Irriterende venninne...(utblåsning)

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i 4 år ca. Hun var opprinnelig en venn av min samboer, men så har hun og jeg spendert en del tid sammen. Hun er omtrent 5 år yngre enn meg.

Jeg begynner å bli helt gal av henne. Hun ringer hver eneste dag og spør om vi skal finne på ditt og datt, blir grinete når hvis jeg avviser. Når vi er sammen snakker hun om seg selv, seg selv, seg selv. Hvis jeg prøver å fortelle henne om noe, avbryter hun som regel for å snakke om seg selv igjen. Det føles som hun tømmer meg helt!

I dag fortalte jeg henne om noe som hadde gjort meg skikkelig trist, og at jeg måtte gå hjem tidlig fra jobb fordi jeg er syk. Hun svarte "så trist, men jeg har fått gaver fra jobb!" og sendte et bilde av julegaver hun hadde fått fra jobben sin.. Jeg orket ikke svare en gang, og det var vel det som trigga meg til å skrive ned dette da. Hun har også avbrutt meg en gang jeg fortalte om at jeg hadde dårlig råd og pengeproblemer tidligere i høst, for å fortelle at hun nettopp hadde fått et kjempebeløp av stefaren sin. Altså, jeg er glad på hennes vegne, men det er så sårt å høre det når man selv er litt fortvilt...

Hun er singel, og har mer enn en gang sagt at det er min (!!) feil at hun er singel! Fordi jeg tydeligvis har vært kritisk til datene hun har holdt på med. Hun har plutselig fryst meg ute i ukesvis, fordi hun følte jeg smørte mitt "vellykkede" forhold i ansiktet hennes. Hun vil ikke bli invitert i selskap der det er par, for hun vil ikke være 5'te hjul på vogna (dette kan jeg godt forstå). Men hun blir sint og trist hvis hun ikke blir invitert da...! Damned if you do, damned if you don't...

Hun er på besøk hos oss flere ganger i uka, og skjønner ikke at vi trenger litt space. Hun sier "jeg bare tar meg tilrette jeg, heheheh" og gjør nettopp det. Hinter vi til at hun bør gå hjem i 23-slaget trekker hun det mer og mer ut. Jeg vet at hun er veldig ensom, men jeg orker ikke være vergen hennes lenger. Jeg får absolutt ingenting igjen av det. Det hjelper ikke at hun bor 3 min unna heller.

Min samboer har helt gitt henne opp, orker ikke snakke med henne når hun er her. Det virker som om hennes andre venner også begynner å bli lei, hun forteller stadig om venninner som fryser henne ut. Jeg synes jo litt synd på henne, og hører på monologen hennes. Som er endeløs.

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av dette, bare måtte få det ut....urk...!

Anonymous poster hash: 4becd...33a

[AnonymBruker]

Skrekk og gru, sier bare jeg.. Hadde kuttet henne ut med en gang! Du må være utrolig sliten av henne!

Anonymous poster hash: c70cc...2b7

[AnonymBruker]

Hun er en energivampyr, kutt henne ut, men fortell henne hvorfor så hun forhåpentligvis kan løre v det.

Anonymous poster hash: fa8c4...ce7

[AnonymBruker]

Hun er en energivampyr, kutt henne ut, men fortell henne hvorfor så hun forhåpentligvis kan løre v det. Anonymous poster hash: fa8c4...ce7

"lære av" skulle det stå.

Anonymous poster hash: fa8c4...ce7

[AnonymBruker]

Har en sånn jeg og... Måtte kutte kraftig ned på kontakten for det tappet meg sånn for energi... Føler med deg men har ingen fasitsvar til hva du skal gjøre...

Anonymous poster hash: ab80f...161

[AnonymBruker]

TS her

Takk for svar Nei, det finnes ingen fasit. Dette er personligheten hennes, og jeg kan ikke be om at hun må endre seg heller...det tror jeg hun ville tatt veldig hardt. Tidvis har vi det hyggelig sammen, spesielt hvis vi shopper sammen eller noe. Men det er på et overfladisk nivå, kan man si

Anonymous poster hash: 4becd...33a

[Gjest Nanna87]

Huff da, synes nesten litt synd på henne. Men jeg synes at du skal snakke med henne om dette. Er du en god venn og ønsker henne det beste her i verden så fortell henne at hun sliter deg ut på en fin måte.

[AnonymBruker]

Hun er sikkert veldig usikker på seg selv og ensom, men forstår deg veldig godt og det høres slitsomt ut. Hun er en energityv....

