Nei til forkynning i barnehage og skole

[Gjest Gjest]

Gjelder dette alle skoler da?

Sønnen min kan få velge om han skal gå i kirken ved høytider, men ikke når det gjelder å synge til maten.

Sønnen min går i 9. klasse

←

Dersom det er et religiøst innhold i verset så kan han sitte passivt mens de andre synger, men det kan være lurt at dere som foreldre gir skolen beskjed om at han skal fritas fra religiøs aktivitet.

[Gjest Gjest]

Dersom det er et religiøst innhold i verset så kan han sitte passivt mens de andre synger, men det kan være lurt at dere som foreldre gir skolen beskjed om at han skal fritas fra religiøs aktivitet.

←

Nå er de fleste ungdommer jeg kjenner nokså passive til all synging i skolen.

[Gjest Gjest]

Nå er de fleste ungdommer jeg kjenner nokså passive til all synging i skolen.

←

Forskjellen er at her har de retten på sin side.

[Gjest Gjest]

"Bibelen" er jo en fin eventyrbok da. De som skrev den var sikkert rimelig høye for å greie å lire av seg sånt tull. For øvrig mener jeg at unger ikke har vondt av å høre om de ulike religionene, men det blir feil når en haug eventyr blir presentert som "sannhet".

[Gjest Betty Boop]

Jeg ser ikke problemet med at ungene har religionsundervisning på skolen. Jeg har alltid vært interessert i historie og enkelte av begivenhetene i bibelen dukker opp i andre religioner, andre steder på kloden. Jeg synes religion er fasinerende. Og i dag er det da mer snakk om religionsopplæring enn om kristendomsopplæring. Går du etter grunnlinjene i de fleste religioner så går det jo på å lære oss et minimum av moralregler som uansett ville ligget der. Disse opplagte grensene som de fleste av oss ikke ville krysse i noe fall.

Selv har jeg meldt meg ut av statskirken. Mine barn er ikke døpt. De er egne individer som en dag vil finne ut hva de mener er riktig. Hva som føles naturlig å tro på, eller ikke tro på. Men muligheten til å ta valg mener jeg er større når du får mest mulig info om temaet. Så derfor må de gjerne få med seg kristendom på skolen på lik linje med islam, buddhisme, hinduisme osv. En kristen skole ville jeg dog ikke hatt dem på. Da ville jeg vært redd for indoktrinering. Skal du ta et selvstendig valg må det være en viss balanse i infoen du får.

KR

Jeg tror ikke at avkristningen kan ta skylden for samfunnet i dag. Jeg har ingen teorier om hvorfor ting er som de er i dag. Men jeg tror nok at forskjellige religiøse oppvekstvilkår må ta sin del av skylden når det gjelder statistikken hos psykologene. Kjenner selv en som har gått til ett utall psykologer p.g.a. religionen han vokste opp med. Dette er en mann i 60 årene. En kvinne jeg kjenner har kommet seg ut av et voldelig ekteskap. Både ektemann og hans familie var svært kristne. Og familien hans hadde kjennskap til hva som foregikk. De tok sønnen i forsvar. Har og kjennskap til en kristen pastor som var notorisk utro hele sitt liv.

Du nevner at bibelen oppfordrer menn til og elske og ære sin hustru. Jeg skal ikke påstå at jeg har lest koranen, men det har blitt meg fortalt, at det gjør også denne boken. Og det er jo for såvidt bra.

Men saken er, enten vi er kristne, muslimer eller ikketroende, vi lever ikke alltid som vi lærer.

[Furstina]

Tråden är delad. Delade inlägg finner ni här Kristendom og vold...

/Furstina moderator

[Gjest KR]

"Bibelen" er jo en fin eventyrbok da. De som skrev den var sikkert rimelig høye for å greie å lire av seg sånt tull. For øvrig mener jeg at unger ikke har vondt av å høre om de ulike religionene, men det blir feil når en haug eventyr blir presentert som "sannhet".

←

Og hvorfor har ikke du lært noe?

[Gjest Gjest_MD_*]

Det er mye naivitet ute og går i forhold til dette med KRL-faget og forkynning i skolen, skjønner jeg. I vår familie er vi humanister. Vi har søkt fritak for endel av kristendomsundervisningen for våre barn på skolen, fordi vi opplever den som forkynnende, og som krenkelse av egne verdier og eget livssyn.

