Trenger livet endres SÅ mye etter man får barn?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og kjæresten min venter en liten gutt i mars, og vi gleder oss masse! Det jeg gruer meg til er at jeg leser om alle disse som ikke har mer tid enn til jobb og barnet og basic familieliv... Jeg kjenner liksom jeg vemmes med tanken på at "det skal bli alt". Jeg ser jo fotballfrue er aktiv selv om hun har Nelia osv, det bør vel ikke være så ille?

Selvfølgelig er det en stor omveltning når barnet er et spedbarn, men siden...

Er man fæl om man tar med barnet på trening?

- Sett flere som har med barna sine på trening på mitt treningssenter, både mindre barn (som de har flyttet etter seg i vippestol), og større barn som blir passet på av betjeningen. Er dette ok? Er det OK at jeg går og trener mens mannen passer lille, for så å "bytte"?

Er det greit å dra med barnet på diverse ferier?

Vi reiser en del på ferier og elsker å oppleve nye ting. Samtidig leser jeg om alle disse som mener det er omtrent barnemishandling å "dra" med barna rundt, og at de trenger stabile omgivelser..... Vi drar på kanskje en strandferie/opplevelsesferie i året, noen helgeturer og noen kortere turer..

Vi liker å gå ut og kose oss med venner og god mat..

Er man fæl hvis man etterlater barna til besteforeldre en gang eller to i mnd (altså en kveld eller to, evt over natten) for å dra ut å være sosial/pleie forholdet? Evt bare la de passe på de for å hente oss inn og være kjærester litt.. Leser jo om alle dere som "ikke har hatt barnefri på flere år" og mener man "gir bort foreldreansvaret" osv.. Er det så ille.

Det er visst feil å dra med mini på cafe/museer/shopping osv..
Hvorfor?

Jeg er så redd for at livet vårt må endres ekstremt for å få plass til mini og gi han det han trenger.. Gjør det så klart om det er det beste for ham, men er det virkelig det? Er det en fasit?

Jeg er førstegangsmor og er så redd for å feile med ham, men jeg ønsker ikke å bli kjedelig og treig, og gi opp livet mitt som jeg kjenner det i dag.

Anonymous poster hash: 45fab...1fa

[Gjest Haaploes]

Du kjenner deg, ditt barn og din familie best. Med Norges lover, menneskerettighetene og sunn fornuft i bakhodet, så er jeg helt sikker på at du og mannen din klarer å skape akkurat den familien dere vil ha.

:-)

[AnonymBruker]

Jeg tror en del overdriver når de sier at de ikke har tid til mer enn barn og jobb når de får familie, eller så er de bare elendige på å finne gode løsninger.

Jeg synes ikke noe av det du foreslo her hørtes ille ut.

Anonymous poster hash: dd156...20f

[tekjerringa]

Så lenge barnet ikke har problemer med å fly, sove borte er hverken turer eller overnatting his besteforeldre noe problem. Det som er viktig er at barnet føler seg trygg. Trygghet kan være et problem på barnevaktservicen til treningssenteret dersom det ofte er nye barnevakter der. Men i utgangspunktet er det ikke et problem.

Altså - så lenge barnet ikke har problemer med eller tar skade av at dere lever et tilnærmet likt liv som nå - kjør på!

[Amarinda]

Man kan gjøre veldig mye av det samme som før med barn, men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før. Alt dere gjør må tilpasses og planlegges i forhold til barnet, men det betyr ikke at dere ikke kan reise eller dra på trening Vi har gjort alt det, man man kan ikke sove lenge eller gå på fylla på ferie lenger

[AnonymBruker]

Så lenge barnet ikke har problemer med å fly, sove borte er hverken turer eller overnatting his besteforeldre noe problem. Det som er viktig er at barnet føler seg trygg. Trygghet kan være et problem på barnevaktservicen til treningssenteret dersom det ofte er nye barnevakter der. Men i utgangspunktet er det ikke et problem.

Altså - så lenge barnet ikke har problemer med eller tar skade av at dere lever et tilnærmet likt liv som nå - kjør på!

