Dystymi

[AnonymBruker]

Jeg gikk til en psykolog en periode, og etter utredning fikk jeg diagnosen dystymi. Føler det stemmer, jeg har hatt et nedstemt humør siden slutten av barneskolen. Jeg er ofte glad også, men det er kanskje litt overfladisk. Det skifter lett, jeg kan gå fra å være veldig glad til det motsatte på et blunk. Men for det meste er jeg ganske "tom". Sliter med å få gjort det jeg skal i løpet av dagen, klarer ikke å følge en plan og har veldig dårlig konsentrasjon. Er student, og det er fryktelig vanskelig å studere når jeg er som jeg er. Jeg har også sosial angst, så jeg sliter med å komme meg ut av døren, og har mange bekymringer om hva andre tenker om meg.

Er det noen her som går i behandling for dystymi? Jeg sluttet å gå til psykologen når hun sluttet, så jeg rakk aldri å begynne med noe behandling. Ønsker ikke å prøve medisiner fordi jeg ikke ønsker bivirkninger.

Er dystymi noe som man kan bli frisk fra, eller må man bare leve med det? Hvordan kan man leve greit med dystymi? Leser jo på nett at det er kronisk, og da føles det som en håpløs diagnose å ha.

Anonymous poster hash: 6fa23...eaf

[AnonymBruker]

Jeg fikk en diagnose på dystymi og har vært under behandling en stund.

Tror jeg har hatt det de kaller "dobbel depresjon", var helt jævlig og ble totalt energiløs. Nå derimot føler jeg meg mye bedre, føler meg ikke lenger deprimert i det hele tatt.

Har tidligere vært utsatt for store belastninger også sosialt over flere år, tror det var grunnen til at jeg fikk dystymi, alt føltes håpløst og umulig. Jeg har lært meg å ta mer ansvar for meg selv og egen velferd, blitt mer egoistisk rett og slett.

Jeg gjør ting som gjør meg glad og driter mer i hva andre mener. Slemme/negative/manipulerende mennesker holder jeg meg unna hvis jeg merker jeg mister energi av å være med dem, eller så setter jeg veldig klare grenser for hva jeg gidder å sitte å høre på og ta i mot fra andre.

Jeg har gått på medisiner i mange år og synes det hjalp meg gjennom og til å greie å jobbe med ting jeg ellers nok hadde vært for "lammet" til å kunne tenke over.

Det at jeg nå er relativt frisk er nok en kombinasjon av flere ting, jeg har fått et annet perspektiv på livet, jeg trener mye og er generelt veldig aktiv nå men passer selvsagt på å roe ned også. I tillegg har jeg dyr og det er noe som har hjulpet meg utrolig mye, hadde en bratt bedringskurve etter jeg fikk meg det fordi det tvang meg ut av huset hver dag og opp om morgenen.

Jeg spiser veldig sunt og passer på å holde blodsukkeret stabilt. Jeg passer på å dyrke interessene mine, alltid ha litt overskuddsenergi på lager og alltid ha et fremtidshåp.

Om jeg har dystymi lenger vet jeg ikke, jeg føler meg hvertfall ganske frisk men er veldig klar over at tilbakefall kan komme så passer på å passe på meg selv

Håper du kan greie å komme deg videre TS.

Anonymous poster hash: 947be...256

[AnonymBruker]

Jeg fikk en diagnose på dystymi og har vært under behandling en stund.

Tror jeg har hatt det de kaller "dobbel depresjon", var helt jævlig og ble totalt energiløs. Nå derimot føler jeg meg mye bedre, føler meg ikke lenger deprimert i det hele tatt.

Har tidligere vært utsatt for store belastninger også sosialt over flere år, tror det var grunnen til at jeg fikk dystymi, alt føltes håpløst og umulig. Jeg har lært meg å ta mer ansvar for meg selv og egen velferd, blitt mer egoistisk rett og slett.

Jeg gjør ting som gjør meg glad og driter mer i hva andre mener. Slemme/negative/manipulerende mennesker holder jeg meg unna hvis jeg merker jeg mister energi av å være med dem, eller så setter jeg veldig klare grenser for hva jeg gidder å sitte å høre på og ta i mot fra andre.

Jeg har gått på medisiner i mange år og synes det hjalp meg gjennom og til å greie å jobbe med ting jeg ellers nok hadde vært for "lammet" til å kunne tenke over.

Det at jeg nå er relativt frisk er nok en kombinasjon av flere ting, jeg har fått et annet perspektiv på livet, jeg trener mye og er generelt veldig aktiv nå men passer selvsagt på å roe ned også. I tillegg har jeg dyr og det er noe som har hjulpet meg utrolig mye, hadde en bratt bedringskurve etter jeg fikk meg det fordi det tvang meg ut av huset hver dag og opp om morgenen.

Jeg spiser veldig sunt og passer på å holde blodsukkeret stabilt. Jeg passer på å dyrke interessene mine, alltid ha litt overskuddsenergi på lager og alltid ha et fremtidshåp.

Om jeg har dystymi lenger vet jeg ikke, jeg føler meg hvertfall ganske frisk men er veldig klar over at tilbakefall kan komme så passer på å passe på meg selv

Håper du kan greie å komme deg videre TS.

Anonymous poster hash: 947be...256

Så bra at du har blitt så pass frisk Jeg spiser ikke spesielt sunt, og veldig uregelmessig, og blodsukkeret mitt svinger nok en del. Har generelt få rutiner i hverdagen, og jeg tror det er en del av grunnen til at jeg er som jeg er. Prøver å få rutiner, nok søvn, sunt kosthold og regelmessig trening. Og når jeg får til det, og hvis jeg ikke blir bedre av det, vil jeg prøve medisiner. Prøver også å ha ting å se fram til. I sommer skal jeg flytte, og jeg kan endelig ha dyr. Så jeg vil få meg en katt eller en hund, og jeg tror det kan bli bra for meg.

TS

Anonymous poster hash: 6fa23...eaf

[AnonymBruker]

Så bra at du har blitt så pass frisk Jeg spiser ikke spesielt sunt, og veldig uregelmessig, og blodsukkeret mitt svinger nok en del. Har generelt få rutiner i hverdagen, og jeg tror det er en del av grunnen til at jeg er som jeg er. Prøver å få rutiner, nok søvn, sunt kosthold og regelmessig trening. Og når jeg får til det, og hvis jeg ikke blir bedre av det, vil jeg prøve medisiner. Prøver også å ha ting å se fram til. I sommer skal jeg flytte, og jeg kan endelig ha dyr. Så jeg vil få meg en katt eller en hund, og jeg tror det kan bli bra for meg.

TS

Anonymous poster hash: 6fa23...eaf

Hei igjen, jeg slet også veldig med rutinene og maten, nå er det tusen ganger bedre fordi jeg har jobbet hardt for å bedre livet mitt.

ønsker deg lykke til TS det blir bra.

Anonymous poster hash: 947be...256