En Smitt til Smule

[Ciara]

Nå håper jeg Mafalda begynner å føde snart!

[Teriyaki]

Nå drar jeg på en ukes ferie, og når jeg kommer hjem, så tipper jeg at Smitt er på utsiden!

[LilleBallerina]

Bør du ikke starte med fødingen nå Mafalda om han skal være ute til 23:59 i morgen?

[Wolfmoon]

Gratulerer så mye med dagen, Mafalda! Med håp om en rolig og ikke-feiret bursdag

[LilleBallerina]

Gratulerer!

[Fibonacci]

Hurra for deg!

[Gjest Neferet]

Hipp hipp hurra!!

[Nótt]

Gratulerer med dagen. Håper den blir akkurat så stille og rolig som du ønsker, eller at du nå er i fødsel;)

[Mafalda]

Tusen takk for bursdagshilsener og klemmer, alle sammen!

Det setter jeg virkelig pris på, for sånn ellers er det fint lite bursdagsfeiring å spore Det kommer liksom litt i bakgrunnen akkurat nå, for å si det pent, vi har hodet alle andre steder alle sammen.

Moren min snek seg innom med en bukett roser og bursdagskort fra seg og min bestemor, før hun tok med seg Susain til Madame Butterfly som går nå i kveld. Det er absolutt innafor det jeg kan tåle av festivitas, er ikke helt sær og urimelig heller

Og nå er gjengen på kombinert søndagsmiddag og flyttesjau hos svigers. Føler meg som alltid som litt av en Judas som er hjemme, men jammen er det deilig. Det er jo ikke bare oss og svigers, men også noen svogers med koner og barn og tjo og hei, så det blir fort ganske ståkete (et under at svigers tåler dette, egentlig, de er begynner å dra kraftig på årene. Men foreløpig holder de stand og inviterer hver eneste søndag...).

I dag har jeg pakket ned babytøy i str 50 og 56 (buhu, hvor ble den lille babyen min av?!). Tror du Smitt trenger Vålerenga-bodyer og sparkebukse? (Tydeligvis føyer jeg meg pent inn i rekken av folk som tenker på deg sånn i det daglige, Mafalda!)

... og jeg blir litt satt ut av det samme, for jeg føler på ingen måte at jeg fortjener at folk tenker på Smitt og meg på den måten mange faktisk gjør

Ikke bare har vi verdens kuleste stelleveske (bare vent og se...), men lille Smitt har også fått en dunge arveklær fra en KG-venninne og til og med en selvstrikket liten blå bukse. Det er i slike tilfeller jeg skulle ønske jeg hadde et eller annet talent selv, for å lage, sy, strikke eller i det minste scrappe noe. Men min fantasi om å lage flotte quilter forblir foreløpig nettopp en fantasi.... men en vakker dag håper jeg det blir min tur til å overraske!

Vemodig å pakke bort det minste tøyet, da...

Jeg gruer meg allerede litt til det, selv om det har sine fordeler: mye av det Smitt skal bruke, blir sistegangs-utstyr. Vogn, bilstol, vippestol og slikt er allerede brukt i flere omganger og er modent for skraphaugen etter enda en omgang. Samme med mye av klærne som nok blir utslitt, stygt eller flekkete . Helt spesielle klær tar jeg nok vare på, men resten får jeg enten gi til noen som ønsker det, eller til Fretex.

Men mer plass i skapene får vi nok, når Smitten begynner å bli stor gutt.

VIF-babytøy er jo superkult, da. Men er du sikker på at du ikke skal spare det til en senere runde (eller til noen LSK-supportere, haha!)?

Jeg leser og ler, samtidig som jeg lurer på når i huleste Mafalda skal rekke så skivse ut Smitt mellom alle fotball og fløyte-kjøringer, skole- og barnehageforeldremøter

Jeg så forresten det innlegget om storbarn. Det var virkelig tatt på kornet det også. Og som de fleste med små barn tenker (meg inkludert i den perioden) er at alt skal bli så mye bedre senere. Når h*n går selv, når h*n starter i bhg, når h*n starter på skolen, når h*n bare kommer på ungdomsskolen .... Det slutter vi neppe med, selv om yngstemann er på aldershjemmet

Du sier noe. Det kan sikkert forekomme både mobbing og utfrysning på aldershjemmet også!

