Enkelte uføre

[AnonymBruker]

Jeg blir så himla irritert over enkelte uføre. Og merk dere at jeg skriver enkelte. Det gjelder ikke alle, for mange er uføre med god grunn. Men enkelte altså...

De syter og bærer seg for ondter og lite energi. De syter og bærer seg for lite penger. Og de syter og bærer seg for at de skulle ønske de kunne jobbe, men det blir de alt for sliten til. De syter og bærer seg dor de mener de blir sett ned på for at de ikke jobber og at det ikke blir akseptert at de har en usynlig sykdom.

Tror de virkelig at livet til dem som er i jobb er så rosenrødt? Tror de virkelig at alle som jobber er friske og fulle av energi hver dag? Tror de ikke at folk som er i full jobb kan ha så ondt når de kommer hjem fra jobb at de blir liggende på sofaen resten av dagen?

Det er mange ute i arbeidslivet med akkurat de samme diagnosene og plagene som de som er uføre. Og det er mange uføre som får utrettet ting som en som er i jobb bare kan drømme om å ha energi til, selv når man har ferie.

Joda, jeg skjønner at den uføre nok må ha mange hviledager etterpå for å hente seg inn osv. Jeg skjønner at de ikke ville hatt energi til å kunne gjøre dette om de var i jobb. Men saken er at mange av disse gjør jo ting andre, såkalte normale folk ifølge de samme uføre, aldri ville ha hatt energi til selv uten jobb.

Jeg selv sliter i perioder med angst og depresjon, har fibromyalgi, både crohns og ulceløs colitt og bechterevs. Jeg kunne glatt ha blitt uføretrygdet om det hadde villet det. Men det er ikke et alternativ. Jeg har toppen 3-4 dager fravær i året. Svært få vet om plagene og mange ville nok ikke gjettet at jeg hadde dem heller. Jeg har lært å leve med plagene. Jeg vet det er opp og nedturer. Jeg fyller ikke side opp og side ned på facebook om mine ondter og plager. Er svært sjelden jeg nevner det i det hele tatt. Og, neida, jeg er ikke misunnelig på de som er uføre. Og neida, jeg føler ikke at jeg sliter meg ut. Og neida, jeg er ikke ei sur og bitter kjerring. Jeg velger bare å ha et annet fokus i livet.

Og jeg vet vi er mange i jobb med de samme plagene og værre plager. Men vi syter ikke og bærer oss. Vi er ikke til last for de andre på jobb.

Jeg er sikker på at våre plager hadde vært betydelig værre om vi ikke hadde hatt en jobb å gå til.

Så til enkelte av dere uføre, merk dere igjen at jeg skriver enkelte, slutt å syt og bær dere. Det er ikke mer synd i dere enn det er andre bare fordi dere har fått uføretrygd. Det er faktisk mange der ute med de samme eller værre plager som står han av og jobber.

Og, ja, jeg vet jeg ikke har gått i dine sko og levd med din kropp, så jeg vet ikke hvordan du har det. Men du har heller ikke gått i mine sko og levd med min kropp. Så kom ikke å si at det er mer synd i deg enn det er i andre.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

[AnonymBruker]

Jeg blir så himla irritert over enkelte uføre. Og merk dere at jeg skriver enkelte. Det gjelder ikke alle, for mange er uføre med god grunn. Men enkelte altså...

De syter og bærer seg for ondter og lite energi. De syter og bærer seg for lite penger. Og de syter og bærer seg for at de skulle ønske de kunne jobbe, men det blir de alt for sliten til. De syter og bærer seg dor de mener de blir sett ned på for at de ikke jobber og at det ikke blir akseptert at de har en usynlig sykdom.

Tror de virkelig at livet til dem som er i jobb er så rosenrødt? Tror de virkelig at alle som jobber er friske og fulle av energi hver dag? Tror de ikke at folk som er i full jobb kan ha så ondt når de kommer hjem fra jobb at de blir liggende på sofaen resten av dagen?

Det er mange ute i arbeidslivet med akkurat de samme diagnosene og plagene som de som er uføre. Og det er mange uføre som får utrettet ting som en som er i jobb bare kan drømme om å ha energi til, selv når man har ferie.

