Gå til innhold

Har du vært i forhold m psykopat?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvordan var starten og når begynte forandringen, hvordan, når oppdaget du at du var redd han? Hva gjorde han? Hvor mye forandra du deg? Hvordan endte det?

Håper noen vil fortelle sin historie til hjelp for blant annet meg.

Anonymous poster hash: 97ccd...0ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

så skriv henne også da. Ikke store problemet det vel.

Anonymous poster hash: 97ccd...0ac

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

så skriv henne også da. Ikke store problemet det vel.

Anonymous poster hash: 97ccd...0ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min er det. Hun er en psykopat som skjuler trekkene sine veldig godt. Kontrollfreak, griner på tlf om han ikke kommer med en gang, sender sms hele tida om hvor han er

Forstår ikke at han orker, men mannfolk er vel som regel tøfler



Anonymous poster hash: 2041a...11c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden, men kan svare ut i fra hvordan jeg husker det. Alle har jo ekser som er psykopater, og hvem er jeg som kan si dette med 100% sikkerhet? For det kan jeg ikke. Men jeg satte meg grundig inn i temaet etter mitt møte med en 'psykopat', og ut i fra den informasjonen jeg har sugd til meg, så har hun så mange psykopatiske trekk at det er liten tvil om at hun er det.


Jeg hadde kun vært sammen med en jente i mitt liv, da over flere år. Når det ble slutt, så var jeg ikke singel lenge før jeg traff en riktig så søt og sjarmerende jente.

Det tok ikke lang tid før jeg virkelig falt for henne, da hun visste hvordan hun skulle surre en mann rundt fingeren sin. Så i starten var hun super sjarmerende, og selv om jeg merket mye "skurr" rundt henne, som jeg ikke helt kunne sette fingeren på, så bare la jeg bort de kritiske tankene mine, for hun var jo så herlig!

Litt etter litt kom hennes sanne ansikt frem.

Vi kan starte med sjalusi og kontrollbehovet hennes. Hun var ekstremt sjalu, og nektet meg å besøke venner dersom vi skulle f.eks se på James Bond. Det hun gjorde var nemlig å sjekke imdb for å se om det var "nudity" i filmen, og alle filmer med nakenhet i ble "forbudt" av henne. Jeg gav ærlig talt en lang faen i dette, og det førte til at jeg løy om hva jeg så, for jeg ville ikke såre henne. Det spiste meg egentlig litt opp, for jeg fikk så dårlig samvittighet overfor henne.

Porno? Hun snoket på PCen min etter porno, og det ble et helvete om hun fant noe. Enten henne, eller porno! Nå er det jo mange som ikke liker porno selv om de ikke er psykopater da, men poenget er bare å få frem at hun var kontrollerende, og ekstremt sjalu på andre jenter.

Jeg fikk ikke lov å ha eksen min på FB, eller andre jenter som har vært interessert i meg. Hun ba meg om å slette disse.

Hun var også sjalu på den måten at hun ikke ønsket at jeg skulle trene, for jeg var for "muskuløs", og det var ikke pent (i følge henne). Tror det var en måte å pakke det inn på, at hun ikke ville andre jenter skulle anse meg som attraktiv, eller at jeg skulle være i et miljø med mange andre jenter. Men det er litt synsing fra min side bare.

Jeg har aldri vært en veldig sosial person, men har alltid litt kontakt med venner, spesielt noen nære.. og alltid god kontakt med familien. Dette likte hun ikke, og "nektet" meg å ha så mye kontakt med andre. Hvorfor skulle jeg tilbringe tid med dem, når jeg kunne være hjemme med henne og "vår" familie? Litt etter litt, ble jeg altså ekstremt usosial. For hennes skyld. Familien ble også litt urolig, jeg som alltid besøkte dem ?

Små stikk? Veldig tidlig begynte hun med små morsomme "stikk", som at jeg hadde stor nese, ører eller viker. Dette lo hun bort - jeg også. Men når man får slike stikk veldig ofte, og over en lengre periode, så blir man til slutt veldig usikker på seg selv. I alle fall jeg. Hadde jeg virkelig store ører? Stor nese? Har jeg virkelig viker? - Jeg begynte til slutt å tvile på hele meg. Det skal også sies, at når hun hadde holdt på slik en stund, så ble disse stikkene ofte avsluttet med at jeg skulle være glad for at noen i det hele tatt ville ha meg (hun). Jeg ble manipulert, og var ikke så "sterk" jeg trodde. Hun brøt ned selvtilliten min, litt etter litt.

