Mobbing - så vanlig?

[AnonymBruker]

Tror nok nesten de fleste barn i en periode opplever "mobbing". Som noen nevner over her er det veldig opp til eleven hvordan h*n takler og oppfatter dette. Hadde selv en vanskelig periode som nok går under begrepet "mobbing", men som jeg nok syns var vanskelig der og da, men ikke plaget meg mer enn at jeg overlevde det greit. Når det er sagt er det mange som overdriver plagingen, og er litt raske med å karakterisere all plaging som mobbing. Også barn som føler seg urettferdig behandlet.

Som lærer får jeg ofte elever inn fra friminutt som sier at de har blitt mobbet i friminuttet. Dette tar vi selvsagt på alvor, men når det dreier seg om en gang i ett friminutt er det faktisk ikke mobbing. Det samme gjelder foresatte som ringer meg opp for noe som har skjedd den dagen med deres barn, og som omtaler en riktignok stygg hendelse som mobbing selv om det bare dreier seg om den ene gangen..

Det jeg vil få frem er at alle barn på et eller annet tidspunkt blir plaget, eller behandlet stygt uten at det dreier seg om varig plaging over tid fra en person eller gruppe.

For å illustrere mitt poeng vil jeg gjerne trekke frem en undersøkelse vi gjorde i klassen vår for en del år tilbake. Vi opplevde klassen som en klasse med utfordringer, men uten mobbing av enkeltelever, og fikk derfor sjokk da svaret fra undersøkelsen kom inn! Her var det fem elever som følte seg mobbet, både av medelever og av lærerne! Undersøkelsen var anonym, men siden mobbeproblemet tilsynelatende var så stort, måtte vi ta grep. Vi snakket med elevene og ytret et stort ønske om at de som hadde krysset "ja" for at de ble mobbet, måtte komme og snakke med oss slik at vi kunne løse dette.

Det viste seg at elevene hadde misforstått spørsmålene i undersøkelse. Elevene som følte seg mobbet av lærerne hadde krysset av på at de ble digitalt mobbet gjennom epost av lærerne sine, noe som rett og slett ikke kunne være tilfelle da vi ikke kommuniserte gjennom epost på den tiden. De hadde rett og slett ikke forstått spørsmålet! De elevene som gjenstod som ble mobbet av medelever dreide seg om en engangsforteelse for den ene da h*n hadde blitt uvenner med bestevennen sin, og den andre eleven hadde krysset fordi h*n hadde blitt plaget noe for to år siden av noen i klassen!

Jeg sier ikke at mobbing ikke foregår, for det gjør det i aller høyeste grad, og all plaging/erting/mobbing skal tas på alvor om barnet ikke har det bra! Men mitt eksempel viser at barn ikke alltid forstår hva som menes med mobbing, og de forstår ikke alltid at noe som ligger i fortiden ikke er relevant i en undersøkelse som spør om du blir mobbet nå. Om barnet har hatt en kjip dag den dagen er det gjerne det som kommer frem i en undersøkelse. Derfor tror jeg nok at tallet på barn som blir mobbet i ordets rette forstand ikke nødvendigvis er så stort som det virker...

Anonymous poster hash: 8d50b...005

[Ciara]

Ca 50 000 skolebarn mobbes, så ja, det er veldig vanlig.

[AnonymBruker]

Det er forskjell fra sted til sted, og fra skole til skole. At 5% av alle norske barn blir mobba hver dag betyr ikke at det er ti elever på hver skole som blir mobba. Det kan være at ingen på skolene dine ble mobba, men at tretti på en annen skole ble mobba. For eksempel. Kanskje jeg overdriver litt der, men poenget er at selv om det er 5% som mobbes, betyr ikke det at det er like mange på hver skole, eller at det gjelder alle skoler.

Ja, det skjønner jeg selvfølgelig........................... men likevel føles det rart når jeg aldri har sett en eneste medelev bli mobbet hver dag. 5 % er mye og i løpet av skolegangen min har jeg jo blitt kjent med hundrevis av unger på forskjellige skoler.

Tror nok nesten de fleste barn i en periode opplever "mobbing". Som noen nevner over her er det veldig opp til eleven hvordan h*n takler og oppfatter dette. Hadde selv en vanskelig periode som nok går under begrepet "mobbing", men som jeg nok syns var vanskelig der og da, men ikke plaget meg mer enn at jeg overlevde det greit. Når det er sagt er det mange som overdriver plagingen, og er litt raske med å karakterisere all plaging som mobbing. Også barn som føler seg urettferdig behandlet.

