Gå til innhold

Har alle fedre rett til samvær????


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest alenemor til 3
Hei!

Jeg lurte på hva slags rettigheter en far har etter samlivsbrudd med barnets mor.

De var kun samboere, ikke gift.

Per i dag har vi forsøkt å få til en samværskontrakt både privat og via advokat.

Resultatet av forsøket på å få denne kontrakten er en saftig faktura fra advokaten vår (mor får fri rettshjelp).

Mor nekter oss å se barnet, og vi får kun lov til å betale barnebidrag.

Det norske lovverket kan umulig tillate dette?????

MOr kan ikke gjøre som hun selv vil, det er et regelverk som man må følge, at det blir kontorer, advokater, brev, regninger, frustrasjon og mye tid som går med er jo helt sant, men stopp disse frekke kvinnfolka. Fedrene skal liksom betale seg ihjel også kan mødrene sitte å krangle selv om de får den etterlengtede sjekken som de brukte så mye av tiden sin på å få til. Jeg har opplevd mange rare mødre og det er til å riste på hodet av. Kanskje på tide at systemet tar mennene like mye på alvor som om det skulle vært kvinnfolk som blir alene med omsorgen etter et samlivsbrudd. Da hadde nok mamman fått hakeslepp tenker jeg. Ja alle har rett til samvær med barnet så lenge faren ikke gjør ting som kan skade det. Men det er ikke opp til mor å bedømme far fordi hun er forbannet. Det skal det offentlige ta seg av. Damer blir ikke automatisk eksperter i barnerett fordi hun får barn og er litt sur på exen.

Hilsen alenemor med 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

far har ikke noe han skulle ha sagt hvis han ikke har skrevet under på de riktige papirene etter fødselen. det er synd men sånn er det. da jeg og min mann skulle ha barn ble vi opplyst om dette. jordmor fortalte også at sykehusene ikke var så flinke til og få dette gjordt. de får gjerne skriver under et papir der de sier de er fedre, men ikke der det faktitisk gir de rett til samvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
far har ikke noe han skulle ha sagt hvis han ikke har skrevet under på de riktige papirene etter fødselen. det er synd men sånn er det. da jeg og min mann skulle ha barn ble vi opplyst om dette. jordmor fortalte også at sykehusene ikke var så flinke til og få dette gjordt. de får gjerne skriver under et papir der de sier de er fedre' date=' men ikke der det faktitisk gir de rett til samvær.[/quote']

Det er faktisk ikke sant, papiret går ut på om du tar på deg farskapet, og om du skal ha foreldrerett, om du ikke har foreldrerett, mener jeg du likevel har samversrett, nå vet vi ikke hvordan det er her, men far har nok rett siden de har drevet så langt, han har faktisk hat samver, det er faktisk slik, papiret er uansett dumt, tar du på deg et farskap bør du ha foreldrerett, ansvar også, syns de skal gå videre, det er riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Far har skrevet under på farskapsattest.

Fars advokat har nå begynt sin heftige brevskriving igjen, og foreslår som vanlig at mor til det beste for barnet bør skrive under på samværsavtale.

Om det blir en avtale kommer denne til å bli sendt til Fylkesmannen.

Da er nemlig avtalen rettslig bindene, og mor kan ikke lenger ustraffet nekte samvær.

Som vi håper at vi snart ser en ende på dette......... vi vil jo bare at alle skal ha det bra!!!! Jeg trodde hun som mor ville sette pris på fri til faste tider slik at hun kan leve litt hun også.... ha mulighet til å planlegge ting med sine egne venner...... og kanskje finne seg en ny mann??? Det ville vi alle nyte godt av, vi som par, hennes barn og ikke minst hun selv.

Gjest som startet tråden

- begynner å bli lei etter mange år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei igjen

Mener du at dere bare kan sende avtalen til fylkesmannen uten at hun er enig? Blir den tinglyst, og koster dette noe? Min mann har nemlig akkurat fått en avtale med eksen, etter flere års konflikter. Men etter hva vi forstår så er ikke denne verdt noe hvis hun ikke følger opp.