Selv om man har krav på fritak kan man faktisk ikke være sikker på at det blir respektert. Jeg har opplevd lærere som har overprøvet vår soleklare rett som foreldre til å bestemme hva vi mener våre barn ikke skal utsettes for av kristen påvirkning. Dette har vært personlig kristne lærere som tydeligvis har sett det som sin oppgave å "redde" disse stakkars hedningbarna fra fortapelse. Når læreren er syk, og de har vikar i KRL, er det dessuten ingen som husker på at enkelte har fritak.

Flere her skriver at det ikke er lov å forkynne i skolen i dag. Da må jeg spørre: hva er forkynning? Hvem skal eie retten til å tolke hva som er forkynning? Hvem skal forbeholdes retten til å avgjøre hva som er utidig kristen påvirkning av egne barn? Er det læreren eller foreldrene? Vi er prisgitt den læreren barna våre har, og jeg har opplevd mange eksempler på at forkynning faktisk foregår i skolen i dag. Det finnes faktisk lærere som er så uproffesjonelle at de lar eget livssyn farge undervisningen. Lærebøkene er forresten ikke videre nøytrale de heller. Det fikk jeg det endelige beviset på da vi fikk mehold fra Fylkesmannen nå nylig i at vår datter har krav på fritak fra undervisning fra hele 4 kapitler i læreboka for 3. klasse på vår skole... At avgjørelsen kom først etter nesten 4 måneder, og at undervisningenfra de aktuelle kapitlene allerede er unnagjort får vi jo aldri gjort noe med...

Dette med bordvers er mye diskutert. Et stadig tilbakevendende "argument" for bordvers er at "barna tar da ikke skade av det." Neivel, men tar de skade av å la vær, da? Hva er galt med nøytrale bordvers? Bordvers er faktisk ensbetydende med forkynning. Synes faktisk det er viktigere å forkusere på om barna i det hele tatt har matpakke i sekken sin, og om den spises...

Gudstjenester? Hvis ikke DET er forkynning, så vet ikke jeg... Men det er forskjell på kirkebesøk. Mine barn må mer enn gjerne besøke en kirke, moskè eller synagoge for den saks skyld. Det er FORMÅLET som er poenget. Klart de må lære om disse byggene, om arkitekturen, det historiske og om ritualene de forskjellige religionene bruker. Men mine barn skal ikke delta i noen form for gudstjenester, der går det en klar grense. Livssyn er et privat anliggende.

I barnehagen til vår yngste gikk de faktisk i kirken både til jul og påske - til gudstjeneste. Det var ikke tenkt på noe tilbud til de som ikke var interessert i denne aktiviteten, før vi ba om det. Betenkelig...

Noen her nevner JULEN. At vi som er ikke-kristne sikkert er engstelige for dette med julebudskapet og all påvirkingen rundt dette i denne tiden.

Ja, det er endel påvirkning. Det snakkes om Jesu fødsel, juleevangeliet, Lucia og alskens som egentlig ikke har noe med jula å gjøre i det hele tatt.

Men vi greier faktisk å feire vår jul på vår måte, vi - tross alt dette utenomsnakket.

Faktisk kan verden se tilbake på over 2500 år med uavbrutt julefeiring. I 497 før vår tid innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offesielt den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsgudinnen som var Jupiters far i tidenes morgen. Med festen gjenopprettet man fortidens gullalder, og i en snau uke skulle man leve i utopia.

I Saturnaliaen finnes alle disse elementene vi ser på som viktige i julefeiringen: tente lys, festmåltider, gaver, nøtter, dadler, fiken og pepperkakemenn. Fra norrøn julefeiring kommer faktisk denne festens navn, foruten bl.a nek og øl.

Fra den senromerske Mithrasdyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols Fødselsdag har vi selve tidspunktet - det daværende solvervstidspunktet - som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.

Hverken nisser, gaver, juletre eller julelys har noe med kristendommen å gjøre. Tilogmed Luciafeirningen er opprinnelig en hedensk skikk: Nattten til 13. desember ble regnet som den lengste og mørkeste. Å ferdes ute den natten var ingen spøk, hverken for mennesker eller dyr, den hadde noe skummelt over seg. Lussi var tenkt som en kvinne, oftest ond, en slags kvinnelig demon som kom kjørende eller ridende om natten. I Norge var natten spesielt farlig, for tradisjonen sa at denne natten drev de avdødes ånder, Åsgårdsreiern, sitt spill.

