Er det 40 års krisa eller relle problemer

[AnonymBruker]

Hei.

Har akkurat fylt 40 og har de siste månedene mer og mer tenkt på at livet mitt ikke er som det burde. Jeg har samboer og barn, men jeg føler meg ikke verdsatt.

Samboer setter pris på at hun har meg men jeg føler det er _kun_ pga av praktiske ting.

- En som kan hjelpe til med kostnader

- En som kan hjelpe til med alle praktiske ting i bolig

- En som er snill og gjør det hun ønsker

- Flink med barna

- Stabil med ordnet økonomi og ikke noe tull på fritiden.

Etter som barna har blitt litt større føler jeg de virkelig er glad i meg. De elsker å tilbringe tid med meg og vi leker mye og jeg lærer dem mye. Dette gir meg mye, men det gjør også at det er veldig tydelig at samboer ikke føler noe spesiell glede over meg annet at hun som nevnt sikkert er fornøyd med at jeg er der for å hjelpe.

Jeg tror ikke jeg krever så mye, men det jeg savner er.

- At hun viser glede over meg ved å

- Vise at hu bryr seg om mine meninger. (vi er konstant uenig om oppdragelse, hun er fra en familie hvor ingenting er blitt satt krav til, mens jeg er fra en familie hvor det har vært høye forventninger). Hun mener at min oppdragelse er alt for streng og ignorerer og overkjører meg helt.

- Pynte seg og holde seg i form for meg (trener selv 4-6 ganger i uken)

- Iallfall late som hun vil ha sex.

Vi har ikke hatt sex på flere år og jeg sover på eget rom. Hun mener det er vanlig og det bekymrer henne ikke.

Er det bare 40 års pamikken som slår inn og savnet om en jente som gjør "alt" for meg som slår inn eller burde jeg forvente bedre?

Anonymous poster hash: 6f52f...5d7

[AnonymBruker]

Det ene utelukker ikke det andre.

Det å sove på forskjellige rom og ikke ha hatt sex på flere år er ikke normalt. Men det er selvsagt mulig at du har en midtlivskrise på toppen av det hele.

Har du pratet med henne om dette? Ordentlig? Når flyttet du inn på eget rom? Dette er jo en samtale det er naturlig å ha når det forekommer, ikke etter at man har "akseptert" situasjonen.

Anonymous poster hash: 40ab8...314

[geene]

KOMMUNIKASJON!

Når viste du sist at du elsket henne på en måte som hun forsto?

Anbefaler virkelig "kjærlighetens fem språk", det er en bok/metode som er genial!

Finnes en tråd her på KG om du søker etter den

Nei, det er ikke normalt å sove på forskjellige rom.

[AnonymBruker]

KOMMUNIKASJON!

Når viste du sist at du elsket henne på en måte som hun forsto?

Anbefaler virkelig "kjærlighetens fem språk", det er en bok/metode som er genial!

Finnes en tråd her på KG om du søker etter den

Nei, det er ikke normalt å sove på forskjellige rom.

Jeg har satt meg litt inn i det og tolket meg frem til at hun er person som blir glad for at folk gjør ting for henne, mens jeg foretrekker å få nærhet i retur. Jeg føler derfor jeg prøver å gjøre det jeg vet best for å gjøre henne mest mulig fornøyd.

Anonymous poster hash: 6f52f...5d7

[geene]

Jeg har satt meg litt inn i det og tolket meg frem til at hun er person som blir glad for at folk gjør ting for henne, mens jeg foretrekker å få nærhet i retur. Jeg føler derfor jeg prøver å gjøre det jeg vet best for å gjøre henne mest mulig fornøyd.

Anonymous poster hash: 6f52f...5d7

Spør henne om hva som gjør at hun føler seg elsket, og si at du gjerne vil gjøre det for henne.

Så spør du om hun kan gjette hva som gjør at du føler deg elsket, så kanskje dere har en samtale på gang?

Nærhet og sex er to forskjellige ting, så om du ønsker deg sex betyr ikke det at det nødvendigvis er det du trenger for å føle deg elsket selv om sex hører med i et forhold.

[AnonymBruker]

Det ene utelukker ikke det andre.

Det å sove på forskjellige rom og ikke ha hatt sex på flere år er ikke normalt. Men det er selvsagt mulig at du har en midtlivskrise på toppen av det hele.

Har du pratet med henne om dette? Ordentlig? Når flyttet du inn på eget rom? Dette er jo en samtale det er naturlig å ha når det forekommer, ikke etter at man har "akseptert" situasjonen.

Anonymous poster hash: 40ab8...314

Det startet egentlig når vi fikk siste barn. Da lå vi sammen med minsta annenhver natt, når hun havnet på eget rom flyttet vi inn til hverandre igjen, men etter en krangel flyttet jeg ut og har aldri sett meg tilbake. Jeg har sagt jeg flytter tilbake når jeg føler meg verdsatt.

Anonymous poster hash: 6f52f...5d7

[Gjest Mythic]

Huff da, sånn skal det virkelig ikke være! Dette handler ikke om noe 40-årskrise, men om to mennesker som ikke kommuniserer, og har forskjellige verdier i livet. Ikke la henne overkjøre deg når det gjelder barneoppdragelse. Hvorfor gjør du det? Det er da dine barn også. Når dere har så ulike verdier, må dere snakke skikkelig sammen og finne et minste felles multiplum.

Og at dere ikke har hatt sex på flere år og sover på hvert sitt rom, er intet mindre enn stusselig! Dere er jo ikke kjærester i det hele tatt, og veien til skilsmisse er kort hvis dere fortsetter sånn. Dere trenger parterapi.

[AnonymBruker]

Dette var ikke greit å høre syns synd på deg....

Anonymous poster hash: 79431...b98