Nei, vi blir nok aldri 100% ferdige med å bekymre oss. Det følger oss til vi havner i jorda.... da er det i alle fall ikke mer å få gjort! Men fram til da regjerer mamma-instinktene, og de er ikke til å spøke med. Selv om poden har blitt 45 år og underdirektør.

Og nå lurer jeg også på når vi egentlig har tid til denne fødingen. Det hadde passet så veldig godt denne helgen! Uka som ligger foran oss er strengt tatt fullbooket, særlig i starten. OK, Smitt, siden du ikke gadd å etterkomme våre desperate ønsker om en barnehageplass til neste år, så kan du kanskje være så snill å la oss bli ferdige med det mest presserende? Eller?

Da har jeg endelig fått oppdatert meg på Mafalda-boka. Jeg falt plutselig av lasset da du fikk ny bok, så det var kanskje på tide å oppdatere seg litt før babyen popper ut Jeg vet ikke om du husker meg, men jeg var en av dem som var misunnelig (eller unnelig ) på deg for at du ble gravid. Vel, gjett hvem som nå har kommet halveis i sitt andre svangerskap da Jeg kan sverge på at boka di ristet av seg litt babystøv på meg

Næmmen, så utrolig koselig! Gratulerer!

Også halvveis allerede- håper det flyr unna!

******************

Kan ikke huske at jeg var så vrak sist gang? Eller har jeg bare fortrengt det?

Fredag ettermiddag var det full rulle, med regelmessige kynnere og nedpress og alt. Det ble et slags sexmaraton, eller i alle fall en stakkarslig, uinspirert kjappis, og tilhørende høye håp for natten. Men nei, det bare ga seg.

Lørdag: ditto. Masse amå-action på ettermiddagen, og så helt rolig på kvelden.

Og jammen skjer ikke det samme i dag. Tok en heroisk ekspedisjon sammen med Gubben og Smule (ok, også kalt: gåtur ned til glass-containerne og opp igjen), med pusting og pesing og pauser hver 20. meter. Men igjen- det er bare tullball. Kroppen gjør sitt beste for å psyke meg ut, og det ser nesten ut til at den greier det også

Men vi må bare innse at noen barnehagefrist rekker vi ikke. Og da kan han like gjerne bli der til det nærmer seg helg. I morgen er i alle fall en helt umulig dag... Gubben har et fryktelig viktig møte på jobben. HK-jenta skal ikke på SFO, men derimot på fløyte etterpå (og dette må jeg fikse, for ingen av de andre ungene slutter tidlig). Nani skal ha seriekamp, SnillVimsen har spilletime og Gubben skal på foreldremøte for 1. klasse. Nei, i morgen har vi ikke tid, og det hadde vært hyggelig å rekke sangkurset på tirsdag også.

Så sånn er ståa her... det kan bli noen festlige dager/uker framover. Det hadde nesten vært greiere om jeg slapp disse falske forhåpningene hele tiden, det er bare irriterende. Og så blir det vel en Ulv-Ulv-effekt av det også, slik at når det faktisk ER i gang nekter jeg å tro det før det er for sent å sette epiduralen likevel (neida, Allis, og jeg har faktisk ført det opp i brevet det du foreslo. Nå er det så klinkende klart at det ikke er mulig å misforstå det, nesten uansett).

Ellers måtte jeg flire i dag morges. Gubben opp og inn på kjøkkenet, skramle-skramle med kjøkkenutstyr. Deretter: en pottesur sønn som kommer til meg og klager over at det var HAN som skulle lage kake, ikke pappa, og enden på visa er at jeg må megle mellom to kakebakere for å få dem til å samarbeide Greit nok det, men jeg ga klar beskjed om at hvis dere lager kake, så får dere se til å rydde opp etter dere også, for jeg gidder ikke rydde kakesøl etter min egen overraskelse

Kaka, med Gubbens mango-og-jordbærkrem, ble skikkelig god- men ingen fest å se på, akkurat. Mannen min er fryktelig flink på kjøkkenet, men akkurat kaker og desserter har alltid vært min greie. Og for å si det sånn: det er gode grunner til det. Men det er jo tanken som teller!