Joda, jeg skjønner at den uføre nok må ha mange hviledager etterpå for å hente seg inn osv. Jeg skjønner at de ikke ville hatt energi til å kunne gjøre dette om de var i jobb. Men saken er at mange av disse gjør jo ting andre, såkalte normale folk ifølge de samme uføre, aldri ville ha hatt energi til selv uten jobb.

Jeg selv sliter i perioder med angst og depresjon, har fibromyalgi, både crohns og ulceløs colitt og bechterevs. Jeg kunne glatt ha blitt uføretrygdet om det hadde villet det. Men det er ikke et alternativ. Jeg har toppen 3-4 dager fravær i året. Svært få vet om plagene og mange ville nok ikke gjettet at jeg hadde dem heller. Jeg har lært å leve med plagene. Jeg vet det er opp og nedturer. Jeg fyller ikke side opp og side ned på facebook om mine ondter og plager. Er svært sjelden jeg nevner det i det hele tatt. Og, neida, jeg er ikke misunnelig på de som er uføre. Og neida, jeg føler ikke at jeg sliter meg ut. Og neida, jeg er ikke ei sur og bitter kjerring. Jeg velger bare å ha et annet fokus i livet.

Og jeg vet vi er mange i jobb med de samme plagene og værre plager. Men vi syter ikke og bærer oss. Vi er ikke til last for de andre på jobb.

Jeg er sikker på at våre plager hadde vært betydelig værre om vi ikke hadde hatt en jobb å gå til.

Så til enkelte av dere uføre, merk dere igjen at jeg skriver enkelte, slutt å syt og bær dere. Det er ikke mer synd i dere enn det er andre bare fordi dere har fått uføretrygd. Det er faktisk mange der ute med de samme eller værre plager som står han av og jobber.

Og, ja, jeg vet jeg ikke har gått i dine sko og levd med din kropp, så jeg vet ikke hvordan du har det. Men du har heller ikke gått i mine sko og levd med min kropp. Så kom ikke å si at det er mer synd i deg enn det er i andre.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

Hvis du er i jobb og ikke mener at du sliter deg ut, kan du jo ikke ha verre plager enn de som ikke klarer jobbe på grunn av plagene sine? Det er en logisk brist der et sted.

Og du ramser opp alle diagnosene dine, og sier at du kunne valgt å bli ufør hvis du hadde ønsket, men nei, det fungerer ikke slik.

Du blir ikke ufør på bakgrunn av diagnoser, men på bakgrunn av funksjonsnivå.

Mener du at du kan jobbe er det så enkelt at da har du ikke samme nedsatte funksjonsnivå som en som er ufør.

Og bare for å si det, jo du fremstiller deg selv som en bitter kjerring, selv om du insisterer på at du ikke er det.

Det du skriver oppfatter jeg helt enkelt som: "Jeg har det mye verre enn deg, og når jeg klarer å jobbe, burde du klare det også. Og gjør du ikke deg burde du uansett holde kjeft, for jeg har det uansett verre enn deg".

(Og PS, jeg er ikke ufør, og ikke en av de du klager over)

Anonymous poster hash: d8543...746

[Blod]

Skjønner ikke hvilke du sikter til. Det er heller ikke bare enkelte uføre som syter og bærer seg over ting på facebook, det gjør mange folk som er i jobb også. Så tror ikke det er et unikt ufør-fenomen som gjør at man syter og klager, noen mennesker er visst bare sånn.

De som syter så fælt over ondter og lite energi, hvem er du til å bedømme at det ikke stemmer? Selv om du har plager som kunne gjort deg ufør og enda klarer å jobbe beviser jo bare at du er frisk nok til å jobbe, ikke at andre med samme plager som deg er dårlige mennesker for at de ikke gjør som deg.

Husk at en person er ikke diagnosen sin. Selv om man har en diagnose eller fler er man jo fortsatt unike individer. Ingen er like.