Jeg har gjordt meg de samme tanker som du beskriver i siste avsnitt på det siste innlegget ditt. Min manns eks ser ut til å ha overført sine behov for en partner til barnet sitt, psykisk sett alltså. Viet sitt liv til barnet, og hun tror faktisk at barnet føler den samme avhengighet for henne :-?

Jeg fler at dere og vi sitter i nøyaktig samme situasjon, bare at her er vi kommet et skritt lengere.

reservemamma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg tror ikke det koster noe, men om det gjør det (oddsen for at det er en symbolsk sum er jo tilstede) ser vi på dette som en investering. Det betyr faktisk at avtalen er rettslig bindende! Og det betyr mye for oss!

Om avtalen er skrevet under betyr jo det at foreldrene er enige. Jeg kan da ikke se problemet med at avtalen da ikke kan sendes til Fylkesmannen? Hvis mor nekter dette må man vel nesten stille seg spørsmålet på hvorfor hun skrev under på samværskontrakten i utgangspunktet!!! "Ja, jeg er enig i at barnet skal se sin far til faste tider, men nei, jeg vil ikke at noen skal tvinge meg til å gjennomføre min del av avtalen om jeg ikke føler for det den dagen". Det er riktignok satt litt på spissen, men ser du hva jeg mener???

Min samboer snakket med barnets mor for ikke så lenge siden, vi hadde nemlig avtalt samvær tidligere denne uken, men mor ombestemte seg IGJEN! Det er til å bli gal av, tro du meg! Ingen grunn for hvorfor denne gangen heller. Min samboer informerte da mor om at han hadde tatt kontakt med advokaten sin igjen, og at hun snart ville motta brev med forslag til samværsavtale. Han ba henne ta hensyn til deres barn, og ikke sette seg selv og sine behov foran barnets. Dette var hun selvfølgelig ikke enig i. Jeg gikk vekk fra han under samtalen, han fortjener jo litt privatliv han også, og etter samtalen som (fra hans side hvertfall) foregikk i ett rolig toneleie, ville han ikke snakke så mye om det. Bare konstaterte at det ikke ble samvær slik vi hadde blitt lovet. Jeg får nok høre hele historien ved en senere anledning, bare han får fordøyd den selv først. Det er forferdelig og se en du elsker så høyt, ha det så vondt.

Han er redusert fra far til en barnevakt når alt annet håp er ute.

Gjest

- forbannet på det norske lovverket for tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brunhilde

En ting er sikkert: Barn har rett på samvær med sin far! Mitt problem er det motsatte av deres, i vårt tilfelle "gidder" ikke faren stille opp. Jeg har prøvd alt (tror jeg) inkludert å dekke reiseutgiftene ved samvær (vi bor 30 mil fra hverandre) - men nå er jeg ved å gi opp - spesielt fordi BARNET sier at: Når pappa aldri gidder å ta kontakt med meg så gidder ikke jeg å se ham lenger! Derfor blir jeg så oppgitt over mødre som bruker barna til å "hevne" seg på pappaen. Kan vi ikke lære at voksenting ER voksenting - og at barna skal holdes utenfor konflikter? Nei, vi kan vel ikke det, men vi kan ihvertfall prøve.

Lykke til! Håper dere finner en løsning!!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei igjen

Har dere prøvd å kontakte helsestasjonen der dere bor? Kanskje disse kan forklare mor hva denne situasjonen faktisk gjør med barnet? Det finnes kanskje andre instanser som også kan brukes til slike ting.

Er usikker på om det er så lett å få godkjent avtalen hos fylkesmannen, men dette må dere undersøke.

Jeg synes synd på barnet, og på dere. Vet godt hvilken fortvilet følelse dere sitter med.

reservemamma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei

Jeg syns vis hun fortsatt nekter samver bør dere gå rettens vei, og ta over omsorgen, barnet har det ikke bra der det er hvis hun ikke skjønner at barnet har behov for og ha kontakt me sin far. så for hun vere samversforeldre til hun har blitt litt mer voksen og forstår hvordan og ha barn

Stå på

Hilsen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg klarer ikke å slippe tanken på din historie.