Anonymous poster hash: a2d35...f07

[miramis]

Stakkars. Still opp for henne når hun tydeligvis er i en dårlig periode. Lag heller avtaler med tydelige "rammer", f.eks. kan dere dra på kinobesøk eller treningssenter, det positive her er jo at dere ikke må snakke sammen hele tiden heller.

Vil alltid være enkelte mennesker som er mer krevende enn andre, men man blir fort venneløs hvis man kaster de bort ved første anledning!

[geene]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i 4 år ca. Hun var opprinnelig en venn av min samboer, men så har hun og jeg spendert en del tid sammen. Hun er omtrent 5 år yngre enn meg.

Jeg begynner å bli helt gal av henne. Hun ringer hver eneste dag og spør om vi skal finne på ditt og datt, blir grinete når hvis jeg avviser. Når vi er sammen snakker hun om seg selv, seg selv, seg selv. Hvis jeg prøver å fortelle henne om noe, avbryter hun som regel for å snakke om seg selv igjen. Det føles som hun tømmer meg helt!

I dag fortalte jeg henne om noe som hadde gjort meg skikkelig trist, og at jeg måtte gå hjem tidlig fra jobb fordi jeg er syk. Hun svarte "så trist, men jeg har fått gaver fra jobb!" og sendte et bilde av julegaver hun hadde fått fra jobben sin.. Jeg orket ikke svare en gang, og det var vel det som trigga meg til å skrive ned dette da. Hun har også avbrutt meg en gang jeg fortalte om at jeg hadde dårlig råd og pengeproblemer tidligere i høst, for å fortelle at hun nettopp hadde fått et kjempebeløp av stefaren sin. Altså, jeg er glad på hennes vegne, men det er så sårt å høre det når man selv er litt fortvilt...

Hun er singel, og har mer enn en gang sagt at det er min (!!) feil at hun er singel! Fordi jeg tydeligvis har vært kritisk til datene hun har holdt på med. Hun har plutselig fryst meg ute i ukesvis, fordi hun følte jeg smørte mitt "vellykkede" forhold i ansiktet hennes. Hun vil ikke bli invitert i selskap der det er par, for hun vil ikke være 5'te hjul på vogna (dette kan jeg godt forstå). Men hun blir sint og trist hvis hun ikke blir invitert da...! Damned if you do, damned if you don't...

Hun er på besøk hos oss flere ganger i uka, og skjønner ikke at vi trenger litt space. Hun sier "jeg bare tar meg tilrette jeg, heheheh" og gjør nettopp det. Hinter vi til at hun bør gå hjem i 23-slaget trekker hun det mer og mer ut. Jeg vet at hun er veldig ensom, men jeg orker ikke være vergen hennes lenger. Jeg får absolutt ingenting igjen av det. Det hjelper ikke at hun bor 3 min unna heller.

Min samboer har helt gitt henne opp, orker ikke snakke med henne når hun er her. Det virker som om hennes andre venner også begynner å bli lei, hun forteller stadig om venninner som fryser henne ut. Jeg synes jo litt synd på henne, og hører på monologen hennes. Som er endeløs.

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av dette, bare måtte få det ut....urk...!

Anonymous poster hash: 4becd...33a

Oh shit, er jeg og deg samme person? Jeg har en identisk venninne!

Jeg har fått kjæresten til å si at hun må gå av og til, så hun ikke blir sint på meg..

For hun blir ikke sint på HAN av en eller annen grunn..?

Kanskje et triks?

Og så når det gjelder den inviteringa så kan du spør slik; Vi skal ha parkveld men du vil jo aldri komme på parkveldene våre så jeg tenkte jeg bare skulle si fra så kan du velge selv.

[Gjest]

Du kan kutte henne ut og føle ubehag i en uke

eller

Fortsette å være veninne med henne og føle ubehag frem til dere begge er 80 og forhåpentligvis blir sent til ulike aldershjem

[AnonymBruker]

Stopp besøkene og møt henne ute. Si at du og samboeren din gjerne vil ha alenetid når dere er hjemme men at du kunne tenke deg å gå ut litt mer. Begrens det til 2-3 ganger i uka og møt henne for en time på kafe eller kino en gang i blant eller på shopping. Ikke svar på alle meldinger, si du er opptatt av og til eller la være å ta telefonen når du ikke er i humør til å snakke med henne.

Det er ikke nødvendig å kutte henne helt ut så lenge du er klar og tydelig på grensene dine. Det er lov å ha et ønske om å kunne slappe av hjemme uten besøk f.eks. eller å ha rolige kvelder med bare kjæresten og deg selv.

