enklere å se, men mobbingen i det skjulte, med utestenging, overseeing, små kommentarer som kan virke uskyldig for utenforstående men som likevel er utrolig sårende for den som får høre sånt hele tiden... Det som virker som småerting er ikke småerting når det pågår i åresvis. Og nå mobbing på nett i tillegg.

Og ja, vi er skrudd sammen forskjellig. Noen tåler mer enn andre. Og dessverre er det nok litt sånn at de som tåler minst, som er sarte og forsiktige av natur, ofte er mest utsatt for å bli hakkekyllinger.

Det som er viktig å tenker på er at barna lærer av sine foreldre. Vær et godt forbilde! Ikke bare ved å si at det ikke er greit å mobbe, men ved at man ikke snakker negativt eller opptrer negativt mot andre mennesker selv. Vær blid, hyggelig og inkluderende, så er det stor sjanse for at også dine barn blir det!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange som blir mobbet ja. Og det er ikke enkelt kommentarene som er problemet, det er summen. Så selv om den ene kommentaren kanskje ikke er tydelig mobbing er den det sammen med alt annet. Og det er det som er så vanskelig med mobbing. Jeg kan komme med flere enkelt hendelser fra min oppvekst hvor jeg klart kan vise at det var mobbing jeg ble utsatt for, men det er alle de små tingene som er verst, for jeg skjønner at ikke alle skjønte hva de gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det popper opp historier overalt og fra overalt, om personer som har blitt mobbet omtrent hver dag i flere år. Fælt å høre om, synes så synd på de stakkars barna! Hørte også i dag at ca 5 % av alle norske barn blir mobbet hver dag, men har ikke noen kilde på dette...

Er det virkelig så vanlig å bli (alvorlig) mobbet?! Jeg gikk på skole på 90- og 2000-tallet og kan ikke huske noen som ble mobbet over lengre perioder. De fleste av oss kunne få noen ertende kommentarer eller bli "plaget" av noen, men da kun en sjelden gang eller over helt korte perioder.

Har jeg vært helt blind eller var det eksepsjonelt bra miljø på mine skoler? Hvis de fem prosentene stemmer, så skulle jo 10 elever på barneskolen min blitt mobbet hver dag, og over det dobbelte på ungdomsskolen...

Anonymous poster hash: 7c80e...179

Det er ikke alt du ser!

Jeg ble mobbet i mange år. Og fryst ut i flere etterpå.

Jeg tror ikke noen lærere så det. Enda de ofte var tilstede når det skjedde.

Har hørt av foreldrene mine i ettertid, at lærerene hadde reagert litt på at jeg var mye alene. Men både lærerene og foreldrene mine antok at jeg foretrakk å være alene.

Det hendte rett som det var at lærerene bidro til mobbingen, ved å gi mobberene støtte, eller ved å gripe inn i situasjoner der jeg var sint og frustrert, og skulle trøste og kose meg foran alle.

Det var nok ikke vondt ment, men det bidro til at ting ble værre.

Mener du å påstå at da du var barn, så var det ingen "klikker" og ingen form for hierarki på skolene du gikk på? Det var ingen som ikke fikk være med på ting, ingen som var mye alene?

Eller er det bare det at du ikke har tenkt så mye på hvordan det egentlig var, etter at du ble voksen nok til å forstå hva mobbing egentlig er?

Jeg gikk på skole på 80 og 90 tallet. Og følte tidvis det var helt grusomt.

Og jeg vet om MINST 3 som hadde det værre enn meg. Hvorav en som ble så psykisk og fysisk plaget at hun byttet skole. (Jeg vet hun sliter med ettervirkningene av dette den dag idag.)

Anonymous poster hash: 803ad...0ae

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye er skjult. Tror og både lærere og de andre barna, ikke ser det.

Her har vi hatt 3 mobbe episoder på barneskolen. 2 av de nettmobbing. Men her kom barnet mitt og sa fra til meg umiddelbart, og jeg kontaktet skolen med en gang, skolen tok tak i det på dagen. Og vi fikk umiddelbart slutt på det med en gang.

Og er så takknemlig for at skolen tok det så seriøst, og tok tak med en gang. Hvis ikke kunne hun vært et av de barna som ble mobbet daglig.