Hva er det som får et menneske til å gjøre sitt barn så vondt som denne moren gjør?

Er det virkelig mulig at hun tror at dette er til det beste for barnet?

Kan man gå ut ifra at hun trenger hjelp til å komme til fornuft(psykolog)?

Og hvem er det som skal forlange dette av henne? En sakkyndig i en rettsak? En lang og vanskelig vei spør du meg.

Hva er det med enkelte omsorgspersoner som får dem til å tro at de er alt barnet trenger? At samværsforelder skal hoppe når de sier hopp?

Jeg blir sint og frustrert, og forbanne på systemet som lar disse forkvaklete menneskene ture frem som de vil!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Nytt samvær er avtalt.

Vi venter i spenning.

Hvilken dag som helst nå, dumper det ett brev i postkassen fra fars advokat om at han fortsatt ønsker at det skal bli skrevet en samværskontrakt. Jeg velger å være positiv, og håper at "denne gangen går det nok vår vei" og "alt godt til de som venter" osv...... Kanskje jeg bare er naiv????

Vi har ikke kontaktet helsevesenet, jeg tror liksom ikke de kan gjøre noe mer enn det som er blitt forsøkt.

- Samtaler privat

- Familievernkontor

- Advokat

Neste naturlige steg for oss er Fylkesmannen og evt. rettsak.

Så får vi se om dette eventyret får sin slutt:

"Så levde de lykkelig i alle sine dager"........

Jeg takker for all oppmuntring, og for alle råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Nytt samvær er avtalt.

Vi venter i spenning.

Hvilken dag som helst nå, dumper det ett brev i postkassen fra fars advokat om at han fortsatt ønsker at det skal bli skrevet en samværskontrakt. Jeg velger å være positiv, og håper at "denne gangen går det nok vår vei" og "alt godt til de som venter" osv...... Kanskje jeg bare er naiv????

Vi har ikke kontaktet helsevesenet, jeg tror liksom ikke de kan gjøre noe mer enn det som er blitt forsøkt.

- Samtaler privat

- Familievernkontor

- Advokat

Hei

Har det ikke gått og få en avtale i fylket. Jeg syns det er rart dere forhandler med henne igjen jeg, vis hun ombestemmer seg slik du sier syns jeg som jeg sa før at dere bør gå rettens vei, far kan få en forføyning fra retten om at han tar over omsorgen til barnet fram til rettsaken så får han se det da, som jeg sa tidligere en ting jeg tenker på kan dere ikke ta kontakt med barnevernet, jeg vet fra i sommer etter det nyhetsbildet som var at et barn ble hentet med tvang etter at det ikke var kome hjem etter samver, de må vel kunne hjelpe dere og hente barnet da, kan ikke advokaten bli med han og hente barnet og, og vis han bare slenger mor til side og henter barnet med makt kan hun anmelde han for kiddnapåping vis han har gyldig samver da, det blir mye men jeg syns man må gjøre det man må.

Lykke til

Hilsen

Neste naturlige steg for oss er Fylkesmannen og evt. rettsak.

Så får vi se om dette eventyret får sin slutt:

"Så levde de lykkelig i alle sine dager"........

Jeg takker for all oppmuntring, og for alle råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Gjest Anonymous

Hei

hvordan har det gått det har vert så stille i det siste har det blitt noen løsning dere må ikke nøle med og gå videre vis det blir nødvendig det er barnet som gjelder husk det videre som jeg sa over må man så må man

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...
Gjest kristin

Far er helt normal...... samme samboer i mange år, stasjonsvogn, sikker jobb og leilighet osv.

Han og mor har vært hos familievernkontoret, men mor "vant" ikke saken (men i saker som dette finnes ingen vinnere), og sluttet derfor å møte opp til avtalene der....... deretter kom advokatene.

Men jeg vet også at det er noe som heter "rett til" og "krav på", og disse kan tolkes forskjellig.

"Vanlig samvær" er en gang i uka og annehver helg (ble praktisert hos oss før). Spørsmålet blir vel heller: Har han som ugift far KRAV på noe?