Anonymous poster hash: 16aad...6b9

[AnonymBruker]

TS her Takk for svar Nei, det finnes ingen fasit. Dette er personligheten hennes, og jeg kan ikke be om at hun må endre seg heller...det tror jeg hun ville tatt veldig hardt. Tidvis har vi det hyggelig sammen, spesielt hvis vi shopper sammen eller noe. Men det er på et overfladisk nivå, kan man si Anonymous poster hash: 4becd...33a

Fordi det er personligheten hennes kan du ikke gjøre noe med det?

Du kan jo ta det opp med henne. Er ikke sikkert det er så mye selvopptatthet som det er en kommunikasjonsform. Mange tror det er slik man fører samtaler, man gir av seg selv, men i for stor grad.

Noen tenker at det er opptil enhver o fortelle om sitt eget, at de ikke vil spørre etc

Ta ikke for gitt at det er personlighet. Men om du gjerne vil det, så er det jo bare å sette grenser. Halve problemet her er jo at du ikke setter grenser, du slipper henne til, du slipper henne inn, du viderefører samtaler etc. For henne kan dette være et signal om at det er greit at hun er som hun er. Kanskje trenger hun ekstra tydelige signaler.

Det er uansett opp til deg selv å verne om din egen tid, du kan ikke alltid forvente at andre skal tilpasse seg seg, det er du som må vise dine grensr- for folk er faktisk forskjellig, tro det eller ei.

Anonymous poster hash: 2427e...13a

[AnonymBruker]

Gi oss oppdateringer om hvordan det går da, TS!

Anonymous poster hash: a2d35...f07

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i 4 år ca. Hun var opprinnelig en venn av min samboer, men så har hun og jeg spendert en del tid sammen. Hun er omtrent 5 år yngre enn meg.

Jeg begynner å bli helt gal av henne. Hun ringer hver eneste dag og spør om vi skal finne på ditt og datt, blir grinete når hvis jeg avviser. Når vi er sammen snakker hun om seg selv, seg selv, seg selv. Hvis jeg prøver å fortelle henne om noe, avbryter hun som regel for å snakke om seg selv igjen. Det føles som hun tømmer meg helt!

I dag fortalte jeg henne om noe som hadde gjort meg skikkelig trist, og at jeg måtte gå hjem tidlig fra jobb fordi jeg er syk. Hun svarte "så trist, men jeg har fått gaver fra jobb!" og sendte et bilde av julegaver hun hadde fått fra jobben sin.. Jeg orket ikke svare en gang, og det var vel det som trigga meg til å skrive ned dette da. Hun har også avbrutt meg en gang jeg fortalte om at jeg hadde dårlig råd og pengeproblemer tidligere i høst, for å fortelle at hun nettopp hadde fått et kjempebeløp av stefaren sin. Altså, jeg er glad på hennes vegne, men det er så sårt å høre det når man selv er litt fortvilt...

Hun er singel, og har mer enn en gang sagt at det er min (!!) feil at hun er singel! Fordi jeg tydeligvis har vært kritisk til datene hun har holdt på med. Hun har plutselig fryst meg ute i ukesvis, fordi hun følte jeg smørte mitt "vellykkede" forhold i ansiktet hennes. Hun vil ikke bli invitert i selskap der det er par, for hun vil ikke være 5'te hjul på vogna (dette kan jeg godt forstå). Men hun blir sint og trist hvis hun ikke blir invitert da...! Damned if you do, damned if you don't...

Hun er på besøk hos oss flere ganger i uka, og skjønner ikke at vi trenger litt space. Hun sier "jeg bare tar meg tilrette jeg, heheheh" og gjør nettopp det. Hinter vi til at hun bør gå hjem i 23-slaget trekker hun det mer og mer ut. Jeg vet at hun er veldig ensom, men jeg orker ikke være vergen hennes lenger. Jeg får absolutt ingenting igjen av det. Det hjelper ikke at hun bor 3 min unna heller.

Min samboer har helt gitt henne opp, orker ikke snakke med henne når hun er her. Det virker som om hennes andre venner også begynner å bli lei, hun forteller stadig om venninner som fryser henne ut. Jeg synes jo litt synd på henne, og hører på monologen hennes. Som er endeløs.

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av dette, bare måtte få det ut....urk...!

