Halvsøstre i samme klasse...er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 5 år, som skal begynne på skolen neste høst. Da jeg var 4 mnd gravid, falt verden i grus. Min daværende ektemann hadde vært utro (flere ganger) og gjort en annen dame gravid. Dette fikk jeg høre via mannens beste kamerat, det kom som et sjokk - jeg ante ingenting. Følte meg som verdens mest naive og lettlurte person. Vi gikk fra hverandre og min eks flyttet sammen med denne damen, jeg flyttet fra byen der vi bodde litt ut på landet, ca. 1 times kjøring. Våre døtre er født med 8 ukers mellomrom, i samme år.

Med årene har jeg skværet opp med min eks, vi har et godt samarbeid og han har etter hvert et nært og godt forhold til datteren vår. Jeg har fått ny mann, og vi venter nå vårt andre felles barn. Noe av det som har hjulpet meg gjennom tiden er at ingen her vi bor kjenner historien min, slik at jeg ikke trenger å forholde meg til "skammen".

Nå har imidlertid min eks varslet om at han og damen er på flyttefot. Han ønsker å bo nærmere vår datter, noe jeg selvfølgelig synes er flott. Da har hun mulighet til å få et enda nærmere forhold til sin far, halvsøster og stemor. Problemet er imidlertid at de ønsker å bosette seg på samme tettsted som oss, de har vært og sett på to hus og vurderer å legge inn bud nå. Det som vil skje da, er at de to jentene vil gå i samme klasse på skolen - som halvsøstre. Dette vil selvsagt få folk til å skjønne hva som har skjedd, "skammen" vil bli synlig, og her ute går folkesnakket kjapt. Jeg ønsker virkelig ikke at dette skal bli kjent, jeg har forsonet meg med det som skjedde og funnet ut at jeg kom godt ut av det - jeg traff blant annet min nåværende mann. Men det er jo selvfølgelig også fordi jeg ikke trenger å forholde meg til det i hverdagen.

Er dette helt teit av meg å tenke sånn? Kan jeg ta det opp med min eks, eller er det helt fjernt? Jeg tenkte at det ville være en bedre løsning hvis de flyttet til nabobygda, det er kun 10 min kjøring og da vil de gå på ulike skoler. Jenta vår vil ikke ha gangavstand til pappaen sin (noe han nevnte at han ønsket hun skulle ha), men det er likevel ikke så langt.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: e17b0...b03

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 5 år, som skal begynne på skolen neste høst. Da jeg var 4 mnd gravid, falt verden i grus. Min daværende ektemann hadde vært utro (flere ganger) og gjort en annen dame gravid. Dette fikk jeg høre via mannens beste kamerat, det kom som et sjokk - jeg ante ingenting. Følte meg som verdens mest naive og lettlurte person. Vi gikk fra hverandre og min eks flyttet sammen med denne damen, jeg flyttet fra byen der vi bodde litt ut på landet, ca. 1 times kjøring. Våre døtre er født med 8 ukers mellomrom, i samme år.

Med årene har jeg skværet opp med min eks, vi har et godt samarbeid og han har etter hvert et nært og godt forhold til datteren vår. Jeg har fått ny mann, og vi venter nå vårt andre felles barn. Noe av det som har hjulpet meg gjennom tiden er at ingen her vi bor kjenner historien min, slik at jeg ikke trenger å forholde meg til "skammen".

Nå har imidlertid min eks varslet om at han og damen er på flyttefot. Han ønsker å bo nærmere vår datter, noe jeg selvfølgelig synes er flott. Da har hun mulighet til å få et enda nærmere forhold til sin far, halvsøster og stemor. Problemet er imidlertid at de ønsker å bosette seg på samme tettsted som oss, de har vært og sett på to hus og vurderer å legge inn bud nå. Det som vil skje da, er at de to jentene vil gå i samme klasse på skolen - som halvsøstre. Dette vil selvsagt få folk til å skjønne hva som har skjedd, "skammen" vil bli synlig, og her ute går folkesnakket kjapt. Jeg ønsker virkelig ikke at dette skal bli kjent, jeg har forsonet meg med det som skjedde og funnet ut at jeg kom godt ut av det - jeg traff blant annet min nåværende mann. Men det er jo selvfølgelig også fordi jeg ikke trenger å forholde meg til det i hverdagen.