Anonymous poster hash: ac51a...4b8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter mitt syn og etter jeg har sett vil alle bli småmobbet innimellom. Det er en måte å bli kjent med andre elever på som kanskje ikke er det helt ideelle...

Før brydde folk seg ikke like mye, ingen tenkte over en liten kommentar... Nå er alle mer følsomme og tar seg nær av hver bidige lille ting. Barn tester grenser, sånn er det bare.

Det er ikke greit med alvorlig mobbing, det bør kuttes ut, men vanskelig å bli kvitt uten foreldrehjelp. Skolen skal ordne opp de og, men i siste omgang er det foreldrene som må ta tak! Barna reflekterer sine foreldre, så gjett om det finnes mange voksne drittsekker i Norge!

Barnet mitt vet at det vanker alvorlige konsekvenser ut av en annen verden om h*n er innblandet i utøvende mobbing, og barnet får ALLTID goder når barnet HINDRER mobbing ved å stille seg opp mot mobbere.

Jeg kan derfor stolt si at barnet mitt stiller opp for de svakere barna som ikke alltid passer inn som hånd i hanske. Vi får alltid mye skryt fra skolen på det punktet.



Anonymous poster hash: 2cc87...868
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du å påstå at da du var barn, så var det ingen "klikker" og ingen form for hierarki på skolene du gikk på? Det var ingen som ikke fikk være med på ting, ingen som var mye alene?

Eller er det bare det at du ikke har tenkt så mye på hvordan det egentlig var, etter at du ble voksen nok til å forstå hva mobbing egentlig er?

Anonymous poster hash: 803ad...0ae

Jo, det var (selvfølgelig) forskjellige vennegjenger og sikkert noen som var mer populær enn andre, selv om jeg ikke kan huske at det var noen særlig rangordning. Noen ble sikkert sett på som kulere enn andre, men jeg har inntrykk av at de fleste i mine klasser fant "sin" plass med venner de hadde mye/noe til felles med, uten at det var noen krig mellom de ulike vennegjengene, eller noe storstilt hierarki i klassen. Men er det uansett mobbing å ikke være veldig populær? Alle kan ikke være venner med alle... På barneskolen er det vel vanlig å invitere alle jentene/guttene/hele klassen nå, men om en ungdomsskoleelev "aldri" blir invitert i bursdag fordi ingen "husker" å invitere vedkommende, så klarer jeg ikke å se på det som mobbing. Det blir selvfølgelig noe annet dersom Stine "bestemmer" at Karin og Pia ikke får gå i bursdagen til Janne, fordi "Janne er teit og stygg og hvis du drar i bursdagen hennes blir du like teit", men jeg mener altså at hvis man er en person som gjør lite ut av seg og som ikke blir særlig god venn med noen, så er det ikke automatisk mobbing hvis man ikke blir invitert med på ting.

For å bruke Arbeidstilsynets definisjon: "Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg." Her tolker jeg utfrysing som en aktiv handling, type "du får ikke være med"-utsagn som i eksempelet ovenfor. Det finnes selvfølgelig mye av det også...

I mange av sakene fra media står det om folk som får klær, matboks, sekk eller andre ting ødelagt til stadighet, som må gå hjem fra skolen i bare sokkene fordi noen har stjålet skoene deres, som blir banket opp og får blåøye, som får kommentarer slengt etter seg flere ganger hver bidige dag, som blir forfulgt på vei hjem fra skolen... Noe sånt har jeg aldri sett eller hørt om i de klassene jeg har gått i, ei heller på samme trinn eller skole.

Anonymous poster hash: 7c80e...179

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det var (selvfølgelig) forskjellige vennegjenger og sikkert noen som var mer populær enn andre, selv om jeg ikke kan huske at det var noen særlig rangordning. Noen ble sikkert sett på som kulere enn andre, men jeg har inntrykk av at de fleste i mine klasser fant "sin" plass med venner de hadde mye/noe til felles med, uten at det var noen krig mellom de ulike vennegjengene, eller noe storstilt hierarki i klassen. Men er det uansett mobbing å ikke være veldig populær? Alle kan ikke være venner med alle... På barneskolen er det vel vanlig å invitere alle jentene/guttene/hele klassen nå, men om en ungdomsskoleelev "aldri" blir invitert i bursdag fordi ingen "husker" å invitere vedkommende, så klarer jeg ikke å se på det som mobbing. Det blir selvfølgelig noe annet dersom Stine "bestemmer" at Karin og Pia ikke får gå i bursdagen til Janne, fordi "Janne er teit og stygg og hvis du drar i bursdagen hennes blir du like teit", men jeg mener altså at hvis man er en person som gjør lite ut av seg og som ikke blir særlig god venn med noen, så er det ikke automatisk mobbing hvis man ikke blir invitert med på ting.