[AnonymBruker]

Hvis du er i jobb og ikke mener at du sliter deg ut, kan du jo ikke ha verre plager enn de som ikke klarer jobbe på grunn av plagene sine? Det er en logisk brist der et sted. Og du ramser opp alle diagnosene dine, og sier at du kunne valgt å bli ufør hvis du hadde ønsket, men nei, det fungerer ikke slik.Du blir ikke ufør på bakgrunn av diagnoser, men på bakgrunn av funksjonsnivå.Mener du at du kan jobbe er det så enkelt at da har du ikke samme nedsatte funksjonsnivå som en som er ufør. Og bare for å si det, jo du fremstiller deg selv som en bitter kjerring, selv om du insisterer på at du ikke er det.Det du skriver oppfatter jeg helt enkelt som: "Jeg har det mye verre enn deg, og når jeg klarer å jobbe, burde du klare det også. Og gjør du ikke deg burde du uansett holde kjeft, for jeg har det uansett verre enn deg". (Og PS, jeg er ikke ufør, og ikke en av de du klager over) Anonymous poster hash: d8543...746

Jeg ser at det kan bli oppfattet slik. Men jeg påberoper meg ikke å ha det værre enn andre, men blir så lei av de som gjør det at nå kom det en utblåsning her.

Og jeg vet det er på bakgrunn av funksjonsnivå osv. Tror du ikke jeg vet hvordan det fungerer?

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvilke du sikter til. Det er heller ikke bare enkelte uføre som syter og bærer seg over ting på facebook, det gjør mange folk som er i jobb også. Så tror ikke det er et unikt ufør-fenomen som gjør at man syter og klager, noen mennesker er visst bare sånn.

De som syter så fælt over ondter og lite energi, hvem er du til å bedømme at det ikke stemmer? Selv om du har plager som kunne gjort deg ufør og enda klarer å jobbe beviser jo bare at du er frisk nok til å jobbe, ikke at andre med samme plager som deg er dårlige mennesker for at de ikke gjør som deg.

Husk at en person er ikke diagnosen sin. Selv om man har en diagnose eller fler er man jo fortsatt unike individer. Ingen er like.

Jeg sier ikke at det ikke stemmer. Jeg sier bare at de kan ikke bare gå rundt å tro at dette kun gjelder dem selv og ikke andre.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

[AnonymBruker]

TS: Word!

Anonymous poster hash: 1f866...dff

[Blod]

Jeg sier ikke at det ikke stemmer. Jeg sier bare at de kan ikke bare gå rundt å tro at dette kun gjelder dem selv og ikke andre.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

Når noen opplever noe ille blir det helt feil å si at "Oh please, det er alltid noen som har det værre enn deg". Javisst, det er alltid noen som har det værre, men det blir jo ikke bedre av den grunn.

Som uføretrygdet kan man benytte seg av muligheten til å slappe av og fokusere på å bli frisk, ihvertfall de som kan. De som jobber seg utslitt til tross for plager og problemer vil jo ikke bli noe bedre ihvertfall. Er mange som går på en smell, fordi de bare blir værre og værre.

[AnonymBruker]

Og jeg vet det er på bakgrunn av funksjonsnivå osv. Tror du ikke jeg vet hvordan det fungerer?

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

Det virker ikke slik når du sier at "Jeg kunne glatt ha blitt uføretrygdet om det hadde villet det. Men det er ikke et alternativ."

Når du sier dette, sier du at det å bli ufør er et valg!

Mange syter og klager, det er sant, men det gjelder folk i arbeid like mye som uføre, noe du beviser med ditt innlegg.

Anonymous poster hash: d8543...746

[Gjest Badebuksa]

Hvorfor begrense det til uføre? Skjønner ikke hva uføre har med det å gjøre; nordmenn generelt sett (og veldig stereotypisk sett) klager. Klager over alt. Det er sånn vi er, kulturen! Egodyrkningen! (misforstå meg rett, jeg er egentlig veldig sympatisk og mener at alle skal få hjelp, bli hørt osv).

Men kanskje de få du mener er bitre, sure, de har dårlig råd. De skulle nok ønske de var friske, de er kanskje deppa og blir litt annerledes sosialt sett av å ikke arbeide. Kanskje. Men la de klage og syte, de føler seg kanskje bedre av det?

[AnonymBruker]

Jeg blir så himla irritert over enkelte uføre. Og merk dere at jeg skriver enkelte. Det gjelder ikke alle, for mange er uføre med god grunn. Men enkelte altså...

De syter og bærer seg for ondter og lite energi. De syter og bærer seg for lite penger. Og de syter og bærer seg for at de skulle ønske de kunne jobbe, men det blir de alt for sliten til. De syter og bærer seg dor de mener de blir sett ned på for at de ikke jobber og at det ikke blir akseptert at de har en usynlig sykdom.

