Hvordan skal en psykolog være?

[AnonymBruker]

Går hos min første og forhåpentligvis siste psykolog. Men etter hver time sitter jeg igjen med en ekkel følelse. Hun tar opp gamle minner jeg egentlig har vært ferdig med, og vil grave i absolutt alt. Føler hun manipulerer og lurer meg til å fortelle ting jeg angrer på at jeg sa senere. Det er mye vondt, som er ferdig bearbeidet og menneskene involvert er tilgitt, men hvordan skal en psykolog være? Er det riktig at jeg er deppa etter å ha vært hos henne? At jeg gruer meg til hver time, flere dager i forveien? (Time 1 gang i uken, så blir mye gruing)

Anonymous poster hash: f473b...8eb

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg går til henne pga nyere, plagsomme minner.

Anonymous poster hash: f473b...8eb

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: f473b...8eb

[AnonymBruker]

Det er meningen å grave i de dårlige tingene for å finne ut hvorfor en har det vanskelig og føler som en gjør, sånn at en kan jobbe seg igjennom det og etterhvert se det i et annet lys og så bli i bedre form. Det er ubehagelig og vondt, men det hjelper etter hvert. Løsningen er tid og tålmodighet. En må bruke all den tiden en trenger og en må snakke om sånne ting en ikke vil snakke om også. Det er ofte der det ligger noen forklaringer til problemene en strir med.

Er du trygg på behandleren, eller er dere ganske nye for hverandre ennå? Hvis alt var ferdig bearbeidet og alle var tilgitt av deg, da hadde du ikke hatt problemer med det, hadde du vel? Så da er det nok ikke helt tilbakelagt allikevel. Det går seg nok til etter hvert, hvis du vil det og kan det. Løsningene ligger trolig et sted inni deg. La psykologen få hjelpe deg med å finne ut av ting. Hun har lang utdannelse og kan trolig veldig mye om det å være menneske og ha problemer.

Anonymous poster hash: b8b8f...551

[AnonymBruker]

Det er meningen å grave i de dårlige tingene for å finne ut hvorfor en har det vanskelig og føler som en gjør, sånn at en kan jobbe seg igjennom det og etterhvert se det i et annet lys og så bli i bedre form. Det er ubehagelig og vondt, men det hjelper etter hvert. Løsningen er tid og tålmodighet. En må bruke all den tiden en trenger og en må snakke om sånne ting en ikke vil snakke om også. Det er ofte der det ligger noen forklaringer til problemene en strir med. Er du trygg på behandleren, eller er dere ganske nye for hverandre ennå? Hvis alt var ferdig bearbeidet og alle var tilgitt av deg, da hadde du ikke hatt problemer med det, hadde du vel? Så da er det nok ikke helt tilbakelagt allikevel. Det går seg nok til etter hvert, hvis du vil det og kan det. Løsningene ligger trolig et sted inni deg. La psykologen få hjelpe deg med å finne ut av ting. Hun har lang utdannelse og kan trolig veldig mye om det å være menneske og ha problemer. Anonymous poster hash: b8b8f...551

Nei, jeg vet absolutt ikke hvor jeg har henne, det er jo tingen med psykologer at de ikke har "lov til å fortelle noe om seg selv", så jeg føler meg sårbar og kjenner jeg er på vei mot å lukke meg mer, kanskje helt og ikke klare/ønske å fortelle mer om meg selv fremover pga dette.

La oss si at du har et minne om at moren din slo deg for 15 år siden. Hun sa unnskyld, og angret som en hund, har på alle måter gjort opp for seg og dere har et godt forhold den dag idag. At hun slo deg preger deg ikke og er ikke noe du tenker på eller har i bakhodet i hverdagen. Men man glemmer aldri!

Så kommer en psykolog og får deg til å fortelle dette, og prøver å få det til å bli et problem igjen. "Men du er sint på henne, ikke sant?", selvom man ikke er det. Man sier man har tilgitt og vil gå videre, men psykologen vil ta opp gamle minner man er ferdig med for lenge siden. Minnene er alltid der - uansett, og om en psykolog ber deg gjenfortelle det vil ikke minnet forsvinne eller blekne, heller det motsatte. Man lurer på; burde jeg være sint siden psykologen sier det? Hvis du skjønner hva jeg mener.

Hun forsøker å ødelegge verdensbildet mitt uten å gi noe tilbake. Føler hun vil sette griller i hodet mitt om minnene jeg har, som ikke har noe med min sykdom å gjøre, eller årsaken til at jeg søkte hjelp. Men er alle psykologer likedan? Føler nesten jeg blir brukt som underholdning, for å sette det på spissen

Anonymous poster hash: f473b...8eb

[AnonymBruker]

Prøv å tenkt deg selv i psykologens posisjon. Det er jo svært vanskelig for dem å vite hvor roten til problemer er, eller hvor skoen trykker..Ved å trykke litt på disse knappene settes det kanskje i gang en tankeprosess hos deg, som sikkert kan være vanskelig og krevende..

Anonymous poster hash: 1bf23...767

[frøkna]

Jeg ville tatt dette opp med psykologen.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme med min psykolog, at hun tar opp ting som jeg har sagt tidligere..

Irriterende.. Men en del av jobben deres for å forstå deg? Jeg vet ikke..

Anonymous poster hash: 0b8d3...f3c

[AnonymBruker]

Takk for fine svar

Anonymous poster hash: f473b...8eb