For å bruke Arbeidstilsynets definisjon: "Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg." Her tolker jeg utfrysing som en aktiv handling, type "du får ikke være med"-utsagn som i eksempelet ovenfor. Det finnes selvfølgelig mye av det også...

I mange av sakene fra media står det om folk som får klær, matboks, sekk eller andre ting ødelagt til stadighet, som må gå hjem fra skolen i bare sokkene fordi noen har stjålet skoene deres, som blir banket opp og får blåøye, som får kommentarer slengt etter seg flere ganger hver bidige dag, som blir forfulgt på vei hjem fra skolen... Noe sånt har jeg aldri sett eller hørt om i de klassene jeg har gått i, ei heller på samme trinn eller skole.

Anonymous poster hash: 7c80e...179

Hvor går grensen for utestenging da?

Må noen få tydelig beskjed om at "du får ikke være med", og "jeg vil ikke være på gruppe med deg i timen" ? Eller er det utestengning når noen aldri blir inkludert i noe? Kanskje fordi personen er stille og sjenert, og ikke kjente noen fra før?

Er det OK å ikke invitere den nye i klassen på fest, men alle de andre? Med begrunnelsen "vi leker aldri sammen"?

Er den grensen så tydelig som du ser på den?

Hvis noen sliter med å få venner i klassen, er dette barnets skyld alene. Om en 8-åring blir gående alene hele tiden på skolen, er det OK? Hvis de andre barna har nok med sine vennegjenger, og det barnet som blir gående utenfor er stille og forsiktig?

Hva når utfrysingen er en passiv handling? Er det helt OK at barn og voksne ikke ser det? Og tror du virkelig ikke at de andre barna kun snakker positivt om dette barnet de aldri er sammen med?

(Min erfaring er at barn finner på årsaker de kan fortelle de voksne, som forklarer hvorfor de ikke er sammen med dette ene barnet. Og de ligner veldig på voksnes unskyldninger for hvorfor de ikke har gjort noe de burde ha gjort. Så når går det fra akseptabel utestengning til ikke akseptabel utfrysning?)

Bør det ikke være ett ansvar på de voksne å få barnet inkludert på en positiv måte?

Er det kun fysisk mobbing, som stjeling av sko, ødelegging av jakker, ødelegging av matboks eller slag og spark som er mobbing? (For meg er ikke dette mobbing, dette er vold!)

Mobbing kan være langt mer subtilt. Det kan være "usynlig" for de som ikke er involvert.

Ofte bunner det i at de voksne ikke klarer å sette grenser for barna. De lærer ikke bort inkludering og empati. Og selv om de gjør det, så finner barna ut at disse reglene ikke gjelder på alle arenaer.

Noen barn kan være veldig hyggelig og empatiske i samtaler med foreldre og lærere. Mens de vet de slipper unna med å hele tiden komme med små stikk til andre elever.

Kanskje til og med be dem "gå vekk, for vi snakker om noe du ikke skal høre".

Anonymous poster hash: 803ad...0ae

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ble aldri fysisk mobbet. Men jeg ble alltid valgt sist i gymmen, mange i klassen hilste ikke på meg om jeg møtte de på gata. Kun min lille gjeng på tre like utstøtte jenter ville henge med meg i skolegården og på fritiden. Stadige kommentarer om at jeg var stygg og unormal. Jeg var skoleflink, og det var selvsagt også galt.

Hver eneste dag små stikk om at jeg var mindre verdt enn de andre. Jeg svarte aldri tilbake. Jeg trodde jeg fortjente det. At de nok hadde rett i at jeg var mindre verdt enn de andre.

Trolig var jeg lavest på den sosiale rangstigen på hele klassetrinnet.