Tror de virkelig at livet til dem som er i jobb er så rosenrødt? Tror de virkelig at alle som jobber er friske og fulle av energi hver dag? Tror de ikke at folk som er i full jobb kan ha så ondt når de kommer hjem fra jobb at de blir liggende på sofaen resten av dagen?

Det er mange ute i arbeidslivet med akkurat de samme diagnosene og plagene som de som er uføre. Og det er mange uføre som får utrettet ting som en som er i jobb bare kan drømme om å ha energi til, selv når man har ferie.

Joda, jeg skjønner at den uføre nok må ha mange hviledager etterpå for å hente seg inn osv. Jeg skjønner at de ikke ville hatt energi til å kunne gjøre dette om de var i jobb. Men saken er at mange av disse gjør jo ting andre, såkalte normale folk ifølge de samme uføre, aldri ville ha hatt energi til selv uten jobb.

Jeg selv sliter i perioder med angst og depresjon, har fibromyalgi, både crohns og ulceløs colitt og bechterevs. Jeg kunne glatt ha blitt uføretrygdet om det hadde villet det. Men det er ikke et alternativ. Jeg har toppen 3-4 dager fravær i året. Svært få vet om plagene og mange ville nok ikke gjettet at jeg hadde dem heller. Jeg har lært å leve med plagene. Jeg vet det er opp og nedturer. Jeg fyller ikke side opp og side ned på facebook om mine ondter og plager. Er svært sjelden jeg nevner det i det hele tatt. Og, neida, jeg er ikke misunnelig på de som er uføre. Og neida, jeg føler ikke at jeg sliter meg ut. Og neida, jeg er ikke ei sur og bitter kjerring. Jeg velger bare å ha et annet fokus i livet.

Og jeg vet vi er mange i jobb med de samme plagene og værre plager. Men vi syter ikke og bærer oss. Vi er ikke til last for de andre på jobb.

Jeg er sikker på at våre plager hadde vært betydelig værre om vi ikke hadde hatt en jobb å gå til.

Så til enkelte av dere uføre, merk dere igjen at jeg skriver enkelte, slutt å syt og bær dere. Det er ikke mer synd i dere enn det er andre bare fordi dere har fått uføretrygd. Det er faktisk mange der ute med de samme eller værre plager som står han av og jobber.

Og, ja, jeg vet jeg ikke har gått i dine sko og levd med din kropp, så jeg vet ikke hvordan du har det. Men du har heller ikke gått i mine sko og levd med min kropp. Så kom ikke å si at det er mer synd i deg enn det er i andre.

Anonymous poster hash: dbd44...3b5

Må være det dummeste jeg har lest. Selvfølgelig kunne du ikke ha blitt ufør om du kan jobbe.

Og hva er det nettopp du gjør i ditt HI? Syter.

Anonymous poster hash: 79445...928

[Gjest Mythic]

Folk klager alt for mye, rent generelt. Uansett om de er uføre, friske, småsyke, er misfornøyd med regjeringa, været, syklister i trafikken eller bare at de mener de har det så fælt. Folk burde rett og slett slutte å klage så fryktelig. Vi har i bunn og grunn veldig lite å klage over de aller fleste av oss.

[Gjest pærecider]

Hvem er du som kan dømme andre mennesker? Hvor mye vet du om deres situasjon? Du prøver å helgardere deg ved å si "enkelte uføre" men likevel så tror jeg at man kan føle seg truffet uansett, fordi man er i en sårbar livssituasjon, og det er jammen ikke rart at man kan bli litt overfølsom etter all heksejakta på uføre.

På sett og vis kan jeg si meg enig i at det er mange som syter og klager, det gjelder ikke bare uføre, (eller enkelte, som du sier) men og andre grupper, det være seg eldre, alenemødre, sykepleiere og så videre. Vi er et syteland, rett og slett. Men det jeg reagerer på er hvordan du ramser opp problemene dine og hvordan du påstår at du er i jobb tross alt. At du klarer det er jo beundringsverdig og flott!