Er dette helt teit av meg å tenke sånn? Kan jeg ta det opp med min eks, eller er det helt fjernt? Jeg tenkte at det ville være en bedre løsning hvis de flyttet til nabobygda, det er kun 10 min kjøring og da vil de gå på ulike skoler. Jenta vår vil ikke ha gangavstand til pappaen sin (noe han nevnte at han ønsket hun skulle ha), men det er likevel ikke så langt.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: e17b0...b03

Det er jo ikke din skam, men hans. Uansett så snakker folk mye mindre enn du tror. Og ingen gidder å snakke om noe som skjedde for 5 år siden. Hvis det i det hele tatt blir noe snakk, er nyhetens interesse snart borte.

Jeg hadde ikke brydd meg om dette, nyt livet med din nye mann.

Anonymous poster hash: 2fb3e...615

[AnonymBruker]

Du overreagerer, selv om jeg skjønner at du gjør det.

Anonymous poster hash: c1ddc...265

[Skogkløver]

Du må rett og slett stoppe og tenke på deg selv og fokusere på barna. Tenk hvor fantastisk det vil være for søstrene å være nærme hverandre hver dag, selv om de kanskje til tider bor hver for seg. At far, stemor og halvsøster bor i nærheten er gull verdt for datteren din

[Maleficenta]

Jeg har en datter på 5 år, som skal begynne på skolen neste høst. Da jeg var 4 mnd gravid, falt verden i grus. Min daværende ektemann hadde vært utro (flere ganger) og gjort en annen dame gravid. Dette fikk jeg høre via mannens beste kamerat, det kom som et sjokk - jeg ante ingenting. Følte meg som verdens mest naive og lettlurte person. Vi gikk fra hverandre og min eks flyttet sammen med denne damen, jeg flyttet fra byen der vi bodde litt ut på landet, ca. 1 times kjøring. Våre døtre er født med 8 ukers mellomrom, i samme år.

Med årene har jeg skværet opp med min eks, vi har et godt samarbeid og han har etter hvert et nært og godt forhold til datteren vår. Jeg har fått ny mann, og vi venter nå vårt andre felles barn. Noe av det som har hjulpet meg gjennom tiden er at ingen her vi bor kjenner historien min, slik at jeg ikke trenger å forholde meg til "skammen".

Nå har imidlertid min eks varslet om at han og damen er på flyttefot. Han ønsker å bo nærmere vår datter, noe jeg selvfølgelig synes er flott. Da har hun mulighet til å få et enda nærmere forhold til sin far, halvsøster og stemor. Problemet er imidlertid at de ønsker å bosette seg på samme tettsted som oss, de har vært og sett på to hus og vurderer å legge inn bud nå. Det som vil skje da, er at de to jentene vil gå i samme klasse på skolen - som halvsøstre. Dette vil selvsagt få folk til å skjønne hva som har skjedd, "skammen" vil bli synlig, og her ute går folkesnakket kjapt. Jeg ønsker virkelig ikke at dette skal bli kjent, jeg har forsonet meg med det som skjedde og funnet ut at jeg kom godt ut av det - jeg traff blant annet min nåværende mann. Men det er jo selvfølgelig også fordi jeg ikke trenger å forholde meg til det i hverdagen.

Er dette helt teit av meg å tenke sånn? Kan jeg ta det opp med min eks, eller er det helt fjernt? Jeg tenkte at det ville være en bedre løsning hvis de flyttet til nabobygda, det er kun 10 min kjøring og da vil de gå på ulike skoler. Jenta vår vil ikke ha gangavstand til pappaen sin (noe han nevnte at han ønsket hun skulle ha), men det er likevel ikke så langt.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: e17b0...b03

Er ikke barnas feil at gubben var utro. De er søstre. De har rett til å kunne få muligheten til å få et godt forhold mener jeg. Og skammen? Du er jo den siste i verden som har noe å skamme seg over. Er ikke du som var utro.