Hun spilte alltid på skyldfølelsen min, og kunne bruke mange metoder for å få meg til å gjøre som hun ville - blant annet hennes barn.

Jeg mistet meg selv, litt etter litt, da jeg ble surret mere og mere inn i hennes nett. Noen perioder gikk jeg rundt som en zombie, for da hadde hun sagt ting som virkelig såret meg og gikk veldig innpå meg.

Jeg slo også opp med henne ved flere anledninger, men hun var flink å få meg tilbake. For da var hun plutselig verdens mest sjarmerende jente igjen.

I periodene vi ikke var sammen (noen uker kanskje), hadde hun gjerne sex med flere personer. Jeg registrerte litt av papiret fra en kondom og spurte henne om hun hadde vært med andre. Hun svarte spøkende: "Haha, ja tenk om jeg har hatt sex med en her i sengen, og ikke fått vasket sengeklærne?" - så kommer det senere frem at hun faktisk hadde hatt det. Og enda senere kom det frem at det ikke bare var 1, men flere.. Jeg var faktisk så dum i hodet at jeg godtok dette fordi vi var jo ikke sammen, og fordi, til tross for alle kuker hun kunne få - så var det min hun ville ha! For et kompliment da ! (Eller ikke..)

Men jeg lot meg ikke surre helt inn, og med hjelp fra en god kamerat og et familiemedlem, fortelte jeg mye - og de ba meg åpne øynene å komme meg bort. Det var ikke så lett. Jeg var blitt veldig glad i henne, og oppturene var fantastiske - det var de som gjorde at jeg slet med å bryte ut. Men til slutt så kom jeg meg altså ut av dette faenskapet av et forhold. Jeg fikk endelig åpnet øynene.


Hun hadde styr på alt jeg foretok meg. Men jeg hadde ikke noen kontroll over henne. En dag hun var i dusjen, så fikk jeg det for meg å følge magefølelsen min - jeg tok en titt på innboksen hennes på facebook. Og min "mistanke" ble bekreftet, nemlig at hun flørtet og pratet mye med andre gutter. Jeg har ingen anelse om hun har hatt sex med disse når vi var sammen, men det forundrer meg ikke.

Det tok LANG tid for meg å komme over henne, og hennes måte å være på smittet også over på meg, slik at jeg ble negativt påvirket. Det fikk dessverre min neste kjæreste erfare.

"Psykopat eksen" har også tatt kontakt igjen, ved flere anledninger. Men hun er så lett gjennomskuelig at det er bare morsomt. Ikke svarer jeg heller.

Min erfaring med en "psykopat" er altså av kort varighet, og rundt 1 års tid. Det er utrolig hvor mye en kan bli brutt ned, på selv så kort tid. Så jeg lurer på hvordan de som har blitt trykt ned i over flere år, om de noen gang vil få det bra med seg selv igjen? Hvor lang tid vil det ta? Jeg grøsser litt på tanken.

Samtidig er jeg glad for denne opplevelsen, for det har i ettertid styrket meg enormt mye som person. Jeg har jobbet mye med meg selv for å bli en 'bedre meg' - og med den erfaringen jeg har så er jeg også blitt mye flinkere å stole på min magefølelse, samt å 'lese' folk. Jeg vet "faretegnene", og kommer meg raskt vekk om en jente jeg dater får bjellene til å ringe litt for mange ganger.

Nå er det som sagt mange år siden dette skjedde, og det har skjedd mye mere enn det jeg skriver her. Men det er i alle fall "noe" av det.

Anbefaler ikke noen å være sammen med en psykopat.. eller.. en person som er flink å manipulere og har 3 millioner psykopatiske trekk.. og kanskje har en og annen diagnose som bipolar lidelse og slikt i samme slengen! Grøss.












Anonymous poster hash: dae86...9f4
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dere på kvinneguiden er så gode på slenge rundt betegnelsen "psykopat". Vet dere egentlig hva lidelsen går ut på, annet enn at det er noe galt med dem?