Det blir jo selvfølgelig noe vi vil se an, jeg bare føler det er "forventet" at vi skal legge vekk "oss" og bare bli "slaver" for barnet.. Ønsker heller å passe barnet inn i vårt liv (så klart med modifikasjoner, visse ting vil jo endre seg), enn å gi opp alt..

Håper det blir noe vi kan få til.

Anonymous poster hash: 45fab...1fa

[AnonymBruker]

Man kan gjøre veldig mye av det samme som før med barn, men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før. Alt dere gjør må tilpasses og planlegges i forhold til barnet, men det betyr ikke at dere ikke kan reise eller dra på trening Vi har gjort alt det, man man kan ikke sove lenge eller gå på fylla på ferie lenger

Sove lenge gjør vi igrunn ikke heller Eller drikker noe særlig. Men vi går mye tur i fjellet/på museer/byvandring/cafe/restaurant/trener osv, og utifra hva en god del vennepar sier (og som jeg leser her på KG) så blir livet "sååå annerledes etter man for barn og man har ikke mulighet til å gjøre nooooenting".. Vil jo gjerne tilpasse disse tingene så vi kan ha med barnet, og ikke bare kutte ut ting vi liker...

Trengte vel egentlig bare bekreftelse på at det ikke er barnemishandling å gjøre noe annet enn å dra på babykino og bake boller.. Hadde fått litt det inntrykket fra mange hold..

Anonymous poster hash: 45fab...1fa

[AnonymBruker]

Bare innse det faktumet nå: livet ditt vil endres. Om du vil eller ei.

Spedbarn trenger ro, de skal ikke overstimuleres og stresses ved å bli tatt med overalt. Ta det som det kommer, kanskje du glir rett inn i rollen som mamma, kanskje du får fødselsdepresjon og de forferdelige barseltårene (tro meg, de er helt GRUSOMME...).

"Fotballfrue" er på ingen måte et godt eksempel på en mamma, du burde be helsestasjonen om råd og så får du endel brosjyrer av dem, stort sett kjøp deg noen bøker om spedbarn, les i dem.

Anonymous poster hash: d7cbe...4dc

[Amarinda]

Sove lenge gjør vi igrunn ikke heller Eller drikker noe særlig. Men vi går mye tur i fjellet/på museer/byvandring/cafe/restaurant/trener osv, og utifra hva en god del vennepar sier (og som jeg leser her på KG) så blir livet "sååå annerledes etter man for barn og man har ikke mulighet til å gjøre nooooenting".. Vil jo gjerne tilpasse disse tingene så vi kan ha med barnet, og ikke bare kutte ut ting vi liker...

Trengte vel egentlig bare bekreftelse på at det ikke er barnemishandling å gjøre noe annet enn å dra på babykino og bake boller.. Hadde fått litt det inntrykket fra mange hold..

Anonymous poster hash: 45fab...1fa

Vet om et par som har vært på mange fjellturer med sin 2-åring, har faktisk gått Besseggen med barnet i bæremeis. Vi har også gått en del kortere turer i skogen i nærområdet og i Marka og han storkoser seg.

[Amarinda]

Bare innse det faktumet nå: livet ditt vil endres. Om du vil eller ei.

Spedbarn trenger ro, de skal ikke overstimuleres og stresses ved å bli tatt med overalt. Ta det som det kommer, kanskje du glir rett inn i rollen som mamma, kanskje du får fødselsdepresjon og de forferdelige barseltårene (tro meg, de er helt GRUSOMME...).

"Fotballfrue" er på ingen måte et godt eksempel på en mamma, du burde be helsestasjonen om råd og så får du endel brosjyrer av dem, stort sett kjøp deg noen bøker om spedbarn, les i dem.

Anonymous poster hash: d7cbe...4dc

Nå skriver TS spesifikt at hun ikke tenker på spedbarntiden. Det er vel ikke spesielt aktuelt å dra med et spedbarn på fjelltur uansett.

