Noen år etter langvarig utroskap av partner, hvordan har dette påvirket deg 3-4 år etterpå?

[AnonymBruker]

Har dere forandret dere? Jeg gikk igjennom flere faser. Var veldig bitter i et par år og fordømte alle utro svin. Jeg haddr et forferdelig forhold til det hele og kunne ikke fatte at det var mulig. I dag, fire år etter er jeg mer avslappet, gir litt blanke. Tenker at dersom min nåværende mann er utro, så får han holde på inntil han blir oppdaget. Jeg er åpen for at sånt kan skje og orker ikke kontrollere, selv når jeg mistenker små løgner. Jeg tenker også litt mer på meg selv, at dersom jeg møter mannen i mitt liv, så kan det tenkes at jeg flørter og dater for så å avslutte det jeg står i. Har dessverre blitt mer kynisk av det, og langt mindre romantisk.

Anonymous poster hash: 3b128...cb4

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt mer kynisk. Tenkt ut en plan for hvordan jeg skal komme best ut av et eventuelt brudd økonomisk så jeg kan forsørge barnet og meg selv uten han og tenker at dersom han velger å være utro blir det hans tap ettersom jeg har særeie og sitter bedre i det med utdanning etc.

Jeg merker at jeg før følte meg veldig sviktet og var ekstremt redd for å miste personen jeg var sammen med så ok han tilbake gang på gang. Nå er jeg mer selvstendig og ikke så redd for å miste han jeg er sammen med nå fordi jeg tenker at da er han ikke verdt det.

Anonymous poster hash: 10aa7...3f7

[StellinaX]

Som dere over.

Er langt mer kynisk, har tro på kjærlighet fremdeles men ikke trofasthet. Gir ikke bort hele hjertet mitt igjen, gir ikke bort mer enn jeg kan tåle å miste.

[AnonymBruker]

Jeg skal ha særeie og har tenkt likt som deg. Jeg sitter med de beste kortene og er mentalt forberedt på det verste, noe jeg ikke var den gangen. Jeg var hysterisk, nå er jeg langt mer egoistisk. TS

Anonymous poster hash: 3b128...cb4

[Helene gab]

Som dere over.

Er langt mer kynisk, har tro på kjærlighet fremdeles men ikke trofasthet. Gir ikke bort hele hjertet mitt igjen, gir ikke bort mer enn jeg kan tåle å miste.

Skriver under på denne!

Jeg stolte på han mer enn jeg skulle gjort! Det gav meg en sikkelig smekk.

Har enn misbrukt tilliten på det groveste er det derfor vanskelig å kunne gi mer enn det enn tåler å miste.

[AnonymBruker]

Jeg trodde vel at jeg i ettertid skulle hate og forrakte utroskap, men overraskende nok, har jeg heller blitt mindre prinsippfast selv. Har flørtet med andre og drar strikken langt. Kjærligheten er ikke så flott som det jeg trodde med dette "evig din"- greiene osv. Jeg har har ikke spesielt lyst på bryllup og ekteskap. Familieidyllen virker som en tvangstrøye hvor man forfaller sakte, men sikkert. Ikke sikkert at alt dette her har med utroskapet å gjøre, men det å ha blitt kynisk, har definitivt kommet i etterkant. Visste ikke at det var slik bivirkningene kom til å bli. Interessant å høre at det er flere som har det sånn i etterkant. Har nok ikke blitt et bedre menneske, heller dårligere fordi at en del av det naive og uskyldige ble borte i meg, men har det bedre med meg selv. TS

Anonymous poster hash: 3b128...cb4