Susain, som ikke har giddet å vaske denne helga og stort sett sittet på rompa inne på det rotete rommet sitt (og Smilo, du som vet litt om tenåringsrom: når er det på tide å ringe Mattilsynet, egentlig?) med døra igjen, kom tuslende ut med et vanvittig flott brette-kort som hadde forskjellige beskjeder og hilsener ettersom jeg brettet i forskjellige retninger. Hvor hun hadde lært det hen? På Youtube, selvfølgelig.

Og selv om jeg blir gal av at hun er så lat, og selv om jeg blir gal av rommet hennes og spesielt den evinnelige Youtube-glaninga, måtte jo bare smelte. Verdens aller beste mamma- jeg er kjempeglad i deg- je t'aime- ich liebe dich- gratulerer til en Supermamma... Altså, det går ikke an å kjefte da, gjør det vel?

Sjakk matt, både på kakefronten, kortfronten og YouTubefronten, men ganske lykkelig allikevel

Håper alle har hatt en strålende helg!

Tillegg: og så fikk jeg jammen den aller beste gaven også. Dere husker den "Spleis på en operasjon"-donasjonen min som sperret bankkortet? Jammen kom ikke de siste dollarne inn i løpet av natten, så nå sitter det snart ikke en liten gutt med utlagt tarm i slummen i Manila- nå blir det operasjon i løpet av kort tid! Hurra!

Endret 31. august 2014 av Mafalda

[Mafalda]

... og apropos dette med størrelse 50 og 56. Jeg skal være evig glad for at mine i det minste har brukt 50 noen få dager/uker (DVs, SnillVimsen hoppet vel rett på 56, men de andre var innom 50, så vidt).

For da jeg kom til verden den 31. august for (altfor) mange år siden veide jeg 4,6 kilo og passet på ingen måte inn i det minste tøyet min mor hadde hamstret. Og selv nå forteller hun med lengsel i stemmen om de andre søte små babyene de andre hadde på avdelingen, mens hun gikk rundt med en dundre med schvære never og fotballføtter. Jaja, jeg får takke Gubben for at hans tilførsel av babygener. Tror ikke Smitt er sånn superstor heller, men fasiten får vi vel snart uansett.

[Ciara]

Gener må ha mye å si, tror jeg.

Mannen veide 4,0 kg og var 55 cm.

Eldstemann veide 3,97 kg og var 54 cm.

Softie veide 4,3 kg og var også 54 cm.

Selv var jeg 39 cm og 1,6 kg, men det har jo ikke med genetikk å gjøre.

Mens jeg var høygravid og stor som et hus tenkte jeg at jeg kom til å få en 5 kilos... Takk og pris for at jeg slapp det. Jeg har forresten hørt om en baby på 6 kilo (heldigvis hadde mor født noen barn før denne her, for han kom altså ut den vanlige veien). Han ble kalt "Konfirmantene" på barsel

Men du var kanskje lang også, Mafalda? Du er jo høy som voksen i hvert fall.

Gratulerer med dagen. Du vet, det er jo fortsatt mulig å føde før midnatt, men sjansene er vel ikke så store. Jeg krysser fortsatt fingrene for 6. sept

...og så rister jeg litt på hodet over hvor heldige menn er. Det starter med sex, dama blir gravid. Mannen slipper smerter, kvalme, vektoppgang og humørsvingninger. Og så - før han slipper fødsel - belønnes han med SEXMARATON. Herregud, så urettferdig naturen er! (Og må antar jeg begge har glede av sexen, altså, men likevel.)

[Mus-Katt]

Gratulerer med dagen, kjære Mafalda! Så ikveld blir det Midsomer Murders (eller var det George Gently?) i kombinasjon med sofa?

Haha Ciara, det er sant det. Her i gården var det i forrige svangerskap slik at det var maraton da hun ble unnfanget...og så var jeg altfor bekymret i hele svangerskapet til å ta del i slike aktiviteter igjen før ved rundt termin, da jeg gjerne ville ha henne ut igjen.