[AnonymBruker]

Ja, hverdagen blir annerledes og prioriteringene blir annerledes. Man vil jo gjerne fortsette å gjøre det man gjorde før, det betyr ikke at det faktisk er gjenomførbart. Det blir nye hensyn å ta og andre prioriteringer. Ja, man kan trene, gå på kafe, museum og ifjellet. Gå ut med venner, reise på langweekend etc etc. MEN man kan ikke gjøre det slik som før... Man må begrense aktivtetene, alt må planlegges mye mer, man må ta høyde for en babys behov i all planleggingen og ta høyde for at alt endrer seg på kort varsel!
Alt man gjør tar plutselig mye mer tid, en hadletur på butikken tar fort dobbelt så lang tid som før. En kort biltur med unger som spyr hver 5. minutt blir et helt dagsprosjekt.

For all del, noen påroper seg at de lever som før og aldri har opplved det slik. Vel, de er unntaket og ganske heldige.

Anonymous poster hash: d0bd6...1a1

[AnonymBruker]

Å få et barn med intensjon om at barnet skal tilpasse seg dere og deres livsstil er et prosjekt som er dømt til å mislykkes. Ja, livet vil endre seg og ja, dere må tilpasse dere barnet.

Anonymous poster hash: 468be...05f

[Gjest Trolletrine]

Som en over her skrev - man kan gjøre mye av det samme som før, men på en litt annen måte. For eksempel har vi alltid likt å reise. Det gjør vi nå også. Forskjellen er at vi foreløpig ikke reiser til andre siden av jorden, og at vi nå forsøker å booke familiehotell framfor luksuriøse "voksenhotell". Alle tre storkoser oss på turen - fra flyet letter til vi er hjemme igjen :-)

Generelt gjør vi akkurat som før - reiser, besøker folk, har besøk, går på fjellet etc, men vi gjør det på barnets premisser. Og har hun det bra, så har vi det bra også.

Gjør som du vil TS. Så lenge du tar hensyn til barnet, så skal du se at du stort sett kan boltre deg som du vil.

Livet slutter ikke når man får barn - du får sannsynligvis et rikere liv med mer innhold ;-)

[bush babe]

Det er vel stort sett de som er her på kg som mener liver har forandret seg, for flesteparten her mener at vi voksne skal tilpasse livet vårt helt etter barnet. For vår del har det fungert godt at barna tilpasser seg oss endel også. (slik vi er oppvokst)

Men det er klart det blir endring. I forhold til reising så har vi reist mye etter at vi har fått barn, det kjenner jeg mange som gjør. Kafelivet er ikke det samme etter at barnet slutter å sove, så det gjør jeg uten barn. Vi bytter på å trene, jeg syns det er for mye stress å ta med barn. Treningen er unnagjort før barna legges, for vi er ikke glad i å trene sent. Storbyferiene blir annerledes med barn, mer barnevennlige ting, så det også er bedre uten barn.

Barnevakt noen kvelder i mnd for å hygge seg er man heldig hvis man kan, det kan vi Besteforeldre og tanter/onkler kjenner barna godt, så det går fint.

Det trenger ikke bli så annerledes enn man hadde det, det kommer an på hvor stressa du blir og hvor mye du setter barnet i fokus.

[AnonymBruker]

Kommer an på hva du gjorde før.

Jobbet du overtid og spiste middag ute med drinker flere ganger i uka eller trente hver kveld/hobby som tok all fritid så er det jo klart at ting blir annerledes.

Har man levd et livd som folk flest så trenger det ikke forandres mye

Anonymous poster hash: 90376...9dd

[AnonymBruker]

Jeg har noen vennepar med barn nå og har observert at folk fortsetter mye som før. De får barnevakt og går ut og spiser, avlaster hverandre så de får trent og drar på ferier. At man bare skal sitte hjemme med barnet hele tiden virker utrolig destruktivt. Kos deg med poden og ikke bry dere så mye om hva andre mener er riktig.

Anonymous poster hash: dcb33...c5d

[AnonymBruker]

Jeg mener alle tingene du nevner kan være helt fint å gjøre, men det krever overskudd og et barn som er med på det meste.