Som lærer får jeg ofte elever inn fra friminutt som sier at de har blitt mobbet i friminuttet. Dette tar vi selvsagt på alvor, men når det dreier seg om en gang i ett friminutt er det faktisk ikke mobbing. Det samme gjelder foresatte som ringer meg opp for noe som har skjedd den dagen med deres barn, og som omtaler en riktignok stygg hendelse som mobbing selv om det bare dreier seg om den ene gangen..

Det jeg vil få frem er at alle barn på et eller annet tidspunkt blir plaget, eller behandlet stygt uten at det dreier seg om varig plaging over tid fra en person eller gruppe.

For å illustrere mitt poeng vil jeg gjerne trekke frem en undersøkelse vi gjorde i klassen vår for en del år tilbake. Vi opplevde klassen som en klasse med utfordringer, men uten mobbing av enkeltelever, og fikk derfor sjokk da svaret fra undersøkelsen kom inn! Her var det fem elever som følte seg mobbet, både av medelever og av lærerne! Undersøkelsen var anonym, men siden mobbeproblemet tilsynelatende var så stort, måtte vi ta grep. Vi snakket med elevene og ytret et stort ønske om at de som hadde krysset "ja" for at de ble mobbet, måtte komme og snakke med oss slik at vi kunne løse dette.

Det viste seg at elevene hadde misforstått spørsmålene i undersøkelse. Elevene som følte seg mobbet av lærerne hadde krysset av på at de ble digitalt mobbet gjennom epost av lærerne sine, noe som rett og slett ikke kunne være tilfelle da vi ikke kommuniserte gjennom epost på den tiden. De hadde rett og slett ikke forstått spørsmålet! De elevene som gjenstod som ble mobbet av medelever dreide seg om en engangsforteelse for den ene da h*n hadde blitt uvenner med bestevennen sin, og den andre eleven hadde krysset fordi h*n hadde blitt plaget noe for to år siden av noen i klassen!

Jeg sier ikke at mobbing ikke foregår, for det gjør det i aller høyeste grad, og all plaging/erting/mobbing skal tas på alvor om barnet ikke har det bra! Men mitt eksempel viser at barn ikke alltid forstår hva som menes med mobbing, og de forstår ikke alltid at noe som ligger i fortiden ikke er relevant i en undersøkelse som spør om du blir mobbet nå. Om barnet har hatt en kjip dag den dagen er det gjerne det som kommer frem i en undersøkelse. Derfor tror jeg nok at tallet på barn som blir mobbet i ordets rette forstand ikke nødvendigvis er så stort som det virker...

Anonymous poster hash: 8d50b...005

Det var interessant! Da er det kanskje mer relevant å se på feks. antall elever som har et "mobbevedtak" registrert?

TS

Anonymous poster hash: 7c80e...179

[Shai]

Har aldri opplevd mobbing, og har heller aldri vært vitne til det. Jeg har selvfølgelig sett folk blitt plaget og hakket på, og har blitt det selv også, men aldri noe som kan ligne på mobbing. Tror egentlig jeg er veldig glad for det, må være fælt å vite at en av klassekameratene dine blir mobbet!

[AnonymBruker]

Jeg tror begrepet mobbing er blitt litt vannet ut. Tidligere var det noe som også het erting og plaging, det hører vi aldri lengre.

Dessverre finnes det mobbing, og det mener jeg det må slås hardt ned på. Men jeg håper ikke det er slik at alt nå kalles mobbing, det er skummelt å "misbruke" ordet også.

Samtidig blir jeg ofte sint når det er snakk om mobbing, men da fordi jeg selv ble utpekt som mobber siste året i grunnskolen. Noe som jeg ikke mener var berettiget.

