pappa

[AnonymBruker]

bare brått ble han borte, uten noe advarsel, han var den jeg støttet meg til, så opp til, vi kranglet aldri, han smilte alltid, poff var han borte, sjelen hadde forlatt kroppen hans, han fikk slag, jeg var 19 år gammel, nå 5 år senere gråter jeg hver dag, skulle så ønske han kunne omfavne meg igjen, gi meg en stor god klem, jeg tenker på han ofte, savnet er så stort, jeg har ett stor, tong, tom klump i magen. hvorfor så tili =( kommer jeg alltid til å føle den klumpen og sorgen så sterkt? =( savner pappan min

Anonymous poster hash: a5ffd...c72

Anonymous poster hash: a5ffd...c72

[AnonymBruker]

bare brått ble han borte, uten noe advarsel, han var den jeg støttet meg til, så opp til, vi kranglet aldri, han smilte alltid, poff var han borte, sjelen hadde forlatt kroppen hans, han fikk slag, jeg var 19 år gammel, nå 5 år senere gråter jeg hver dag, skulle så ønske han kunne omfavne meg igjen, gi meg en stor god klem, jeg tenker på han ofte, savnet er så stort, jeg har ett stor, tong, tom klump i magen. hvorfor så tili =( kommer jeg alltid til å føle den klumpen og sorgen så sterkt? =( savner pappan min

Anonymous poster hash: a5ffd...c72

Anonymous poster hash: a5ffd...c72

Håper det vil bli bedre med tiden

Jeg mistet selv faren min når jeg var 14. Det er 10 år siden nå, men vi hadde et lignende forhold som det du beskriver. De første årene var det veldig tungt, jeg ble en helt annen person, men nå tenker jeg ikke lengre på det hver dag slik jeg gjorde før. Jeg kan fortsatt bli grepet av sorg hvis jeg begynner å tenke tilbake, og da kjenner jeg den "klumpen" som du sier, men det blir bedre

Anonymous poster hash: aed80...97f

[AnonymBruker]

bare brått ble han borte, uten noe advarsel, han var den jeg støttet meg til, så opp til, vi kranglet aldri, han smilte alltid, poff var han borte, sjelen hadde forlatt kroppen hans, han fikk slag, jeg var 19 år gammel, nå 5 år senere gråter jeg hver dag, skulle så ønske han kunne omfavne meg igjen, gi meg en stor god klem, jeg tenker på han ofte, savnet er så stort, jeg har ett stor, tong, tom klump i magen. hvorfor så tili =( kommer jeg alltid til å føle den klumpen og sorgen så sterkt? =( savner pappan min

Anonymous poster hash: a5ffd...c72

Anonymous poster hash: a5ffd...c72

Sender deg en klem !

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Jeg mistet min far da jeg var 13 år. Han var hele min verden, og det er han enda. Jeg har aldri kommet over at jeg mistet han, og har lært meg å leve med at jeg ikke kommer til å akseptere at han er borte. Jeg savner han hver dag, og det er greit for meg. Jeg må leve med tapet av han på min måte.

Den tomheten og klumpen du føler inni deg vet jeg akkurat hva er. Jeg gråter ofte og er ofte veldig lei meg og nedfor for at han ikke er her.

Du er ikke alene!

Anonymous poster hash: d897d...c92

[The Duchess]

Kjenner det samme savnet etter min pappa. Han fikk også slag og døde for 8 år siden. Han våknet aldri etter operasjonen. Jeg føler jeg ikke fikk tatt farvel med han som veldig sårt.

Jeg tenker også på han hver dag og føler på sorgen nesten hele tiden. Går nesten ikke en dag uten at jeg må tørke en tåre eller to. Prøver å trøste meg selv ved å snakke med han og håper at han hører meg.

Som hun over skriver så har jeg vel heller ikke akseptert at han er borte. Syns det er så urettferdig.