Jeg føler meg så hjelpesesløs!

Jeg tror jeg skal forsøke familievernkontoret.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er rent teoretisk sett ikke lovverket, for lovverket tar ikke hensyn til kjønn. Kansje dette faktisk er problemet så lenge skjevdelingen av rettigheter er så ekstrem som den faktisk har vært.

Jeg tror imidlertid at praktiseringen og holdningene til foreldrenes kjønn har vært et større problem enn mye annet. Domstolene har i tiår valgt å dømme i mors favør. Dette er på vei til å begrense seg slik at overvekt av dommer i mors favør ikke lenger er like selvfølgelig som tidligere.

Dessuten er den skjeve holdningen i statlige og kommunale instanser begynt å bli rette seg litt (selv om det fortsatt er et stykke igjen). Den gangen jeg opplevde samlivsbrudd valgte familievernkontoret å støtte mors ønsker uavhengig av situasjon og mors ønsker. Det samme viste det seg at NAV gjorde.

Det finnes imidlertid fagfolk som etterhvert har sett galskapen ved den holdningen som har vært mht barnas rettigheter. Og da spesielt rettigheter mht samvær/omsorg fra fedre. Disse fagfolkene er nå på vei til å rette opp noe av inntrykket, og er i langt større grad enn tidligere upartiske og velger samtidig å være kjønnsnøytrale.

Fortsatt finnes det en del personer av den gamle skolen i statlige/kommunale virksomheter. Men gruppen som rent faglig er utdatert er ikke lenger like stor som tidligere. Gammeldagse holdninger eksisterer fortsatt men er utdøene. Jeg tror mye vil ha blitt bedre til neste generasjon vokser opp hvis vi bare får lært dem den riktige holdningene som bl.a. er fokus på barnet fremfor foreldrene.

Endret av Far til 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
Annonse

[1] Category widget

Hei!

Jeg lurte på hva slags rettigheter en far har etter samlivsbrudd med barnets mor.

De var kun samboere, ikke gift.

Per i dag har vi forsøkt å få til en samværskontrakt både privat og via advokat.

Resultatet av forsøket på å få denne kontrakten er en saftig faktura fra advokaten vår (mor får fri rettshjelp).

Mor nekter oss å se barnet, og vi får kun lov til å betale barnebidrag.

Det norske lovverket kan umulig tillate dette?????

Det tragiske er at det godtar lovverket I Norge. Ca 14 000 barn lever i Norge under Samværssabotasje der far har en samværsavtale, men mor nekter. Feilen er at flere fedre har tatt dette helt til Høyesterett og har papirer på vanlig samvær, men en mor med hovedomsorg kan overse selv en dom i Høyesterett. (I snitt er det 92% mødre og 8% fedre som har denne "evnen" til samværssabotasje). Så ikke forvent for mye av en sak i rettsvesenet. Er moren bare steil, så vil du aldri vinne frem hvis du ikke har lydopptak der hun driter seg ut om sine baktanker. Lykke til <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tragiske er at det godtar lovverket I Norge. Ca 14 000 barn lever i Norge under Samværssabotasje der far har en samværsavtale, men mor nekter. Feilen er at flere fedre har tatt dette helt til Høyesterett og har papirer på vanlig samvær, men en mor med hovedomsorg kan overse selv en dom i Høyesterett. (I snitt er det 92% mødre og 8% fedre som har denne "evnen" til samværssabotasje). Så ikke forvent for mye av en sak i rettsvesenet. Er moren bare steil, så vil du aldri vinne frem hvis du ikke har lydopptak der hun driter seg ut om sine baktanker. Lykke til <3

Det er nesten 13 år (!) siden denne tråden ble startet, hva i all verden er poenget med å svare ts nå?

Anonymous poster hash: 1f4ed...9c5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei alle fredre og mødre har ikke rett til samvær.

Om foreldrene er psykisk ustabil, voldelig, truende eller ikke klarer ivareta seg selv eller barnet har de ikke rett til å ha samvær alene. Men man kan da ha samvær med den andre foreldre til stedet.

Anonymous poster hash: 5bd7c...106

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...