Kirken har i nyere tid latt sin helgen, Santa Lucia overta plassen for denne gamle forestillingen; utover i middelalderen ble lussetradisjonen blandet med den gamle Lucia-legenden. Her ble navnet tolket som av lux=lys, og lys ble brukt i feiringen. Den mørkeste og lengste natten ble omformet til en lysfest knyttet opp mot legenden om den unge kvinnen Lucia som led martyrdøden på Sicilia i ca år 300. i Norden ble det gjort vesen av at hennes helgendag falt i desember, og hun ble knyttet til vintersolverv og lysfeiring. Mye koseligere, sikkert - men altså heller ingen opprinnelig kristen tradisjon..

Noe av det som man kan slå fast med størst sikkerhet, er dessuten at Jesus ikke ble født midtvinters. Han ble født midt i lammingen, altså på våren. Det er kun praktiske hensyn som gjorde at feiringen av Jesu fødsel ble lagt til desember - da var det jo allerede en feiring, ikke sant? Så de kristne kuppet faktisk hele jula, de! Og gjorde den til et sammensurium av kristne og hedenske tradisjoner... Men jula, den er faktisk vår...

GOD JUL!

[Gjest Gjest]

Det er mye naivitet ute og går i forhold til dette med KRL-faget og forkynning i skolen, skjønner jeg. (..) Vi har søkt fritak for endel av kristendomsundervisningen for våre barn på skolen, fordi vi opplever den som forkynnende, og som krenkelse av egne verdier og eget livssyn.

Selv om man har krav på fritak kan man faktisk ikke være sikker på at det blir respektert. Jeg har opplevd lærere som har overprøvet vår soleklare rett som foreldre til å bestemme hva vi mener våre barn ikke skal utsettes for av kristen påvirkning. Dette har vært personlig kristne lærere som tydeligvis har sett det som sin oppgave å "redde" disse stakkars hedningbarna fra fortapelse. Når læreren er syk, og de har vikar i KRL, er det dessuten ingen som husker på at enkelte har fritak.

←

Det er mange fordommer også i forhold til KRL-faget. Dersom ikke skolen din tar hensyn til at dere har søkt fritak, så er det faktisk skolen som har sviktet. Men ikke alle skoler har dårlige rutiner på slikt.

Flere her skriver at det ikke er lov å forkynne i skolen i dag. Da må jeg spørre: hva er forkynning? Hvem skal eie retten til å tolke hva som er forkynning? Hvem skal forbeholdes retten til å avgjøre hva som er utidig kristen påvirkning av egne barn? Er det læreren eller foreldrene? Vi er prisgitt den læreren barna våre har, og jeg har opplevd mange eksempler på at forkynning faktisk foregår i skolen i dag. Det finnes faktisk lærere som er så uproffesjonelle at de lar eget livssyn farge undervisningen. Lærebøkene er forresten ikke videre nøytrale de heller. Det fikk jeg det endelige beviset på da vi fikk mehold fra Fylkesmannen nå nylig i at vår datter har krav på fritak fra undervisning fra hele 4 kapitler i læreboka for 3. klasse på vår skole... At avgjørelsen kom først etter nesten 4 måneder, og at undervisningenfra de aktuelle kapitlene allerede er unnagjort får vi jo aldri gjort noe med...

←

Å forkynne er å legge frem et stoff som sannhet. Det er skolens oppgave å informere om ulike religioner, ikke å forkynne eller påvirke. At lærebøkene ikke er nøytrale er vel ingen overraskelse, ettersom hele kulturen vår er preget av kristendom. Kan jeg spørre hvilke temaer du fikk fritak for? Uprofesjonelle folk finnes i alle yrker. Jeg dømmer ikke arbeidet til hele arbeidsstanden av den grunn.

Dette med bordvers er mye diskutert. Et stadig tilbakevendende "argument" for bordvers er at "barna tar da ikke skade av det." Neivel, men tar de skade av å la vær, da? Hva er galt med nøytrale bordvers? Bordvers er faktisk ensbetydende med forkynning. Synes faktisk det er viktigere å forkusere på om barna i det hele tatt har matpakke i sekken sin, og om den spises...

←

Det er ikke mange skoler som synger kristne bordvers lenger. Jeg har latt mine elever synge "Å du som metter" fordi de ville. Jeg krever ikke at alle synger til denne sangen, men at de sitter stille og hører på hvis de velger å ikke synge.