Får dere trøbbel med amming/soving/fast føde og/eller din egen helse(og kanskje alt på en gang) så blir det fort til at man ikke orker eller har overskudd.

Barn får ikke så mye ut av den type ferier jeg liker, det skjer først godt opp i skolealder. Cafeer er utrolig mas, og det koster virkelig å jobbe fulltid når ungen eller du ikke klarer sove.

Ta det som det kommer, det nytter ikke konkludere med hverken det ene eller det andre

Anonymous poster hash: d4774...f52

[AnonymBruker]

Altså, alt du nevner er gjennomførbart, men det er ikke alltid man orker å gjøre de samme tingene som før, fordi alt tar så mye lenger tid, og må planlegges i lang tid. Og ofte sover barnet lite på natta, og da orker man ikke like mye.

Storbyferie med barn under 10 ville jeg personlig ikke valg. Men så forbinder jeg jo selv storbyferie med mye alkohol, sove lenge, gjøre akkurat det du vil når du ønsker det, osv. Og det sier seg selv at det blir vanskelig med barn. Og sydenturer er også vanskelig synes jeg. Elsker å ligge på stranda, men ikke lett med en ettåring som er overalt. Da blir det ikke mye avslapning. Det er heller ikke like lett å gå ut å spise hver kveld i syden, da barnet etter hvert legger seg tidlig.

Det jeg savner mest etter at jeg fikk barn er at jeg og mannen ikke lenger kan gå spontant ut med venner, på quiz, filmkvelder, ta en øl, osv. Alt må planlegges med barnevakt, og nei, det er ikke så lett å få et barn til å tilpasse seg deres liv. Barnet er sjefen, og styrer alt med tanke på søvn, osv de første årene.

Åh, jeg savner av og til mitt gamle liv...

Anonymous poster hash: 7650f...9d6

[AnonymBruker]

Livet behøver ikke å forandre seg så mye etter at spedbarnstiden er over, men for min del ble det himla stress å skulle prøve å ikke endre livet mitt. Gav heller etter og godtok at for å være lykkelig med barn måtte mye endres. Trening fem dager i uken er uaktuellt, pga at det tar for mye tid vekk fra familieliv og kjøresteliv. Tiden etter barnets leggetid er viktig ryddetid og tid for kjærlighetsliv. Trening blir to ganger r i uka, når vi ikke er syke noe vi er ca en gang i måneden det siste 1,5 året.

Sofaliv, kosetid med kjæresten, gode helger sammen med barnet vårt teller plutselig mye mer. Barnevakt har vi ca hver 5 uke men nå har jeg sakt stopp for en lenger periode fordi datteren vår har vært rabiat etter at hun kom hjem fra de to siste og viser at adskillelse fra mamma og pappa ikke er helt ok akkurat nå. Kunne aldri kost meg vekke fra henne da... Og så sykdom ja, mye sykdom som gjør at man lenkter mer etter sofa og ei god bok enn Londonturen når man først skal slappe av.

Hadde mange tanker og ønsker om at ting ikke skulle forandre seg, men prioriteringene ble forandret. Nå er det barnet først, kjærestetid og avslapping deretter, husarbeid så trening ognlangt ned på lista er cafe, museum, weekendturer et. Det forekommer ja, men prioriteres skjelden. Og jeg ble emr avslappa og lykkelig når jeg godtok nettopp dette. Det tok også en tid å venne seg til dette nye livet uten å savne det gamle, men etter hvert var ikke annett en familieliv først og fremst det viktigste uten at jeg savna noe mer.

Når barna blir større ender kanskje dette seg, men enn så lenge gjør jeg det som gjør meg lykkelig og avslappa her og nå. (Som å sitte på KG heller enn å være på trening nå haha)

Anonymous poster hash: e845f...b6f

[AnonymBruker]

selvsagt vil ting nok bli snudd mer på hodet enn du trodde det skulle gjøre.

En av "ulempene" ved å bli foreldre - du vet aldri hva du får eller hva du føler etterpå.

Anonymous poster hash: c035a...c23