Kjæresten min er dårlig til å vise kjærlighet

[AnonymBruker]

Uff... Begynner å bli veldig lei meg.

Kjæresten min har aldri tidligere hatt et ordentlig forhold, han er sjenert av seg, og vet ikke så veldig mye generelt om damer, og dameting.

Altså, hvis jeg er lei meg kan jeg bare glemme å finne trøst i han. Han vet ikke sånt.

Og det er veldig synd fordi dette tærer på forholdet vårt. Jeg føler han ikke liker meg, siden han generelt er veldig stille person. Han sier aldri noe pent til meg heller, jeg hører det ofte hvis jeg er ute. Uansett om det er ut på byen, eller venninne eller bare i sentrum. Det er bare det at jeg vil ikke høre det fra alle andre men fra han. Og jeg har prøvd å ta det opp med han, og han svarer bare ikke. Elle så bare nikker han på hode, eller hvis han har tøffet seg opp og sier nei da jeg elsker deg. ?! Uansett så liker jeg han jo veldig godt, og det å tenke på å gjøre det slutt gjør vondt.

Det er jo heller ikke riktig at jeg ikke skal føle meg elsket ?

Flere som er kjæreste med stille og ikke så særlig romatiske mannfolk ?

Anonymous poster hash: 583f1...47f

[kaffekjærring]

Jeg var en sånn person som din kjæreste. Det du aller først må gjøre er å snakke med han å få han til å svare deg NOE SOM HELST istedenfor bare å nikke. Fortell han KONKRET hva du ønsker eks: Jeg ønsker mer klemmer, mer komplimenter, mer kyss, mer pjusking, slik at han ikke føler seg ukomfortabel da han kanskje ikke vet riktig hvordan han skal gå frem, eller eventuelt hvor han skal begynne. Spørr han hvilke behov han har? Ett spørsmål er jo: Hva gir du han i deres forhold?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å vært sammen med en som var så totalt forskjellig fra meg selv.

Han evner jo ikke å gi deg det du trenger. Hvorfor ikke bli sammen med en annen mann som dekker behovene dine?

Så kan han finne seg en mer innadvendt dame, og de kan sitte sammen de to .

Anonymous poster hash: f479e...70f

[Gjest Strandet]

Jeg tror det vil være lurt å faktisk analysere språkkunnskapene til vedkommende, for å så ta det videre med å forsøke kultivere dette med å uttrykke seg konkret, presist og relevant.

Tenker at hvis man først forstår utfordringen i det å uttrykke seg klart og tydelig overfor en annen person, så burde man også ane de mulighetene som kommer med det å skulle avveie det å ville være ærlig, mot det å ville tale med oppriktighet.

Altså, en person som tenkes være ærlig, kunne finne på å bare si at han ønsket å bare sitte i stolen og se på film i kveld, men hvis han istedet for ærlighet fokuserer med vitende vilje å være 'oppriktig' så har han jo slags et forklaringsproblem, hvor det å si eller mene noe nok må forventes å ha en viss klarhet og saklighet i presentasjonen som går langt utover det å bare si eller mene noe sånn kort.

Endret 21. desember 2014 av Strandet

[Gjest Strandet]

Han har kanskje aldri følt seg ensom i livet?

Alternativt, han føler seg ensom og tja, så er han kanskje litt hemmet av det? (litt dum altså)

Endret 21. desember 2014 av Strandet

[Gjest Lille-pus]

Uff... Begynner å bli veldig lei meg.

Kjæresten min har aldri tidligere hatt et ordentlig forhold, han er sjenert av seg, og vet ikke så veldig mye generelt om damer, og dameting.

Altså, hvis jeg er lei meg kan jeg bare glemme å finne trøst i han. Han vet ikke sånt.

Og det er veldig synd fordi dette tærer på forholdet vårt. Jeg føler han ikke liker meg, siden han generelt er veldig stille person. Han sier aldri noe pent til meg heller, jeg hører det ofte hvis jeg er ute. Uansett om det er ut på byen, eller venninne eller bare i sentrum. Det er bare det at jeg vil ikke høre det fra alle andre men fra han. Og jeg har prøvd å ta det opp med han, og han svarer bare ikke. Elle så bare nikker han på hode, eller hvis han har tøffet seg opp og sier nei da jeg elsker deg. ?! Uansett så liker jeg han jo veldig godt, og det å tenke på å gjøre det slutt gjør vondt.

Det er jo heller ikke riktig at jeg ikke skal føle meg elsket ?

Flere som er kjæreste med stille og ikke så særlig romatiske mannfolk ?

Anonymous poster hash: 583f1...47f

Har du spurt deg selv hva du får ut av å være i dette forholdet?

Det du skriver er jo at det eneste du får ut av å være sammen med ham er ensomhet i tosomhet... og følelsen av å hverken bli sett, bekreftet eller føle fellesskap?

[Gjest Lillia]

Min samboer har alltid vært slik. Litt sånn person som ikke viser følelser, ikke forelsker seg osv. Hans mor har fortalt meg dette. Han har kun grått for meg en gang, og det var da han så meg gråte. Da visste jeg han elsket meg og da hadde vi vært sammen i litt over et halvt år. Det som er er at han er generelt flink på småting, han kommer plutselig og holder rundt meg - gir meg et kyss o.l. - Men elendig på komplimenter. Jeg vet jo at han synes jeg er vakker og at ham er glad i meg - har også uttrykt at jeg trenger å høre det, hender det skjer men han sier selv at han er ikke flink til sånt og at han hadde jo aldri vært sammen med meg om han ikke elsket meg. Han har blitt mye flinkere på det, men jeg tenker slik at det er jo bare sånn han er. Spørsmålet du må stille deg er: "Kan jeg leve med en person som ikke er flink til å vise følelser eller vise at han elsker meg?", siden det er vanskelig å forandre personer som generelt ikke er så følsomme, er min erfaring. En kan jo ikke tvinge noen til å bli noen dem ikke er.