Anonymous poster hash: 4becd...33a

Jeg har en kompis som ligner på dette. Han er også veldig ensom, men jeg har tross alt mitt eget liv, med egne problemer..og kan ikke bruke all tid og krefter på og løse hans. Jeg tilbringer tid med han, fordi jeg ikke unner noen å være alene, men jeg vil også holde kontakten med andre. Han føler seg ekskludert så fort jeg ikke har invitert han med på ting jeg er med andre på, skriver at jeg skal komme på besøk om jeg vil, spør om han kan komme av og til. Nesten til hver dag er det spørsmål om vi skal finne på noe, og han blir grinete om jeg ikke svarer. Når jeg logger på face etter en lang dag på jobb eller studier, og det står at noen har sendt mld i innboksen, trenger jeg ikke gjette på hvem det er.. svarer jeg ikke der, kontakter han meg på mobilen -_- De samme spørsmålene om igjen og om igjen. og ja han er slitsom og være sammen med.. Jeg kan si at jeg selv har vært ensom, men det er mitt ansvar og gjøre noe med det. i motsetning til han så vet jeg hvor grensen går for å mase. Det er lov å bli sliten av sånne personer. Han er tross alt litt eldre enn meg også.

Anonymous poster hash: 415df...df7

[Gjest miuen]

Jeg hadde en slik venninne. Etterhvert lærte jeg meg å spørre meg selv følgende spørsmål: "Dersom jeg skulle ha dødd om ei uke, ville jeg da brukt den dyrebare tiden min på denne personen?" I mitt tilfelle med denne venninnen var svaret "nei". Du har kun ett liv. Ikke bruk tiden din på mennesker som ikke gir deg glede eller energi.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i 4 år ca. Hun var opprinnelig en venn av min samboer, men så har hun og jeg spendert en del tid sammen. Hun er omtrent 5 år yngre enn meg.

Jeg begynner å bli helt gal av henne. Hun ringer hver eneste dag og spør om vi skal finne på ditt og datt, blir grinete når hvis jeg avviser. Når vi er sammen snakker hun om seg selv, seg selv, seg selv. Hvis jeg prøver å fortelle henne om noe, avbryter hun som regel for å snakke om seg selv igjen. Det føles som hun tømmer meg helt!

I dag fortalte jeg henne om noe som hadde gjort meg skikkelig trist, og at jeg måtte gå hjem tidlig fra jobb fordi jeg er syk. Hun svarte "så trist, men jeg har fått gaver fra jobb!" og sendte et bilde av julegaver hun hadde fått fra jobben sin.. Jeg orket ikke svare en gang, og det var vel det som trigga meg til å skrive ned dette da. Hun har også avbrutt meg en gang jeg fortalte om at jeg hadde dårlig råd og pengeproblemer tidligere i høst, for å fortelle at hun nettopp hadde fått et kjempebeløp av stefaren sin. Altså, jeg er glad på hennes vegne, men det er så sårt å høre det når man selv er litt fortvilt...

Hun er singel, og har mer enn en gang sagt at det er min (!!) feil at hun er singel! Fordi jeg tydeligvis har vært kritisk til datene hun har holdt på med. Hun har plutselig fryst meg ute i ukesvis, fordi hun følte jeg smørte mitt "vellykkede" forhold i ansiktet hennes. Hun vil ikke bli invitert i selskap der det er par, for hun vil ikke være 5'te hjul på vogna (dette kan jeg godt forstå). Men hun blir sint og trist hvis hun ikke blir invitert da...! Damned if you do, damned if you don't...

Hun er på besøk hos oss flere ganger i uka, og skjønner ikke at vi trenger litt space. Hun sier "jeg bare tar meg tilrette jeg, heheheh" og gjør nettopp det. Hinter vi til at hun bør gå hjem i 23-slaget trekker hun det mer og mer ut. Jeg vet at hun er veldig ensom, men jeg orker ikke være vergen hennes lenger. Jeg får absolutt ingenting igjen av det. Det hjelper ikke at hun bor 3 min unna heller.

Min samboer har helt gitt henne opp, orker ikke snakke med henne når hun er her. Det virker som om hennes andre venner også begynner å bli lei, hun forteller stadig om venninner som fryser henne ut. Jeg synes jo litt synd på henne, og hører på monologen hennes. Som er endeløs.

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av dette, bare måtte få det ut....urk...!

Anonymous poster hash: 4becd...33a

uff, jeg kjenner meg igjen.. har en veninne som er akkurat sånn.. hun vil ikke at jeg skal ha det bra, og mener at hun er bedre enn meg..

Det er helt forferdelig.. Prøvde og kutte henne ut, men det var sykt kleint.. hun konfronterte meg og bare, har jeg gjort noe? hvorfor vil du ikke møte meg mer? Jeg har liksom bare hu som venn, og hater krangler.. så jeg bare sa jeg var veldig opptatt for tiden.. vi treffes iblant, men jeg holder det til sjeldent, og snakker aldri om nye ting som har skjedd meg, bare sitter og nikker til alt hu har og si om seg selv og drar hjem.. er helt håpløst med sånne mennesker.. utrolig irriterende..

Anonymous poster hash: 770c0...3b9