Gudstjenester? Hvis ikke DET er forkynning, så vet ikke jeg... Men det er forskjell på kirkebesøk. Mine barn må mer enn gjerne besøke en kirke, moskè eller synagoge for den saks skyld. Det er FORMÅLET som er poenget. Klart de må lære om disse byggene, om arkitekturen, det historiske og om ritualene de forskjellige religionene bruker. Men mine barn skal ikke delta i noen form for gudstjenester, der går det en klar grense. Livssyn er et privat anliggende.

←

Jeg ser ikke problemet med å være vitne til en religiøs handling. Jeg har vært i både moskeer og templer mens det har vært ritualer der, og er ikke blitt religiøst påvirket av dette. Om man virkelig har tro, så er det vel ingenting å frykte i å lære om andre religioner?

Jeg ser at du har hatt en del dårlige opplevelser, og at du derfor er negativt innstilt. Jeg derimot, sitter på den andre siden og ser at barn blir tatt ut av undervisning som ikke hadde vært til skade, men kun til læring. Det synes jeg er synd.

[Ciara]

Hva er du så forferdelig redd for når det gjelder kristendommen?

Det er jo det samme som å være redd for alt som er positivt her i livet.

Det var faktisk de kristne som sørget for at alle barn fikk skolegang.

Det at dere er redd for påvirkning av kristendommen, betyr at dere ikke har peiling på hva den innebærer. Og det betyr at dere ikke er uten tro.

Jeg ser aldri at dere er like redd for andre religioner, eller eventyr om hekser og troll og nisser, så det er tydelig at dere tror på noe virkelig, som dere er redd for.

Hvis dere er redd for å miste noen form for frihet, så har dere misforstått fullstendig.

Kristendommen er det som setter mennesker i frihet, fra all slags trelldom.

For alle som kjenner sann kristendom, så virker denne desperate redselen som latterlig og tåpelig.

←

Jeg er ikke redd kristendommen - men jeg liker den ikke. Synes det er interessant å lese om kristendom som fabel, men som religion og leveregler har jeg ikke noe forhold til den. Andre får være så kristne de bare vil, men selv trenger ikke kristendom på noen måte i livet mitt, og det krever jeg respekt for. Å likestille kristendom med alt positivt i livet, håper jeg du skjønner er en "sannhet" som ikke gjelder alle.

Det er riktig at de kristne opprettet skoler. Så kom det noe godt av kristendommen også. Skal vi nevne andre flotte ting som er gjort i kristendommens navn eller skal vi la være å nevne misjonering, tvangsdåp, drap og korstog?

Mest forbauset blir jeg likevel når du avslutter innlegget ditt med å si at vi som er i mot kristendommen (eller redde, som du liker å innbille deg) er latterlige og tåpelige. Se dét var et nestekjærlig utsagn

[Ciara]

Et spørsmål til slutt, KR: Hva hvis Islam hadde vært den mest utbredte religionen her i landet. Hadde du likt at dine barn måtte på muslimsk "gudstjeneste" støtt og stadig? Eller hadde du vært redd for Islam, selv om Islam faktisk er det beste her i verden?

[Gjest KR]

Jeg er ikke redd kristendommen - men jeg liker den ikke. Synes det er interessant å lese om kristendom som fabel, men som religion og leveregler har jeg ikke noe forhold til den. Andre får være så kristne de bare vil, men selv trenger ikke kristendom på noen måte i livet mitt, og det krever jeg respekt for. Å likestille kristendom med alt positivt i livet, håper jeg du skjønner er en "sannhet" som ikke gjelder alle.

Det er riktig at de kristne opprettet skoler. Så kom det noe godt av kristendommen også. Skal vi nevne andre flotte ting som er gjort i kristendommens navn eller skal vi la være å nevne misjonering, tvangsdåp, drap og korstog?

Mest forbauset blir jeg likevel når du avslutter innlegget ditt med å si at vi som er i mot kristendommen (eller redde, som du liker å innbille deg) er latterlige og tåpelige. Se dét var et nestekjærlig utsagn

←

Hva har tvangsdåp,drap og korstog med kristendom å gjøre?

Det står ingenting i Bibelen om barnedåp, så dette har lite med kristendom å gjøre. Det har heller ikke drap, og jeg forstår ikke hvorfor du nevner det i den sammenhengen, men du syntes sikkert at det gjorde deg godt.