Irriterer meg, som psykologistudent, at folk har så lav terskel for å bruke begrepet. Det er en alvorlig lidelse.



Anonymous poster hash: f1fad...d1e
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere på kvinneguiden er så gode på slenge rundt betegnelsen "psykopat". Vet dere egentlig hva lidelsen går ut på, annet enn at det er noe galt med dem?

Irriterer meg, som psykologistudent, at folk har så lav terskel for å bruke begrepet. Det er en alvorlig lidelse.

Anonymous poster hash: f1fad...d1e

Enig. Heromdagen var det ei som lagde en tråd hvor hu kaldte venninda si psykopat fordi hu hadde ombestemt seg angående valg av brudepike. Det var utelukkende hovedårsaken at hu klistret denne alvorlige sinnslidelsen på sin venninde.

Dessverre er ikke det et enkelttilfelle, det er altfor mange jenter og gutter som har gått igjennom et røft brudd for så å kalle eksen psykopat uten at de har noe slags former for psykiatrisk kompetanse eller engang har satt seg inn i personlighetsforstyrrelser.

Det kan virke som at mange tror at det å være en drittsekk er det samme som å ha diagnosen dyssosial/antisosial personlighetsforstyrrelse.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere på kvinneguiden er så gode på slenge rundt betegnelsen "psykopat". Vet dere egentlig hva lidelsen går ut på, annet enn at det er noe galt med dem?

Irriterer meg, som psykologistudent, at folk har så lav terskel for å bruke begrepet. Det er en alvorlig lidelse.

Anonymous poster hash: f1fad...d1e

Jeg er helt enig i det du sier, men samtidig merker jeg at jeg også begynner å bli lei av hvor lite seriøst man skal ta mennesker som sier at man har vært i et slikt forhold. Folk avfeier det før de egentlig har sjekket grundig nok - på lik linje med de som enkelt kaller mennesker psykopater. Ergo er begge sidene irriterende for min del.

Hilsen Psykologstudent.

Anonymous poster hash: 30f5f...374

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som startet tråden har opplevd noe nå. Men jeg vet ikke hva jeg skal kalle han. Ekstremt sjarmerende i starten. Så hakke på alt jeg gjør galt. Så krangle hele tiden, etter krangel må jeg alltid forandre eller forbedre meg. Jeg blir isolert fordi jeg trenger jo ikke andre enn han. Økonomien har han kontroll på og bruker skyldfølelse for få meg dit han vil. Får ikke lov til mye nå. Sminke er fy fy med mindre jeg er med han. Vet aldri hva han reagerer på og da slutter han å prate med meg til jeg har lest i tankene hans hva det gjelder.

Anonymous poster hash: 97ccd...0ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden, men kan svare ut i fra hvordan jeg husker det. Alle har jo ekser som er psykopater, og hvem er jeg som kan si dette med 100% sikkerhet? For det kan jeg ikke. Men jeg satte meg grundig inn i temaet etter mitt møte med en 'psykopat', og ut i fra den informasjonen jeg har sugd til meg, så har hun så mange psykopatiske trekk at det er liten tvil om at hun er det.

Jeg hadde kun vært sammen med en jente i mitt liv, da over flere år. Når det ble slutt, så var jeg ikke singel lenge før jeg traff en riktig så søt og sjarmerende jente.

Det tok ikke lang tid før jeg virkelig falt for henne, da hun visste hvordan hun skulle surre en mann rundt fingeren sin. Så i starten var hun super sjarmerende, og selv om jeg merket mye "skurr" rundt henne, som jeg ikke helt kunne sette fingeren på, så bare la jeg bort de kritiske tankene mine, for hun var jo så herlig!

Litt etter litt kom hennes sanne ansikt frem.

Vi kan starte med sjalusi og kontrollbehovet hennes. Hun var ekstremt sjalu, og nektet meg å besøke venner dersom vi skulle f.eks se på James Bond. Det hun gjorde var nemlig å sjekke imdb for å se om det var "nudity" i filmen, og alle filmer med nakenhet i ble "forbudt" av henne. Jeg gav ærlig talt en lang faen i dette, og det førte til at jeg løy om hva jeg så, for jeg ville ikke såre henne. Det spiste meg egentlig litt opp, for jeg fikk så dårlig samvittighet overfor henne.