[Timza]

Jeg skjønner tankegangen din, men jeg trur ikke dette vil være en så stor "skam" for ungene. De kan jo vokse opp og bli bestevenninner sammen om de havner på samme skole.

De som tenker at dette er en "skam" har for lite å tenke på. Det er mye bedre å se at dere faktisk kom over dette som dere var igjennom, og at dere nå har kontakt igjen samt lar ungene bli kjent med hverandre. Det er jo utviklet seg til en fin historie som utspant seg fra noe stygt og slemt som mange ikke hadde klart å fikse, men det har dere jo gjort.

[AnonymBruker]

Så fantastisk at jentene kan få vokse opp så tett!

Unger tenker for øvrig ikke på slikt tull som skam, det er noe de lærer fra foreldrene sine.

Anonymous poster hash: 82c37...91b

[super-s]

Jeg hadde nok tenkt det samme som deg, men husk at hvis folk begynner å prate om det, er det han og ikke deg de kommer til å prate om. Det er han som evt. kan få et dårlig rykte. Ingen kommer til å tenke negativt om deg, for du har ikke gjort noen ting galt. Prøv heller å tenk på datteren din sitt beste, og det er å få bo i nærheten av faren sin. Hun er heldig som får ha søsteren sin i klassen sin. Men jeg forstår deg, det gjør jeg virkelig. Hadde følt på det samme tror jeg.

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt, jeg har en venninne hvis far gjorde noe av det samme. Den søsteren gikk i paralellklassen vår og det var noen konfrontasjoner dem imellom. Det ble jo ikke noe likere av at han forlot mora tl datter nr 2 etter et år og fikk så enda en datter til og hun gikk to trinn under oss....

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, og skjønner at dette er ubehagelig for deg. Veldig fint at du har det bra den dag i dag:)

Men tror du ikke fordelen for barna veier opp i forhold til ulempene for deg her? Tenk så fint det er å ha søster og pappa i gangavstand, det vil jo være med på å forbedre forholdet til dem.

Dessuten er jeg veldig enig i det de andre skriver her. Det er faren som har noe å skamme seg over, aldeles ikke du. Jeg er selv fra et veldig lite tettsted og slike ting som har skjedd for lenge siden tror jeg ikke folk legger seg noe opp i så lenge dere selv ikke gjør noen stor sak ut av det.

Og det at jentene får gå i samme klasse er vel bare positivt?

Anonymous poster hash: f55cf...224

[Kittykat]

Jeg forstår at situasjonen er vanskelig for deg, men tenk på jentene. De får sjansen til å få et forhold seg imellom. De er jo tross alt søstre og fortjener den muligheten. Når det gjelder skammen, så skal du ikke bekymre deg. Folk snakker ikke så mye som man tror. Uansett, så vil jo alle skjønne at det var han som gjorde noe galt. Som sagt, jeg skjønner at det er vanskelig, men jentene er søsken og jeg synes at det kommer først.

[Gjest Gjest]

Liker jentene hverandre, TS?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har vært i nesten samme situasjon. Forskjellen er at de ikke var offisielt sammen når hun ble gravid, så han fyren hadde vært å tømt seg flere steder og gjort en annen jente også gravid. Jeg tror det er 1-2 mnd mellom barna.

Men de bor til gjengjeld på hver sin side av landet, og hu andre dama bor i hans by, så venninna mi har barnet 100%.

Jeg skjønner jo tankegangen din, men tror helt ærlig ikke at det vil bli noe stort tema. Ingen vet HELE historien deres og im forholdet deres, og idag er det (desverre) ikke helt uvanlig at menn forlater sine gravide kjærester, er utro eller får barn utenom "ekteskap"/forhold. Jeg er selv ett resultat av en one night stand, så man holdt på sånn for 20-30 år siden og..