Disse korstogene dere alltid kommer tilbake til, har jeg svært liten greie på, så de må ha lite med kristendom å gjøre. Det må være noe helt annet enn de reisene som Jesu disipler foretok seg.

En trenger bare å lese innleggene i denne tråden for å forstå redselen for kristendommen. Og dette virker både tåpelig og latterlig, når en vet hva kristendommen står for. Alle mennesker er på en eller annen måte påvirket av kristendommen i hverdagen enten de liker det eller ikke.

Når det gjelder misjonering, så bør du presisere hva som er negativt med det.

Det som er hovedgrunnlaget for misjonering, er å hjelpe folk som trenger all den hjelp de kan få. At du finner noe negativt i dette, sier mye om din holdning til medmennesker.

[Gjest KR]

Et spørsmål til slutt, KR: Hva hvis Islam hadde vært den mest utbredte religionen her i landet. Hadde du likt at dine barn måtte på muslimsk "gudstjeneste" støtt og stadig? Eller hadde du vært redd for Islam, selv om Islam faktisk er det beste her i verden? 

←

Jeg hadde ikke vært redd for barna mine uansett hva slags religion skolen utøvde.

De ville uansett få sin lærdom hjemme, slik at ingen menneskelig religion ville ha påvirket dem, men alt som var positivt kunne uansett være verdt å ta med seg.

Alle religioner har selvfølgelig noe positivt i seg, ellers ville skaperne ikke ha fått mange tilhengere.

[Gjest KR]

Det kunne være interessant å høre fra Gjest_MD_* hvilken skade dine barn allerede er blitt forvoldet. Med all denne grusomme påvirkningen, er det merkelig at du ikke har tatt barna dine ut av denne fryktelige skolen, og heller fått dem inn på en hedningeskole hvor de kunne få være i fred for disse skrekkelige plageåndene.

[Gjest Gjest_MD_*]

Ja, du har jammen en interessant måte å formulere deg på...

Nei, vet du hva, KR, at her i Norge, landet med religionsfrihet (!) har vi faktisk både rett og plikt til skolegang. Gjennom lønnsslippen min betaler vi månedlig en ikke ubetydelig sum til staten for at barna våre skal få den undervisningen de har krav på. Jeg akter ikke å ta barna mine ut av den offentlige skolen for å komme unna kristendomspåvirkningen som foregår der. Jeg skal kjempe til krampa tar meg for vår soleklare rett som foreldre til å bestemme hvilke livssyn vi mener er det riktigste for vår familie, og for at foreldre som kommer etter oss skal få slippe å forholde seg til dette tøvet.

Jeg har ikke sagt med et eneste ord at mine barn har tatt skade av den kristne påvirkningen de har fått i skolen. Jeg har derimot stilt spørsmålet på hodet: Tar de skade av å ikke få denne påvirkningen...??

Det har vært mye snakk om "redsel" for kristendommen her. Hva er det for noe tull? Hvem i all verden er det som har funnet på å kalle dette for redsel?? Jeg er ikke redd i det hele tatt, jeg, men derimot innmari forbanna. Å være motstander av noe er ikke synonymt med å være redd. Selv om jeg er motstander av pelsklær, er jeg ikke redd minkkåper...

Jeg tror faktisk det er dere som er mest redde, jeg. Redde for at alle de folketomme kirkene skal bli enda tommere? For at dere skal bli en enda mindre minoritet enn dere allerede er? For at kristendommen skal dø ut, og at dere få som fremdeles biter dere fast skal latteliggjøres idet dere forstår at alt likevel bare var et eventyr, at frelseren aldri kommer, at døden er endelig og at Maria faktisk i likhet med alle andre måtte på rygg for å bli mor?

Kristenfolket her er også flinke til å trekke frem eventyr om tusser og troll. Hva har det med saken å gjøre? Dette er eventyr, alle vet det er eventyr - de utgir seg ikke for å være annet enn eventyr, i motsetningen til visse andre skrifter...

[Gjest KR]

Ja, du har jammen en interessant måte å formulere deg på...

Nei, vet du hva, KR, at her i Norge, landet med religionsfrihet (!) har vi faktisk både rett og plikt til skolegang. Gjennom lønnsslippen min betaler vi månedlig en ikke ubetydelig sum til staten for at barna våre skal få den undervisningen de har krav på. Jeg akter ikke å ta barna mine ut av den offentlige skolen for å komme unna kristendomspåvirkningen som foregår der. Jeg skal kjempe til krampa tar meg for vår soleklare rett som foreldre til å bestemme hvilke livssyn vi mener er det riktigste for vår familie, og for at foreldre som kommer etter oss skal få slippe å forholde seg til dette tøvet.

