Gå til innhold

Til dere som har levd lenge; har samfunnet endret seg mye?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg ble juridisk voksen litt ute på 2000-tallet, og kan derfor ikke huske 70 tallet, 80 tallet eller 90-tallet, med en voksens øyne.

Det jeg lurer på er om dere syns samfunnet har endret seg mye siden f.eks 70-tallet? Da tenker jeg mest på jobb og karriere, og det presset mange opplever idag. Men også hvordan folk oppførte seg og var mot hverandre? Anser dere verden som kjøligere eller varmere i dag?

Jeg føler dette med press om utdannelse har eskalert noe vanvittig bare de siste få åra, for jeg følte aldri noe press om utdannelse da jeg gikk på videregående for over 10 år siden.

Det at man skal prestere på så mange plan samtidig, for å unngå å bli ansett som mislykkes, tenker jeg at er noe helt nytt.

Grunnen til at jeg funderer litt, er at jeg lengter tilbake, gjerne til en tid jeg aldri fikk oppleve, hvor verden ikke var som den er nå. Jeg liker virkelig ikke hvordan samfunnet utvikler seg. Alt skal være perfekt, man skal se så bra ut, alt skal gjøres så fort, man skal ha alt, økonomi, hus, bil, barn, ektefelle. Ingenting er egentlig godt nok, noengang. Hvordan skal egentlig dette ende?

Jeg vet at ikke alt var bedre før, men jeg skulle ønske at vi levde i en tid hvor ting ikke var så press hele tiden.

Personlig tenker jeg at tiden etter vi fant olje (60-tallet) og frem til internettets gjennombrudd måtte vært ideelt å leve i. Da var vi rike og hadde det materialistisk godt, men slapp likevel denne byrden som internett og mobil faktisk er.

Enige/uenige?



Anonymous poster hash: 7d8c6...f28
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ble selv ikke voksen før 2000-tallet og jeg også savner utrolig nok en tid jeg ikke har opplevd. Enig i at vi har fått en byrde når det gjelder internett og mobil. Mye bra med det også, for all del. Men mye er rett og slett for mye. Men syns barndommen var veldig fin. Var ute rett som det var og lekte. Alle var ute faktisk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mye har forandret seg, både på godt og vondt.

Personlig synes jeg alt er mer gjennomorganisert og travlere i dag enn det var for 30-40 år siden, og dette gjelder både jobb og fritid.

Når det gjelder jobb var det større plass til ufaglærte før, enn det er nå, nå skal alle arbeidsgivere helst ha ansatte med master, men kan nøye seg med en bachelor hvis de ikke får bedre. (Satt på spissen)

Det var rom for å prøve flere yrker, og ungdommen måtte ikke bestemme seg for karriereretning i 15-16års-alderen.

Jeg synes at samfunnet generelt er mer kynisk, og at ting ikke er basert på tillit i like stor grad som før. (

De fleste hadde bedre tid før, til tross for færre hjelpemidler.

Tidstyvene er langt flere i dag enn det var for 20 år siden. (Tv hele døgnet, internett, mobil)

Det er flere biler, og et tøffere miljø i trafikken i dag, enn for 30 år siden.

Klemmer har overtatt for håndtrykk, og mye mer personlig informasjon deles, men jeg føler likevel at folk var mer personlige før.

Og alt er på godt og vondt!



Anonymous poster hash: 39ae6...87c
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født på slutten av 60-tallet, og verden har endret seg mye. Min barn-og ungdom var temmelig annerledes enn det er nå. Vi var alltid ute og lekte, alle mødre var hjemmeværende, og så og si ingen gikk i barnehage.

Folk var mye mer sosiale. Mine foreldre hadde en stor vennekrets og mange bekjente, det var alltid folk innom på kaffe, kveldsmat eller de hadde fester i helgene. Folk stakk bare innom en tur, en trengte ikke avtale eller ringe å spørre om det passet.

Vi hadde ikke mobiler eller pc, og det var kun nrk og svensk tv, så vi var mer aktive og sosiale. Jeg var jo kjempeheldig og var ungdom på 80-tallet. Hang alltid sammen med venner, gikk på ungdomsklubb, spilte håndball og festet temmelig vilt en stund. Masse gode minner :)

Presset på utdanning begynte nok så smått å ta av da jeg gikk på videregående. Broren min er 12 år eldre enn meg, og da han var ferdig på videregående, var han ferdig utdannet. Det hadde endret seg til det var min tur.

Det var vanlig å etablere seg og få barn tidlig i 20-årene, så de fleste av mine venner (og jeg) fikk barn tidlig. Hadde syklubb, vinklubb og Tupperwaremøter da vi var tidlig i 20-åra :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, på slutten av 80 tallet gikk vi rett inn i helt greie kontorjobber rett fra v.g.s

Vi var aktive og sosiale, alltid ute, gikk på beslk til hverandre, traff gjengen osv. Internett og mobil hadde vi ikke

Vi startet vår første bolig med brukte møbler vi fikk av foreldre og fant på finn.no og var nok mer nøysomme, tok vare på det vi hadde og fikset det om det var mulig.



Anonymous poster hash: 2343b...c7c
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skal man få et helt korrekt svar på dette må man nesten få det fra folk på 65-70 år. De som er yngre enn det har minner som er preget av at man var "ung og lykkelig", og det blir ikke riktig å sammenligne en som var 15 i 1980 og en som var 30+ og som har arbeidserfaring fra alle tiårene. Mimring har en tendens til å bli litt i overkant romantisk, og man glemmer det negative med årene.

Personlig skulle jeg ønske at jeg var like gammel som faren min, slik at jeg opplevde Norge før oljen, Norge før innvandringen og Norge før data/teknologi-revolusjonen. Vi går mer og mer i retning et samfunn som er altfor gjennomregulert/kontrollert, overvåket og bærer preg av mindre og mindre frihet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt historier fra da mine besteforeldre var på min alder/voksne.. Bestemor jobba på fabrikk, det var uvanlig for kvinner på den tida (hu er 85 eller noe nå). Bestefar var gartner. De var vel ikke fattige, men rike var de heller ikke. Var nok ikke så stor press på utdanning da, heller mer press på at kvinner skulle være hjemme og menn jobbe.

Da bestemor var ung var det jo krig. Hun har fortalt mye om dette.. Faren hennes var i konsentrasjonsleir, moren hennes var syk, så hun måtte passe sine yngre søsken.

Minnet om krigen har alltid vært med henne... Å spare på mat, klær, og sånne ting er hun veldig nøye med.. Hun har 100 bøker om krigen, og om noen nevner nazister eller annet som minner om krigen så legger hun ut om hvor jævlig det var.

Mormor, hu døde da hu var 94 for rundt 10 år siden, var fattig. Morfar hogget ved, mormor var hjemmeværende tror jeg.

Mamma fortalte meg at hun måtte gå til alt da hun var ung, de hadde ikke bil, og buss var det ikke mye av.

Det var sikkert bra før i tida må mange måter, men verre var det og. Det spørs vel hva man ser på. Jeg regner med at fks krigen skapte godt samhold blant folk, men ellers var nok livet ganske kjipt.

Anonymous poster hash: 66987...298

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...