Porno? Hun snoket på PCen min etter porno, og det ble et helvete om hun fant noe. Enten henne, eller porno! Nå er det jo mange som ikke liker porno selv om de ikke er psykopater da, men poenget er bare å få frem at hun var kontrollerende, og ekstremt sjalu på andre jenter.

Jeg fikk ikke lov å ha eksen min på FB, eller andre jenter som har vært interessert i meg. Hun ba meg om å slette disse.

Hun var også sjalu på den måten at hun ikke ønsket at jeg skulle trene, for jeg var for "muskuløs", og det var ikke pent (i følge henne). Tror det var en måte å pakke det inn på, at hun ikke ville andre jenter skulle anse meg som attraktiv, eller at jeg skulle være i et miljø med mange andre jenter. Men det er litt synsing fra min side bare.

Jeg har aldri vært en veldig sosial person, men har alltid litt kontakt med venner, spesielt noen nære.. og alltid god kontakt med familien. Dette likte hun ikke, og "nektet" meg å ha så mye kontakt med andre. Hvorfor skulle jeg tilbringe tid med dem, når jeg kunne være hjemme med henne og "vår" familie? Litt etter litt, ble jeg altså ekstremt usosial. For hennes skyld. Familien ble også litt urolig, jeg som alltid besøkte dem ?

Små stikk? Veldig tidlig begynte hun med små morsomme "stikk", som at jeg hadde stor nese, ører eller viker. Dette lo hun bort - jeg også. Men når man får slike stikk veldig ofte, og over en lengre periode, så blir man til slutt veldig usikker på seg selv. I alle fall jeg. Hadde jeg virkelig store ører? Stor nese? Har jeg virkelig viker? - Jeg begynte til slutt å tvile på hele meg. Det skal også sies, at når hun hadde holdt på slik en stund, så ble disse stikkene ofte avsluttet med at jeg skulle være glad for at noen i det hele tatt ville ha meg (hun). Jeg ble manipulert, og var ikke så "sterk" jeg trodde. Hun brøt ned selvtilliten min, litt etter litt.

Hun spilte alltid på skyldfølelsen min, og kunne bruke mange metoder for å få meg til å gjøre som hun ville - blant annet hennes barn.

Jeg mistet meg selv, litt etter litt, da jeg ble surret mere og mere inn i hennes nett. Noen perioder gikk jeg rundt som en zombie, for da hadde hun sagt ting som virkelig såret meg og gikk veldig innpå meg.

Jeg slo også opp med henne ved flere anledninger, men hun var flink å få meg tilbake. For da var hun plutselig verdens mest sjarmerende jente igjen.

I periodene vi ikke var sammen (noen uker kanskje), hadde hun gjerne sex med flere personer. Jeg registrerte litt av papiret fra en kondom og spurte henne om hun hadde vært med andre. Hun svarte spøkende: "Haha, ja tenk om jeg har hatt sex med en her i sengen, og ikke fått vasket sengeklærne?" - så kommer det senere frem at hun faktisk hadde hatt det. Og enda senere kom det frem at det ikke bare var 1, men flere.. Jeg var faktisk så dum i hodet at jeg godtok dette fordi vi var jo ikke sammen, og fordi, til tross for alle kuker hun kunne få - så var det min hun ville ha! For et kompliment da ! (Eller ikke..)

Men jeg lot meg ikke surre helt inn, og med hjelp fra en god kamerat og et familiemedlem, fortelte jeg mye - og de ba meg åpne øynene å komme meg bort. Det var ikke så lett. Jeg var blitt veldig glad i henne, og oppturene var fantastiske - det var de som gjorde at jeg slet med å bryte ut. Men til slutt så kom jeg meg altså ut av dette faenskapet av et forhold. Jeg fikk endelig åpnet øynene.

Hun hadde styr på alt jeg foretok meg. Men jeg hadde ikke noen kontroll over henne. En dag hun var i dusjen, så fikk jeg det for meg å følge magefølelsen min - jeg tok en titt på innboksen hennes på facebook. Og min "mistanke" ble bekreftet, nemlig at hun flørtet og pratet mye med andre gutter. Jeg har ingen anelse om hun har hatt sex med disse når vi var sammen, men det forundrer meg ikke.