Jeg har ikke sagt med et eneste ord at mine barn har tatt skade av den kristne påvirkningen de har fått i skolen. Jeg har derimot stilt spørsmålet på hodet: Tar de skade av å ikke få denne påvirkningen...??

Det har vært mye snakk om "redsel" for kristendommen her. Hva er det for noe tull? Hvem i all verden er det som har funnet på å kalle dette for redsel?? Jeg er ikke redd i det hele tatt, jeg, men derimot innmari forbanna. Å være motstander av noe er ikke synonymt med å være redd. Selv om jeg er motstander av pelsklær, er jeg ikke redd minkkåper...

Jeg tror faktisk det er dere som er mest redde, jeg. Redde for at alle de folketomme kirkene skal bli enda tommere? For at dere skal bli en enda mindre minoritet enn dere allerede er? For at kristendommen skal dø ut, og at dere få som fremdeles biter dere fast skal latteliggjøres idet dere forstår at alt likevel bare var et eventyr, at frelseren aldri kommer, at døden er endelig og at Maria faktisk i likhet med alle andre måtte på rygg for å bli mor?

Kristenfolket her er også flinke til å trekke frem eventyr om tusser og troll. Hva har det med saken å gjøre? Dette er eventyr, alle vet det er eventyr - de utgir seg ikke for å være annet enn eventyr, i motsetningen til visse andre skrifter...

←

Nå var det nettopp pga. det du skrev at det virket som om du var veldig redd for kristen påvirkning på barna dine.

Jeg har skrevet om nisser og troll, og det er ikke uten grunn.

Jeg har enda tilgode å se at noen protesterer på at det blir undervist om både nisser og troll. Når det skal være underholdning av skolebarn, så ser jeg stadig vekk at det hele dreier seg om hekser og trolldom, og til og med om vampyrer.

Jeg var selv invitert, og overvar en seremoni som 4-klassinger stod for. Det dreide seg om skjeletter, hekser osv., og tre barn stod med hver sin kniv og lot som de stakk dem inn i vampyrer som lå i tre kister. Dette skjedde i et mørklagt rom, bare opplyst med en lommelykt som lyste på et menneskeskjelett.

Er det slike tilstander dere vil ha i skolen i dag?

Er dette bedre enn å undervise barna i kristendom, som er lovbestemt som offentlig religion, ifølge Grunnlovens § 2?

Jeg ville klage til skolestyret for dette, men lot det være, da foreldrene syntes at det var helt greit. Hva kan vi vente oss i framtiden?

[Gjest Gjest]

Nå var det nettopp pga. det du skrev at det virket som om du var veldig redd for kristen påvirkning på barna dine.

←

Det var DIN vidløftige tolkning - og den var feil.

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar: EVENTYR, f.eks om tusser og troll, UTGIR SEG IKKE FOR Å VÆRE NOE ANNET ENN DET DE ER - ALTSÅ EVENTYR. Alle vet at dette dreier seg om oppdiktede historier om merkelige skikkelser som ikke finnes (og som heller aldri har eksistert). De som ikke vet dette, fortrinnsvis små barn (eller endel kristne mennesker), blir forklart det. Dette er historier som er laget for å underholde, forlyste og av og til skape skrekkblandet fryd. Det ligger ingen underforståelse noe sted her om at disse historiene er, eller kan være, sanne.

Den seremonien du beskriver fra en 4. klasse synes jeg ingenting om. Var det i forbindelse med Halloween, eller?? Halloween synes jeg forøvrig er en møkkatradisjon, tredd nedover hodene på oss foreldre av vulgære amerikanere og handelsstanden. Det er jo en gammel keltisk tradisjon, adoptert av amerikanerne og forandret til det ugjenkjennelige.

Du sier at kristendommen er lovbestemt som offentlig religion. Det er greit, det, men det du ser ut til å ha glemt, er at vi lever i et land med religionsfrihet. Det er ingen lov i Norge som pålegger enhver borger å tro på kristendommen. Man står fritt til å tro på hva man vil, faktisk.