Vi gikk på 1-10 skole, og var de samme elevene som gikk sammen i 10 år. Dessverre var det en jente i vår klasse som ble sporadisk mobbet gjennom hele skolen. Hun hadde også venner, blant annet meg. Vi var med hverandre både på og utenfor skolen, men jeg hadde mange venner, så skiftet litt hvem jeg var med igjennom dagen. I løpet av siste halvdel av 9. og første halvdel av 10. skjedde det noe med denne jenta. Hun begynte å lyge om alt til meg, det jeg hadde fortalt henne i fortrolighet delte hun villig til alle. Jeg tok henne på det under fire øyne flere ganger, uten at det hjalp. Istede begynte hun å dele usannheter om meg. Mulig dette ble en reaksjon på at hun var blitt mobbet gjennom mange år. Til slutt valgte jeg, etter flere advarsler å vende henne ryggen, og da ble det et kjempe møte på skolen. Der jeg ble utpekt som den største mobberen fremfor hele klassen. Med tårer i øynene og et sinne som jeg ikke viste jeg hadde fortalte jeg akkurat hvordan det var. Saken ble da lagt død, men enda sitter det i og jeg blir sint når jeg tenker på at lærerene ikke så hva som hadde skjedd, men trodde blindt på denne jenta. Samtidig syns jeg synd på henne, både fordi hun følte hun måtte gjøre det på en slik måte for å få oppmerksomhet og fordi hun ødela en av de få vennskapene hun hadde. 10 år senere går det dessverre fremdeles dårlig med henne, og hun "bruker" opp de vennene hun får. Vi snakker de gangene vi treffes, men ikke mer enn det. Hadde hun skjønt advarslene jeg ga henne den gang hadde hun kanskje ennå vært en venninne.

Anonymous poster hash: 79d7c...8a4

[Gjest FuturePrimitive]

Synes det popper opp historier overalt og fra overalt, om personer som har blitt mobbet omtrent hver dag i flere år. Fælt å høre om, synes så synd på de stakkars barna! Hørte også i dag at ca 5 % av alle norske barn blir mobbet hver dag, men har ikke noen kilde på dette...

Er det virkelig så vanlig å bli (alvorlig) mobbet?! Jeg gikk på skole på 90- og 2000-tallet og kan ikke huske noen som ble mobbet over lengre perioder. De fleste av oss kunne få noen ertende kommentarer eller bli "plaget" av noen, men da kun en sjelden gang eller over helt korte perioder.

Har jeg vært helt blind eller var det eksepsjonelt bra miljø på mine skoler? Hvis de fem prosentene stemmer, så skulle jo 10 elever på barneskolen min blitt mobbet hver dag, og over det dobbelte på ungdomsskolen...

Anonymous poster hash: 7c80e...179

Nei..jeg møtte på noen gamle klasse"kamerater" (jenter), som pratet i det brede lag om hvor fantastisk sammensveiset "vi" var og hvor bra miljø det var osv...For meg var det omtrent som at en UFO hadde landet forran meg. Det sier vel noe om hvor vidt forskjellig vi mennesker oppfatter virkeligheten.

[AnonymBruker]

Nei..jeg møtte på noen gamle klasse"kamerater" (jenter), som pratet i det brede lag om hvor fantastisk sammensveiset "vi" var og hvor bra miljø det var osv...For meg var det omtrent som at en UFO hadde landet forran meg. Det sier vel noe om hvor vidt forskjellig vi mennesker oppfatter virkeligheten.

Kjenner meg igjen i den!

Det var egentlig en "opplest og vedtatt" sannhet at min klasse på barneskolen var en veldig tett og sammensveiset gjeng, og at vi var så snille mot hverandre. (Det er sånn mange husker det i ettertid.)

Og samtidig så vet jeg og flere andre, at det var mye erting/plaging/"alle mot en" situasjoner. Det var sterke "klikker" innad i klassen, og minst 3 mobbeoffere i en klasse på ca 20 stk. (Da snakker vi om at disse tre ofte ble utsatt for følgende: holdt utenfor, bli kalt ting, erting både i friminutt og i klasserommet, stengt inne på do, o.s.v.)

Det ble aldri tatt opp i klassen at det ikke var greit å holde på sånn, og læreren opplevde nok at "alle lekte med alle", og at de som var utenfor av og til valgte det selv. I mange tilfeller kunne lærer le med i en spøk som hang ut en av disse mobbeofferene, eller fortelle den som ble holdt utenfor at det var den som var urimelig. (Altså støtte til mobberene mot offeret.)

Dette ble altså opplevd av mange som at vi var veldig tette alle sammen, og at klassemiljøet vårt var kjempegodt.

Jeg vet ikke om det er at disse ikke VIL huske hvordan de var som barn, eller at de virkelig ikke oppfatter at det var 3 mobbeoffere i klassen.