Men det går ikke an å sammenligne seg selv med andre. Hver situasjon er unik. En som har fibromyalgi og crohns sykdom kan kanskje få uføre et sted, men på den andre kanten blir hun kanskje satt i aap og utprøving mot arbeidsmarkedet. Det avhenger av hva som fins på stedet av tilgjengelige jobber og ressurser. Hvis vedkommende har intellektuelle ressurser, kanskje hun kunne fått en liten kontorjobb med gradert uføre. Saken blir annerledes hvis hun kanskje har store lese og skrivevansker. I en kommune er det kanskje en hundeklubb som trenger en sekretær, og kanskje vår person får praksis og en liten fast jobb fordi hun er hundeinteressert. Ingen saker er like, og man kan ikke bare sende inn uføresøknad, man må vurderes av leger og saksbehandlere, og avgjørelsen ligger ikke hos saksbehandleren en gang, selv om hun kanskje ville ha støttet en uføresak.

Ja, det fins de som sutrer, og det er nok noe i det at enkelte kanskje blir selvsentrerte og ikke ser lenger enn seg selv og sine problemer, tror så absolutt at man kan bli det hvis man sitter hjemme dag ut og inn, og kanskje ikke har så mye kontakt med omverdenen, slik som en som jobber har.

Ja, jeg vet at man blir sliten av jobb. Men det er stor forskjell på å være vanlig sliten, så man legger seg litt på sofaen og tar seg en blund, så er man sånn rimelig ok og det å så sliten at man ikke kan ivareta andre forpliktelser, som familie og barn. Eller at man er så sliten at man sovner rett etter jobb, med klærne på, forsømmer å spise ordentlig, ikke kan tenke klart pga smerter, samt at man blir verre og verre over tid. Må si at jeg blir litt kvalm av den der selvtilfredse "holier than thou" holdningen du har, man vet rett og slett aldri! Hva hvis sykdommen din plutselig forverrer seg, eller at du mister jobben pga nedskjæringer. Unner ingen det, men man burde kanskje være litt ydmyk for at det er ikke alt man har kontroll over. Jeg jobber også, selv om jeg er syk, men jeg er takknemlig for at jeg kan gjøre det, og håper å stå så lenge jeg kan, men det gir meg ikke noen grunn til å se ned på uføre som klager. For jeg vet hvor fort ting kan snu.

[AnonymBruker]

Bare jeg som er enig med TS?

Jeg har uføretrygdede i omgangskretsen og nær familie som rett og slett ikke gidder å jobbe.

Båt, hytte, hus og hunder har dem. De bruker mye tid og energi pæ dette. Går lange turer med hund, pusser opp i huset selv, ordner på hytta og pleier båten før og etter sesong. Tilsynelatende bruker de store deler av dagene sine på slike ting. De drar ofte på ferier, langturer og er ekstremt sosiale.

Hvorfor kan ikke så velfungerende mennesker jobbe? De har jo tydeligvis energi og evner til å gjøre mye. For samfunnet og ikke bare for seg selv altså... Men det er tydeligvis ikke mulig for dem. De vil helst "leve livet". Ofrer ikke en tanke til dem som betaler for deres muligheter.

Gjelder ikke alle, men flere uføre jeg vet om.

Usynlig sykdom er ikke en unnskyldning, disse folka har prosjekter som krever mye fysisk, og kan man jobbe med egen båt, kan man jobbe med andres båter -som ansatt!

Har man psyke til å alltid være igang med et prosjekt, kan man også heller være ansatt!!

Anonymous poster hash: 30660...5e6

[AnonymBruker]

Bare jeg som er enig med TS?

Jeg har uføretrygdede i omgangskretsen og nær familie som rett og slett ikke gidder å jobbe.

Båt, hytte, hus og hunder har dem. De bruker mye tid og energi pæ dette. Går lange turer med hund, pusser opp i huset selv, ordner på hytta og pleier båten før og etter sesong. Tilsynelatende bruker de store deler av dagene sine på slike ting. De drar ofte på ferier, langturer og er ekstremt sosiale.

Hvorfor kan ikke så velfungerende mennesker jobbe? De har jo tydeligvis energi og evner til å gjøre mye. For samfunnet og ikke bare for seg selv altså... Men det er tydeligvis ikke mulig for dem. De vil helst "leve livet". Ofrer ikke en tanke til dem som betaler for deres muligheter.

Gjelder ikke alle, men flere uføre jeg vet om.

Usynlig sykdom er ikke en unnskyldning, disse folka har prosjekter som krever mye fysisk, og kan man jobbe med egen båt, kan man jobbe med andres båter -som ansatt!

Har man psyke til å alltid være igang med et prosjekt, kan man også heller være ansatt!!

