5-åring med raserianfall og rare vaner. Hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg er fast vikar i en barnehage for tiden. Jeg har vært der en stund og blitt kjent med barna og de føler seg ganske trygge på meg, og jeg på dem. Men det er ett barn jeg ikke vet hvordan jeg skal takle på en best mulig måte.

Denne 5-åringen får stadig vekk skikkelige raserianfall. Det har vært verre før (der barnet har slått både barn og voksne ofte og gått helt amok), men nå har det roet seg mye ned. Kan ikke se for meg hva de måtte slite med da... Barnet slår de voksne og barna, og får h*n ikke viljen sin, blir det KRISE. Da er det hyling, slåing, gråting, mer hyling, sparking, etc. Vi må som regel ta med barnet inn på et eget rom, men det er jo et eventyr i seg selv.

H*n er utrolig sta og ønsker å gjøre som h*n selv vil. Vi sliter også under påkledning, der barnet enten gjemmer seg under sofa, løper ut med trusa på hodet eller NEKTER å kle på seg det vi ber barnet kle på seg. Og flere ganger har h*n tisset i leker/ute. Det er utrolig frusterende. Barnet kan være verdens snilleste og godeste, men i neste øyeblikk er det kaos.

Hvordan anbefaler dere å takle slike situasjoner? Jeg har prøvd mye, men det er likevel vanskelig å vite hva som er helt riktig. Det kommer jo an på situasjonen da, selvfølgelig. Men sånn generelt. Hva ville du gjort?

Takk.

Anonymous poster hash: 8ae9d...b0a

[AnonymBruker]

Dere bør ha et møte med ped.leder i barnehagen, samt foreldre for å bli enige om hva dere skal gjøre. HVER gang. Det er viktig å at alle gjør det samme, hver gang det skjer.

Anonymous poster hash: 82e71...f49

[AnonymBruker]

Dere bør ha et møte med ped.leder i barnehagen, samt foreldre for å bli enige om hva dere skal gjøre. HVER gang. Det er viktig å at alle gjør det samme, hver gang det skjer.

Anonymous poster hash: 82e71...f49

Ok! Takk for svar. Vi snakker om dette på jobb, men jeg vet ikke om foreldre er kontaktet (i og med at jeg ikke er på møter, osv.) Men jeg kan ta meg en prat med leder i morgen for å høre nærmere om dette. Føler ikke at dette er riktig... I det hele tatt.

TS

Anonymous poster hash: 8ae9d...b0a

[AnonymBruker]

Hmm. Dette barnet må jo ha en eller annen diagnose? Hvis ikke, kanskje en utredning kunne være på sin plass. Bup eller ppt,

Kanskje barnet ikke har det så bra hjemme og derfor lar det gå utover dere i barnehagen? Ikke godt å si.

Anonymous poster hash: 7cfd2...3d9

[AnonymBruker]

Hmm. Dette barnet må jo ha en eller annen diagnose? Hvis ikke, kanskje en utredning kunne være på sin plass. Bup eller ppt,

Kanskje barnet ikke har det så bra hjemme og derfor lar det gå utover dere i barnehagen? Ikke godt å si.

Anonymous poster hash: 7cfd2...3d9

Eeeeh! Eller han kanskje lider under ansatte i barnehagen som ikke snakker sammen om de utfordringene som oppstår og hvordan man sammen skal håndtere dem!

Anonymous poster hash: 8ba37...4d4

[AnonymBruker]

Hmm. Dette barnet må jo ha en eller annen diagnose? Hvis ikke, kanskje en utredning kunne være på sin plass. Bup eller ppt,

Kanskje barnet ikke har det så bra hjemme og derfor lar det gå utover dere i barnehagen? Ikke godt å si.

Anonymous poster hash: 7cfd2...3d9

Nei det er ikke godt å si... :/ Jeg har aldri vært borti et barn med så sterke "anfall"/utbrudd... Virker som h*n er i en slags trassalder, men likevel er det ganske så voldsomt, er det ikke..?

TS

Anonymous poster hash: 8ae9d...b0a

[AnonymBruker]

Høres ut som en eksakt beskrivelse av barnet vårt da han var 5. Noen år senere fikk han diagnose i autismespekteret. (Typisk problemer med overgangssituasjoner og motstridende følelser som skifter plutselig).

Dersom han har vært sånn ei stund høres det ut som han trenger hjelp, da er det ikke bare en fase.

Anonymous poster hash: 9c43a...48f

[Boletta]

Jeg håper de ansatte i barnehagen det jeg har barn prater sammen og med foreldrene ved slike situasjoner!

[AnonymBruker]

Eeeeh! Eller han kanskje lider under ansatte i barnehagen som ikke snakker sammen om de utfordringene som oppstår og hvordan man sammen skal håndtere dem!

