Hvor viktig er status for deg?

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg en del om det for min egen del. Hadde en jobb tidligere som jeg fikk mange negative reaksjoner på, så jeg føler litt på det at jeg må "bevise" noe når folk spør hva jeg jobber med. Det har kanskje litt med det å gjøre at jeg dessverre har en del opplevelser med å ikke bli tatt seriøst/ikke bli hørt. Folk bryr seg lite om hva du har å si når du er ei ung jente med lavstatusjobb.

Nå som jeg er blitt litt eldre og har en utdanning og jobb med pen tittel merker jeg at folk lytter mer når jeg snakker, og at de ikke avslår meg like etter å ha hilst. Trist men sant.

Kjæresten min har jobb med lavere "status" enn meg, men det bryr jeg meg ingenting om. Han trives i sin jobb og det er det som er viktig.

Anonymous poster hash: e3a40...715

[Gjest The damned]

Jeg synes det er overfladisk og ser på det å være opptatt av status som noe negativt.

Stiller nederst på rangstigen, men bryr meg lite om det. Det definerer ikke hvem jeg er, og penger, fin jobb og materielle ting teller lite i det lange løp.

Det som teller er at man trives med det man gjør, er fornøyd med livet sitt og at man har noen å være glad i rundt seg.

Jeg bryr meg lite om hva mannen jeg blir sammen med jobber som. Samboeren min jobbet på fabrikk da jeg traff han og tjente lite, men jeg brydde meg lite om det. Jeg er ikke sammen med noen for å skryte av hva han jobber med, ikke bryr jeg meg hva andre mener og det å leve og ånde for jobben som mange som jobber i statusyrker ofte gjør er absolutt ikke så positivt alltid.

[Gjest Gjest_lakrispia]

Jeg er plagsomt opptatt av status. Har nok mye å gjøre med hva resten av familien min driver på med. Skulle ønske det ikke var så viktig for meg…

[Gjest Rhaegar Targaryen]

Jeg bryr meg ikke døyten som status

Ikke om andres eller min egen.

Endret 16. desember 2014 av Rhaegar Targaryen

[Gjest Badabing]

Jeg er nok litt opptatt av status når det gjelder meg selv, men ikke med kjæreste og venner. Hadde dårlige odds for å ta utdanning, så jeg blir ekstra stolt når jeg klarer å oppnå noe. Får veldig mestringsfølelse av å komme meg gjennom utdanning med gode resultater. Om et halvt år håper jeg master er i boks!

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg ikke er opptatt av status. Det er nok mange statusjegere som kommer til å få seg en kraftig realitetsorientering etter hvert som de blir eldre. Få som blir rike. Og andres misunnelse, som tross alt er det status dreier seg om, betyr ingenting i lengden. Ingen som vet hva livet kommer til å by på heller.

Anonymous poster hash: 26214...273

Dette svaret likte jeg!!! Andres beundring/misunnelse betyr da ingenting! For et merkelig fokus?

TS: Hva legger du i status? Leve på en bestemt måte for at andre skal se opp til deg? Oppnå respekt i form av et yrke? HVORFOR?

Anonymous poster hash: 9df59...dfb

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke døyten som status

Ikke om andres eller min egen.

Ikke jeg heller

Anonymous poster hash: 9df59...dfb

[AnonymBruker]

I TS sin drømmeverden ser folk opp til henne pga de tingene hun selv synes er status.

"Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme".

Folk er for opptatt av sine egne liv og eventuelle viktige verdensproblemer til å gidde å tenke på TS sin definisjon av status.

Pluss at folk vil definere status på ulike måter. Noen vil synes det er status å tjene 2 millioner uten VGS. Andre vil synes det er lavstatus.

Anonymous poster hash: c550d...a4f

[Sandie]

Status blir mindre og mindre viktig for meg etterhvert som jeg blir eldre.

[AnonymBruker]

Det at jeg har en tung utdannelse og "status" i manges øyne betyr lite for meg i det daglige. Omgås mange med samme yrke, så selv om det kan oppfattes som status av andre er det ikke noe jeg tenker på selv. Jeg valgte utdannelse utfra interesse, ønske om å være økonomisk selvstendig og ha utfordrende arbeidsoppgaver.

Anonymous poster hash: 62042...652

[Gjest brutal_mann]

Null!

Jeg deler ut egen status som vektes i EQ og IQ.