[captiva]

Gratulerer med dagen

[Gjest Doh]

Håper du har hatt en finfin bursdag!

[Susa]

Gratulerer med dagen mafalda!

[SmallTalk]

Gratulerer med dagen!

Nå håper jeg at det er føding på gang og at du har inntatt fødestua og er i full gang med riene... Smitt skal jo komme kl 23.58 i kveld!

Endret 31. august 2014 av SmallTalk

[Serafina.]

Gratulerer med dagen! Hjemme alene er vel ikke det verste nå for tiden.

Stakkar Smitt, han får miksede signaler: hey, nå må du forte deg ut! Når du er så treg kan du jammen holde deg der inne en uke til, minst...

[Mafalda]

Tusen takk, alle sammen!

Nå har jeg jo definitivt bikket nærmere 40 enn 30, men merkelig nok har ikke panikken tatt helt over likevel. Kanskje noe av trikset ligger i at han fyren jeg er gift med uansett er en del eldre, sånn at jeg sammenlignet med ham alltid kommer til å være en ung nyperose!

Men jammen er det rart å bli eldre. Jeg merker det jo ikke på meg selv, må vite (hurra for selvinnsikten!), men her om dagen snakket jeg med en slektning som nevnte at fetter Simen straks blir 20. Og da satte jeg kaffen i halsen, for jeg har et nydelig bilde av en ung (men ikke barne-ung) Mafalda som holder et knøttlite dåpsbarn i armene. Jada, nevnte Simen som skal av gårde på sjøkrigsskolen eller noe sånt snart. Jøjemeg...

Nå håper jeg at det er føding på gang og at du har inntatt fødestua og er i full gang med riene... Smitt skal jo komme kl 23.58 i kveld!

Hadde du enda hatt rett...

Men nei, så heldige var vi selvsagt ikke. Fram til lunsjtider i går hadde jeg et visst lite håp, men når det nærmet seg kvelden var det bare å innse at nope, her blir det ingen lovfestet rett til barnehageplass.

Men i forlengelsen av det tenkte jeg på en ting- for hva hadde skjedd hvis Smitt hadde kommet rekende et par minutter over midnatt? Tror dere det hadde vært noe poeng i at Gubben hadde dratt fram en bunke dollar fra innerlommen og bedt på sine knær om at de kunne tilbakedatere fødselen med bare noen minutter? Jeg er av natur en skikkelig stivbeint regelrytter som aldri ville prøvd meg på noe monkey business, men akkurat i det tilfellet der hadde det faktisk fristet å prøve på litt god, gammeldags korrupsjon

Og det morsomme er jo, at selv om Den Manglende Barnehageplassen kommer til å oppta både tid og bekymringer, og føre til grå hår og neglebiting, så blir det jo et vagt minne når Smitt er 3 og 6 og 12 år. En eller annen løsning finner vi jo, og det kommer bare til å fremstå som en artig kuriositet at vi stresset så forferdelig med akkurat datoen

Stakkar Smitt, han får miksede signaler: hey, nå må du forte deg ut! Når du er så treg kan du jammen holde deg der inne en uke til, minst...

Vel, vi får håpe at han er av den logiske typen som allerede skjønner de dypere årsakene til alle de forskjellige instruksene han får. Det er vel ikke for mye å forvente (og ja, nå har jeg for lengst glemt at det er en stor sak i seg selv å få babyer til å godta både smokk og sengetider og andre langt mindre kompliserte fenomener )...

Det ser i alle fall ikke ut til at det skjer noe i dag heller, og det er jo like greit. Denne dagen er bare kaos, så at Gubben og jeg er til stede og klarer å samle trådene er nærmest en nødvendighet.

Men i løpet av helga har jeg fått meg en aha-opplevelse på dette med Smule og barnehagen. For om det er KG-indusert eller bare et utslag av litt såre mammafølelser over ettåring i barnehage: jeg har jo tenkt tanken om at Smule kanskje skulle få være hjemme med Smitt og meg. At det kanskje kunne bli en idyllisk levelig løsning tross alt, med en liten, glad jente hjemme med mamma og lillebror. At noen andre, som IKKE er hjemme med baby, burde få Smules plass i barnehagen og vi sparte en god del tusenlapper gjennom året.