Jeg lurer veldig på en ting; Er det så innmari vanskelig for dere kristne å stå for den kristne oppdragelsen av egne barn selv? Det er nok av ressurser rundt om i menighetene til å drive denne type opplæring av barn også, så det burde ikke være noe problem.

[Gjest Varg-Menja]

Det kunne være interessant å høre fra Gjest_MD_* hvilken skade dine barn allerede er blitt forvoldet.

←

Kristendommen lærer bla barn at de ikke trenger å ta ansvar for sine egne handlinger. Dette mener jeg er skadelig både for dem og for resten av samfunnet. Tror heller ikke det er sunt for små barn å bli skremt med helvete og straffedom heller, de fleste jeg kjenner som har vokst opp med kristendommen har en del traumatiske barneminner knyttet til dette.

[Gjest KR]

Det var DIN vidløftige tolkning - og den var feil.

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar: EVENTYR, f.eks om tusser og troll, UTGIR SEG IKKE FOR Å VÆRE NOE ANNET ENN DET DE ER - ALTSÅ EVENTYR. Alle vet at dette dreier seg om oppdiktede historier om merkelige skikkelser som ikke finnes (og som heller aldri har eksistert). De som ikke vet dette, fortrinnsvis små barn (eller endel kristne mennesker), blir forklart det. Dette er historier som er laget for å underholde, forlyste og av og til skape skrekkblandet fryd. Det ligger ingen underforståelse noe sted her om at disse historiene er, eller kan være, sanne.

Når jeg nevner nisser og troll og hekser i forbindelse med skoleundervisning, så er det fordi flere her i KG sammenligner Bibelen med en eventyrbok.

Og da er det naturlig å spørre hvorfor de er så redde for undervisning fra den ene boken og ikke de andre.

Den seremonien du beskriver fra en 4. klasse synes jeg ingenting om. Var det i forbindelse med Halloween, eller?? Halloween synes jeg forøvrig er en møkkatradisjon, tredd nedover hodene på oss foreldre av vulgære amerikanere og handelsstanden. Det er jo en gammel keltisk tradisjon, adoptert av amerikanerne og forandret til det ugjenkjennelige.

Dette hadde ingenting med Haloween å gjøre. Det var underholdning for familiene til elevene. Det var bevertning etterpå, men vi hadde ikke matlyst nok til å overvære den.

Du sier at kristendommen er lovbestemt som offentlig religion. Det er greit, det, men det du ser ut til å ha glemt, er at vi lever i et land med religionsfrihet. Det er ingen lov i Norge som pålegger enhver borger å tro på kristendommen. Man står fritt til å tro på hva man vil, faktisk.

Det er riktig, men ingen kan tro fullt og helt bare ved å bestemme seg for det. Det må ha en god begrunnelse for at en skal kunne tro fullt og helt.

Derfor bør barna fores med noe positivt, og ikke undervises om hekser og magi og alskens styggedom som ikke hører hjemme i et barnesinn. Ikke i de voksnes heller for den saks skyld.

Jeg lurer veldig på en ting; Er det så innmari vanskelig for dere kristne å stå for den kristne oppdragelsen av egne barn selv? Det er nok av ressurser rundt om i menighetene til å drive denne type opplæring av barn også, så det burde ikke være noe problem.

←

Det er ingen fare med at vi kristne ikke kan stå for oppdragelsen av våre barn i den kristne tro. Men her tror jeg det er du som glemmer en vesentlig ting:

Det er de kristne som har startet opp med allmenn skole, slik at alle skulle få like muligheter til undervisning. Det er ikke vi kristne som vil forandre på skolen.

Nei, det er de som ikke liker skolen slik som den er og har vært som ønsker denne forandringen. Så skyld ikke på oss.

[Orestes]

Når jeg nevner nisser og troll og hekser i forbindelse med skoleundervisning, så er det fordi flere her i KG sammenligner Bibelen med en eventyrbok.

Og da er det naturlig å spørre hvorfor de er så redde for undervisning fra den ene boken og ikke de andre.

Dersom noen hadde presentert eventyrene som sannhet, Espen Askeladd eksisterte, troll finnes, vaser du langt nok inn i skogen finner du et pepperkakehus osv, så kan du være rimelig sikker på at det hadde blitt protester. Men: Eventyrboken er bare fortellinger. Noen oppfatter Bibelen som det også. Forskjellen er at fortellingene fra sistnevnte bok fort presenteres som sannhet.