[Gjest Gjest_Idja]

Status blir mindre og mindre viktig for meg etterhvert som jeg blir eldre.

Samme her (og jeg er ennå ikke 30). Har havnet i en jobb noen vil se på som litt status, og vurderer å bytte til en mer "ordinær" jobb, og at jeg da vil "tape status" er det siste jeg tenker på! Da jeg begynte studiene var jeg litt mer opptatt av å få en jobb som fremsto som ambisiøs, men nå er det bare interesser som styrer meg, og jeg har innsett at jeg har stor interesse for fritid også.

Mannens status bryr jeg meg hvertfall ikke om.

Har heldigvis vokst opp i

en familie hvor status ikke betyr noe, vi har alltid latt oss styre av interesser.

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, svaret gir seg kanskje selv? :-)

Anonymous poster hash: 6b1af...2d2

[AnonymBruker]

Jeg brydde meg VELDIG mye om status da jeg var 17-23 og studerte. Nå gir jeg faen fordi det betyr jo ingen verdens ting for hva man opplever eller får ut av livet.

Status får man av å være en omgjengelig person som får andre til å føle seg vel, ellers gidder jo ingen å tenke 2 ganger på en... Den beste statusen er å være en god person mot andre.

Jeg er så glad fordi jeg har funnet det ut. Føler at mye jeg gjorde i livet for å få "status" har vært et waste... bortkastet.

Anonymous poster hash: c550d...a4f

[Sannerlig]

Null!

Jeg deler ut egen status som vektes i EQ og IQ.

Du er din egen mann, og tåler det!

Selv fikk jeg gjennom litt formiddagsrødvin i dag høre sladderen om at jeg var ei snobbete overklassedame, som alltid måtte kle seg bedre, gi bedre gaver enn andre og kjøre bedre bil og bruker smartnessen min til å disse og se ned på alt og alle osv osv.

Jeg er ikke noe persilleblad og tar sånt med en latter. Man må tåle at uansett hvor god, eller hvor gode dine intensjoner er i livet, kan man ikke gjøre alle til lags, uansett, utdannelse, EQ, eller formue.

Jeg ser stort sett an folk etter hva slags folkeskikk de prøver utvise.

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg en del om det for min egen del. Hadde en jobb tidligere som jeg fikk mange negative reaksjoner på, så jeg føler litt på det at jeg må "bevise" noe når folk spør hva jeg jobber med. Det har kanskje litt med det å gjøre at jeg dessverre har en del opplevelser med å ikke bli tatt seriøst/ikke bli hørt. Folk bryr seg lite om hva du har å si når du er ei ung jente med lavstatusjobb.

Nå som jeg er blitt litt eldre og har en utdanning og jobb med pen tittel merker jeg at folk lytter mer når jeg snakker, og at de ikke avslår meg like etter å ha hilst. Trist men sant.

Kjæresten min har jobb med lavere "status" enn meg, men det bryr jeg meg ingenting om. Han trives i sin jobb og det er det som er viktig.

Anonymous poster hash: e3a40...715

Ts her. Hvilken jobb hadde du evt utdanning?

Anonymous poster hash: c7523...65a

[Druid]

Status er helt uviktig; penger er viktig. Det første er viktig for hvordan andre behandler meg, det siste definerer grensene for hva jeg kan gjøre.

[Druid]

Jeg er lærer, svaret gir seg kanskje selv? :-)

Anonymous poster hash: 6b1af...2d2

Faktisk ikke. Noen av de jeg kjenner er veldig opptatt av status, andre ikke i det hele tatt. (Men de måler ofte ikke status i penger...)

[AnonymBruker]

Lærere har vel en del penger? De har kort utdannelse, får lett jobb med en lønn som er jevnt 400-500.000? Får en del år på å spare opp en formue iallefall.

Anonymous poster hash: c550d...a4f

[AnonymBruker]

Lærere har vel en del penger? De har kort utdannelse, får lett jobb med en lønn som er jevnt 400-500.000? Får en del år på å spare opp en formue iallefall.

Anonymous poster hash: c550d...a4f

Man kan ikke si at "lærere har kort utdannelse". Det er mange -forskjellige- type lærere, maaange har master og div tilleggsutdanning. Selv har jeg 6 år, syntes ikke det er så lite.

Anonymous poster hash: 6b1af...2d2