Det tok LANG tid for meg å komme over henne, og hennes måte å være på smittet også over på meg, slik at jeg ble negativt påvirket. Det fikk dessverre min neste kjæreste erfare.

"Psykopat eksen" har også tatt kontakt igjen, ved flere anledninger. Men hun er så lett gjennomskuelig at det er bare morsomt. Ikke svarer jeg heller.

Min erfaring med en "psykopat" er altså av kort varighet, og rundt 1 års tid. Det er utrolig hvor mye en kan bli brutt ned, på selv så kort tid. Så jeg lurer på hvordan de som har blitt trykt ned i over flere år, om de noen gang vil få det bra med seg selv igjen? Hvor lang tid vil det ta? Jeg grøsser litt på tanken.

Samtidig er jeg glad for denne opplevelsen, for det har i ettertid styrket meg enormt mye som person. Jeg har jobbet mye med meg selv for å bli en 'bedre meg' - og med den erfaringen jeg har så er jeg også blitt mye flinkere å stole på min magefølelse, samt å 'lese' folk. Jeg vet "faretegnene", og kommer meg raskt vekk om en jente jeg dater får bjellene til å ringe litt for mange ganger.

Nå er det som sagt mange år siden dette skjedde, og det har skjedd mye mere enn det jeg skriver her. Men det er i alle fall "noe" av det.

Anbefaler ikke noen å være sammen med en psykopat.. eller.. en person som er flink å manipulere og har 3 millioner psykopatiske trekk.. og kanskje har en og annen diagnose som bipolar lidelse og slikt i samme slengen! Grøss.

Anonymous poster hash: dae86...9f4

Dette var skummel lesning. Dette er min eks, men han er mann!

Samtidig som kan være verdens beste og ... Vanskelig ..

Men som jeg skriver er det nå en eks ...

Etter 7 år ... Tok meg 3 år å innse at noe skurret og ennå to år å gå. Men fikk det til, men jeg må ha et forhold til han for alltid pga barn, men han har forandret seg etter bruddet og har ikke de sidene mot meg lenger, så klarer et vist vennskap:)

Anonymous poster hash: b4493...6ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vært i forhold.

Men da jeg flyttet sammen med min daværende beste kompis for å dele på utgiftene oppdaget jeg at han hadde mange slike tendenser.

Han var veldig interessert i sosialt spill og fortalte meg hvordan han manipulerte pasienter psykisk (helsearbeider, ikke lege) og hvor intressant det var å kunne bygge de opp og bryte ned. :/

Dette prøvde han også iherdig med meg etter at vi flyttet sammen hvor jeg så stadig nye sider ved han.

Han er totalt iskald ifht andre mennesker.

Jeg bare stengte han ute, ignorerte frem til jeg fikk kastet han ut.

Vi var aldri romantiske så han hadde Inget grep om meg. Var veldig gamle venner dog, så det var sprøtt å se han skifte personlighet så drastisk.

Anonymous poster hash: 090c7...841

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vært i forhold.

Men da jeg flyttet sammen med min daværende beste kompis for å dele på utgiftene oppdaget jeg at han hadde mange slike tendenser.

Han var veldig interessert i sosialt spill og fortalte meg hvordan han manipulerte pasienter psykisk (helsearbeider, ikke lege) og hvor intressant det var å kunne bygge de opp og bryte ned. :/

Dette prøvde han også iherdig med meg etter at vi flyttet sammen hvor jeg så stadig nye sider ved han.

Han er totalt iskald ifht andre mennesker.

Jeg bare stengte han ute, ignorerte frem til jeg fikk kastet han ut.

Vi var aldri romantiske så han hadde Inget grep om meg. Var veldig gamle venner dog, så det var sprøtt å se han skifte personlighet så drastisk.

Anonymous poster hash: 090c7...841

AB over;

Kan nevne andre ting;

-han stjal lommebøker til folk fordi det ga han et kick. For spenninga skyld , hadde mer enn nok penger.

- lagde intrikate hevn planer når han ble avvist av en jente.

- splitt/hersk og manipulering i vennegjengen, men det ble gjort veldig under radaren.