Anonymous poster hash: 30660...5e6

Nå snakker vel du og trådstarter om to ulike ting.

Trådstarter snakker om de som ikke klarer jobbe eller ha prosjekter på grunn av smerter, tretthet og plager, og som klager over dette.

Anonymous poster hash: d8543...746

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig utdannet, og har ikke jobb. Men har INGEN planer om å gå til NAV for å få støtte mens jeg venter på å få en stilling. Min mann tjener ikke bra, men vi klarer oss akkurat og har valgt å kutte ned på ting mens jeg søker jobb.

Å gå på NAV generelt synes jeg er tåpelig, så fremt det ikke gjelder sykdom. Så lenge man klarer seg, synes jeg virkelig ikke noe om å få penger. De pengene er forbeholdt de som trenger det.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

[AnonymBruker]

Å gå på NAV generelt synes jeg er tåpelig, så fremt det ikke gjelder sykdom. Så lenge man klarer seg, synes jeg virkelig ikke noe om å få penger. De pengene er forbeholdt de som trenger det.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

Uføre er jo syke!

Anonymous poster hash: d8543...746

[AnonymBruker]

Har også flere uføre i mitt liv..og for en energi noen av de har, og arbeidsvilje til hus og hage som man sjelden har sett maken til..rene virvelvindene.

Ingen tvil om at en del blir uføre av sammensatte grunner, og etter å ha sett noen bli uføre, så er Navs manglende evne til å få folk ut i tilpasset arbeid en av de.

Anonymous poster hash: 872ea...722

[AnonymBruker]

Uføre er jo syke!

Anonymous poster hash: d8543...746

Ja, men dessverre nei. Kjenner til flere som dytter på seg en sykdom og får støtte som ufør. Ufør er de for så vidt ikke.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

[AnonymBruker]

Ja, men dessverre nei. Kjenner til flere som dytter på seg en sykdom og får støtte som ufør. Ufør er de for så vidt ikke.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba

Kan du komme med konkrete eksempler på dette, for dette samsvarer ikke med min erfaring.

De fleste uføre jeg kjenner er undersøkt i "hodet og ræva", de er billedlig talt dissekert, de har vært igjennom arbeidsavklaringer for å få avklart restarbeidsevne osv.

Det å bli ufør er ikke lett, og det er ikke bare å få en diagnose, og så får du "penger for å gjøre ingenting" kastet etter deg .

Anonymous poster hash: d8543...746

[AnonymBruker]

Hvis du er i jobb og ikke mener at du sliter deg ut, kan du jo ikke ha verre plager enn de som ikke klarer jobbe på grunn av plagene sine? Det er en logisk brist der et sted.

Og du ramser opp alle diagnosene dine, og sier at du kunne valgt å bli ufør hvis du hadde ønsket, men nei, det fungerer ikke slik.

Du blir ikke ufør på bakgrunn av diagnoser, men på bakgrunn av funksjonsnivå.

Mener du at du kan jobbe er det så enkelt at da har du ikke samme nedsatte funksjonsnivå som en som er ufør.

Og bare for å si det, jo du fremstiller deg selv som en bitter kjerring, selv om du insisterer på at du ikke er det.

Det du skriver oppfatter jeg helt enkelt som: "Jeg har det mye verre enn deg, og når jeg klarer å jobbe, burde du klare det også. Og gjør du ikke deg burde du uansett holde kjeft, for jeg har det uansett verre enn deg".

(Og PS, jeg er ikke ufør, og ikke en av de du klager over)

Anonymous poster hash: d8543...746

Dette mener jeg blir litt feil å si mot Ts. Jeg mener det kommer an på viljestyrke til enkelte. Min samboer kunne vært uføre om han ville, og fikk det servert av NAV etter yrkesskade og sykdom. Han velger å jobbe, og har drivkraft til å ville gjøre noe. Han har en flott stilling som han egentlig ikke har mulighet til å ha på grunn av skaden, men den er 《usynlig》 så det er kun han som kjenner smerten av visse bevegelser. Jeg er stolt av at han velger å jobbe, på tross av anbefalinger fra NAV.

Nei, mange uføre kan nok ikke, men tror flere av dem velger det på grunn av pådrivskraften de har og veiing for og imot.

Anonymous poster hash: 268c9...2ba