Men altså, Smule. Hun har jo alltid vært motorisk sterk og tidlig ute med ting, og litt under gjennomsnittet interessert i gode daglurer og tidlige leggetider Men i helga har noen trykket på Fast Forward-knappen. Smule har gått fra å være aktiv, til å bli turbo. Hun er helt vill! Som et lite, smørblidt lyn farer hun rundt i huset og klarer ALT. I går brukte jeg åtte sekunder (og det er ingen underdrivelse!) på å sette inn noen skitne tallerkener i oppvaskmaskinen, og på den tiden hadde jentungen kommet seg ned trappa og opp i storesøsters seng på soverommet hennes. NED trappa, folkens!

Snur jeg ryggen til, så har hun føket ut på kjøkkenet, klatret opp på en stol, og sitter og knatrer på pappas PC. Fikser jeg meg en kopp kaffe på kjøkkenet, så har hun løpt ut i stua, klatret opp på pianokrakken, og sitter og dæljer i vei. Eller krøpet opp i karnappvinduet og står og vinker til verden. Og alt dette skjer med lynets hastighet, det er det som er den store forskjellen.

Dessuten ble hun megasjalu på et bilde av seg selv

Et sånt typisk turistbilde tatt i fjor, på Mundomar eller Aqualandia eller noe slikt, der vi var og så på delfinshow i sommerferien. Bildet er av meg, med en sovende Smule på fanget, og hun ble rett og slett sinna på det bildet, mamma holdt en annen baby, fysjom fysjom!

Og da fremstår plutselig barnehagevalget som rimelig innlysende likevel. Å skulle kombinere en liten baby (som skal ha pupp, eller skiftes på, eller må ligge i armkroken) med Frøken Turbo, hadde blitt svært utfordrende i seg selv. Legg til at vi 1) ikke aner noe om hvordan Smitt kommer til å sove... det er nok påregnelig at mor sjøl kan ha behov for en dagdupp eller tre når babyen endelig er stille, og 2) har ufattelig travle ettermiddager, kvelder og helger der det i alle fall ikke er rom for å slappe av..., så er det vel ganske åpenbart at den godeste Smule nok har bedre dager i en barnehage der hun trives, enn hjemme med en zombie-mamma som ikke har ork til å sysselsette henne på det nivået hun nå trenger.

Så for å si det sånn: jeg står langt tryggere i min beslutning om at barnehage er det rette for henne nå, enn for en uke eller to siden. Dette er det som kommer til å funke for oss, så får andre mene det de vil. En stor ekstrabonus var det også at Smule i dag løp inn i barnehagen, smilte og vinket hade- og det rett etter helgen! Nei, jeg tror virkelig at plassen i det som må være en av Oslos desidert hyggeligste småbarnsavdelinger er noe positivt for lille Turbo, og ikke bare en oppbevarinsplass for late foreldre. Såh!

..... og med det skal jeg tusle ned i senga og ta en liten attpålur etter en fin og hektisk mandagsmorgen. Bare noen timer til HK-jenta skal hentes på SFO, så det gjelder å gjøre ineffektiviteten så effektiv som mulig

Ønsker alle en strålende mandag. Og nå som det er september...

... regner jeg med at alle er i full gang med julegaveinnkjøpene, eller?

[Gjest Tekola]

Gratulerer på etterskudd! (Gårsdagen bare forsvant )

Helgene våre overbeviser meg om at Vesla har det mye bedre i barnehagen enn hjemme med Lillebror og meg. Og så får hun jo sekstimers dager, så total barnemishandler er jeg jo ikke ( )

Nyt ineffektiviteten! (Ja, jeg har allerede fortrengt det å være sprenggravid)

[Fibonacci]

Niks! Jeg kjøper ikke en eneste gave før i november! Av prinsipp Og jeg blir faktisk irritert på alle som begynner å mase om jul mens det ennå er ganske sommerlig ute. Alt til sin tid!

Håper du får slappe masse av før henting på SFO og alt det andre som skal skje!

Siden Smitt nå blir septemberbaby, tenker jeg det skjer neste søndag jeg