Da jeg oppdaget det og konfronterte det med han var han allerede uinteressert i vennegjengen. Han er sånn som bytter vennegjengen og venner som om de er sokker. Selv om vi er gamle venner så var det fordi han hadde nytte av meg. Så fort interessen eller nytteverdien forsvant gadd han ikke ha med venner mer.

- Manupulerte sine egne foreldre til å hjelpe han økonomisk på utspekulert måte..

Etc

Anonymous poster hash: 090c7...841

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er mann. Tror jeg var sammen med en kvinnelig psykopat i 3 år. Hun:

-slo meg. Kastet kniv på meg. Kastet tallerkener osv på meg.

-Kalte meg skitne hund. Jeg luktet vondt. Var stygg osv.

-Ga familien min diagnoser. Moren min var syk. Broren min syk. Kameratene mine syke osv.

-Hadde et eksplosivt temperament og raseri. Jeg følte jeg gikk på nåler.

-Ettervert kalte hun meg syk. Jeg var gal. Hadde forskjellige diagnoser (som hun brukte til å skjelle meg ut ved å sette "Jævla" foran)

-Endte med at hun gikk bak ryggen min og "føyktet" fra meg fordi jeg var gal, voldelig etc. Fikk hele vennekretsen til å snu seg mot meg.

Kan nevne mange mange ting men kort fortalt så føler man at man blir hatet. Veldig sjelden at normale, voksne mennesker går rundt og hater andre og prøver å ødelegge dem. Det verste er at jeg ikke blir trodd. Er mann og ble slått. Det er noe som blir ledd av.

Anonymous poster hash: bb23e...cf0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mann. Tror jeg var sammen med en kvinnelig psykopat i 3 år. Hun:

-slo meg. Kastet kniv på meg. Kastet tallerkener osv på meg.

-Kalte meg skitne hund. Jeg luktet vondt. Var stygg osv.

-Ga familien min diagnoser. Moren min var syk. Broren min syk. Kameratene mine syke osv.

-Hadde et eksplosivt temperament og raseri. Jeg følte jeg gikk på nåler.

-Ettervert kalte hun meg syk. Jeg var gal. Hadde forskjellige diagnoser (som hun brukte til å skjelle meg ut ved å sette "Jævla" foran)

-Endte med at hun gikk bak ryggen min og "føyktet" fra meg fordi jeg var gal, voldelig etc. Fikk hele vennekretsen til å snu seg mot meg.

Kan nevne mange mange ting men kort fortalt så føler man at man blir hatet. Veldig sjelden at normale, voksne mennesker går rundt og hater andre og prøver å ødelegge dem. Det verste er at jeg ikke blir trodd. Er mann og ble slått. Det er noe som blir ledd av.

Anonymous poster hash: bb23e...cf0

Dette var som å lese min historie. Han er alltid offer, er alltid noe nytt osv. Han var interessert i å diagnosere seg selv når det utgjorde noe for han - ellers var det ikke så nøye. Han gikk på flere sinnemestringskurs og ble faktisk bare mer utspekulert og voldelig av det. Skummelt!

Anonymous poster hash: 9e662...580

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere på kvinneguiden er så gode på slenge rundt betegnelsen "psykopat". Vet dere egentlig hva lidelsen går ut på, annet enn at det er noe galt med dem?

Irriterer meg, som psykologistudent, at folk har så lav terskel for å bruke begrepet. Det er en alvorlig lidelse.

Anonymous poster hash: f1fad...d1e

ENIG! Ingen av de over kan forbindes med psykopati.

Du kan godt kalle h*n "gæren" for å være kontrollerende, bli helt fra seg hvis h*n må være alene, gir den andre skyldfølelse osv. Men dette går på moral og styringsbehov, ikke på sinnslidelser som psykopat er.

Anonymous poster hash: 47c96...d77

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvordan var starten og når begynte forandringen, hvordan, når oppdaget du at du var redd han? Hva gjorde han? Hvor mye forandra du deg? Hvordan endte det?

Håper noen vil fortelle sin historie til hjelp for blant annet meg.

Anonymous poster hash: 97ccd...0ac

Alle trenger ikke å være psykopater fordi en ikke klarte å bo sammen med de. For folk som har påtatt seg offerrollen blir det en unnskyldning for å slippe og ta ansvar for sine handlinger. I andre tilfeller har man en legitim grunn til å mistenke psykopati. Når to er i et forhold så kan de til tider vekke side hos hverandre som en ikke var klar over at eksisterte.