Anonymous poster hash: 8ba37...4d4

Vi snakker sammen hele tiden, og vi prøver å finne løsninger sammen. Vi prøver alt mulig og samarbeider om det. De vet hvordan de skal håndtere barna - de kjenner jo dem. Men de sier at de sliter med akkurat dette barnet. Dette er godt voksne mennesker med mange års erfaring. De klarer å roe barnet ned, og det gjør jeg også. Til slutt. (Men hendelsene oppstår jo ofte uansett).

Det kan være fint med andres råd. Kanskje det finnes andre måter å takle dette på. Derfor opprettet jeg tråden

TS

Anonymous poster hash: 8ae9d...b0a

[AnonymBruker]

Høres ut som en eksakt beskrivelse av barnet vårt da han var 5. Noen år senere fikk han diagnose i autismespekteret. (Typisk problemer med overgangssituasjoner og motstridende følelser som skifter plutselig).

Dersom han har vært sånn ei stund høres det ut som han trenger hjelp, da er det ikke bare en fase.

Anonymous poster hash: 9c43a...48f

Dette barnet har tydeligvis vært sånn veldig lenge. Og igjen, det har visst vært verre.

TS

Anonymous poster hash: 8ae9d...b0a

[AnonymBruker]

Er du i et vikariat fast på en avdeling, eller er du fast tilkallingsvikar som jobber rundt om kring på ulike avdelinger?

Anonymous poster hash: 8cd5c...20e

[minister-mio]

Dette bør du ikke legge ut her, men be om veiledning av ped. leder eller styrer.

[AnonymBruker]

Er du i et vikariat fast på en avdeling, eller er du fast tilkallingsvikar som jobber rundt om kring på ulike avdelinger?

Anonymous poster hash: 8cd5c...20e

Fast vikar. Er ingen avdelinger/baser.

Ville egentlig bare få nye menneskers tips til meg som vikar, og kanskje vite om dere har opplevd lignende? Pedagogisk leder er nok klar over dette, og regner med de har snakket med foreldre flere ganger. Forhåpentligvis finner de en løsning/måte å håndere dette videre.

TS

Anonymous poster hash: 8ae9d...b0a

[Micolina]

Jeg tenker også automatisk en eller annen diagnose. Som en tidligere nevner her, noe rundt autisme.

Det er ikke sikkert det er en så sterk diagnose som det, kan være aspergers eller Tourettes syndrom.

Dere burde nok ta en prat med foreldrene og få barnet utreda.

Hvis det er en av de diagnosene, så:

- Er det snakk om at han ikke tåler endringer i rutiner

- Tvangstanker

- Generelt sinne og frustrasjon i kroppen. Kan være noe som irriterer ungen, slik at h*n får raserianfall

Når de får sånne raserianfall må de bare være i fred og få rast fra seg. De er enda såpass unge at de ikke klarer å sette ord på hva som utløser anfallene.

[AnonymBruker]

Hvis dette er en seriøs barnehage, så har de nok allerede et tett samarbeid med foreldrene. Og PPT er forhåpentligvis inne (eller på vei inn) i bildet.

Jeg synes de med pedagogisk ansvar på avdelingen / for barnet, burde forklart for alle ansatte hvordan barnet bør håndteres, slik at dere vikarer slipper å ty til kvinneguiden for å få vite hvordan dere skal gjøre jobben deres.

Hvis ingen av dere klarer å håndtere barnet, så må dere få inn hjelp utenifra og få veiledning. Har barnet et syndrom el.l. kan en diagnose gi mange aha-opplevelser, og en masse kunnskaper til hva slags hjelp som barnet og de rundt han trenger.

Så hør med "de faste" om de har noe spesielt opplegg for gutten. Og merkelig at du isåfall ikke har fått vite om det.

Lykke til. Jeg skjønner at du vil guttens beste, og at det er derfor du spør her. Jeg bare synes det er feil sted å gå for å få "stillingsinstrukser". Spesielt når det er barn, spesielle behov og taushetsplikt inne i bildet.

Anonymous poster hash: c6f11...900

[fruBeist]

Hvis dette er en seriøs barnehage, så har de nok allerede et tett samarbeid med foreldrene. Og PPT er forhåpentligvis inne (eller på vei inn) i bildet.

Anonymous poster hash: c6f11...900

Barnehagen kan ha et tett samarbeid med foreldrene, men setter foreldre seg på bakbeina blir det ikke noe ppt. Noen foreldre nekter dessverre å innse at poden trenger ekstra hjelp.

Om slike tilfeller etterhvert burde meldes til barnevernet er nå en sak for seg selv.