Føler meg kun normal når jeg har drukket alkohol. Nesten lyst til å bli alkoholiker.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med kommunikasjon mellom medmennesker. Jeg syntes det meste folk snakker om er kjedelig og unødvendig prat. Jeg liker ikke at folk spør om personlige ting, som ellers er helt normalt å spørre om, men som jeg oppfatter som for for nærgående og privat. Jeg henger ikke med på vitser, og annen lignende underholdning. Når folk ler seg skakk sitter jeg der med steinansikt og lurer på hva som egentlig er så morsomt. Men jeg VIL jo henge med. Jeg VIL ha flere venner. Det er utrolig vanskelig, og ikke minst ubehagelig, å snakke med bekjente/fremmede.

MEN når jeg er påvirket av alkohol... Da er jeg en helt annen person. Jeg smiler, ler og syntes ting er morsomt. Jeg slapper av og kan plutselig snakke om ting...

Jeg er konstant .. "Forknytt". Eller vet ikke hvordan jeg skal beskrive det... Men å kunne snakke med folk, UANSTRENGT, er så fremmed for meg i dagliglivet... Og jeg vil det så gjerne.. Nonen bedre løsninger enn alkohol der ute? Jeg vurderer seriøst å drikke noe på hverdager for å "åpne opp".

Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette, men jeg er dessverre like forknytt med alkohol i kroppen. Dagen etter våkner jeg med dobbel fylleangst. Angst for alt jeg gjorde, eller ikke gjorde. Foretrekker å holde meg hjemme alene med en god film og et glass vin..

Anonymous poster hash: ac993...581

[AnonymBruker]

Jeg drikker alkohol for virkningen ... Huff... Skulle virkelig ønske jeg hadde den "menneskebiten" som "alle" andre har...

Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige. Problemet er at det er en slags skam forbundet med og ikke ha 300 "venner" og være innadvent. Det der fenomenet oppstå spesielt med serier som "Friends" ol. Jeg hadde ikke orket å ha folk så tett oppå meg! På Facebook skal man visst minst ha 500 "venner". Kjenner jeg er dritt lei av at det ikke er ok å være litt annerledes.

Anonymous poster hash: ac993...581

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men ting blir gjerne bedre med årene. Jeg er mye flinkere på det sosiale nå enn det jeg var i min ungdom. Nå er det jo selvsagt mulig at TS ikke er ungdom da. Ellers hjelper det med systematisk øving. Øv deg på smaltalk og lat som om vitsene er moro.

Anonymous poster hash: a1712...a66

[AnonymBruker]

Sosialiser deg gjennom hobbyer. Da kan dere snakke om interessante ting i stedet for uinteressant smalltalk-fjas. Er du heldig, finner du deg noen gode venner som kjemien stemmer med, og som du slipper å tenke på smalltalk og pinlig taushet med. Og husk, man MÅ ikke være ultrasosial, selv om alle later som om de er det.

Anonymous poster hash: 929ff...7db

[AnonymBruker]

Takk for fine svar :-) ja en hobby var en god ide. Hvorfor er tråden blitt flyttet til helse? :-p

Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

[Gjest Blomst83]

Serisøt. Lyst å bli alkoholiker?Beklager kanskje noen synes jeg overeagerer,men jeg kjenner jeg blir noe provosert.

[AnonymBruker]

For det første, så har du ikke LYST til å bli alkoholiker. Du har bare lyst å være slik du er når du drikker alkohol til vanlig, noe som er forståelig. Vil det samme selv. Ikke når jeg er hengedrita, men etter noen glass. Da er jeg mer med i samtaler.

Anonymous poster hash: 9b57f...302

[Blod]

Det som er negativt med det er at når du blir alkoholiker så forandrer du deg veldig mye når du drikker....

[AnonymBruker]

med "alkoholiker" mente jeg å drikke litt før sosiale begivenheter .. noe som ville vært på hverdager Man trenger ikke styrte ned flaske på flaske for å være alkoholiker. på samme måte at man kan røyke 1 sigarett om dagen og likevel være avhengig selv om naboen røyker 40.

Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

[Gjest Blomst83]

med "alkoholiker" mente jeg å drikke litt før sosiale begivenheter .. noe som ville vært på hverdager Man trenger ikke styrte ned flaske på flaske for å være alkoholiker. på samme måte at man kan røyke 1 sigarett om dagen og likevel være avhengig selv om naboen røyker 40.

Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

Det der kan ikke sammenlignes. Å røyke enten det er 1 eller 40 er ikke en sykdom,men alkoholisme er det.

[AnonymBruker]

Det første trikset er å lyve for seg selv i den grad at man selv tror på at det folk kommer med er interessant Da vil du etterhvert kunne kommunisere om alt fra gardiner til bleieskift med en dyp fascinasjon over temaet.

Anonymous poster hash: 9c247...cf4

[AnonymBruker]

Du hørtes sjarmerende ut...

Bryr du deg ikke om andre mennesker rett og slett? Hvorfor vil du ha venner da egentlig? Kan du ikke bare leve livet alene?

Anonymous poster hash: 265e6...b1f

[Gjest tinbjo1]

Jeg har alltid slitt med kommunikasjon mellom medmennesker. Jeg syntes det meste folk snakker om er kjedelig og unødvendig prat. Jeg liker ikke at folk spør om personlige ting, som ellers er helt normalt å spørre om, men som jeg oppfatter som for for nærgående og privat. Jeg henger ikke med på vitser, og annen lignende underholdning. Når folk ler seg skakk sitter jeg der med steinansikt og lurer på hva som egentlig er så morsomt. Men jeg VIL jo henge med. Jeg VIL ha flere venner. Det er utrolig vanskelig, og ikke minst ubehagelig, å snakke med bekjente/fremmede.

MEN når jeg er påvirket av alkohol... Da er jeg en helt annen person. Jeg smiler, ler og syntes ting er morsomt. Jeg slapper av og kan plutselig snakke om ting...

Jeg er konstant .. "Forknytt". Eller vet ikke hvordan jeg skal beskrive det... Men å kunne snakke med folk, UANSTRENGT, er så fremmed for meg i dagliglivet... Og jeg vil det så gjerne.. Nonen bedre løsninger enn alkohol der ute? Jeg vurderer seriøst å drikke noe på hverdager for å "åpne opp".

Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

Selvfølgelig kan du forandre deg selv, hvis du legger mye arbeid i det. Bedre det enn å ty til alkohol.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med kommunikasjon mellom medmennesker. Jeg syntes det meste folk snakker om er kjedelig og unødvendig prat. Jeg liker ikke at folk spør om personlige ting, som ellers er helt normalt å spørre om, men som jeg oppfatter som for for nærgående og privat. Jeg henger ikke med på vitser, og annen lignende underholdning. Når folk ler seg skakk sitter jeg der med steinansikt og lurer på hva som egentlig er så morsomt. Men jeg VIL jo henge med. Anonymous poster hash: 80ce5...fe5

Jeg tror for det første at du må begynne å ta grep, og enten skaffe deg hjelp, eller sette deg inn i selvhjelp og ta de sosiale problemene på alvor. Ikke misforstå meg, jeg er selv en introvert (men liker å være sosial i mindre porsjoner), men slik du beskriver det er målet ditt å "henge med", ikke å være en uunnverlig del av den sosiale sammenkomsten.

DU må jo bidra. DU må komme med samtaleemner som faktisk interesserer deg, eller humor som passer det. Hvis du ikke bidrar blir du helt og fult avhengig av at dem i rundt deg klarer å lese hva du bryr seg om, og det fører som regel ikke noe med seg.

Løsningen er å øve seg opp til å bli med synlig sosialt. Du trenger ikke bli midtpunktet, men du må finne din plass. Nå er plassen din "den som prøver å le på riktig sted, og håper at noen av temaene er interessante for seg", eller noe i den duren, hvis jeg forstår deg riktig?

Anonymous poster hash: 01aa0...ead