Ingen av ofrene har (som jeg kan huske) blitt utsatt for fysisk plaging. Men samtlige 3 har vært plaget/mobbet fra de var ca 7 år og til de var ca 12.

Anonymous poster hash: 803ad...0ae

[AnonymBruker]

Som andre har nevnt er det nok ikke så enkelt for de som ikke blir mobbet å legge merke til det om det skjer med andre.

Jeg gikk også på skolen på 90/2000-tallet og det var mobbing, spesielt på barneskolen. Men det var mer "skjult" mobbing. Utfrysing, kommentarer, ikke invitere folk osv. Og sånn er vanskelig å legge merke til, spesielt for barn, det er ikke alltid de forstår hva som faktisk er så sårende at det kan kalles mobbing.

Direkte fysisk mobbing som foregår i skoletiden er enklere å se og derfor enklere å ta tak i. (Generelt)

Anonymous poster hash: 70a47...6e6

[Guybrush]

Synes det popper opp historier overalt og fra overalt, om personer som har blitt mobbet omtrent hver dag i flere år. Fælt å høre om, synes så synd på de stakkars barna! Hørte også i dag at ca 5 % av alle norske barn blir mobbet hver dag, men har ikke noen kilde på dette...

Er det virkelig så vanlig å bli (alvorlig) mobbet?! Jeg gikk på skole på 90- og 2000-tallet og kan ikke huske noen som ble mobbet over lengre perioder. De fleste av oss kunne få noen ertende kommentarer eller bli "plaget" av noen, men da kun en sjelden gang eller over helt korte perioder.

Har jeg vært helt blind eller var det eksepsjonelt bra miljø på mine skoler? Hvis de fem prosentene stemmer, så skulle jo 10 elever på barneskolen min blitt mobbet hver dag, og over det dobbelte på ungdomsskolen...

Anonymous poster hash: 7c80e...179

Det er veldig enkelt å ikke legge merke til det som ikke rammer en selv. Den offentlige skolen i Norge er i all hovedsak laget for å være tilpasset A4-eleven og disse vil i stor hovedsak ikke merke noe til mobbing eller manglende tilpasset undervisning eksempelvis. Dette er da også en av årsaken til at lite gjøres med problemet - fordi flertallet er "fornøyd" og ikke klarer å sette seg inn i problematikken i like stor grad.

Jeg anser meg selv ikke for å være en av de som hadde det verst men hadde likevel noen år hvor en alltid måtte passe på skjerf og lue (hvis ikke ble det brukt som kasteball før skolestart, slengt i søledammer og denslags - i friminuttene var det viktig å sitte med ryggen sikret så man ikke fikk fotballer og våte luktende svamper kastet i bakhodet. Et velkjent triks var ellers å helle melk i sekken (bare litt slik at det ikke ødela skolebøkene som ville føre til reaksjoner fra lærerne), helle salt og pepper på matpakka og klappe en på ryggen med hånda full av kritt. I tillegg kom alt det psykiske i form av kommentarer og drittslenging. Jeg tror nok ikke særlig mange fikk med seg at dette var noe jeg ble utsatt for - og selv jeg kunne bare få med meg små glimt av andre som fikk gjennomgå. Det ble bare ansett av lærere, flere foreldre og skoleadministrasjonen som noe en bare måtte komme seg gjennom.

[AnonymBruker]

Ja, mobbing er vanlig. Når det kommer fem slike grusomme historier som det har vært i det siste, så blir det lettere for andre å stå frem også.

Tror vi alle har sett det i vår egen skolehverdag, uten å gripe inn. Vi husker vel alle den gutten eller jenta som gikk alene?

I dag er det mye verre enn vi trodde. Mange skoler, kommuner, og ikke minst foreldre har sviktet. Mange foreldre aner ikke at deres barn er en mobber, og de tror det heller ikke.

Det foregår i barneskolen, u-skolen og vg. Og hos mange fortsetter det i arb.livet

Når vi er ferdig med alle skolesakene i media for denne gang, så dukker det vel opp all mobbingen i arb.livet. For der ute er det mye som foregår

I arb.livet er det vel mer enn mobbing, men vet det er mange som sliter. Dårlige ledere er en stor grunn

Har selv vært i en slik situasjon, og det er meget vanskelig. Personen gjorde en så god jobb, så de så mellom fingrene med alt. Man måtte ha bevis for hver enket ting før personen kunne bli sparket. En skyhøy sykemeldingstatistikk er ikke nok, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 33d07...dce