Anonymous poster hash: bd14d...c13

[Pysa]

Klart det er flott for jentene å bli godt kjent, men jeg vil tro det må være kjekt å slippe å ha søsken i samme klasse. Da kan de velge å være nære, men de kan også velge å få litt avstand, om de vil det. Godt kjent vil de klare å bli selv om de ikke deler klasse.

Jeg ville snakket med faren, fortalt ham om hva jeg mener, og så gjort det beste ut av det, uansett hva han hadde valgt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du syns det er bedritent, men det er jo så mye mer positive ting som kommer utav dette! Tenker jeg. Du må fokusere på det og drite i hva mannen din har gjort. I teorien kan det jo ha blitt slutt mellom dere før du var gravid og at han fant en ny dame fort. Dere kan jo bli enige om at det er den offisielle historien om det gjør det lettere for deg.

Men er der bare en klasse per trinn?

Anonymous poster hash: e3f32...423

[AnonymBruker]

Du må rett og slett sette dine datters behov foran dine egne.

Anonymous poster hash: 3a55c...9ca

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Joda, jeg ser at det er mye positivt med at de flytter hit, og det ønsker jeg velkommen. Jeg vil jo selvfølgelig det beste for jenta mi, og det innebærer et tett og nært forhold til faren og hans familie. Spesielt siden de faktisk er halvsøstre og jevngamle. Hun trives godt med halvsøstra, snakker mye om henne når hun har vært der og gleder seg til å se henne igjen. Jentene hverken vet om, eller har evnene til å forstå omstendighetene rundt da de ble unnfanget, og slik vil jeg gjerne at det skal forbli til de er store nok til å skjønne at det ikke er deres feil at ting ble som de ble. Men det er også noe jeg vil fortelle datteren min selv, ikke noe hun skal høre fra andre. Selv om folk kanskje ikke snakker så mye som jeg tror (men jeg har hørt mye bygdesladder om andre, det skal sies), så kan de jo få spørsmål rundt det at de er søstre, men ikke tvillinger, og like gamle. For dem er det normalt, for andre vil det være noe rart.

Det er bare én klasse per trinn her. Liten bygd og liten skole...

TS

Anonymous poster hash: e17b0...b03

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tenkt det samme som deg, men husk at hvis folk begynner å prate om det, er det han og ikke deg de kommer til å prate om. Det er han som evt. kan få et dårlig rykte. Ingen kommer til å tenke negativt om deg, for du har ikke gjort noen ting galt. Prøv heller å tenk på datteren din sitt beste, og det er å få bo i nærheten av faren sin. Hun er heldig som får ha søsteren sin i klassen sin. Men jeg forstår deg, det gjør jeg virkelig. Hadde følt på det samme tror jeg.

Jeg vet ikke med ts, men jeg har selv opplevd ganske grovt utroskap på en liten rykteplass og det var egentlig ikke det att jeg følte skam for det som hadde skjedd, men mer att jeg følte att alle så på meg som en stakkarslig kvinne som var verst. Som ett offer som fikk medlidende blikk.

Jeg forstår hvorfor du føler det sånn selv om min situasjon var noe annen. Men det er supert att dere greier å samarbeide så godt, det tror jeg ikke jeg hadde vært istand til.

Anonymous poster hash: 40483...300

[Gjest Gjest]

Du må rett og slett sette dine datters behov foran dine egne.

Anonymous poster hash: 3a55c...9ca

Vel, men det er ikke sikkert at datterens beste er at søstera er i samme klasse.

[Maleficenta]

Vet ikke helt, jeg har en venninne hvis far gjorde noe av det samme. Den søsteren gikk i paralellklassen vår og det var noen konfrontasjoner dem imellom. Det ble jo ikke noe likere av at han forlot mora tl datter nr 2 etter et år og fikk så enda en datter til og hun gikk to trinn under oss....

Det går jo ikke an at hun ble storesøster igjen to år etter at hun begynte på skolen og at det nye søskenet var to år yngre...