I psykiatrien får ofte menn personlighetsdiagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Kvinner får ofte diagnosen histrionisk personlighetsforstyrrelse. Kvinner kan være like kalde og beregnende som menn så her er det ingen som er mer snill enn den andre.

Begrepet psykopat må brukes med forsiktighet og spesielt i barnefordelingssaker eller hos barnevernet kan spesielt menn være mest utsatt for partnerens forsøk på manipulasjon.

Det må ikke bli slik alle vi ikke liker blir beskrevet som psykopat. For eks:

- to er i et forhold (mann og kvinne, unge begge to). Jenta overnatter hos en kompis etter å ha vært på byen og sover i hans seng. Når kjæresten får vite om det så blir han sint på henne, noe hun ikke forstår noe av. Hun opplever hans opptreden som psykopatisk, men det er heller slik at de ikke har samme verdigrunnlag eller klare definerte grenser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mann. Tror jeg var sammen med en kvinnelig psykopat i 3 år. Hun:

-slo meg. Kastet kniv på meg. Kastet tallerkener osv på meg.

-Kalte meg skitne hund. Jeg luktet vondt. Var stygg osv.

-Ga familien min diagnoser. Moren min var syk. Broren min syk. Kameratene mine syke osv.

-Hadde et eksplosivt temperament og raseri. Jeg følte jeg gikk på nåler.

-Ettervert kalte hun meg syk. Jeg var gal. Hadde forskjellige diagnoser (som hun brukte til å skjelle meg ut ved å sette "Jævla" foran)

-Endte med at hun gikk bak ryggen min og "føyktet" fra meg fordi jeg var gal, voldelig etc. Fikk hele vennekretsen til å snu seg mot meg.

Kan nevne mange mange ting men kort fortalt så føler man at man blir hatet. Veldig sjelden at normale, voksne mennesker går rundt og hater andre og prøver å ødelegge dem. Det verste er at jeg ikke blir trodd. Er mann og ble slått. Det er noe som blir ledd av.

Anonymous poster hash: bb23e...cf0

Kan også være innslag av klassisk borderline personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse eller en begynnende psykose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også være innslag av klassisk borderline personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse eller en begynnende psykose.

jeg er borderline og kjenner meg ikke igjen!! Frekt!

Anonymous poster hash: 97ccd...0ac

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere på kvinneguiden er så gode på slenge rundt betegnelsen "psykopat". Vet dere egentlig hva lidelsen går ut på, annet enn at det er noe galt med dem?

Irriterer meg, som psykologistudent, at folk har så lav terskel for å bruke begrepet. Det er en alvorlig lidelse.

Anonymous poster hash: f1fad...d1e

Jeg bruker ikke slenge diagnoser på andre og har vært sammen med drittsekker som jeg ikke vil kalle psykopater, men jeg møtte en en dag. Historien er lang. Jeg måtte rømme fra mitt eget hus, med god støtte fra to som var på kg på den tiden. Han isolerte meg og selv om jeg har ansvar for mitt eget liv, fikk jeg ikke ha besøk av kvinnelige kollegaer uten at han lagde drama fordi, som han sa, han ønsket ikke besøk. Han ruinerte meg økonomisk. Han slo alltid kun på kroppsdeler jeg kunne skjule under klær. Han laget seg selv til et offer siden han visste at ryktene ville gå, og sa at han hadde hatt to nervesammenbrudd fordi jeg rømte hjem til foreldrene mine i godt voksen alder. Hallo, han er den verste jeg har møtt.

Etter det har jeg aldri bodd sammen med menn, selv om jeg har hatt forhold. Psykopater har en tendens til å klare sette din egen familie mot deg. Det er det mest avslørende trekket de har.

Jeg lot han aldri vinne, men det har preget meg, jeg ble usikker og føler meg fremdeles paranoid. Heldigvis kom jeg meg bort. Om det har skadet meg sett bort fra det økonomiske? Ja eller nei? Svaret er både og. Jeg har bevist for meg selv at jeg er sterk som kom meg bort og på beina igjen, men jeg har problemer med å kunne stole på noen.

Anonymous poster hash: d59c9...c9c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...