Jeg vil ikke kalle dette mobbing. Vet ikke hvorfor. Men tungt var det. Og det har bidratt til å prege min selvtillit den dag i dag. Nå har jeg klart meg veldig bra i livet, god utdannelse, god jobb, mann, barn, og jeg har lært meg å stå opp for meg selv. Men selvtilliten min er likevel ødelagt for alltid. Sånn er det.

Anonymous poster hash: 0f7f1...853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det popper opp historier overalt og fra overalt, om personer som har blitt mobbet omtrent hver dag i flere år. Fælt å høre om, synes så synd på de stakkars barna! Hørte også i dag at ca 5 % av alle norske barn blir mobbet hver dag, men har ikke noen kilde på dette...

Er det virkelig så vanlig å bli (alvorlig) mobbet?! Jeg gikk på skole på 90- og 2000-tallet og kan ikke huske noen som ble mobbet over lengre perioder. De fleste av oss kunne få noen ertende kommentarer eller bli "plaget" av noen, men da kun en sjelden gang eller over helt korte perioder.

Har jeg vært helt blind eller var det eksepsjonelt bra miljø på mine skoler? Hvis de fem prosentene stemmer, så skulle jo 10 elever på barneskolen min blitt mobbet hver dag, og over det dobbelte på ungdomsskolen...

Anonymous poster hash: 7c80e...179

Det er forskjell fra sted til sted, og fra skole til skole. At 5% av alle norske barn blir mobba hver dag betyr ikke at det er ti elever på hver skole som blir mobba. Det kan være at ingen på skolene dine ble mobba, men at tretti på en annen skole ble mobba. For eksempel. Kanskje jeg overdriver litt der, men poenget er at selv om det er 5% som mobbes, betyr ikke det at det er like mange på hver skole, eller at det gjelder alle skoler.

Jeg gikk på skole på 90- og (såvidt) på 2000-tallet, og var mobbe-offer gjennom hele ungdomsskolen. Psykisk. Ingen i klassen ville være venn med meg, jeg ble utestengt, oversett og "glemt". Det var enkelte i andre klasser som plaga meg også, men klassen var verst. I tiende klasse fikk jeg også en lærer som mobba meg, men jeg tror ikke han skjønte at jeg opplevde hans væremåte mot meg som mobbing. Det var ting han sa til meg som etter hvert ble veldig plagsomt.

Som mobbe-offer så lærer man seg teknikker. Man blir verdensmester i å skjule mobbinga, iallfall den psykiske. Det er synd det er så mange lærere som bare ser med blinde øyne, og ikke tar tak i det som skjer. Mobbere vet ikke hva de gjør mot ofrene sine, hvor mye ofrene sliter i ettertid av det de måtte oppleve. Lærere som ser med blinde øyne er også ansvarlige, for nå de ikke reagerer så vet jo tydeligvis ikke de heller hva faktisk de gjør mot ofrene. De griper ikke inn, og lar ofrene måtte lide seg gjennom et mareritt. Det er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer denne. Hardt:P For å bruke eksemplet til AB her, om å komme inn gråtende eller smilende etter å ha blitt dynket i snøen; hadde en kompis som dro hjem etter å ha blitt dynket i snøen. Og alle mente han var sutrete. Det de ikke visste var at mobberene hadde dratt ned buksa og presset penner oppi rumpa på ham fordi "han er bifil og liker det."

Det er ufattelig mye folk ikke ser...

Anonymous poster hash: 9250d...c7a

de skulle ha blitt anmeldt!!! FY fadder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nærmeste vennekrets(damer og menn) består av 7-8 stykker. Tror alle utenom en ble mobbet i større eller mindre grad. Tror grunnen til at man ikke ser så mye mobbing er at det ikke synes så godt for utenforstående. Jeg husker jeg kom på ungdomsskolen med krykker en gang, jeg hadde operert knærne og jeg måtte være forsiktig for hvis ikke kom jeg ende i rullestol resten av livet. Dette ble kommunisert til klassen pga. sekker og rask på gulvet osv.

Hadde knapt kommet inn hoveddøra før en i klassen sparker vekk krykkene under meg så jeg slår knærne i det flisbelagte gulvet. Og dette var det jo selvsagt ingen som så. Så da jeg nektet å infinne meg på skolen før rette vedkomne var plassert langt helvete vekk fra meg, så tok jo alle hans side uten å vite hva han hadde gjort.



Anonymous poster hash: 38337...420
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...